Psykososialt krisearbeid Kap 5 til 8 Helsefaglege vurderingar og tilrådingar v/ kommunepsykolog Anna Mo-Bjørkelund Formål Offentleg ansvar å bistå ved kriser Forebygge PTSD-problematikk Informere om normale stressreaksjonar, og gje allmenne råd Kontaktetablering med det offentlege Ikkje overta ansvaret til den ordinære helsetenesta, nettverk eller kyrkja, men samarbeide og bistå ved behov 1
Prinsipp ved krisehandtering Krisereaksjonar normale og hensiktsmessige, vil gradvis avta Dramatiske hendingar, kan gje forsterka reaksjonar over tid, behov for oppfølging Normalisering, tilbake til kvardagslivet Akutte fase; informasjon om hending og omsorg, ingen psykoterapeutiske tiltak i denne fasen Avventande overvåking (watchful waiting) Sterke/vedvarande reaksjonar krev målretta tiltak Fysiske skader umiddelbart, men psykiske etterverknader krev lengre vurderingsfase Reetablere tryggleik Avhengig av lengde på eksponering, relativ tryggleik (td gjenforening trass fare) Fysiske skader, kva med dei nære? Ansvar for å redda eller leita etter andre. Gjenforening med trygge og kjende, særleg for barn, men også vaksne Påliteleg informasjon; visshet/stadfesta uvisse betre enn rykte og fantasiar Beskytte barn mot medieeksponering 2
Beroligande tiltak Krise aktiverer kamp/flukt og frysreaksjonar aktivering av nervesystemet. Hjelp og sjølvhjelp trass høg aktivering; å vera aktiv i krisesituasjon aukar myndiggjering og meistring framfor hjelpeløyse Panikkreaksjonar; enkel legesjekk og informasjon om stressreaksjonar er tilrådd Søvn; tidleg søvn kan konsolidere minne, men søvnmangel over dagar bør behandlast Bruk av roande medisin ved kriser er omstridd Mestring, fellesskap og håp Positiv forventning til mestring; tru på evne til å handla kan føra til pos resultat Krise aktiverer hjelpeløyse. Formidla tru på at saman kan ein klara dette, framfor skjebnetru Raskt og effektivt redningsarbeid, hjelp og rekonstruksjon motverkar pessimisme og fremjar håp. Handlingsorientering. Gjenoppta kvardagsaktivitetar Ritual; ope kyrkje, lystenning, markering på ulukkesstad, minnestunder rosetog 3
Tiltak i akuttfasen Oversikt over hending, kven er involverte; for å planlegge hjelp i akuttfasen. Tolk? Støtte; fysisk tilstades. Gje støtte, bistå til normalisering av kvardagslivet. Mobilisera nettverk som kan vera til hjelp. Normalisera og informera om reaksjonar. Signalisera forventning om mestring Skjerma for nye inntrykk, eksponering Helsetenesta sitt ansvar Diagnostikk og behandling av langvarige og unormale reaksjonar Medisinsk undersøking av akutte stressreaksjonar kan vera nødvendig Vurdere og behandle ev psykotiske reaksjonar, innleggelse el tett oppfølging heime Vurdere behov for legemiddel ved sterk uro, men ikkje vanlegvis indisert Sjekkliste for nærare vurdering, s 66 Traumespesifikk behandling, CBT og EMDR 4
Etter akuttfasen Mange mestrar utan profesjonell hjelp, men sjølvhjelp frå nettverk Vidare hjelp avhengig av; personlighet, tidlegare erfaring og sjølve kriseopplevinga. Manglande oppfølging etter akuttfasen, ei utfordring. Ber ofte ikkje om bistand Krisehjelp bør ha som mål å resosialisere til normalt liv; til arbeid, skule, familie og samfunn Nettverk maktar ikkje alltid å gje tilstrekkeleg og langvarig støtte, ved dramatiske hendingar Sorgreaksjonar Langvarige reaksjonar; forhøga helserisiko og funksjonstap. Barn i faresonen; foreldrekapasitet midlertidig svekka. Skjermar for informasjon. Barn; av/på, påverka av foreldre, får ikkje informasjon. Beskyttelse; ein vaksen, trygg base Ungdom; intense reaksjonar, held reaksjonar på avstand pga vanskar med å handtera. Påverka av vener, sterke reaksjonar i vennegruppa. Særleg risiko; missa barn i ulukker/sjølvmord. Forhøga helserisiko. Krev oppfølging over tid Oppgåver for kriseteam ved akutte dødsfall, s 69-70 5
Barn og ungdom Sårbare, avhengige av omsorgspersonar Behov for fleirkulturell forståing Betydleg evne til spontan tilheling hos barn Behov for å gjenvinne tryggleik Rådgjeving framfor terapeutiske tiltak Råd til foreldre, utforske hendinga med barnet Balanse; fokus på hending - kvardagsaktivitetar Forholdet mellom risiko og beskyttelse avgjer korleis barnet klarar seg Barn og ungdom Samarbeid med barnehage og skule; tiltak som fremjar tryggleik og samhald, alltid i samråd med næraste pårørande Skjerma for repeterande medieinntrykk, og samtalar mellom vaksne kan skremme. Sterk eksponering, reaksjonar første tida Store tap, sterk eksponering; behov for oppfølging utover akuttfasen Tiltak i kommunen, s 76 6