Årsregnskap 2005. Finansielle måltall som ikke er definert i god regnskapsskikk Revisjonsberetning

Årsregnskap 2005 Finansielle måltall som ikke er definert i god regnskapsskikk Revisjonsberetning

F 2 Konsernregnskap Innhold Konsernregnskap US GAAP F3 Konsernregnskap N GAAP F5 Noter til konsernregnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper F8 Note 2 Kjøp og salg av virksomheter F14 Note 3 Konsernets egenkapital F16 Note 4 Godtgjørelse og aksjebasert kompensasjon F19 Note 5 Informasjon om segmenter og geografisk fordeling F22 Note 6 Restruktureringskostnader F28 Note 7 Driftskostnader F28 Note 8 Finansinntekter og -kostnader F28 Note 9 Andre poster F28 Note 10 Resultatskatt F29 Note 11 Markedsbaserte verdipapirer F30 Note 12 Varebeholdninger og andre omløpsmidler F30 Note 13 Tilknyttede selskaper F31 Note 14 Immaterielle eiendeler, forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler F32 Note 15 Bygninger, maskiner, inventar og lignende F33 Note 16 Goodwill og immaterielle eiendeler F34 Note 17 Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld F34 Note 18 Annen kortsiktig gjeld F34 Note 19 Langsiktige lån F34 Note 20 Pensjonskostnader og -forpliktelser F35 Note 21 Betingede og andre avsetninger for forpliktelser F37 Note 22 Pantstillelser og garantiansvar F38 Note 23 Kontraktsforpliktelser og bevilgninger til fremtidige investeringer F39 Note 24 Risikostyring og derivater F39 Note 25 Honorar til eksterne revisorer F43 Note 26 Nærstående parter og Variabel Interest Entities F44 Note 27 Tilleggsinformasjon om olje- og gassvirksomheten F44 Note 28 Oversikt over forskjeller i regnskapsprinsipper og avstemming mellom US GAAP og N GAAP F50 Regnskap Norsk Hydro ASA F52 Noter til regnskapet for Norsk Hydro ASA F53 Revisjonsberetning F58 Bedriftsforsamling F59 Bruk av finansielle måltall som ikke er definert i god regnskapsskikk F60 IFRS i Hydro F67 M I L J Ø M E R K E T 2 4 1 T r y k k s a k 6 2 5 This book is printed on Arctic the Volume. Arctic Paper is a holder of FSC traceability certificate.

Konsolidert resultatregnskap US GAAP Endringer i egenkapital Konsernregnskap F 3 2005 2005 2004 2003 Beløp i millioner (unntatt beløp per aksje) Noter NOK EUR 1) NOK NOK Driftsinntekter 5 174.201 21.795 153.891 131.778 Råvarer og energikostnader 88.665 11.093 81.477 72.459 Lønn og lønnsavhengige kostnader 7, 20 18.366 2.298 18.830 18.569 Avskrivninger 5, 15, 16 16.086 2.013 16.898 13.947 Andre driftskostnader 7, 25 4.652 582 4.861 5.177 Restruktureringskostnader (-inntekter) 6 - - (22) - Driftskostnader 127.768 15.986 122.044 110.153 Driftsresultat 5 46.432 5.809 31.847 21.625 Andel resultat i tilknyttede selskaper 5, 13 619 78 629 620 Finansinntekter (-kostnader), netto 8, 11, 24 (1.890) (236) 137 155 Andre poster 5, 9 990 124 169 (1.253) Resultat fra videreført virksomhet før skatt og minoritetsinteresser 46.152 5.774 32.781 21.146 Skattekostnad 10 (30.317) (3.793) (21.197) (12.923) Minoritetsandel av årets resultat (118) (15) (106) 151 Resultat fra videreført virksomhet før effekt av endring i regnskapsprinsipper 15.716 1.966 11.477 8.375 Resultat fra avhendet virksomhet 2 - - 1.083 2.312 Resultat før effekt av endring i regnskapsprinsipper 15.716 1.966 12.560 10.687 Endring i regnskapsprinsipper 1, 21 (78) (10) - 281 Årets resultat 28 15.638 1.957 12.560 10.968 Resultat per aksje fra videreført virksomhet før effekt av endring i regnskapsprinsipper 3) 3 62.70 7.84 45.10 32.50 Resultat per aksje fra avhendet virksomhet 3) 3 - - 4.20 9.00 Resultat per aksje før effekt av endring i regnskapsprinsipper 3) 3 62.70 7.84 49.40 41.50 Resultat per aksje 3) 3 62.40 7.80 49.40 42.60 ENDRINGER I EGENKAPITAL 2) Årets resultat 15.638 1.957 12.560 10.968 Netto urealisert tap på verdipapirer 3 (9) (1) (2) - Tilleggsforpliktelse pensjon 3 (510) (64) (132) (113) Sikring av nettoinvestering 3 33 4 320 (333) Sikring av fremtidige kontantstrømmer 3 (751) (94) (339) 35 Netto omregningsdifferanser 3 711 89 (1.628) 4.856 Sum endring i egenkapital uten resultateffekt netto etter skatt 3 (526) (66) (1.781) 4.445 Endringer i egenkapital 15.112 1.891 10.779 15.413 1) Presentasjon i euro fremkommer som regnskapstall i norske kroner omregnet med kurs per 31.12.2005. Benyttet kurs er 7,9927 (ikke revidert). 2) Endringer i egenkapital inkluderer resultat etter skatt samt endringer i egenkapital uten resultateffekt som ikke knytter seg til inn- og utbetalinger fra/til aksjonærer (se note 3). 3) Det foreligger ingen forskjeller mellom resultat per aksje og utvannet resultat per aksje. De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet.

F 4 Konsernregnskap Konsolidert balanse US GAAP 31. desember 2005 2005 2004 Beløp i millioner Noter NOK EUR 1) NOK EIENDELER Kontanter og bankinnskudd 10.463 1.309 14.366 Markedsbaserte verdipapirer 11 3.865 484 10.970 Kundefordringer, etter avsetning for tap på 784 og 891 23.333 2.919 20.671 Varebeholdninger 12 14.553 1.821 12.851 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 12 15.912 1.991 10.478 Utsatt skattefordel 10 2.166 271 1.070 Omløpsmidler 5 70.293 8.795 70.406 Tilknyttede selskaper 13 10.814 1.353 10.017 Bygninger, maskiner, inventar, o.l. etter fradrag for akkumulerte avskrivninger 15 128.191 16.038 106.117 Immaterielle eiendeler 14, 16 5.153 645 2.325 Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 14, 20 11.910 1.490 10.713 Utsatt skattefordel 10 833 104 664 Anleggsmidler 5 156.902 19.631 129.836 Sum eiendeler 5 227.195 28.425 200.243 GJELD OG EGENKAPITAL Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 17 4.658 583 3.785 Første års avdrag på langsiktig gjeld 19 379 47 568 Annen kortsiktig gjeld 18 47.239 5.910 41.340 Utsatt skatt 10 980 123 384 Kortsiktig gjeld 53.256 6.663 46.077 Langsiktige lån 19 21.387 2.676 19.487 Påløpte pensjonsforpliktelser 20 9.939 1.244 8.569 Andre avsetninger for forpliktelser 21 12.424 1.554 9.134 Utsatt skatt 10 33.713 4.218 29.515 Langsiktig gjeld 77.462 9.692 66.705 Minoritetsinteresser 981 123 1.571 Aksjekapital 3 4.739 593 4.739 Annen innskutt egenkapital 3 10.501 1.314 10.468 Opptjent egenkapital 3 85.927 10.751 75.310 - Egne aksjer til kost 3 (3.589) (449) (3.069) Akkumulert endring i egenkapital uten resultateffekt 3 (2.083) (261) (1.557) Egenkapital 3, 28 95.495 11.948 85.890 Sum gjeld og egenkapital 227.195 28.425 200.243 Antall utestående aksjer 250.138.464 250.138.464 250.839.230 Pålydende verdi per aksje 18,30 2,29 18,30 1) Presentasjon i euro fremkommer som regnskapstall i norske kroner omregnet med kurs per 31.12.2005. Benyttet kurs er 7,9927 (ikke revidert). De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet.

US GAAP og N GAAP 1) Kontantstrømoppstilling for konsernet Konsernregnskap F 5 2005 2005 2004 2004 Beløp i millioner Noter NOK EUR * ) NOK NOK Kontantstrøm fra driften: Årets resultat 15.638 1.957 12.560 10.968 Justeringer for å avstemme årets resultat mot netto kontantstrøm fra driften: Resultat fra avhendet virksomhet 2 - - (1.083) (2.312) Avskrivninger 5 16.086 2.013 16.898 13.947 Restruktureringsinntekter 6 - - (22) - Andel resultat i tilknyttede selskaper 5, 13 (619) (77) (628) (620) Utbytte mottatt fra tilknyttede selskaper 323 40 326 258 Utsatt skatt 10 (519) (65) (2.945) (1.585) Tap (gevinst) ved salg av anleggsmidler (937) (117) 39 (726) Tap (gevinst) på valutatransaksjoner 8 2.159 270 (1.350) (1.035) Netto salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer (49) (6) (177) 245 Øvrige poster 782 98 779 2.150 4) Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld: Fordringer (2.156) (270) (1.117) (576) Varebeholdninger (1.940) (243) (1.040) 453 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (7.951) (995) 1.798 2.251 Annen kortsiktig gjeld 6.568 822 3.686 (645) Netto kontantstrøm tilført fra driften i videreført virksomhet 27.385 3.426 27.724 22.773 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter: Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (17.562) (2.197) (16.187) (14.537) Andre langsiktige investeringer (17.263) (2.160) (858) (684) Kjøp av kortsiktige investeringer (15.162) (1.897) (9.166) (702) Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l. 1.362 2) 170 837 647 Salg av andre langsiktige investeringer 1.862 233 1.400 6.384 Salg av kortsiktige investeringer 22.445 2.808 12 1.838 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter i videreført virksomhet (24.318) (3.043) (23.962) (7.054) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter: Opptak av lån 1.844 231 143 264 Nedbetaling av lån (2.102) (263) (9.271) (5.167) Kjøp av egne aksjer 3 (1.589) (199) (1.684) (555) Salg av egne aksjer 71 9 44 77 Betalt utbytte 3 (5.021) (628) (2.811) (2.711) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter i videreført virksomhet (6.797) (850) (13.579) (8.092) Valutakurseffekter på kontanter og bankinnskudd (173) (22) (264) 702 Kontantstrøm fra avhendet virksomhet: Netto kontantstrøm tilført fra driften 2 - - 838 1.805 Netto kontantstrøm tilført fra (benyttet til) investeringsaktiviteter 2 - - 8.840 (744) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter 2 - - (109) (141) Valutakurseffekter på kontanter og bankinnskudd 2 - - 5 77 Netto kontantstrøm tilført fra avhendet virksomhet - - 9.574 997 Netto økning (reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (3.903) (488) (507) 9.326 Kontanter og bankinnskudd per 1. januar 14.366 1.797 14.873 5.547 Kontanter og bankinnskudd per 31. desember 10.463 1.309 14.366 14.873 Kontante utbetalinger (innbetalinger): Renter (etter fradrag for aktivert beløp) 3) (48) (6) 1.701 1.190 Betalt skatt 29.612 3.705 19.758 16.011 *) Presentasjon i euro fremkommer som regnskapstall i norske kroner omregnet med kurs per 31.12.2005. Benyttet kurs er 7,9927 (ikke revidert). 1) Det er ingen vesentlige forskjeller mellom kontantstrømoppstillingen for konsernet etter amerikanske regnskapsprinsipper (US GAAP) og norske regnskapsprinsipper (N GAAP). 2) I januar 2005 mottok Hydro omlag 1,1 milliarder kroner i tilknytning til salget av 10 %-eierandelen i Snøhvit i 2004, og som var rapportert som kortsiktig fordring i Andre omløpsmidler per 31.12.2004. 3) Inkluderer betalt overkurs knyttet til ekstraordinær nedbetaling av langsiktig gjeld med 6 millioner kroner i 2005 og 938 millioner kroner i 2004 (Note 8). 4) Inkluderer kostnadsført forventet tilskudd fra staten vedrørende fjerningsforpliktelse på 2.207 millioner kroner, som ikke har kontanteffekt. De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet.

F 6 Konsernregnskap Konsolidert resultatregnskap N GAAP Beløp i millioner kroner Noter 2005 2004 2003 Driftsinntekter 5 174.001 153.112 131.778 Råvarer og energikostnader 89.183 81.535 72.394 Beholdningsendring ferdigvarer og varer i arbeid (482) (200) 251 Lønn og lønnsavhengige kostnader 7, 20 18.366 18.830 18.569 Avskrivninger 5, 15, 16 16.352 17.080 14.117 Andre driftskostnader 4.603 4.819 5.136 Restruktureringskostnader (-inntekter) 6 - (22) - Driftskostnader 7 128.022 122.043 110.467 Driftsresultat 5 45.979 31.069 21.311 Andel resultat i tilknyttede selskaper 5, 13 578 589 581 Finansinntekter (-kostnader), netto 8, 11, 24 (1.890) 137 155 Andre poster 5, 9 988 169 (1.253) Resultat fra videreført virksomhet før skatt og minoritetsinteresser 45.656 31.963 20.793 Skattekostnad 10 (30.364) (20.995) (12.863) Årets resultat fra videreført virksomhet 15.292 10.968 7.931 Årets resultat fra avhendet virksomhet 2-1.057 2.314 Årets resultat 15.292 12.025 10.245 Minoritetsandel av årets resultat (118) (80) 148 Årets resultat etter minoritetsandel 28 15.174 11.944 10.394 Oslo, 7. mars 2006 Jan Reinås Borger A. Lenth Terje Friestad Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Elisabeth Grieg Sten Roar Martinsen Håkan Mogren Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ingvild Myhre Kurt Anker Nielsen Geir Nilsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet i samsvar med norske regnskapsprinsipper. Se note 28 for avstemming og forklaring av forskjeller i regnskapsprinsipper mellom US GAAP og norske regnskapsprinsipper (N GAAP). Eivind Reiten Generaldirektør

Konsolidert balanse N GAAP Konsernregnskap F 7 31. desember Beløp i millioner kroner Noter 2005 2004 EIENDELER Utsatt skattefordel 10 975 662 Andre immaterielle eiendeler 14, 16 4.596 1.944 Immaterielle eiendeler 5.572 2.607 Varige driftsmidler 15 128.113 106.227 Tilknyttede selskaper 13 10.669 9.930 Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 14, 20 8.943 8.528 Finansielle anleggsmidler 19.612 18.458 Varebeholdninger 12 14.553 12.851 Kundefordringer, etter avsetning for tap på 784 og 891 23.333 20.671 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 12.186 9.141 Markedsbaserte verdipapirer 11 3.865 10.970 Kontanter og bankinnskudd 10.463 14.366 Omløpsmidler 64.401 67.999 Sum eiendeler 5 217.697 195.290 GJELD OG EGENKAPITAL Aksjekapital 3 4.739 4.739 - Egne aksjer (pålydende) (161) (149) Overkursfond 10.432 10.432 Annen innskutt egenkapital 69 36 Sum innskutt egenkapital 15.078 15.058 Opptjent egenkapital 3 76.685 66.835 - Egne aksjer (3.428) (2.921) Sum opptjent egenkapital 73.258 63.915 Minoritetsinteresser 981 1.571 Egenkapital 3, 28 89.317 80.544 Påløpte pensjonsforpliktelser 20 9.939 8.569 Utsatt skatt 10 32.459 28.238 Andre avsetninger for forpliktelser 21 10.269 8.702 Avsetning for forpliktelser 52.667 45.510 Langsiktige lån 19 21.387 19.487 Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 17 4.658 3.785 Første års avdrag på langsiktig gjeld 19 379 568 Avsatt utbytte 5.503 5.017 Annen kortsiktig gjeld 18 43.786 40.380 Kortsiktig gjeld 54.326 49.750 Sum gjeld og egenkapital 217.697 195.290 De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet i samsvar med norske regnskapsprinsipper. Se note 28 for avstemming og forklaring av forskjeller i regnskapsprinsipper mellom US GAAP og norske regnskapsprinsipper (N GAAP).

F 8 Noter til konsernregnskapet Noter til konsernregnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper Norsk Hydro produserer olje og gass til offshore, og er en integrert leverandør av aluminium. Hydro har virksomhet i nær 40 land. Konsernregnskapet for (Hydro) utarbeidet i henhold til amerikanske regnskapsprinsipper (US GAAP) er vist på sidene F3-F5. Konsernregnskapet utarbeidet i henhold til norske regnskapsprinsipper (N GAAP) er vist på sidene F5-F7. Ved utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. Faktiske tall kan avvike fra de opprinnelig estimater. De tilhørende noter gir de tilleggsopplysninger som kreves både i henhold til US GAAP og N GAAP og er en integrert del av begge konsernregnskapene. Regnskapsprinsippene er like for US GAAP og N GAAP når ikke annet er beskrevet. Avstemming og forklaring til vesentlige forskjeller i resultat og egenkapital mellom US GAAP og N GAAP fremgår av note 28. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter. Majoriteten av datterselskapene er selskaper hvor Norsk Hydro ASA kontrollerer, direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av stemmeberettigede eierandeler. I spesielle situasjoner kan Hydro kontrollere en enhet gjennom andre virkemidler enn stemmeberettigede eierandeler. Variable Interest Entities (VIE) er enheter der eierne tilsynelatende ikke har en kontrollerende eierandel, eller hvor egenkapitalen ikke er tilstrekkelig til å kunne finansiere virksomheten uten finansiell støtte. Enheter som Hydro anses å ha den økonomiske kontrollen over gjennom andre virkemidler enn stemmeberettigede eierandeler, konsolideres. Hydro konsoliderer for 2004 et selskap etter denne modellen. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper) regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden regnskapsføres investeringen til Hydros andel av egenkapitalen i selskapet, inkludert eventuelle merverdier eller goodwill fra oppkjøpet. Hydros andel av resultatet, inkludert avskrivning på merverdier, inngår i Andel resultat i tilknyttede selskaper. Vesentlige urealiserte gevinster fra transaksjoner med tilknyttede selskaper er eliminert. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet eier mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Andeler i felles kontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, med unntak av andeler i enkelte felles kontrollerte eiendeler der deltakerne er direkte eier av driftsmidlene og ansvarlig for gjelden, og som ikke er organisert i separat juridisk enhet. Disse, og andre andeler i felles kontrollert virksomhet innenfor olje- og gassutvinning, regnskapsføres etter bruttometoden. Hydro anser et begrenset antall selskaper som eies med en mindre andel enn 20 prosent som tilknyttet selskap eller felles kontrollert virksomhet, vurdert ut fra styringsstrukturen i hvert enkelt selskap. I selskaper som er felles kontrollert virksomhet gir stemmerettsregler deltakerne beslutningsmyndighet ut over det som direkte følger av den enkelte deltakers andel av stemmene. Dette kan være i form av rett til bestemt styrerepresentasjon, vetorett for viktige beslutninger eller krav om kvalifisert flertall for alle eller de fleste viktige beslutninger om virksomheten. Hydro vurderer eierandeler i tilknyttede selskaper for nedskrivning dersom det er indikasjoner på verdifall. Siden få av Hydros tilknyttede selskaper er notert på børs eller omsettes regelmessig, kan vurdering for nedskrivning bare sjelden baseres på observerbare markedspriser. Indikasjoner på verdifall kan være negative resultater eller svekkede markedsforhold. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Dersom estimert virkelig verdi er lavere enn Hydros balanseførte verdi for eierandelen og verdifallet ikke anses som midlertidig, skrives andelen ned. Konserndannelse Kjøp av virksomhet regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. For deleide datterselskaper er kun Hydros andel av merverdier og goodwill inkludert i balansen. For Variable Interest Entities regnskapsføres likevel 100 prosent av merverdier, og påvirker minoritetsinteresser. Se note 2 for en oversikt over kjøp og salg i de siste tre år. I N GAAP inkluderes minoritetens andel av merverdier i identifiserbare eiendeler og gjeld i balanseverdien. Det er for tiden ingen slike forskjeller. Minoritetseiernes andel av merverdier inngår i minoritetsinteresser i konsernets egenkapital. Omregning av regnskaper i utenlandsk valuta Utenlandske enheter regnes om etter dagskursmetoden. Det vil si at eiendeler, inkludert merverdier ved oppkjøp, og gjeld omregnes til dagskurs, mens resultatregnskapet regnes om til gjennomsnittskurs. Omregningsdifferanser er ført direkte mot konsernets egenkapital. Dette omfatter også kursgevinster eller -tap som oppstår på transaksjoner som anses som valutasikring av en nettoinvestering i et utenlandsk selskap. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap som oppstår på transaksjoner, eiendeler og gjeld i annen valuta enn enhetens funksjonelle valuta, er inkludert i årets resultat med unntak av kursgevinster og tap som oppstår på transaksjoner som anses som valutasikring. Inntektsføringsprinsipper Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjonale råvaremarkeder, blir regnskapsført på det tidspunktet produktene blir levert til kunden, forutsatt at kunden har overtatt risiko og eiendomsrett til produktet. Enkelte kontrakter har avtalt prisfastsettelse på et noe senere tidspunkt. For disse kontraktene inntektsføres salget på det tidspunktet prisen for leveransen kan beregnes. Avtalte rabatter og bonuser behandles som utsatt inntekt, slik at det gjøres full avsetning for potensielle rabatter på salgstidspunktet. Ved oppgjør av rabattforholdet regnskapsføres eventuelle ikke utnyttede rabatter. Ved kommisjonssalg regnskapsføres kun kommisjonsinntekt som omsetning. Ved produksjon av olje og gass inntektsfører Hydro sin ideelle andel av produksjonen i de ulike felt, uavhengig av om den er solgt i perioden (rettighetsmetoden). Det er ikke vesentlig forskjell mellom Hydros andel av produsert og solgt volum. Handel med råvarederivater og handel med råvarer over børs eller annen likvid markedsplass, og handel med råvarederivater og råvarebytter med samme motpart rapporteres netto slik at kun marginen på handlene inngår i driftsinntekter. Kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Markedsbaserte verdipapirer Markedsbaserte verdipapirer omfatter bankinnskudd og alle andre plasseringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse,

Noter til konsernregnskapet F 9 samt Hydros portefølje av børsnoterte verdipapirer klassifisert som omløpsmidler. Denne porteføljen betraktes som kortsiktige plasseringer for tradingformål, og verdsettes til virkelig verdi. Endringer i urealiserte kursgevinster og kurstap resultatføres løpende sammen med annen avkastning. Varebeholdninger Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter først inn - først ut (FIFO)-prinsippet, og netto salgsverdi. Kostpris er direkte materialer, direkte lønn, samt andel av indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpte varer. Utgifter for unormalt lav kapasitetsutnyttelse, feilproduksjon og frakt behandles som periodekostnad. Verdipapirer Verdipapirer inkluderer Hydros portefølje av langsiktige investeringer i børsnoterte aksjer som ikke konsolideres eller regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Denne porteføljen betraktes som langsiktige investeringer som ikke inngår i trading-porteføljen og vurderes til virkelig verdi. Urealiserte kursgevinster og kurstap etter fradrag for skatt føres som endring i egenkapital uten resultateffekt, og er derfor ikke inkludert i årets resultat. Realisert avkastning på verdipapirer resultatføres løpende. Investeringer som ikke har observerbar markedsverdi regnskapsføres etter kostmetoden. Investeringer vurderes for nedskrivning dersom det observeres indikatorer på verdifall. Virkelig verdi beregnes ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Dersom verdifall konstateres og ikke anses som midlertidig, skrives investeringen ned til estimert virkelig verdi. I N GAAP vurderes disse verdipapirene til det laveste av historisk kost og markedsverdi. Se note 28 for ytterligere informasjon. Bytte av eiendeler 1. januar 2005 implementerte Hydro SFAS 153 Exchanges of Nonmonetary Assets, an amendment of APB Opinion No. 29. Transaksjoner med oppgjør i annet enn penger som har økonomisk innhold regnskapsføres til virkelig verdi. En transaksjon anses å ha økonomisk innhold hvis Hydros framtidige kontantstrømmer forventes å endres vesentlig som følge av byttet. Hydro regnskapsfører visse transaksjoner uten kontantvederlag til virkelig verdi, mens slike transaksjoner som medfører at Hydro har vesentlig videre tilknytning til overførte aktiviteter regnskapsføres med kontinuitet i balanseførte verdier. Bygninger, maskiner, inventar o.l. Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag for avskrivninger. Ved juridisk forpliktelse til å fjerne driftsmiddel, økes balanseført verdi av eiendelen med nåverdien av estimerte fjerningsforpliktelsen på det tidspunkt forpliktelsen oppstår og balanseføres. Anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall som beskrevet i SFAS 144 Accounting for the Impairment or Disposal of Long-Lived Assets. Balanseført verdi anses ikke som gjenvinnbar dersom verdien overstiger summen av udiskonterte kontantstrømmer som forventes fra eiendelen, eller en gruppe av eiendeler når flere eiendeler arbeider sammen for å skape identifiserbare og relativt uavhengige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi overstiver gjenvinnbart beløp målt på denne måten foretas nedskrivning til virkelig verdi. For N GAAP gjennomføres nedskrivning dersom balanseført verdi overstiger det høyeste av bruksverdi og netto salgsverdi for eiendelen. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Aktiverte renter Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen, og avskrives over eiendelens levetid. Leieavtaler Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til Hydro (finansiell leasing), aktiveres under bygninger, maskiner, inventar, o.l. til nåverdien av minimumsleien, eventuelt virkelig verdi hvis lavere. Forpliktelsen inngår i rentebærende langsiktig gjeld. Driftsmidlene avskrives, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. For øvrige leieavtaler er leiebetalingen en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden. Utforskning og utbygging av olje- og gassreserver Hydro benytter successful efforts -metoden for behandling av utforskings- og utbyggingsutgifter i olje- og gassutvinning. Utforskingsutgifter, unntatt utgifter knyttet til utforskingsbrønner og anskaffelses av leterettigheter, blir løpende kostnadsført. Boreutgifter knyttet til utforskingsbrønner blir aktivert i påvente av resultatet av boringene. Dersom det ikke påvises drivverdige reserver av olje- og gassforekomster, blir boreutgiftene kostnadsført. Kjøpte leterettigheter henføres til rettighetsområdene, og kostnadsføres dersom det ikke påvises drivverdige reserver av olje- og gassforekomster i området. Hver blokk eller område vurderes separat. Alle utgifter for utbygging av brønner, plattformer og utstyr aktiveres, inkludert tilhørende renter. Balanseført utforsking og utbygging vurderes for nedskrivning dersom det foreligger indikasjoner på verdifall. I den grad volumer ut over påviste reserver benyttes i nedskrivningsvurderingen, blir tilleggsressurser risikojustert før kontantstrøm fra slike volumer beregnes. Utgifter til driftsforberedelse kostnadsføres løpende. For ytterligere informasjon, se note 27. Avskrivninger prosentsatser: Avskrivninger foretas på lineær basis med følgende Maskiner og utstyr 5-25 prosent Bygninger 2-5 prosent Andre 10-20 prosent Installasjoner i forbindelse med olje- og gassutvinning avskrives etter produksjonsenhetsmetoden over produksjonsperioden for påviste reserves. Avskrivningssatser etter produksjonsenhetsmetoden vurderes ved indikasjon på behov for endring, minst en gang årlig. Slike endringer regnskapsføres prospektivt. Avskrivninger inkluderer renteelementet knyttet til diskonterte forpliktelser for fremtidig fjerning av varige driftsmidler. Forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler Estimert virkelig verdi av forpliktelser til fjerning og opprydning balanseføres i den periode den påløper. Forpliktelser til fjerning av olje- og gassinstallasjoner regnskapsføres når eiendelen er klar for bruk. Fjerningskostnader balanseføres som del av eiendelens anskaffelseskost, og avskrives sammen med denne. Virkelig verdi av forpliktelsen er nåverdien av estimerte fremtidige utgifter til fjerning og opprydning. Endring i nåverdien av forpliktelsen som følger av renteelementet i nåverdi-

F 10 Noter til konsernregnskapet beregningen resultatføres, og inngår i avskrivning. Forpliktelser som er betinget av en framtidig hendelse (tidspunkt eller metode) regnskapsføres når forpliktelsen kan estimeres. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe, balanseføres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet. Ved kjøp av virksomhet identifiseres og balanseføres immaterielle eiendeler som er resultat av kontrakter eller juridiske rettigheter, og rettigheter som kan skilles fra den kjøpte virksomheten. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over antatt økonomisk levetid. Dersom eiendelens levetid ikke er tidsbegrenset og en økonomisk levetid ikke kan estimeres, avskrives eiendelen ikke, men er isteden gjenstand for en årlig nedskrivningstest. Goodwill Merpris ved kjøp av virksomhet ut over virkelig verdi av identifiserte eiendeler og forpliktelser balanseføres som goodwill. Goodwill avskrives ikke, men vurderes for eventuell nedskrivning ved indikasjoner på verdifall, minst en gang per år. Goodwill er for dette formål tilordnet en rapporteringsenhet som er ett nivå under segment, for Hydro er dette sektor i Aluminium og delsegment i Olje & Energi. Se note 5 for beskrivelse av segmenter. Nedskrivningstesten baseres på estimert virkelig verdi av den enkelte rapporteringsenhet i forhold til balanseført verdi av enheten. Virkelig verdi estimeres ved hjelp av verdsettelsesteknikker. For N GAAP avskrives goodwill over en levetid som ikke overstiger 10 år. Se note 28 for ytterligere informasjon. Betingede forpliktelser og garantier Ved utstedelse av en garanti regnskapsføres virkelig verdi av forpliktelsen, inkludert plikten til å være beredt til å oppfylle garantien gjennom garantiperioden. Betingede forpliktelser regnskapsføres når det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli betalbar og beløpet kan beregnes. Produksjonsavgifter for olje og gass Driftsinntekter for olje og gass rapporteres netto etter fradrag for produksjonsavgifter som betales i form av olje. Fraktutgifter Fraktutgifter inngår i Andre driftskostnader. Fraktutgifter fakturert til kunde inngår i driftsinntekter. Forskning og utvikling Kostnader forbundet med forskning og utvikling kostnadsføres løpende. Etter N GAAP balanseføres utviklingskostnader som immaterielle eiendeler til kost dersom, og bare dersom, (a) det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket, og (b) anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Alle utgifter til forskning kostnadsføres. Se note 28 for ytterligere informasjon. Utslippskvoter Utslippskvoter for CO 2 regnskapsføres som immateriell eiendel til kostpris, både for kvoter som tildeles fra myndighetene og kjøpte kvoter. De kan benyttes enten til årlig oppgjør for utslipp eller overføres til neste år for å dekke utslipp. Kvotene vurderes for nedskrivning minst årlig. Ved utslipp ut over tildelt kvotenivå (for tiden 95 prosent av forventet utslipp) avsettes det for forpliktelse til å kjøpe kvoter på det tidspunkt tildelte kvoter overskrides. Eventuelt salg av tildelte kvoter regnskapsføres på salgstidspunktet. Se note 16 for ytterligere informasjon. Andre poster Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, er klassifisert som Andre poster. Skatt Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold til SFAS 109. Ifølge gjeldsmetoden beregnes utsatt skatt/utsatt skattefordel på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier av eiendeler og gjeld. Det vurderes om utsatt skattefordel kan utnyttes. Dersom det er sannsynlig at en skattefordel ikke vil bli utnyttet, avsettes det for verdireduksjonen. Årets resultateffekt fremkommer som årets endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen med unntak av utsatt skatt knyttet til poster som føres direkte mot egenkapitalen. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser resultatføres når endringen er vedtatt. Hydro hensyntar effekten av friinntekt, et spesielt fradrag som gis for petroleumsskatteformål, på investeringstidspunktet. Det avsettes normalt ikke for utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd i datterselskaper fordi det forutsettes at overskuddene vil forbli investert i selskapene. I N GAAP benytter Hydro Norsk RegnskapsStiftelses (NRS) foreløpige standard for resultatskatt som i likhet med SFAS 109 bygger på gjeldsmetoden. Se note 28 for ytterligere informasjon. Derivater SFAS 133 Accounting for Derivative Instruments and Hedging Activities med endringer benyttes for vurdering av hvilke kontrakter som er derivater, og for regnskapsføring av disse. Regnskapsmessig verdsettes derivatene til markedsverdi med løpende resultatføring av gevinster og tap dersom kriteriene for regnskapsmessig sikring ikke er tilfredsstilt. Derivater klassifiseres som kortsiktige dersom gjenværende løpetid er mindre enn et år fra balansedagen. Kontrakter som er underlagt avtale om nettooppgjør (master netting agreements) eller der Hydro har intensjon og mulighet til å gjøre opp to eller flere derivater netto, presenteres netto i balansen. Andre derivater presenteres brutto. Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner balanseføres til markedsverdien på balansedagen. Urealiserte valutagevinster eller valutatap inngår i posten Rentekostnader og valutagevinster (tap). Netto resultateffekt av renteinntekter og rentekostnader som er knyttet til rentebytteavtaler (renteswapper) og valutabytteavtaler (valutaswapper), periodiseres over kontraktenes løpetid. Valutabytteavtaler er omregnet til norske kroner til balansedagens kurs. Urealiserte gevinster eller tap som oppstår, inngår i posten Finansinntekter (-kostnader). Råvarederivater regnskapsføres til markedsverdi som enten eiendel eller forpliktelse. Endringer i markedsverdi inngår i driftsinntekter og/eller driftskostnader, med unntak for instrumenter som er utpekt som sikringsinstrumenter og kvalifiserer for regnskapsmessig sikring. Regnskapsmessig sikring benyttes når spesifikke sikringskriterier er oppfylt. Endring i markedsverdi for disse sikringsinstrumentene blir helt eller delvis oppveid av tilsvarende endringer i verdi eller kontantstrømmer til de underliggende eksponeringene som blir sikret. I kontantstrømsikringer blir tap og gevinster på sikringsinstrumentet ført direkte mot egenkapitalen inntil de underliggende transaksjonene blir resultatført. Dersom det blir avdekket at det er sannsynlig at en fremtidig sikret transaksjon ikke vil bli gjennomført, blir de tilhørende tap og gevinster som er ført mot egenkapitalen umiddelbart resultatført. I verdisikring blir endringer i markedsverdi for både det sikrede objektet og sikringsinstrumentet løpende resultatført på samme linje i resultatregnskapet. Alle beløp relatert til ineffektivitet i sikringsforholdet for både verdisikring og kontantstrømsikring blir løpende resultatført. Ved sikring av virkelig verdi resultatføres endring av virkelig verdi både for sikringsinstrumentet og sikringsobjektet.

Noter til konsernregnskapet F 11 Kontrakter som defineres som energihandel (Energy Trading Activities) regnskapsføres etter EITF 02-3 Issues involved in Accounting for Derivative Contracts Held for Trading Purposes and Contracts Involved in Energy Trading and Risk Management Activities, og vurderes til virkelig verdi dersom de ikke kvalifiserer for unntak for normale kjøp eller normale salg. For øvrige energikontrakter regnskapsføres gevinster og tap ved leveranse. I N GAAP regnskapsføres råvarekontrakter som omsettes på børs eller i børslignende marked til virkelig verdi. Gevinster og tap knyttet til råvarederivater som ikke behandles som sikring og som ikke omsettes på børs eller børslignende regulert marked motregnes innenfor separate porteføljer for de ulike råvarederivatene, og netto urealisert gevinst for den enkelte portefølje er ikke inntektsført. En portefølje kan omfatte både børshandlede og bilaterale kontrakter, og vurderes til markedsverdi, likevel slik at en positiv porteføljeverdi ikke regnskapsføres. Verdiendringer på finansielle derivater og råvarederivater som er brukt som sikringsinstrument i en kontantstrømssikring regnskapsføres ikke før de underliggende sikrede transaksjoner inntreffer. Se note 28 for ytterligere informasjon. Aksjeopsjoner og aksjer til ansatte Hydro benytter egenverdimetoden i henhold til Accounting Principles Board (APB) Opinion 25, inkludert fortolkninger i FIN 28, for regnskapsføring av lønnskostnad ved tildeling av aksjeopsjoner til ansatte, og gir tilleggsopplysninger i samsvar med SFAS 123. For variable planer og planer som gjøres opp kontant måles verdien ved utløpet av hver regnskapsperiode som forskjellen mellom markedspris og den ansattes kjøpspris for aksjene. For variable planer og kontantplaner som er knyttet til økning i Hydros aksjekurs, måles verdien av ordningen når det er sannsynlig at kriteriene vil oppnås. Verdien resultatføres over den perioden fordelen opptjenes av den ansatte. Hydro tilbyr aksjer til ansatte med rabatt for å oppmuntre ansatte til eierskap i bedriften. Ved salg av egne aksjer til ansatte til en lavere pris enn markedspris kostnadsføres forskjellen mellom markedspris og salgspris som lønn. Se note 4 for ytterligere informasjon. For N GAAP ble NRS 15 A Aksjebasert betaling, som krever at aksjebasert betaling regnskapsføres til virkelig verdi implementert i 2005. Forskjellen mellom egenverdimetoden som benyttes for US GAAP for 2005 og virkelig verdi er ikke vesentlig. Proforma informasjon Tabellen under illustrerer effekten på årsresultat og resultat per aksje dersom aksjebasert betaling til ansatte var regnskapsført i samsvar med SFAS 123. Beløp i millioner kroner, bortsett fra resultat per aksje 2005 2004 2003 Resultat 15.638 12.560 10.968 Tillegg for lønnskostnad inkludert i rapportert resultat netto for skatt 48 8 - Fradrag for lønnskostnad beregnet etter virkelig verdi metode 29 11 3 Proforma resultat 15.657 12.557 10.965 Resultat per aksje: Rapportert resultat per aksje 62,40 49,40 42,60 Proforma resultat per aksje 62,50 49,40 42,60 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Pensjonskostnader beregnes i henhold til SFAS 87 Employers' accounting for Pensions og SFAS 88 Eployers' Accounting for Settlements and Curtailment of Defined Benefit Pension Plans and for Termination Benefits. Effekt av endringer i pensjonsplaner fordeles jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer. Estimatavvik som overstiger 10 prosent av det høyeste av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler fordeles også jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer. I N GAAP er de samme prinsipper lagt til grunn. Dette er i samsvar med NRS 6 Pensjonskostnader. Avhendet eller avviklet virksomhet Når det er besluttet salg av en eiendel eller gruppe eiendeler rapporteres den som Eiendeler for salg i samsvar med SFAS 144 Accounting for the Impairment or Disposal of Long-Lived Assets. Dette forutsetter at et sett kriterier er oppfylt, inkludert at det er sannsynlig at salget vil være gjennomført i løpet av et år. Når en del av en virksomhet er solgt eller besluttet solgt rapporteres den som Avhendet eller avviklet virksomhet, forutsatt at kriteriene er oppfylt. En del av en virksomhet kan være et rapporterbart segment eller en mindre enhet som kan skilles ut fra øvrig virksomhet og som det foreligger separat finansiell informasjon. Eiendeler, forpliktelser, kontantstrømmer, resultat av virksomheten og eventuell gevinst eller tap fra salg inngår ikke i videreført virksomhet, men rapporteres separat. Deler av virksomheten som skal avhendes på annen måte enn ved salg, klassifiseres som Avhendet virksomhet på det tidspunktet avhendelsen skjer. Eiendeler, forpliktelser, kontantstrømmer og resultat av virksomheten i tidligere perioder reklassifiseres til Avhendet virksomhet for å vise sammenlignbar informasjon. Uvesentlige virksomheter eller grupper av eiendeler som avhendes reklassifiseres ikke til avhendet virksomhet. Totalen for noen tabeller som inngår i årsregnskapet kan avvike fra summen av de enkelte tallene som følge av avrunding. Endring i regnskapsprinsipper Forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler FASB Interpretation (FIN) No. 47 Accounting for Conditional Asset Retirement Obligations ble utgitt i mars 2005. Denne fortolkningen klargjør behandlingen av betingede forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler, som er regulert i SFAS 143, Asset Retirement Obligations. FIN 47 klargjør at juridiske forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler skal regnskapsføres selv om forpliktelsen er betinget av en framtidig hendelse. Hydro implementerte FIN 47 per 31. desember 2005. Akkumulert effekt av endringen utgjorde en kostnad etter skatt på 78 millioner kroner som inngår i Endring i regnskapsprinsipper. 1. januar 2003 implementerte Hydro SFAS 143, Asset Retirement Obligations. Implementering av SFAS 143 medførte en implementeringseffekt på 310 millioner kroner etter skatt, som ble inntektsført som Endring i regnskapsprinsipper i 2003. For ytterligere informasjon, se note 21. I N GAAP ble effekten av endring i regnskapsprinsipp ført mot egenkapitalen, og sammenligningstall for tidligere perioder ble omarbeidet. Varebeholdninger I november 2004 utga FASB SFAS 151 Inventory Cost, an amendment of ARB 43, Chapter 4. Standarden klargjør at utgifter for unormalt lav kapasitetsutnyttelse, feilproduksjon og frakt skal behandles som periodekostnad. Hydro implementerte SFAS 151 per 1. juli 2005. Effekten av endringen var uvesentlig.

F 12 Noter til konsernregnskapet For N GAAP har ikke implementeringen av SFAS 151 medført endret måling av varelager. Bytte av eiendeler FASB utga i desember 2004 SFAS No. 153 Exchanges of Nonmonetary Assets, an amendment of APB Opinion No. 29. SFAS 153 endrer APB 29 om transaksjoner med oppgjør i annet enn penger, SFAS 19 om regnskapsføring for olje- og gassvirksomhet og enkelte andre standarder. Hydro implementerte SFAS 153 for transaksjoner gjennomføret etter 1. januar 2005, uten vesentlig effekt. Endringen forventes ikke å medføre forskjellig måling for N GAAP. Regnskapsføring av letebrønner FASB Staff Position No. FAS 19-1 Accounting for Suspended Well Costs ble utgitt 4. april 2005, og gjelder for perioder påbegynt etter denne dato. I samsvar med FAS 19 Financial Accounting and Reporting by Oil and Gas Producing Companies punkt 19 skal letebrønner balanseføres inntil det er klart om brønnen har påvist olje- eller gassreserver. FSP-FAS 19-1 endrer FAS 19 slik at letebrønner tillates balanseført lenger enn et år fra avslutning av boring dersom visse kriterier er oppfylt og det gis visse tilleggsopplysninger. Hydro har ikke endret tidligere balanseførte verdier som følge av denne endringen. For ytterligere informasjon, se note 27. Aksjebasert godtgjørelse For N GAAP har Hydro implementert NRS 15A Aksjebasert betaling med virkning for 2005. Den norske standarden er lik IFRS 2 Share-based Payment Etter denne endringen skal alle aksjebaserte planer regnskapsføres til virkelig verdi. Hydros nåværende aksjeplaner er kontantplaner. Verdien måles ved bruk av Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. Hydro brukte tidligere egenverdimetoden for å måle forpliktelsen knyttet til disse planene. Forskjellen i måling av planene etter egenverdimetoden og Black- Scholes modell er ikke vesentlig per 31. desember 2005. Konsolidering av Variable Interest Entities Hydro implementerte FASB Interpretation 46 Consolidation of Variable Interest Entities, endret i desember 2003, (FIN 46R) med virkning fra 1. januar 2004. FIN 46R fortolker Accounting Reaserch Bullitin No. 51, Consolidated Financial Statements, og omhandler konsolideringsplikt for enheter der eierne tilsynelatende ikke har en kontrollerende eierandel, eller hvor egenkapitalen ikke er tilstrekkelig til å kunne finansiere virksomheten uten finansiell støtte (Variable Interest Entities, forkortet VIE). FIN 46R gir veiledning i vurderingen av hvilken part som har kontrollerende økonomisk interesse i virksomheten, i de tilfeller kontroll ikke bygger på kontroll over majoriteten av stemmeberettigede eierandeler. Implementeringen av FIN 46R var avhengig av når selskapet ble involvert i slike enheter. Siden Hydro ikke var involvert i VIE-enheter opprettet i perioden 31. januar til 31. desember 2003 eller hadde andeler i Special Purpose Entities ved utgangen av 2003, ble FIN 46R implementert i første kvartal 2004. Se note 26 for ytterligere informasjon. FIN 46R kan medføre forskjeller mellom US GAAP og N GAAP, avhengig av begrunnelsen for å inkludere eller ekskludere enheter fra konsolidering. Per 31. desember 2005 er det ingen forskjeller mellom US GAAP og N GAAP som følge av FIN 46R. Kontraktsrettigheter for mineralutvinning FASB utga FSP FAS 142-2 Application of FASB Statement No. 142, Goodwill and Other Intangible Assets, to Oil- and Gas-Producing Entities i september 2004. FSP FAS 142-2 gjelder for perioder påbegynt etter utgivelsesdato, og klargjør at kjøp av kontraktsretter til utvinning av olje og gass fortsatt skal regnskapsføres som varige driftsmidler. Uttalelsen omhandler også spørsmålet om avgrensingen i SFAS 142 mot regulering av oljeregnskapsføring etter SFAS 19 også omfatter balanseklassifisering for leterettigheter for oljeselskaper, og tilleggsopplysninger knyttet til slike rettigheter. FSP FAS 142-2 konkluderer at disse forholdene reguleres av SFAS 19. Hydros nåværende praksis er dermed bekreftet. Immaterielle eiendeler NRS(F) Immaterielle eiendeler ble endret i 2003. Fra 1. januar 2004 kreves at immaterielle eiendeler balanseføres til kost dersom, og bare dersom, (a) det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket, og (b) anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Alle utgifter til forskning kostnadsføres. Dette kan medføre forskjellig behandling av utviklingsaktivitet i forhold til US GAAP.. Energikontrakter 1. januar 2003 implementerte Hydro EITF 02-03 Issues involved in Accounting for Derivative Contracts Held for Trading Purposes and Contracts Involved in Energy Trading and Risk Management Activities. Denne standarden medfører at kun energikontrakter som faller innenfor definisjonen av derivater etter FAS 133 og som er anskaffet for tradingformål vurderes til virkelig verdi. Øvrige energikontrakter regnskapsføres til det laveste av historisk kostpris og virkelig verdi. Standarden erstatter EITF 98-10 Accounting for Contracts Involved in Energy Trading and Risk Management Activities Endringen gjelder for kontrakter inngått i perioden før 25. oktober 2002. For kontrakter inngått etter dette tidspunktet gjaldt standarden fra første gangs regnskapsføring. Endringen medførte en implementeringseffekt på 29 millioner kroner etter skatt, som ble kostnadsført som Endring i regnskapsprinsipper i 2003. Implementering av EITF 02-3 medførte ingen endringer i N GAAP. Nedleggelseskostnader 1. januar 2003 implementerte Hydro SFAS 146 Accounting for Costs Associated with Exit or Disposal Activities. Standarden erstatter EITF Issue No. 94-3, Liability Recognition for Certain Employee Termination Benefits and Other Costs to Exit an Activity (including Certain Costs Incurred in a Restructuring), og endrer behandlingen av utgifter til nedleggelse og restrukturering av virksomhet. Etter SFAS 146 skal slike utgifter kostnadsføres når de påløper, ikke som tidligere når ledelsen forplikter seg til å gjennomføre en restrukturerings- eller nedleggelsesplan. For utgifter til oppsigelse av ansatte gjelder spesielle periodiseringsregler som krever at ytelser til ansatte som vil fratre i løpet av lovbestemt oppsigelsestid kostnadsføres når de annonseres. N GAAP krever at visse utgifter kostnadsføres på det tidspunkt ledelsen forplikter seg til å gjennomføre en restruktureringsplan, og kan derfor representere en forskjell i tidspunktet for regnskapsføring av slike utgifter. Nedskrivning NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler er endret med virkning fra 1.1.2003. Nedskrivningstest for varige driftsmidler, goodwill og immaterielle eiendeler måler fra dette tidspunkt balanseført verdi av eiendelen mot gjenvinnbart beløp, i form av netto salgsverdi eller bruksverdi, estimert som neddiskonterte kontantstrømmer. En nedskrivning skal reverseres dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Dette representerer en forskjell mellom US GAAP og N GAAP.

Noter til konsernregnskapet F 13 Nye regnskapsstandarder Aksjebasert godtgjørelse FASB utga i desember 2004 revidert SFAS 123 Share-Based Payment. Etter denne endringen skal alle aksjebaserte planer regnskapsføres til virkelig verdi. For Hydros nåværende aksjeplaner, som er kontantplaner, forventes endringene i SFAS 123 ikke å få vesentlig betydning. For N GAAP måles alle aksjebaserte planer til virkelig verdi fra 2005. Endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil FASB utga i mai 2005 SFAS 154 Accounting Changes and Error Corrections. Etter denne standarden gjelder frivillig endring i regnskapsprinsipp, korrigering av feil og endring i regnskapsprinsipp som følge av nye regnskapsstandarder som ikke angir en spesifikk implementeringsmetode. Generelt skal skal tidligere perioder omarbeides for endringer i regnskapsprinsipp. Standarden gjelder for prinsippendringer og korrigering av feil i perioder som begynner etter 15. desember 2005. Endringen medfører at en tidligere forskjell mellom US GAAP og N GAAP faller bort. Regnskapsføring av kjøp og salg av produkter med samme motpart I 2005 godkjente FASB Emerging Issues Task Force's beslutning EITF 04-13 Accounting for Purchase and Sales of Inventory with the Same Counterparty. EITF 04-13 medfører at avtaler om kjøp og salg av en råvare med samme motpart som avtales i en samlet avtale eller i separate avtaler som inngås på samme tidspunkt skal behandles som en avtale ved vurdering om de er bytter uten kontantvederlag etter APB 29. Bytte av varebeholdninger skal behandles til kontinuitet med unntak av bytte av ferdigvarer med oppgjør i råvarer eller halvfabrikata. Slike bytter skal regnskapsføres til virkelig verdi. EITF 04-13 gjelder for nye avtaler som inngår i første delårsperiode etter 15. mars 2006. Hydro forventer å implementere EIFT 04-13 senest i andre kvartal 2006. Det ventes ikke vesentlig effekt av endringen. Endringen forventes ikke å medføre forskjellig måling for N GAAP. Regnskapsføring av kjøp og salg av produkter med samme motpart I februar 2005 utga amerikanske børsmyndigheter retningslinjer som pålegger selskapene å opplyse om slike avtaler. Retningslinjene omfatter avtaler om kjøp og salg av en råvare med samme motpart som avtales i en samlet avtale eller i separate avtaler som inngås på samme tidspunkt. Et spørsmål som nylig er diskutert i Emerging Issues Task Force (EITF) omhandler om slike avtaler skal anses som bytte som etter APB 29 skal regnskapsføres til kontinuitet, og om det finnes situasjoner der slike avtaler likevel skal regnskapsføres til virkelig verdi. Et annet spørsmål er om slike avtaler skal presenteres brutto som driftsinntekter og kostnader i resultatregnskapet, eller om de skal presenteres netto. Hydro presenter handel med råvarederivater og fysisk handel med råvarer der marginoppgjør kan forekomme netto, slik at oppnådd margin inngår i driftsinntekter. Handel med fysiske råvarer der marginoppgjør ikke er aktuelt presenteres normalt brutto i resultatregnskapet. Hydro har gjennomgått presentasjonen av visse kjøp og salg av råvarer med same motpart, og konkludert at nettopresentasjon bedre reflekterer formålet med visse transaksjoner. Følgelig er presentasjonen av disse kontraktene endret fra 1. januar 2005. Tidligere perioder er omarbeidet for å bli sammenlignbare. Det er samlet reklassifisert driftinntekter med 1.534 millioner kroner for 2004 og 1.938 millioner for 2003. Altersteilzeit (ATZ) tidligpensjonsordning EITF 05-05 Accounting for the Altersteilzeit Early Retirement Programs and Similar Type Arrangements ble utgitt i juni 2005, En ATZ plan type II er en plan som støttes av tyske myndigheter. EITF 05-05 omhandler regnskapsføring av årlig bonus og tilskudd til pensjonsplanen. ATZ type II planer skal regnskapsføres som sluttvederlag etter SFAS 112 Employers' Accounting for Postemployment Benefits. Kostnadsføring starter når den enkelte ansatte trer inn i programmet (ved signering av kontrakt). Tyske myndigheter gir tilskudd til arbeidsgivere for nyansettelser som erstatning for pensjonerte ansatte. Slike tilskudd regnskapsføres når arbeidsgiveren oppfyller alle kriterier som er nødvendig for å motta tilskuddet. EITF 05-05 gjelder for perioder påbegynt etter 15. desember 2005. Hydro har virksomhet i Tyskland, og vurderer effekten av endringen. Det forventes ikke vesentlige endringer i resultat eller finansiell stilling.

F 14 Noter til konsernregnskapet Note 2 Kjøp og salg av virksomheter Følgende vesentlige kjøp og salg av virksomheter er foretatt etter 1. januar 2003 2005 Oppkjøp Hydro utstedte i september 2005 et tilbud om å kjøpe alle aksjene i Spinnaker Exploration Company (Spinnaker), et børsnotert selskap i USA. Kjøpet vil øke Hydros aktivitet og vekstmuligheter i Mexico-golfen. Transaksjonen ble gjennomført 13. desember etter godkjenning av aksjonærene i Spinnaker og amerikanske myndigheter, og er regnskapsført fra samme dato. Spinnaker drev med utforsking, utbygging og produksjon av olje og gass, hovedsakelig i Mexico-golfen. Kjøpesummen for aksjene, inkludert direkte kjøpskostnader utgjorde 16.534 millioner kroner (2.458 millioner US-dollar). Spinnakers eiendeler og gjeld er regnskapsført til estimert virkelig verdi. Hoveddelen av verdiene ble tilordnet utbygde og ikke utbygde oljeog gassfelt. Lisenser til seismiske databaser som Hydro kontrollerer fra oppkjøpet av Spinnaker, og rett til å kjøpe slike lisenser gjennom vederlag ved endret eierskap, er tilordnet en samlet verdi på om lag 500 millioner kroner, hvorav 320 millioner kroner gjelder lisenser som ble kontrollert fra oppkjøpstidspunktet. Siden Hydro benytter successful effort metoden for regnskapsføring av utforsking for olje og gassressurser, ble denne delen av kostprisen umiddelbart kostnadsført. Den gjenværende verdien på om lag 180 millioner kroner vil bli kostnadsført etter hvert som rettighetene benyttes eller utløper gjennom 2006. Tilordningen av kostpris resulterte i goodwill. Hovedårsakene til at goodwill oppstår er forskjellen mellom nominell verdi og nåverdi av utsatt skatt, og seismisk informasjon som ikke kvalifiserer for separat regnskapsføring som immaterielle eiendeler. Tilordningen av kostprisen er foreløpig, og kan bli endret når ytterligere informasjon om eiendeler og forpliktelser blir kjent gjennom gjenværende planlagte vurderinger av forventede reserver i olje- og gassfeltene og immaterielle eiendeler. FORELØPIG TILORDNING AV KOSTPRIS: Beløp i millioner kroner Kontanter og bankinnskudd 89 Andre omløpsmidler 1.094 Varige driftsmidler 18.869 Goodwill 2.991 Kortsiktig gjeld (886) Langsiktig gjeld (5.622) Estimert virkelig verdi av netto eiendeler i Spinnaker 16.534 2005 Salg I november 2005 avtalte Hydro å selge sine 68,8 prosent av aksjene i BioMar Holding A/S for et samlet vederlag på 947 millioner kroner. Transaksjonen ble gjennomført i desember 2005 etter godkjennelse av relevante myndigheter, og resulterte i en gevinst på 693 millioner kroner. BioMar inngikk i Øvrige virksomheter. 2004 Oppkjøp Det ble ikke avtalt eller gjennomført vesentlige oppkjøp i 2003. 2004 Salg I juni 2004 solgte Hydro sin tyske alumina-aktivitet som besto av 50 prosent eierandel i det tilknytted selskapet Aluminium Oxid Stade GmbH, tilknyttede aktiviteter innenfor kjemi-kvalitet alumina og den tilhørende bauxitt-leveranser representert ved Hydros 10 prosent eierandel i Halco (Mining) Inc. Samlet vederlag utgjorde 677 millioner kroner, og medførte en gevinst på 35 millioner kroner. I desember 2003 inngikk Hydro avtale om salg av 80,1 prosent av Pronova Biocare for 165 millioner kroner. Salget ble gjennomført i januar 2004, og ga en gevinst på NOK 110 millioner kroner. 2003 Oppkjøp Det ble ikke avtalt eller gjennomført vesentlige oppkjøp i 2003. 2003 Salg Hydro solgte datterselskaper og eierandeler som ikke inngår i kjernevirksomheten i løpet av året for et samlet salgsvederlag på 7,0 milliarder kroner. Salgene ga en samlet gevinst på 995 millioner kroner. KFK (nå BioMar Holding AS) inngikk i september 2002 avtale om salg av sin svenske fôr- og kornaktivitet for om lag 450 millioner kroner. Salget ble gjennomført i januar 2003, etter konkurranserettslig godkjennelse. Flexible Packaging, som inngikk i kjøpet av VAW i første kvartal 2002, ble solgt for et samlet vederlag på om lag 3 milliarder kroner. Transaksjonen ble gjennomført i april 2003, og medførte ikke vesentlig resultateffekt. I juni inngikk Hydro avtale om salg av sin andel i Sundsfjord Kraft ANS mot 20,2 prosent av aksjene i SKS Produksjon AS, med en gevinst på 326 millioner kroner. I juli inngikk Hydro avtale om salg av Carmeda AB for om lag 180 millioner kroner, med en gevinst på 139 millioner kroner. I september avtalte Hydro salg av Skandinaviska Raffinaderi AB (Scanraff) for om lag 1,3 milliarder kroner. Salget ble gjennomført i desember, og ga en gevinst på 490 millioner kroner. Avtalen medfører mulig oppjustering av salgssummen avhengig av raffinerimarginen i 2004 og 2005. Høye raffinerimarginer i 2004 og 2005 har gitt en økt salgssum og gevinst med 59 millioner kroner, inntektsført i 2004, og 65 millioner kroner inntektsført i 2005. Proforma regnskapstall (ikke revidert) De følgende ureviderte proforma regnskapstallene er utarbeidet som om Spinnaker Exploration Company ble kjøpt ved begynnelsen av de presenterte perioder. Beløp i millioner kroner 2005 2004 Driftsinntekter 176.357 155.726 Driftsresultat 45.121 29.621 Resultat før effect av endring av regnskapsprinsipper. 14.589 10.832 Årsresultat 14.511 10.832 Resultat per aksje 57,90 42,60 Disse proforma regnskapstallene er bare utarbeidet for å kunne vise sammenlignbare tall, og er ikke et uttrykk for hva resultatet ville vært dersom transaksjonen hadde funnet sted på ovennevnte tidspunkt. Proforma regnskapsinformasjon er basert på Hydros årsregnskap for 2005 og 2004. For Spinnaker er proformainformasjonen basert på selskapets årsregnskap for 2004, og interne ledelsesrapporter for 2005. Spinnakers resultat har blitt justert for vesentlige effekter av forskjellen mellom full cost -metoden og successful effort -metoden for regnskapsføring av utforsking etter olje og gass. Spinnakers resultater er omregnet til norske kroner etter gjennomsnittskursen i periodene. Det er gjort proforma justeringer for avskrivninger av eiendeler vurdert til virkelig verdi, hovedsakelig olje- og gassfelt som avskrives etter produksjonsenhetsmetoden basert på påviste reserver. Slike avskrivninger er høye siden oppkjøpet fant sted i en periode med olje- og gasspriser som er vesentlig høyere enn i prisene som

Noter til konsernregnskapet F 15 ble oppnådd i den perioden som dekkes av proforma-informasjonen. I tillegg er det justert for finansiering av kjøpet og utsatt skatt knyttet til justeringene. Effekten av øvrige salg og oppkjøp i 2005 og 2004 på regnskapstallene er uvesentlig. Fisjon i 2004 Hydros styre inngikk i november 2003 en fisjonsplan som innebar at agrivirksomheten ble overført til et nystiftet selskap, Yara International ASA. Planen ble godkjent i ekstraordinær generalforsamling i Hydro 15. januar 2004. Fisjonen ble gjennomført 24. mars 2004, og Yara ble tatt opp til notering på Oslo Børs 25. mars 2004. Økonomisk virketidspunkt er fastsatt til 1. oktober 2003. Fra dette tidspunkt bar Yara International ASA risikoen for agrivirksomheten. Fisjonen ble regnskapsført på ikrafttredelsestidspunktet, 24. mars 2004. I fisjonen ble betydelige eiendeler og forpliktelser, herunder datterselskaper og tilknyttede selskaper, overført til Yara. Fisjonen medførte en kapitalnedsettelse i Hydro på 8,5 prosent av aksjekapitalen, i samsvar med forholdet mellom verdien av den utskilte agrivirksomheten og Hydros gjenværende virksomheter (bytteforholdet). Samlet reduksjon av egenkapitalen utgjorde 7.614 millioner kroner. Det kan, i samsvar med fisjonsplanen, gjøres justeringer i egenkapitalreduksjonen som følge av fordeling av visse kostnader og forpliktelser der endelig beløp ennå ikke kan fastsettes. Etter fisjonsplanen kan krav om slike endringer senest framsettes ved utgangen av 2009. Slike endringer forventes ikke å bli vesentlige. Hydros aksjonærer på fisjonstidspunktet mottok aksjer i Yara International ASA tilsvarende 80 prosent av verdien av Yara etter verdsettelse på tidspunktet for fisjonsavtalen (november 2003). De resterende aksjene i Yara International ASA var på fisjonstidspunktet eid av Norsk Hydro ASA. Hydro solgte samtlige av sine aksjer i Yara i forbindelse med fisjonen. Fisjonen ble regnskapsført med kontinuitet i balanseførte verdier. Hydro har ikke regnskapsført noen gevinst, eller mottatt noe vederlag ved fisjonen. Ved salg av Hydros 20 prosent eierandel i Yara har Hydro mottatt et vederlag på 2.619 millioner kroner, og regnskapsført en gevinst før skatt på 533 millioner kroner. Gevinsten inngår i resultat fra avhendet virksomhet. I samsvar med almennaksjeloven 14-11 har Norsk Hydro ASA og Yara International ASA solidarisk ansvar for forpliktelser som oppsto før fisjonstidspunktet. Ansvaret er ubegrenset i tid, men begrenset til den nettoverdi som selskapet mottok i fisjonen. Resultat fra avhendet virksomhet Resultat fra avhendet virksomhet omfatter aktiviteter overført til Yara International ASA i fisjon. Alle resultateffekter direkte knyttet til den avhendede virksomheten og avhendelsestransaksjonen inngår i Resultat fra avhendet virksomhet. Yaras resultat omfatter inntekter og kostnader i datterselskaper som ble overført i fisjonen. I tillegg inngår inntekter og kostnader i Norsk Hydro ASA og enkelte holdingselskaper i andre land som er direkte knyttet til Yara-aktivitet og som er overtatt av Yara eller bortfaller som en direkte følge av utskillelsen. Resultatet omfatter også finanskostnader for lån i selskaper som er overført til Yara i fisjonen. Det er ikke allokert finanskostnader knyttet til lån som ikke overføres i fisjonen til avhendet virksomhet. Eksterne honorarer og lignende kostnader knyttet til fritak av Yara for solidaransvar etter almennaksjeloven for Hydros lån, og kostnader direkte knyttet til fisjon og salg av aksjer inngår i resultat fra avhendet virksomhet. Hydros gevinst ved salg av aksjer i Yara International ASA, etter fradrag for direkte salgskostnader og skatt, utgjør 385 millioner kroner etter skatt. Skatt på gevinsten er beregnet basert på skattereglene på salgstidspunktet. For tidligere perioder inngår eiendeler og forpliktelser som er overført til Yara i fisjonen i henholdsvis eiendeler og forpliktelser i avhendet virksomhet. Dette omfatter eiendeler og forpliktelser som inngår i selskaper som er overført til Yara, eiendeler og forpliktelser i forretningsenheter som er klart avgrenset fra Hydros øvrige virksomhet og som har separat regnskapsførsel, og i tillegg identifiserte enkelteiendeler. Kontantstrøm fra avhendet virksomhet omfatter kontantstrøm fra virksomheter som er overført til Yara, og kostnader direkte knyttet til transaksjonen. I tillegg inngår kontantstrøm fra salg av Hydros aksjer i Yara umiddelbart etter fisjonen med 2.619 millioner kroner, samt tilbakebetaling av Yaras lån fra Hydro på 7,1 milliarder kroner. Det alt vesentlige av avhendet virksomhet inngikk i forretningsområdet Agri i Hydros segmentrapportering. En mindre del inngikk i Pronova innenfor Øvrige virksomheter. I tillegg er Konsernaktiviteter og elimineringer påvirket både som følge av at enkelte aktiviteter som inngikk i konsernaktiviteter er overført til Yara, og som følge av at direkte transaksjonskostnader i 2003 inngikk i konsernaktiviteter. Tidligere perioder er omarbeidet til å bli sammenlignbare. Følgende tabell viser fiansiell informasjon for den avhendede virksomheten for de perioder den inngår i Hydros regnskap.

F 16 Noter til konsernregnskapet FINANSIELL INFORMASJON FOR AVHENDET VIRKSOMHET Millioner kroner 2005 2004 2003 Driftsinntekter - 10.036 38.334 Driftsresultat - 936 2.633 Tilknyttede selskaper - 131 610 Finansinntekter (-kostnader), netto - (88) 47 Andre poster - - 40 Resultat før skatt og minoritetsinteresser - 979 3.330 Skattekostnader - (307) (1.015) Minoritetsinteresser - 26 (3) Resultat før salg av aksjer - 698 2.312 Gevinst ved salg av aksjer - 533 - Skatt på gevinst salg aksjer - (148) - Resultat etter skatt US GAAP - 1.083 2.312 Justeringer N GAAP: Avskrivning goodwill - - (1) Minoritetsinteresser - (26) 3 Resultat etter skatt N GAAP - 1.057 2.314 31 December Millioner kroner 2005 2004 Omløpsmidler - - Anleggsmidler - - Sum eiendeler - - Kortsiktig gjeld - - Langsiktig gjeld - - Minoritetsinteresser - - Avhendet virksomhet, netto US GAAP - - Justeringer N GAAP: Akkumulerte meravskrivninger goodwill - - Minoritetsinteresser - - Avhendet virksomhet, netto N GAAP - - Millioner kroner 2005 2004 Netto kontantstrøm tilført fra driften - 838 Netto kontantstrøm tilført fra (benyttet til) investeringsaktiviteter 1) - 8.840 Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter - (109) Valutakurseffekter på kontantstrømmen - 5 Netto kontantstrøm tilført fra avhendet virksomhet - 9.574 Note 3 Konsernets egenkapital Per 31. desember 2005 og 2004 besto Norsk Hydro ASAs aksjekapital av 258.954.428 utstedte ordinære aksjer pålydende 18,30 kroner. Per 31. desember 2003 besto aksjekapitalen av 266.596.650 utstedte ordinære aksjer pålydende 20 kroner. Beholdningen av egne aksjer per 31. desember 2005 var 8.815.964 og antall utestående aksjer var 250.138.464. Per 31. desember 2004 var antall utestående aksjer 250.839.230. Beholdningen av egne aksjer per 31. desember 2005, i henhold til norske regnskapsprinsipper, utgjorde 3.589 millioner kroner, hvorav 161 millioner kroner var aksjekapital og 3.428 millioner kroner var opptjent egenkapital. Gjenværende egne aksjer kan brukes som vederlag i forbindelse med forretningstransaksjoner eller aksjeordninger for ansatte og tillitsvalgte. Gjennomsnittlig antall utestående aksjer er brukt i beregningen av resultat per aksje og var for årene 2005, 2004 og 2003, henholdsvis 250.807.304, 254.411.433 og 257.528.511. I desember 2004 vedtok Norsk Hydro ASAs ekstraordinære generalforsamling kapitalnedsettelse gjennom sletting av 2.808.810 egne aksjer som ble kjøpt i 2004 som en del av tilbakekjøpsprogrammet vedtatt av den ordinære generalforsamlingen samme år. Kostpris for aksjene var 1.239 millioner kroner. Generalforsamlingen vedtok også innløsning av 2.191.190 aksjer som var eid av den norske stat mot et vederlag på 981 millioner kroner. Disse beslutningene ble fullført i februar 2005. I tillegg vedtok generalforsamlingen et nytt tilbakekjøpsprogram av inntil 5.617.621 aksjer. Som ledd i dette programmet kan inntil 10 millioner aksjer bli slettet, inkludert aksjer eid av den norske stat. Beslutning om denne slettingen av aksjer må gjøres av en senere generalforsamling, og krever to tredels flertall. I januar 2004 vedtok en ekstraordinær generalforsamling kapitalnedsettelse gjennom sletting av 1.484.300 egne aksjer som ble kjøpt i 2003 for en kostpris på 555 millioner kroner. Generalforsamlingen vedtok også innløsning av 1.157.922 aksjer som var eid av den norske stat mot et vederlag på 445 millioner kroner. Disse beslutningene ble fullført 17. mars 2004. I tillegg godkjente generalforsamlingen fisjon av Norsk Hydro ASA som resulterte i reduksjon av aksjekapitalen ved at pålydende på hver aksje ble redusert fra 20 kroner til 18,30 kroner. Hver aksjonær mottok en aksje i Yara International ASA pålydende 1,70 kroner for hver Hydroaksje. Fisjonen ble gjennomført 24. mars 2004. I 2005 solgte Hydro 233.634 egne aksjer til ansatte for et vederlag på 122 millioner kroner. 1) Inkluderer innbetalinger fra salg av Yara-aksjer og tilbakebetaling av lån fra Yara.

Noter til konsernregnskapet F 17 KONSERNETS EGENKAPITAL Beløp i millioner kroner Ordinære aksjer Egne aksjer Akk. endring Sum untatt antall aksjer Norsk Hydro ASA Innbetalt Innskutt Opptjent Norsk Hydro ASA egenkap. uten egeni hele tusen Antall Beløp overkurs egenkap. egenkap. Antall Beløp resultateffekt kapital 1) Egenkapital 31. desember 2002 266.597 5.332 15.088 20.420 63.260 (8.636) (3.052) (4.761) 75.867 Årets resultat 2003 10.968 10.968 Betalt utbytte for 2002 (kr. 10,50 per aksje) (2.711) (2.711) Tilleggsforpliktelse pensjon (113) (113) Sikring av nettoinvestering (333) (333) Sikring av fremtidige kontantstrømmer 35 35 Kjøp av egne aksjer (1.484) (555) (555) Egne aksjer solgt til ansatte (17) (17) 235 83 66 Omregningsdifferanser 4.856 4.856 Egenkapital 31. desember 2003 266.597 5.332 15.071 20.403 71.517 (9.885) (3.524) (316) 88.080 Årets resultat 2004 12.560 12.560 Betalt utbytte for 2003 (kr. 11,00 per aksje) (2.811) (2.811) Netto urealiserte kursgevinst på verdipapirer (2) (2) Tilleggsforpliktelse pensjon (132) (132) Sikring av nettoinvestering 320 320 Sikring av fremtidige kontantstrømmer (339) (339) Kjøp av egne aksjer (2.809) (1.239) (1.239) Egne aksjer solgt til ansatte 19 19 285 102 121 Sletting egne aksjer (4.294) (82) (1.511) (1.593) 2 4.294 1.591 - Innløsing statens aksjer (3.349) (63) (1.363) (1.426) (1.426) Fisjon Yara International ASA (448) (1.749) (2.197) (5.957) 540 (7.614) Omregningsdifferanser (1.628) (1.628) Egenkapital 31. desember 2004 258.954 4.739 10.467 15.206 75.311 (8.115) (3.070) (1.557) 85.890 Årets resultat 2005 15.638 15.638 Betalt utbytte for 2004 (kr. 20,00 per aksje) (5.021) (5.021) Netto urealiserte kursgevinst på verdipapirer (9) (9) Tilleggsforpliktelse pensjon (510) (510) Sikring av nettoinvestering 33 33 Sikring av fremtidige kontantstrømmer (751) (751) Kjøp av egne aksjer (934) (608) (608) Egne aksjer solgt til ansatte 33 33 234 88 122 Omregningsdifferanser 711 711 Egenkapital 31. desember 2005 258.954 4.739 10.500 15.239 85.928 (8.816) (3.590) (2.083) 95.495 1) Se note 28 hvor egenkapital i henhold til US GAAP er avstemt mot egenkapital i henhold til N GAAP.

F 18 Noter til konsernregnskapet SPESIFIKASJON AV AKKUMULERT ENDRING I EGENKAPITAL UTEN RESULTATEFFEKT Netto urealisert Netto gevinst Netto Sum akkumulert Netto urealisert gevinst (tap) sikring av Tilleggs- tap endring i egengevinst sikring av fremtidige forpliktelse omregnings- kapital uten Beløp i millioner kroner verdipapirer nettoinvestering kontantstrømmer pensjon differanser resultateffekt Balanse 31. desember 2002 11 81 1.114 (883) (5.084) (4.761) Balanse 31. desember 2003 11 (252) 1.149 (996) (228) (316) Balanse 31. desember 2004 9 102 810 (814) (1.664) (1.557) Balanse 31. desember 2005-135 59 (1.324) (953) (2.083) ENDRING I EGENKAPITAL UTEN RESULTATEFFEKT 31. desember 2005 31. desember 2004 1) 31. desember 2003 Før Etter Før Etter Før Etter Beløp i millioner kroner Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt Netto urealiserte kursgevinster på verdipapirer (12) 3 (9) (3) 1 (3) - - - Sikring nettoinvestering - - - 445 (125) 320 (462) 129 (333) Salg av selskap 33-33 - - - - - - Sikring av nettoinvestering 33-33 445 (125) 320 (462) 129 (333) Sikring av fremtidige kontantstrømmer (782) 219 (563) (214) 60 (154) 385 (112) 272 Reklassifisering av sikringsgevinst (261) 73 (188) (256) 71 (185) (331) 94 (237) Netto sikring av fremtidige kontantstrømmer (1.043) 292 (751) (470) 131 (339) 54 (18) 35 Tilleggsforpliktelse pensjon (744) 234 (510) (189) 57 (132) (182) 69 (113) Omregningsdifferanser 1.081-1.081 (1.625) - (1.625) 4.650-4.650 Salg av selskap (370) - (370) (3) - (3) 206-206 Netto omregningsdifferanser 711-711 (1.628) - (1.628) 4.856-4.856 Sum endring i egenkapital uten resultateffekt (1.055) 529 (526) (1.845) 64 (1.781) 4.266 180 4.445 1) Effekter av Yara-fisjonen, totalt 540 millioner kroner, inngår ikke i de spesifiserte endringene

Noter til konsernregnskapet F 19 Note 4 Godtgjørelse og aksjebasert kompensasjon Godtgjørelse og aksjebasert kompensasjon Styrets medlemmer velges for to år av gangen. Styrets medlemmer mottar styrehonorar som fastsettes ut fra de enkelte styremedlemmenes posisjon og deltakelse i styrekomiteer. Styrehonorar for 2005 samt utestående lån og aksjeinnehav per 31. desember 2005 er vist i tabellen nedenfor. Hydro hadde ikke utstedt garantier på vegne av noen av styremedlemmene. Styre- Utestående Antall Styremedlem honorar 1) lån 1) 2) aksjer 3) Jan Reinås 470 - - Borger A. Lenth 420-144 Elisabeth Grieg 280-6.080 Håkan Mogren 245 - - Ingvild Myhre 245 - - Kurt Anker Nielsen 280 - - Geir Nilsen 4) 230 300 78 Terje Friestad 4) 280 50 259 Odd Semstrøm 4) 5) 84-152 Sten Roar Martinsen 4) 6) 146 - - Samlet styrehonorar i 2005 2.680 1) Beløp i tusen kroner. 2) Geir Nilsens lån har en rentesats på 3,0-3,6 prosent og har en gjenværende løpetid på 4,5 år. Terje Friestads lån har en rentesats på 3,0 prosent og gjenværende løpetid på 2,5 år. Lånene ble gitt til betingelser tilsvarende hva alle ansatte i Norge blir tilbudt. 3) Antall aksjer inkluderer aksjer eid av nærstående parter per 31. desember 2005, i tillegg til aksjer eid direkte av styremedlemmet. 4) Ansattes representanter i styret, valgt av de ansatte i samsvar med aksjelovens bestemmelser. Disse styremedlemmene mottar også ordinær lønn, opptjener pensjonsrettigheter og mottar øvrige godtgjørelse som ikke er inkludert i tabellen over. 5) Ansattes representant i styret til 12. mai 2005. 6) Ansattes representant i styret fra 12. mai 2005. Godtgjørelser til konsernledelsen Hydros system for godtgjørelse til toppledelsen består av tre elementer; fast lønn, prestasjonsbasert bonus og aksjebasert kompensasjon (share appreciation rights). Fast lønn representerer basisgodtgjørelse og reflekterer de løpende prestasjonene til ledelsen og er i samsvar med Hydros generelle retningslinjer for å fastsette basisgodtgjørelse. Den årlig bonusordningen er betinget av at mål fastsatt i forretningsplanene i de ulike forretningsenhetene i Hydro blir oppfylt. Aksjeopsjonsplanen skal bidra til ledelsesfokus på å skape langsiktige verdier for aksjonærene. Generaldirektøren har rett til å fratre ved 60 år med en pensjon som utgjør ca 65 prosent av pensjonsgivende lønnsgrunnlag. Eivind Reiten har krav på tre års etterlønn dersom ansettelsesforholdet avvikles av andre grunner enn ved alvorlig tjenesteforseelse, men ikke lenger enn til fylte 60 år. Hydro kan kreve avkorting i selskapets forpliktelser for inntekt og pensjonsrettigheter som opptjenes fra andre kilder. Tre av de andre medlemmene i konsernledelsen har pensjonsalder på 62 år, mens ett medlem har pensjonsalder på 65 år. Bonus kan maksimalt utgjøre en ekstra månedslønn for et enkelt år for de ansatte. For om lag hundre ledere med betydelig resultatansvar, kan bonus utgjøre maksimalt to månedslønner. For toppledelsen på om lag 30 personer kan bonus utgjøre inntil tre månedslønner. For generaldirektør kan bonus utgjør inntil seks månedslønner. Det er reelle forbedringer i Hydros virksomheter som måles og belønnes. Konsernledelsens lønn, bonus for 2004 betalt i 2005, verdiøkning av beregnet pensjon for 2005 og utestående lån per 31. desember 2005 er vist i tabellen nedenfor. Hydro har ikke utstedt garantier på vegne av medlemmer i konsernledelsen i 2005. Estimert Opsjoner Natural- verdi- Uteutøvd godt- endring av stående Konsernledelsen Lønn 1) 1) 2) gjørelse 1) Bonus 1) pensjon 3) lån 1) 4) E. Reiten 4.741 3.141 227 1.500 5.061 - J.O. Ottestad 2.502-169 374 3.109 - J.H. Nilsen 4) 2.924-210 453 2.134 155 T. Torvund 4) 3.165-220 419 2.144 944 H. Aasheim 5) 457-31 - 329 - A.B. Gjørv 6) 567-50 257 203-1) Beløp i tusen kroner. 2) Eivind Reiten utøvde 10. November 2005 9.320 opsjoner til en utøvelseskurs på 331,14 kroner. Gjennomsnittlig børskurs de 5 foregående dager var 668,20. 3) Estimert endring i opptjente pensjonsretter er beregnet som økning i pensjonsforpliktelse (PBO) beregnet med stabile økonomiske forutsetninger. Økningen omfatter dermed både årets pensjonsopptjening og renteelementet knyttet til samlede opptjente pensjonsretter. 4) John Harald Nilsens lån ble inngått før 30. juli 2002. Lånet har en rentesats på 3 prosent og en gjenværende løpetid på 7,5 år. Tore Torvunds lån ble opprinnelig inngått før 30. juli 2002. I 2005 ble det gitt nye lån på 575.000 kroner. Tore Torvunds totale lån er i ferd med å bli tilbakebetalt i mars 2006. Lånene til Torvund har en rentesats mellom 3,0-3,6 prosent. Lånene til Jon-Harald Nilsen og Tore Torvund ble gitt til betingelser tilsvarende hva alle ansatte i Norge blir tilbudt. 5) Hilde Aasheim tiltrådte i Hydro som medlem av konsernledelsen 1. oktober 2005. 6) Alexandra Bech Gjørv fratrådte konsernledelsen 1. mai 2005. Ledelsens aksjebaserte godtgjørelse Hydro har aksjeopsjonsplaner for selskapets ledelse for hvert av årene 2002, 2003, 2004 og 2005. Aksjeopsjonsplanene for ledelsen tildeles om lag 30 personer i Hydros ledelse, inkludert generaldirektøren og konsernledelsen. Alle planene er av typen Stock Appreciation Rights (SARs), siden eieren av opsjonen mottar kontantoppgjør når opsjonene utøves. Lønnskostnad relatert til planene blir regnskapsført etter egenverdimetoden. Se note 1 for nærmere informasjon. I juni 2005 godkjente styret aksjeopsjonsplanen for 2005 for konserndirektører og enkelte nøkkelpersoner. Planen autoriserte tildeling av 118.000 aksjeopsjoner (SARs). 1. juli 2005 ble 28 Hydro ledere tildelt totalt 118.000 opsjoner, med en opptjeningsperiode periode på tre år, en utøvelsesperiode på tre år og en utøvelsespris på 622,00 kroner. Markedsprisen på tildelingstidspunktet var 603,00 kroner. Per 31. desember 2005, var det utestående 118.000 opsjoner, med en gjenværende løpetid på fem og et halvt år. Disse var ikke opptjent og kunne derfor ikke utøves. For alle fire planer gjelder at dersom deltakerne i ordningen skal være berettiget til å utøve opptjente opsjoner i fremtiden og å motta nye tildelinger, er de forpliktet til å investere i langsiktig eierskap i selskapets aksjer for mottatt beløp etter skatt. Maksimal forpliktelse til å investere i selskapets aksjer varierer mellom 50 prosent og 200 prosent av årslønn.

F 20 Noter til konsernregnskapet Den maksimale forpliktelsen er avhengig av ledernes posisjon og utgjør to ganger årslønn for generaldirektør, én årslønn for medlemmer av konsernledelsen og en halv årslønn for øvrige. Konsernledelsens aktiviteter knyttet til opsjoner i 2005 og ved årsskiftet samt utestående opsjoner og aksjeeierskap ved utgangen av året er vist i tabellen nedenfor. Utøvelsespris (vektet Egenverdi gjennomsnitt) av Antall Opsjoner Opsjoner Opsjoner Utestående for utestående utestående aksjer Opsjoner tildelt opptjent Opsjoner utøvd opsjoner opsjoner opsjoner 2) 31.12. Konsernledelsen 31.12.2004 01.07.2005 i 2005 bortfalt 1) i 2005 31.12.2005 31.12.2005 (tusen kr) 2005 3) Eivind Reiten 35.000 15.000 9.320 680 9.320 40.000 492,16 8.034 13.664 John O. Ottestad 24.000 10.000 6.524 476-33.524 459,12 9.111 8.261 Jon-Harald Nilsen 24.000 10.000 6.524 476-33.524 459,12 9.111 293 Tore Torvund 24.000 10.000 6.524 476-33.524 459,12 9.111 3.686 Hilde Aasheim 4) - - - - - - - - - Alexandra Bech Gjørv 5) 21.000-6.524 476 6.524 14.000 398,81 4.119 2.203 1) 6,8 prosent av tildelte opsjoner bortfalt fordi målet for samlet aksjonæravkastning ikke ble nådd i opptjeningsperioden. 2) Aksjepris per 31. desember 2005 minus utøvelsespris multiplisert med antall utestående opsjoner ved årsskiftet. 3) Antall aksjer inkluderer aksjer eid av nærstående parter per 31. desember 2005, i tillegg til aksjer eid direkte av konsernledelsens medlemmer. 4) Hilde Aasheim tiltrådte i Hydro som medlem av konsernledelsen 1. oktober 2005. 5) Alexandra Bech Gjørv fratrådte konsernledelsen 1. mai 2005. I alle fire planer mottar opsjonseieren et kontantoppgjør ved utøvelse av opsjonene. Kontantoppgjøret er lik forskjellen mellom utøvelsesprisen og gjennomsnittlig markedspris for selskapets aksjer de siste fem handelsdager forut for utøvelsestidspunktet. I likhet med opsjonsplanen for 2005, har 2004-planen en tre års opptjeningsperiode og en utøvelsesperiode på tre år. Planene for 2003 og 2002 har en opptjeningsperiode på tre år og en utøvelsesperiode på to år. I tillegg er opsjonsplanene for 2003 og 2002 basert på samlet aksjonæravkastning, definert i planene for 2003 og 2002. Hvis aksjonæravkastning er lavere enn 12 prosent mellom tildelingsdato og opptjeningsdato, opptjenes ingen av de tildelte opsjonene. Ved aksjonæravkastning mellom 12 og 20 prosent i opptjeningsperioden, opptjenes en andel av opsjonene tilsvarende en lineær skala fra 20 til 100 prosent. Den 30. juni 2005, opptjeningsdatoen for 2002-planen, var ikke målet for samlet aksjonæravkastning på 20 prosent nådd og bare 93,2 prosent av totalt 92.500 tildelte opsjoner ble opptjent. Opptjening av 2003-opsjoner er avhengig av samlet aksjonæravkastning mellom 1. juli 2003 og 30. juni 2006. 2004- og 2005-planene inneholder ikke opptjeningskrav basert på aksjonæravkastning. Virkelig verdi på tildelingstidspunktet måles ved å bruke Black- Scholes modell for opsjonsprising. Modeller for verdsettelse av opsjoner innebærer bruk av svært subjektive forutsetninger blant annet forventet aksjeprisvolatilitet. Hydros aksjeopsjoner kan ha egenskaper som avviker betydelig fra handlede opsjoner og endringer i subjektive forutsetninger kan ha vesentlig påvirkning på virkelig verdi. Nedenfor vises estimert virkelig verdi av opsjonene på tildelingstidspunkt og forutsetningene benyttet i verdsettelsesmodellen for 2005, 2004 og 2003: Forutsetninger for verdsettelse av tildelte opsjoner 2005 2004 2003 Opsjonenes forventede løpetid på tildelingstidspunktet 4,0 4,0 4,0 Risikofri rente 2,78 % 3,35 % 3,87 % Forventet volatilitet 25,32 % 25,79 % 26,79 % Forventet utbytte per aksje 20,00 12,00 11,50 Forventet virkelig verdi (vektet gjennomsnitt) per opsjon, NOK 95,65 69,95 47,87 Virkelig verdi på tildelingstidspunktet av alle opsjoner tildelt i løpet av året, i tusen kroner. 11.287 8.743 4.667