Sommerovervåkninsrapport nr 3, 21. september 29 Radioaktiv forurensnin i utmarksbeitende dyr 29 Overvåkninsmåliner pronoser for slaktesesonen Sau på beite ved Vinstern (Foto: M. Blom). Gunnar Kinn
Innhold 1 Innlednin 4 1.1 Konsekvenser for Nore 4 1.2 Grenseverdier for radioaktivt cesium i Nore 4 1.3 Årlie radioaktivitetsmåliner 4 2 Besetniner 6 2.1 Levende dyr målin av sau 6 2.2 Prøvetakin av eitemelk 6 2.3 Prøvetakin av kumelk 6 2.4 Overvåkninsområdene i 28 7 3 Resultater 8 3.1 Oppland 8 3.1.1 Vestre Slidre 8 3.1.2 Van 8 3.1.3 Øystre Slidre 8 3.2 Hedmark 8 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal o Alvdal 8 3.3 Buskerud 8 3.3.1 Ål 8 3.3.2 Samleprøve fra Hallindal 8 3.4 Son o Fjordane 9 3.4.1 Luster 9 3.5 Nord-Trøndela 9 3.5.1 Namsskoan 9 3.5.2 Røyrvik 9 3.5.3 Snåsa 9 3.5.4 Levaner 9 3.5.5 Samleprøve fra Røyrvik o Namsskoan 9 3.6 Nordland 9 3.6.1 Brønnøy 9 3.6.2 Grane 9 3.6.3 Hattfjelldal 9 3.6.4 Vea 1 3.6.5 Vevelstad 1 4 Fiurer 11 4.1 Oppland 11 4.2 Hedmark 15 Buskerud 15
4.3 Son o Fjordane 16 4.4 Nord-Trøndela 16 4.5 Nordland 19 5 Oppsummerin 22 6 Laboratorium 24 3
1 Innlednin Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den hittil mest alvorlie atomkraftverkulykken i verden. Foruten områdene rundt Tsjernobyl var Nore blant de landene i Europa som ble hardest rammet. Konsentrasjon av radioaktivt cesium i veetasjon på utmarksbeite reduseres svært lansomt o dette fører til at våre fjell o utmarksområder er svært sårbare for radioaktiv forurensnin. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensede beitevekster o dette fører til forurensnin av kjøtt o melk. 1.1 Konsekvenser for Nore Selv 2 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl, jennomfører Landbruks- o matdepartementet årlie tiltak i Nore for å sikre at det er tryt å spise kjøtt av småfe, storfe o rein. I Nore fikk deler av Buskerud, Oppland, Trøndela o sørlie deler av Nordland mest radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av en rekke isotoper, blant annet radioaktivt cesium (cesium-134 o cesium- 137). Cesium-134 har kort halverinstid, o er ikke lener tilstede. Cesium-137 har en halverinstid på ca. 3 år, utjør dette fortsatt en stor forurensnin i norske landområder. 1.2 Grenseverdier for radioaktivt cesium i Nore Etter Tsjernobyl-ulykken fastsatte myndihetene renseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare matvarer med lavere innhold enn fastsatt renseverdi kan omsettes til mat. Kompensasjonsordniner ble etablert for å sikre produsentene mot økonomiske tap som føle av radioaktiv forurensnin. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Nore varierer fra 37 Bq/k til 3 Bq/k. De norske renseverdiene samsvarer med EUs renser, bortsett fra for kjøtt av tamrein, vilt o ferskvannsfisk. I da jelder følende renseverdier for radioaktivt cesium i Nore: Tamrein, vilt o ferskvannsfisk: 3 Bq/k Melk o barnemat: 37 Bq/k Andre matvarer 6 Bq/k 1.3 Årlie radioaktivitetsmåliner Overvåknin av radioaktivt cesium i småfe, ku- o eitemelk har vært jennomført hvert år siden 1988. Prosjekt Overvåkninsmåliner - pronoser for slaktesesonen har som formål å indikere forventede nivåer av radioaktivt cesium i dyr på utmarksbeite slik at eventuelle tiltak kan settes i verk dersom det er nødvendi å redusere radioaktivitetsnivået i dyr før slaktin. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket jennom sommeren i utvalte småfe o storfebesetniner. Det jøres måliner av de samme besetninene fra år til år, men i den senere tid har noen besetniner ått ut o nye besetniner har kommet til. Overvåkninen i 29 inkluderer besetniner fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Son o Fjordane, Nord- Trøndela o Nordland. Overvåkninen omfatter en sauebesetnin, 12 storfebesetniner, 8 eitebesetniner, o 2 samleprøver av eitemelk fra flere leverandører. Besetninene føles fra beiteslipp i mai/juni til dyrene tas ned fra beite i september. Resultatene blir behandlet fortløpende o oppsummert i fire rapporter som kommer ut hver måned fra juli til oktober. I tille til overvåknin av inneværende beiteseson ir overvåkninen informasjon om nivåer, variasjon o lantidsutviklinen av cesium-137 i noen av våre viktiste nærinskjeder. Målin av sau jøres på levende dyr, mens målin av melk blir jort på laboratoriet ved bruk av LORAKON-instrument. Instrumentet består av en natriumjodid detektor med manekanalsanalysator. Målinene utføres av private laboratorium. Målinene blir rapportert til Strålevernet o resultatene blir behandlet fortløpende. Dette er den tredje av fire sommerovervåkninsrapporter i løpet av sommeren o høsten 29. 4
Rapportene har kommet ut: Nr 1: 15. juli Nr 2: 17. auust Nr 3: 21. september Strålevern rapport: november 29 Rapportene blir fortløpende lat ut på Strålevernets nettsider på www.nrpa.no. Sommerovervåkninsprosjektet innår i måleprorammet knyttet til LORAKONsystemet o er finansiert av Landbruksdepartementet via Mattilsynet. 5
2 Besetniner Følende besetniner innår i sommerovervåkninen i 29: Hedmark Stor-Elvdal (en eitebesetnin) Folldal (en eitebesetnin) Alvdal (en storfebesetnin) Oppland Buskerud Øystre Slidre (en eitebesetnin o tre storfebesetniner) Van (en storfebesetnin) Vestre Slidre (en sauebesetnin) Ål (en eitebesetnin) Hallindal (en samleprøve fra flere produsenter) Son o fjordane Nord-Trøndela Nordland Luster (en eitebesetnin) Snåsa (en storfebesetnin) Levaner (en storfebesetnin) Røyrvik (to eitebesetniner) Namsskoan (en eitebesetnin) Røyrvik o Namsskoan (en samleprøve av eitemelk fra flere produsenter). Grane (en storfebesetnin) Vevelstad (en storfebesetnin) Vea (en storfebesetnin) Hattfjelldal (en storfebesetnin) Brønnøy (en storfebesetnin) 2.1 Levende dyr målin av sau Det blir foretatt levende dyr måliner på en sauebesetnin i 29. Besetninen holder til i Baklia i Vestre Slidre kommune i Oppland. Besetninen har ikke tilan på saltslikkestein med berlinerblått. Aktivitetskonsentrasjonene blir målt ca 2. juli, 2. auust o ved sankin ca 2. september. 2.2 Prøvetakin av eitemelk Konsentrasjon av 137 Cs i eitemelk blir målt på melkeprøver fra 8 besetniner o 2 samleprøve fra flere leverandører. Resultatene representerer konsentrasjon av 137 Cs i besetninen o ikke enkeltindivid. Resultater fra samleprøver av melk representerer flere besetniner i kommunen. I likhet med tidliere år blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i en eitebesetnin fra Øystre Slidre. Dette jøres ved at eiteflokken blir delt i to ved fôrin når de kommer inn om kvelden. Ti eiter med et eet øremerke blir skilt ut fra resten av flokken o fôret separat med vanli kraftfôr uten tilsetnin av cesiumbinderen berlinerblått. Resten av eiteflokken på ca. 9 dyr får kraftfôr tilsatt berlinerblått som øker utskillelsen av 137 Cs. Både de behandlede o ubehandlede eitene år sammen på utmarksbeite. Fra hver flokk blir det ukentli analysert en melkeprøve. 2.3 Prøvetakin av kumelk Melkeprøvene blir tatt fra årdstank o fra enkeltindivid. I likhet med eitebesetninen i Øystre Slidre blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i to storfebesetniner fra Oppland, Øystre Slidre o Van. I hver besetnin får alle kyrne bortsett fra tre kraftfôr med berlinerblått. Tidliere år ble det lat ned vomtabletter med cesiumbinderen. Fra hver besetnin blir det ukentli målt fire melkeprøver. Radioaktivitetsinnholdet i melk fra behandlede dyr blir målt på en samleprøve fra årdstank. Fra hver av de ubehandlede kyrne blir det tatt ut en melkeprøve. Konsentrasjonen av 137 Cs i melk fra ubehandlede kyr presenteres som jennomsnittsverdi av individmålinene. 6
2.4 Overvåkninsområdene i 29 Fylke Kommune Besetnin Prøvetype Besetnins nr Leverandør Antall dyr Areal (mål) Oppland Vestre Slidre Sau 1988-29 Kjøtt ukjent Knut Hande 42 ukjent utmark Nei Nei Nei Oppland Van Ku 1989-29 Melk 545 322 Johannes Haalien 3 6 Saltstein m/ BB 7 Utmark Nei Kraftfôr m/bb Nei Ja Bolust. m/bb Nei Ja: 199 -> Oppland Øystre Slidre Ku 1998-29 Melk 544 414 Tor Skattebo ukjent ukjent Utmark Nei Nei Nei Oppland Øystre Slidre Geit 1988-29 Melk 544 334 Ole Gunnar 9 Ja 1 Utmark Nei Skreberene 1 Nei Nei Oppland Øystre Slidre Ku 1989-29 Melk Nei: 28/9, 544 213 544 253 Kristian Ekerbakke 7+1 undyr Utmark Ja 1 Nei Ja: 199-> 3 litt innmark Nei Nei Hedmark Stor-Elvdal Geit 28-29 Melk 43 137 43 172 Ellen Marie Tanen 112 5-7 Utmark, seter Nei Nei Nei Hedmark Folldal Geit 28-29 Melk 439 123 Jorunn Hauland Støen 56+ 28 kje 5 Utmark, fjellbeite Nei Nei Nei Hedmark Alvdal Ku 28-29 Melk 438 125 Else Iren Smedplass 13 ukjent Utmark (da) innmark Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit 28-29 Melk 619 588 Ole Eil Trintrud 1 flere hundre Utmark Nei Nei Nei Måleperiode Beiteområde Buskerud Hallindal Geit 2-29 Melk Samleprøve flere fra Ål kommune ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Son o Nei Luster Geit 1998-29 Melk 1426 848 Jens Heestad 112 25 Utmark Nei Fjordane 1999: Ja Nei Nord- Trøndela Namsskoan Geit 1989-29 Melk 174 4685 Ove Falmår 18 ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndela Røyrvik Geit 26-29 Melk 1739 36 Asle M. Westård ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndela Røyrvik Geit 28-29 Melk 1739-3113 Haleir Pedersen ukjent ukjent utmark Nei ja Nei Nord- Røyrvik Trøndela Namsskoan Geit 28-29 Melk Samleprøve fire produsenter ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndela Snåsa Ku Ny i 29 Melk 1736 244 Mediaas Søndre ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndela Levaner Ku 28-29 Melk 1719 4169 Hele samdrift ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Brønnøy Ku Ny i 29 Melk 1813 67 Christer Saus ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Grane Ku 28-29 Melk 1826 217 Iner Johanne Linerud 11 radius 5 km Utmark Nei Nei Nei Nordland Hattfjelldal Ku Ny i 29 Melk 1825 13 Ine Johan Hansen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vea Ku Ny i 29 Melk 1815 16 Ove Mortensen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vevelstad ku 1991-29 Melk 1816 47 Ronald Lind 15 3-4 Innmark/utm ark Nei Nei Nei 7
3 Resultater 3.1 Oppland 3.1.1 Vestre Slidre De årlie kontrollmålinene av lam o søyer fra besetninen i Baklia viste ved siste målin 18. september 2 en od del høyere medianverdier enn i 28 (Fiur 1a o 1b). Totalt for hele besetninen varierte konsentrasjonene av 137 Cs fra 3 Bq/k til 19 Bq/k. Medianverdien for søyer o lam var på henholdsvis 61 Bq/k o 87 Bq/k. Til sammenlinin var medianverdiene for søyer o lam ved sankin i september 28 på 19 Bq/k o 36 Bq/k. økte jevnt fra beiteslipp til 16 Bq/k ved målin 27.juli 29. Målinene ble avsluttet 17. auust, o 137 Cs nivåene var da redusert til 8 Bq/k. Nivåene har i løpet av sommeren stort sett vært lavere enn i 28 (Fiur 4a). For å holde nivåene av radioaktivt cesium ned i melken blir det itt kraftfôr med berlinerblått til resten av besetninen. Tidliere ble det lat ned vomtabletter med berlinerblått. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved siste målin 1. auust på 1 Bq/k. Sammenlinet med ubehandlede kyr er radioaktiviteten på dette tidspunkt redusert med 28 % (Fiur 4b). Nivåene av 137 Cs i storfebesetninen fra Skattebo har jennom hele beitesesonen vært lave o mindre enn i 28 (Fiur 5). 3.1.2 Van Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetnin 545 322 fra Van i Oppland har holdt se relativt stabil i løpet av sommeren o var ved siste målin 6. sept. 29 11 Bq/k(fiur 2a). Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved siste målin 6.sept. på 1 Bq/k. Dette er 92 % lavere enn for ubehandlede dyr. I perioden 199-27 har det blitt lat ned vomtabletter med berlinerblått, o dette er runnen til at de siste to års verdier lier lavere enn tidliere (Fiur 2b). 3.2 Hedmark 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal o Alvdal Geitemelk fra besetninen i Stor-Elvdal viser økende nivåer av 137 Cs utover i beitesesonen. Ved siste målin 7. sept. 29 var nivåene på 9 Bq/k, men dette er ca. 5 % lavere enn i 28. Konsentrasjon av 137 Cs i eitemelk fra besetninen i Folldal har økt noe de siste ukene o var ved siste målin 7. sept. på 4 Bq/k. Gjennom hele beitesesonen har det blitt målt lave konsentrasjoner i melk fra storfebesetninen i Alvdal (Fiur 6). 3.1.3 Øystre Slidre Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet eitemelk fra besetnin i Øystre Slidre i Oppland, økte etter beiteslipp til 36 Bq/k ved målin 28. juli 29. De siste ukene har konsentrasjonen ått ned, o var ved siste målin 3.sept. 18 Bq/k. Til sammenlinin var nivået på 36 Bq/k på tilsvarende tidspunkt i 28 (Fiur 3a). Konsentrasjon av 137 Cs i eiter behandlet med berlinerblått var ved siste målin 8. september 27 Bq/k, noe som svært odt viser effekten av berlinerblått (Fiur 3b). Dette tallet er oså noe lavere enn i fjor. Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetnin 544 213 fra Øystre Slidre i Valdres 3.3 Buskerud 3.3.1 Ål Måliner på besetnin 619 588 ved Breastølen viser lave verdier hele sesonen o er 4 Bq/k den 17. au, som er siste målin før nedtanin fra beite (Fiur 7). 3.3.2 Samleprøve fra Hallindal Konsentrasjonen av 137 Cs i samleprøve fra flere produsenter i Hallindal er litt høyere enn i fjor o var ved siste målin 31. au. 26 Bq/k (Fiur 8 8
3.4 Son o Fjordane 3.4.1 Luster Konsentrasjonen av 137 Cs i eitemelk fra besetninen i Luster i Son o Fjordane har vært relativt stabil etter beiteslipp, o var ved siste målin 1. september 5 Bq/k (Fiur 9). Sesonen sett under ett har målinene vist omtrent samme nivå som i 28. 3.5 Nord-Trøndela 3.5.1 Namsskoan Konsentrasjonene av 137 Cs i eitemelk fra besetnin 174 4685 fra Namsskoan i Nord- Trøndela har jennom hele beitesesonen liet mellom 2-35 Bq/k. Ved siste målin 8. september var cesium nivåene 2 Bq/k o på samme nivå som i 28 (Fiur 1). 3.5.2 Røyrvik Besetnin 1739 36 fra Røyrvik har vært med i overvåkninsprorammet siden 26. Melkeprøver tatt ut i perioden 19. juni - 2. sept 28, viser økende konsentrasjoner av 137 Cs fra 8 Bq/k til 29 Bq/k. Ved siste målin 8. sept. var nivået 28 Bq/k, som er en od del høyere enn i 28 (Fiur 11). Geitebesetnin 1739 3113 som var ny i 28 har hatt stiende konsentrasjoner av radioaktivt cesium etter beiteslipp o var 75 Bq/k 21. juli 29. Etter dette har nivået av 137 Cs avtatt til 2 Bq/k den 1. sept., men var steet til 12 Bq/k den 8. sept. (Fiur 12). Verdiene har stort sett vært noe høyere enn i 28. 3.5.5 Samleprøve fra Røyrvik o Namsskoan Samleprøve av eitemelk fra flere besetniner i Røyrvik o Namsskoan kommune har vært fult siden 1989. Sammenlinet med 28, er det jennom hele beitesesonen blitt målt forholdsvis høye konsentrasjoner av 137 Cs i melk fra melkeprodusenter i Røyrvik o Namsskoan. Ved siste målin 8. september var verdien 27 Bq/k (Fiur 14). Dette er mye høyere enn i 28, hvor det på samme tid ble målt 27 Bq/k. 3.6 Nordland 3.6.1 Brønnøy Storfebesetnin 1813 324 fra Brønnøy kommune har vært med siden 1998, men ble i 27 erstattet med storfebesetnin 1813 77, som ijen ble erstattet med besetnin 1813 67 i 29.Grunnen til dette er at besetninen bare har beitet på innmark, o dermed får vi ikke målt den reelle cesiumbelastninen i området. De nye besetninene beiter i utmark i et område som har vært mest belastet med høye cesium-137 konsentrasjoner i sau. Fram til målin 1. sept. ble det i år kun målt konsentrasjoner i området 1-15 Bq/k (Fiur 15). Det har dessverre ikke lykkes å skaffe erstatnin for eitebesetnin 1813 77 fra Brønnøy i Nordland. Derfor inen måliner på dette i 29. 3.5.3 Snåsa Storfebesetnin 1736 15122 er erstattet med 1736 244 i 29. Frem til siste målin 8.sept. er det bare blitt målt konsentrasjoner rundt deteksjonsrensen på 2 Bq/k i denne besetninen (Fiur 13). 3.5.4 Levaner Storfebesetnin 1719 4169 fra Levaner var ny i 28, o frem til 8. sept. er det kun blitt målt konsentrasjoner ned mot 2 Bq/k (Fiur 13). 3.6.2 Grane I 29 har storfebesetnin 1825.13 erstattet 1825.98 i Grane kommune. Hele sommeren har målinene vist lave verdier, o var ved siste målin 27. au 1 Bq/k (Fiur 16). 3.6.3 Hattfjelldal Storfebesetnin 1826 217 i Hattfjelldal kommune som var ny i fjor har hele sesonen 9
hatt konsentrasjoner av 137 Cs i melk på mellom 2-5 Bq/k (Fiur 16). Jevnt over har verdiene vært noe høyere enn i 28. 3.6.4 Vea Besetnin 1815 158 fra Vea i Nordland har vært med i perioden 1991-26. Besetninen ble i 27 erstattet med 1815 164, som ijen ble erstattet med besetnin 1815 16 i 29.. Cesium måliner i perioden 18. juni til 1. september 29 viser kun verdier under 3 Bq/k. (Fiur 17). 3.6.5 Vevelstad Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra besetnin 1816 47 fra Vevelstad har jennom hele sommeren liet under 4 Bq/k, o er på samme nivå som i 28 (Fiur 18). 1
4 Fiurer 4.1 Oppland Vestre Slidre 14 12 juli auust september Levendedyr måliner på lam 1112 1217 1 945 866 8 6 4 2 5 239 517 155 55 165 528 346 245 393 355 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 1a. Medianverdi av 137 Cs (Bq/k) i lam fra Baklia ved målin i juli- september i perioden 1991-29. Vestre Slidre 14 12 juli auust september Levendedyr måliner på søyer 1117 1 8 6 612 517 67 4 2 117 351 124 366 165 375 268 183 284 187 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 2b. Medianverdi av 137 Cs (Bq/k) i søyer fra Baklia ved målin i juli- september i perioden 1991-29. 11
Van uten berlinerblått 5 Juni-september Kumelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått 4 uke 37 (målt 6.sept. i 29) 39 3 2 245 216 18 155 112 113 1 77 46 61 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 2a. Gjennomsnittli konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetnin 545 322 fra Van i Oppland. Van med berlinerblått 5 4 Juni-september uke 37 (målt 6.sept. i 29) Kumelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått 3 2 1 151 196 172 17 85 67 78 57 12 1 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 2b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra resten av besetnin 545 322 fra Van i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden 1989-27 ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 12
Øystre Slidre uten berlinerblått 2 19 18 17 1893 Geitemelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått Juli-September uke 36 (3. sept, siste målin i 29) 16 15 14 13 12 11 1 9 8 7 78 522 54 884 59 59 6 5 4 284 33 341 28 252 356 3 2 1 171 18 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 3a. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra 1 prosjekteiter som får kraftfôr uten berlinerblått fra besetnin 544 334 i Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått 12 11 1 Juni-September uke 36 (3. sept. siste målin i 29) Geitemelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått 9 8 7 6 5 4 33 366 357 3 263 267 2 147 15 117 72 97 1 58 57 77 27 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 3b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra resten av besetninen som får kraftfôr med berlinerblått fra besetnin 544 334 i Øystre Slidre i Oppland. 13
Øystre Slidre uten berlinerblått 8 7 juli-september uke 34 (17. au., siste målin i 29) 6 64 5 4 3 337 254 489 39 357 476 45 4 29 29 279 298 252 355 26 183 2 14 1 16 8 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 4a. Gjennomsnittli konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetnin 544 213 fra Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått 8 7 Juni-september uke 33 (1.au., siste målin i 29) 6 5 4 3 2 1 78 158 183 14 21 217 98 238 7 133 179 199 148 145 232 41 96 82 98 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 4b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra resten av besetnin 544 213 fra Øystre Slidre i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden 1989-27 ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 14
Øystre Slidre 35 3 25 Juli-september uke 36 (31. au., siste målin i 29) Kumelk 2 15 1 5 94 67 41 48 47 43 45 11 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 5. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra besetnin 544 414 fra Skattebo i Øystre Slidre, Valdres. 4.2 Hedmark Folldal Stor-Elvdal Alvdal 35 Juni-September 3 uke 37 (målt 1.sept.i 29) 25 2 15 1 89 5 41 Folldal, 29 Stor-Elvdal, 29 Alvdal, 29 Fiur 6. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin 43 137 o 43 172 fra Stor-Elvdal, 439 123 fra Folldal o kumelk fra besetnin 4 125 fra Alvdal i Hedmark i 29. 1 Buskerud Ål 35 3 Juni-september uke 34 (18.au., siste målin i 29) 25 2 15 1 164 15 84 5 46 44 38 42 47 Ny besetnin 4 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 7. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin 619 588 fra Ål i Buskerud Samleprøve fra Hallindal 15
35 3 Juli-september uke 36 (målt 31. au. i 29) 25 2 15 1 5 52 57 31 3 39 28 13 18 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 26 Fiur 8. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra samleprøve fra flere produsenter i Hallindal, Buskerud 4.3 Son o Fjordane Luster 35 3 Juni-september uke 36 ( målt 3. sept. i 29) Geitemelk 25 2 15 1 5 54 18 58 8 65 71 64 48 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 9. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin 1426 848 fra Veitastrond i Luster, Son o Fjordane. 4.4 Nord-Trøndela Namsskoan 35 3 Juni-september uke 37 (målt 8.sept i 29) Geitemelk 25 2 15 59 141 155 167 95 158 127 124 144 1 5 56 4 8 71 53 22 58 39 23 2 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 1. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin 174 4685 fra Namsskoan, Nord-Trøndela. 16
Røyrvik 35 Juni-september Geitemelk 3 uke 37 (målt 8.sept i 29) 278 25 2 15 131 115 1 5 35 26 27 28 29 Fiur 11. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin 1739 36 fra Røyrvik, Nord-Trøndela. 35 3 Juni-september uke 37 (målt 8. sept. i 29) Geitemelk 25 2 15 212 1998-26: Besetnin nr.1739 371 28-29: Besetnin nr. 1739 3113 119 1 5 2 24 21 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 12. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin 1739 3113 fra Røyrvik, Nord-Trøndela. Snåsa Levaner 17
35 3 Juni-september uke 37 (målt 8.sept. i 29) Kumelk 25 2 15 1 Snåsa. Besetnin nr.1736 244 Levaner. Besetnin nr.1719 4169 5 2 2 Snåsa, 29 Levaner, 29 Fiur 13. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i kumelk fra en besetnin i Snåsa o en i Levaner, Nord- Trøndela. Samleprøve fra Røyrvik o Namsskoan 4 35 Juni-september uke 37 (målt 8.sept. i 29) Geitemelk fra flere besetniner 35 3 25 2 15 1 199 192 183 26 169 139 196 18 19 148 123 17 271 89 73 1 2 5 27 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 14. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra samletank fra Røyrvik o Namsskoan, Nord- Trøndela. 18
4.5 Nordland Brønnøy 35 Juni-September 3 uke 37 (målt 1.sept. i 29) 25 Kumelk 2 15 1 5 12 19 1 11 1 1 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 15. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i kumelk fra besetnin 1813 324 i Brønnøy, Nordland i perioden 1998-26, besetnin 1813 77 i 27-28 o besetnin 1813 67 i 29. Grane Hattfjelldal 35 3 25 2 15 1 5 Juni-September uke 35 (målt 27.au. i 29) 1 Kumelk Grane Hattfjelldal Fiur 16. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) kumelk fra besetnin 1825 98 fra Grane o besetnin 1826 217 fra Hattfjelldal i Nordland. 42 Vea 35 3 25 Juni-september uke 37 (målt 1.sept. i 29) Kumelk 2 15 1 5 42 36 23 19 2 1 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 17. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra besetnin 1815 158 i Vea, Nordland i perioden 1991-26. Besetnin 1815 164 overtok i 27, o ble erstattet av 1815 16 i 29. 19
Vevelstad 35 3 25 Juni-September uke 37 (målt 1. sept. i 29) Kumelk 2 15 1 Innmark & utmark 5 2 33 21 2 1 1 12 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Fiur 18. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra besetnin 1816 47 fra Vevelstad, Nordland. 2
Tabell 1. Tabellen viser resultater av radioaktivt cesium målt i de ulike overvåkninsbesetninene i 29 sammenlinet med måleresultater jennomført på samme tid i 28 Fylke Kommune Besetninsnr Dato 29/28 Resultat 29 Bq/k % differanse 28 til 29 Dato 29/28 Resultat 29 Bq/k Resultat 28 Bq/k diff. 28-9 (Bq/k) % differanse 28 til 29 nærinsmiddel Hedmark Stor-Elvdal 43137, 43172 2. au. 72-25 7. sep. 89 171-82 -48 eitemelk nei Hedmark Folldal 439123 2. au. 1-7 8. sep. 41 nei eitemelk nei Hedmark Alvdal 438125 2. au. 11 1 9. sep. 1 nei kumelk nei Oppland Øystre Slidre 544414 3. au. 16-16 31. au. 21 nei kumelk nei Oppland Øystre Slidre 544334 4. au. 33-49 3. sep. 18 356-176 -49 eitemelk nei Berlinerblått 544334 4. au. 47-52 3. sep. 27 77-5 -65 eitemelk ja, kraftfôr Oppland Øystre Slidre 544213 3. au. 17-22 17. au. 8 16-26 -25 kumelk nei 544213 3. au. 6 1 1. au. 98 82 16 2 kumelk ja, kraftfôr Oppland Van 545322 2. au. 116 2 17. au. 8 16-26 -25 kumelk nei 545322 2. au. 1-4 1. au. 98 82 16 2 kumelk ja, kraftfôr Oppland Vestre Slidre ukjent 23. jul. 145-65 18. sep. 866 377 489 13 kjøtt, lam nei 23. jul. 69-65 18. sep. 67 187 42 225 kjøtt, søyer nei Buskerud Ål 619588 3. au. 1-25 18. au. 4 nei eitemelk nei Buskerud Ål Samleprøve 3. au. 18 3 31. au. 26 1 16 6 eitemelk nei Son o Fjordane Luster 1426848 6. au. 41-2 1. sep. 48 64-16 -25 eitemelk nei Nord-Trøndela Levaner 17194169 4. au. 2-19 8. sep. 2 2 kumelk nei Nord-Trøndela Snåsa 1736244 4. au. 2 8. sep. 2 nei kumelk nei Nord-Trøndela Røyrvik 17393113 4. au. 49 28 8. sep. 119 2 99 495 eitemelk nei Nord-Trøndela Røyrvik Samleprøve 4. au. 166 112 8. sep. 271 27 244 94 eitemelk nei Nord-Trøndela Røyrvik 173936 4. au. 155-48 8. sep. 278 115 163 142 eitemelk nei Nord-Trøndela Namsskoan 1744685 5. au. 32 3 8. sep. 2 23-3 -13 eitemelk nei Nordland Hattfjelldal 1826217 5. au. 46 22 27. au. 42 19 23 121 kumelk nei Nordland Vevelstad 181647 5. au. 31 2 1. sep. 12 1 2 2 kumelk nei Nordland Vea 181516 5. au. 31 Ny i 29 1. sep. 1 Ny i 29 kumelk nei Nordland Grane 182513 5. au. 35 Ny i 29 27. au. 1 Ny i 29 kumelk nei Nordland Brønnøy 181367 5. au. 27 Ny i 29 1. sep. 1 Ny i 29 kumelk nei 21
5 Oppsummerin Fortsatt problem etter Tsjernobyl-ulykken På runn av de rådende vind- o nedbørsforholdene i tiden under o rett etter Tsjernobyl-ulykken var Nore det landet i Vest-Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Spesielt deler av Buskerud, Oppland, Trøndela o sørlie deler av Nordland fikk mye radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av ulike radioaktive stoff, o siden nedbrytinen av cesium-137 år svært lansomt finnes det fortsatt i norsk natur selv 23 år etter ulykken. Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite Tsjernobyl-ulykken fikk betydelie konsekvenser for Nore siden fjellområdene i stor rad brukes som utmarksbeite for småfe o storfe. I tille er det tamreindrift i flere fjellområder. Overførinene av radioaktivt cesium til dyr på utmarksbeite er 1-1 aner høyere enn i innmarksområder. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen jennom forurensede beitevekster. Dette fører til forurensnin av kjøtt o melk. Radioaktivt cesium blir skilt ut av kroppen jennom urin o avførin. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å i dyrene rent fôr (nedfôrin). Pronoser for slaktesesonen 29 Prosjektet Overvåkninsmåliner pronoser for slaktesesonen startet opp i 1988 o jennomføres hver sommer. Hensikten med prosjektet er å i pronoser for radioaktiv forurensnin i kjøtt o melk fra utmarksbeitende dyr før høstens slakteseson. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket jennom sommeren i utvalte småfe o storfebesetniner i landet. I 29 innår det besetniner fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Son o Fjordane, Nord-Trøndela o Nordland. Overvåkninen omfatter en sauebesetnin, 12 storfebesetniner, 8 eitebesetniner, o to samleprøver av eitemelk fra flere leverandører. Besetninene føles fra beiteslipp i mai/juni til dyrene tas ned fra beite i september. Sammenlinin med 28 Det er indikasjoner på at det noen steder er mye sopp i fjellet i år, o dette ir for enkelte saue- o eitebesetniner utsla i høyere nivåer av radioaktivt cesium i september 29 enn på samme tid i 28. Utviklin av 137 Cs i småfe blir overvåket på en sauebesetnin i Baklia i Vestre Slidre i Oppland. Radioaktivitetsmåliner utført ved sankin 18. september 29 viste medianverdier på søyer o lam på henholdsvis 61 Bq/k o 87 Bq/k, som er mer enn hhv. en tredoblin o fordoblin fra 28. Dette betyr at besetninen må på nedforin før slaktin. Radioaktivitetsmåliner foretatt fram til nedtanin fra beite i auust på kubesetninene i Øystre Slidre o Van viser verdier på samme nivå eller lavere enn i 28. Det har i år vært konsentrasjoner rundt 3 Bq/k i melk fra en eitebesetnin i Øystre Slidre i Oppland, men ved siste målin 3.sept var verdien sunket til 18 Bq/k.En eitebesetnin fra Røyrvik i Nord-Trøndela har de siste ukene vist nivåer over 2 Bq/k. Dette er mer enn en fordoblin fra i fjor, men fortsatt odt under tiltaksrensen. Samleprøven av eitemelk fra Røyrvik o Namsskoan viser klart høyere nivåer i år enn i 28. Målin utført 8. sept. viste 27 Bq/k mot 27 Bq/k i fjor. Resultater av 137 Cs i eitemelk fra Stor- Elvdal i Hedmark lier under 1 Bq/k, o dette er hittil en nedan sammenlinet med nivåene fra 28. Lave nivåer i resten av landet Overvåkninsmåliner foretatt i andre besetniner fra Folldal o Alvdal i Hedmark, Ål o Hallindal i Buskerud, Luster i Son o Fjordane, Levaner, Snåsa, Namsskoan o Røyrvik i Nord-Trøndela, Vevelstad, Vea, Grane, Hattfjelldal o Brønnøy i Nordland viser jennom sommeren verdier på omtrent samme lave nivå som i 28. Pronosene viser at det ikke vil være noe stort problem med høye nivåer av radioaktivt cesium i utmarksbeitende dyr fra disse områdene. Mye sopp kan føre til nedfôrin av sau I forbindelse med slaktesesonen om høsten jennomfører Mattilsynet måliner av radioaktivt cesium i dyr som har beitet i 22
områder som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken. På bakrunn av disse resultatene blir landet delt inn i frisoner o tiltakssoner. Frisoner er områder der det ikke er nødvendi med restriksjoner eller tiltak før dyrene kan sendes til slaktin. Tiltakssoner er områder hvor det er nødvendi med tiltak som nedfôrin (i rent fôr) for å redusere konsentrasjonen av 137 Cs til under tiltaksrenseverdien på 6 Bq/k. Det forelier til nå måleresultater fra 95 sauebesetniner i Oppland o Nordland. Tre besetniner fra Van i Oppland o èn fra Grane i Nordland er pålat nedfôrin i 5-6 uker før de kan sende dyrene til slakt. I tille er det ca. 4 som må nedfôre i alt fra 1 til 4 uker. I disse områdene er det mye sopp, som inneholder mer radioaktiv forurensnin enn ress o urter o overfører dette til sau som spiser sopp. 23
6 Laboratorium Følende laboratorier utfører 137 Cs-analyser på ku- o eitemelk i 29: Eurofins Nore AS, Avd. Hallindal v/amund Lien Gamleveien 6 355 GOL PreBio AS, avd. Heleland v/unni Bratland Lenninsveien 27 89 BRØNNØYSUND PreBio AS, Hovedkontor Namdal v/arne Risvik Axel Sellæsv. 3 78 NAMSOS SonLab AS v/kårhild Stein Aspelund Parkveen 17 6856 SOGNDAL ValdresLab AS v/anne Mari Helle 2943 ROGNE Levende dyr måliner på sau blir i 29 utført av: Mattilsynet Distriktskontoret for Valdres v/tor Wan Felles Postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL 24