- effektiv og miljøfokusert energibruk
Agenda Generelt Kort om Enøk-senteret Energiledelse som arbeidsform Energimåling hvorfor og hvordan Energibruk og mulige energitiltak i VA sektoren Enova - aktuelle støtteprogram Regionalt nettverk eller.?
Enøk-senteret AS Målrettet enøk arbeid Hvorfor og hvordan? Molde 04.11.10
Kort om Enøk-senteret
Del av et nasjonalt nettverk Landsdekkende nettverk av enøksenter bygd opp i perioden 1994 2001 Stortingsmelding 41 (92-93) Enøk-senter i alle fylker 1998 Over 200 fagpersonar engasjert i 2001 Tverrfagleg kompetanse lokalt Samarbeidsforum FRES (1995-2003) Nasjonalt samarbeid med NVE Samordning av aktivitetar og tilbod Lokalt forankret informasjonskampanjar, (Enøk-uka, mv)
Enøk-senteret as Lokalisert på Sunnmøre med Norge som primærmarked Lang erfaring fra ulike prosjekt, nettverk, analyse, gjennomføring og driftsbistand Regionale og nasjonale oppdrag Amfi Eiendom, Coop Norge, Stabburet, Rolls Royce, Helse Midt-Norge, Kommuner, Norsk Vann Spesialkompetanse innen energiøkonomisering Fokus på konkrete tiltak og effektiv energiforvalting Eid av kraftselskap Solid forankret i Tussakonsernet og med operasjonell handlefrihet
Fagområder: Energibruk Miljø/ klima Opplæring Utredning Tilskudd
Energibruk: Energi Sjekk Enøk Analyse Energiombud Overvåking
Påvist energireduksjon de siste 6 år: 125 GWh/år Tilsvarer forbruket til 5 000 eneboliger Representerer redusert CO2 utslipp på 450 000 tonn OECD Europa norm
Noen Referanser
Fornøgde kunder, vår suksess Eksempel på noen av kundene våre Kjøpesenterkjeden AMFI Coop Norge med ulike samvirkelag Stabburet Ulike kommuner Helseforetak Norsk Vann Rolls - Royce Marine Hydro Automotives og Hydro Buildings systems NAMMO og Kongsberg Automotives
En aktiv samarbeidspartner Kristiansund kommune - Herøy Kommune Tingvoll kommune - Sande kommune Vanylven kommune - Nordal kommune Sula kommune - Volda kommune Hareid kommune - Ørsta kommune Ulstein kommune - Stranda kommune Sunndal kommune - Trondheim kommune - Helse Midt-Norge - Norsk Vann M&R fylkeskommune - Sogn og Fjordane FK
Eksempel fra arbeidet
Kilde: Orkla Bulletin (internavis) Eksempel Industri Stabburet AS (Orkla) E-fokusprosess og tiltak Kartlegge bygg og industriprosess Energiledelse og energimåling Gjennomført enkle enøk-tiltak
Eksempel Kjøpesenter Enøk-senteret har bidratt til at årlig energibruk er redusert med over 20 GWh Når Enøk-senteret er ferdig med prosjektet skal Energibruken være redusert eller konvertert med 60 GWh/år (millioner kwh)
Offentlig sektor Hareid kommune i energiprosjekt Med minimale investeringer ser vi at; Kommunen har redusert sitt forbruk i enkeltbygg med 20 % Har redusert sitt forbruk samlet med over 10 % samtidig som andre kommuner i området har økt tilsvarende
Hva er energiledelse Energiledelse er en systematisk og løpende innsats for å forbedre energieffektiviteten, som vil medføre kostnadsreduksjoner og redusert utslipp av klimagasser NS 16001 : 2009 Gjeldende fra okt 09 Ny Standard for Energiledelsessystemer
Energiledelse er samspill Energiledelse er samspill mellom Organisasjon Teknologi Mennesker
Energidelse integreres i øvrig system Energiledelse kan inngå som del av ISO sertifisering mv. For VA evt andre kvalitetsnormer etc..?
ENERGIOVERVÅKING Et sentralt verktøy for effektiv energiforvaltning
kwh/veke Vekemiddeltemperatur Energiovervåkning gir god kontroll 90 000,0 80 000,0 Energi- og temperaturdiagram Høy verdi, noe er galt! -15-13 -11-9 kwh vekemiddel 70 000,0-7 -5 60 000,0-3 -1 50 000,0 1 3 40 000,0 5 7 30 000,0 9 11 20 000,0 13 15 10 000,0 17 19 0,0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 21
Grunnlaget for alt enøkarbeid Energimåling Oversikt og kontroll Energisparing
Energiovervåking Energiovervåking gir et helhetlig fundament for målrettet energiarbeid Et verktøy for regelmessig registrering og oppfølging For å oppnå oversikt Identifisere potensial Identifisere avvik Datafangst og Benchmarking Gode målerdata er også viktig for å sikre reelle måle og benchmarking data
Hva kan måles? Elektrisk energi Elkraft Olje, Bio, Gass Oljemengde (L) Energimengde (kwh) Andre? - Effekt - Vannforbruk - Middeltemp Fjernvarme Fra/ evt til ekstern leverandør (kwh)
Ulike rapporter Bør kunne rapportere innen Energibruk Energikostnader Energi/ temperatur Vann Akkumulert eller pr tidsenhet Daglig, pr uke, pr måned
Ulike rapporter Vannmåling pr. ledningstrekke etc. Årssammenligning Vurderes mot energibruk i samme måleområde
Ved avvik klargjøres 1. Har det vært endring eller unormal drift i bygget/ anlegget? 2. Sjekk teknisk anlegg Automatikk, SD anlegg Pumpestatus Ventilasjonsaggregat Varmtvannsforsyning Manuell overstyring
Energibruk og hvor vi finner de største potensial for reduksjon
Energibruk Historikk Kilde: Enova Temperatur korrigert energitall fra 2008
Energibruk Historikk Kilde: Enova 350 300 250 200 257 229 247 248 Før 1931 45-1391 07-5591 78-1791 Etter 1987 Personbil 277 234 262 234 264 204 194 189 192 195192 299 342 276 313 301 200 1000 kg cl/mil 150 150 100 50 100 60 30 0 Alle bygninger Kontorbygninger Skolebygninger (ekskl. Barnehager) Sykehjem Personbil
For VA- sektoren finner vi et vesentlig mindre informasjonsog benchmarkingsgrunnlag
Forprosjekt hos Norvar i 2007 Energinettverk med 11 VA verk/ kommuner Prosjektet estimerte et samlet energibruk på 800 GWh/år innenfor VA-sektoren Et potensial for energireduksjon og ikke minst energiproduksjon på totalt ca 400 GWh/år Nye vurderinger viser at energibruken er høyere, trolig rundt en TWh/år
Manglende oversikt og insentiv Forprosjektet viste Mange har dårlig oversikter over eget energibruk Vanskelig å se utviklingen og resultater av eventuelle tiltak Stor forskjell i spesifikke verdier fra anlegg til anlegg Manglende disposisjonsrett over gevinst eller andre insentiv
Energibruk Vann - Vurdering Estimert energibruk Vannbehandlingsnettet 164 GWh Vannforsyningsnettet 95 GWh Ikke korrigerte tall Vann levert inn på det kommunale vannforsyningsnettet **************** Faktorer for vurdering Estimerte lekasjetall på 35 % Potensial i pumpedrift, dimensjonering og vedlikehold av pumper Styring og gjenvinning i hus/anlegg, lys, varme, avfukting etc Bedre energiovervåking og rapportering ( EOS - Energiledelse )
Energibruk Avløp - Vurdering Estimert energibruk Renseanlegg 332 GWh Ledningsnett avløp 78 GWh Ikke korrigerte tall Vann levert inn på det kommunale vannforsyningsnettet **************** Faktorer for vurdering Særlig potensial for energiproduksjon, varme, gass Potensial i pumpedrift, dimensjonering og vedlikehold av pumper Styring og gjenvinning i hus/anlegg, lys, varme, avfukting etc Bedre energiovervåking og rapportering ( Energiledelse )
Aktuelle enøktiltak Vannforsyning- og avløpsnettet Mer effektiv drift av pumper kan gi store besparelser Riktig dimensjonerte løpehjul, utskifting av skadede løpehjul Erstatte mekanisk strupning med frekvensstyring Styring av lys og varme i stasjoner/ anlegg Vannbehandling- og avløpsrenseanlegg Effektiv pumpedrift Riktig styring av oppvarming, ventilasjon og lys Riktig avfuktning av lokalene
Produksjon og konvertering Energiproduksjon i VA- sektoren vil f.eks. kunne være: Kraftproduksjon fra ledningsnett Biogassproduksjon i avløpsrenseanlegg Varmeproduksjon med varmepumpe for alle kategorier Intern bruk og ekstern energileveranse Som prinsipp bør man finne rett energikvalitet til rett formål Ekstern forsyning Lokal forsyning Styring Gjenvinning Reduksjon
Energiproduksjon - Varmepumpe I vannbehandlingsanlegg kan man vurdere varmepumpe for egen oppvarming Fra selve vannkilden Uteluft som grunnlast, særlig ved kystklima Varme fra avfuktningsanlegg kan ofte være aktuell I avløpsnettet kan varme fra avløpsvannet gjenvinnes med varmepumpe, men vil normalt være avhengi av ekstern mottaker
Energiproduksjon I vannledningsnettet kan miniturbiner utvikles som erstatning for ulike trykkreduksjonsventiler. Høyverdi el. produksjon for egen bruk eller til el.nett I avløpsrenseanlegg kan biogassproduksjon vurderes sammen med varme produksjon Ved biogassanlegg kan en vurdere muligheten i å ta inn nye fraksjoner våtorganisk avfall. Husdyrgjødsel, matavfall og organisk avfall fra landbruk, næringsmiddel- og fiskeindustrien En temperatursenkning på 5 C i det totale avløpsvolum på 650 mill. m3/år, utgjør en energimengde på 4 TWh/år. Hvor mye kan utnyttes, 5% - 20 %??
Enova tilskudd som delfinansiering
Mulige Enova støtte Nytt byggprogram fra Enova med økt støttenivå Mer direkte gjennomføringsfokusert enn tidligere Programmet gir støtte opp til 60 øre/ spart kwh, dvs kr 600 000,- pr spart GWh Krav om minimum 10% energireduksjon og obligatorisk med EOS Minimum energimål 100 000 kwh Krav om invertering ses sammen med nedbetlingstid/ internrente Ulike program innen Enova sitt varmeområde Program for lokale energisentraler -skal fremme økt installasjon av lokale energisentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme eller varmepumpe Program for biogassproduksjon -investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon. Energimål på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4)
Mulige Enova støtte Muligheter gjennom Enova sitt industriprogram Et prosjekt må ha et samlet energimål på minimum 0,5 GWh. Ulik prosjektorganisering: 1) Enkelttiltak Programmet kan yte støtte til konkrete enkelttiltak i bedrifter. Utløsende investeringsstøtte ytes til den bedriften som realiserer energiutbyttet. 2) Porteføljer Det kan søkes støtte til flere uavhengige tiltak i én søknad. Tilskuddsmottaker kan være en enkelt bedrift eller flere bedrifter i samme konsern. 3) Nettverk Flere bedrifter i nettverk kan motta støtte gjennom programmet. Enøk-sentert kan bistå med søknadsprosess etc når organisering er definert
Enøk potensialet innen VA i Møre og Romsdal
Enøk potensialet for VA i MR Kommunens miljø og klimaplaner? De færreste av kommunene har vurdert VA sektoren som del av potensial vurderinga Det sentrale NV prosjektet? Det samlede ENØK potesialet er ikke definert men forsiktig anslått til 15% av et totalbruk på 1 TWh. Overført til Møre og Romsdal vil dette kunne indikere 250 000/ 4 900 000 = 5,1 % av befolkninga. Topografi, demografi, sentraliseringsgrad etc vil sikkert påvirke MEN, 5% X 1 000 GWh x 15 % = 7,5 GWh - I tillegg potensial gjennom produksjon etc Kan frigjør midler for økt takt i ledningsutskifting = reduserte lekkasjetall etc
Felles kompetanseløft eller?
Enøk tiltak for VA i Møre og Romsdal Ulike alternativ ved evt felles løsninger, f.eks.: 1. Gå sammen i nettverk for samlet kompetansebygging og tiltaks-gjennomføring i felles Enova søknad 2. Ulike budsjett kan gjøre det aktuelt å fristille nettverksmodellen og heller fokusere på felles kompetanse tema gjennom f.eks. Driftsassistansen Begge alternativ vil kunne søke delfinansiering fra ulike ENOVA program, litt avhengig av størrelse og innhold Ved begge alternativ er det naturlig å hente informasjon/ erfaring fra det nasjonale prosjektet hos Norsk Vann Uavhengig av løsning er vår klare anbefaling Få oversikt på energibruken Etabler EOS og energiledelse
Spørsmål?
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN