Senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling

Senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling

2 BAKGRUNN En av grunnene til den uheldige utviklingen er at mange små og mellomstore kommuner har inntatt en tilbaketrukket rolle. De lager sine kommuneplaner og overlater resten til utbyggerne. For å snu utviklingen kreves det at kommunene og politikerene tar en aktiv rolle, og bruker virkemiddlene de har til rådighet. Det norske samfunnet er fremdeles i stor grad bilbasert, og så vel offentlige som private aktører tenker tilgjengelighet for bil når de lokaliserer sine virksomheter. I tillegg er nærhet til eksisterende virksomheter og politiske kompromisser viktige kriterier når det besluttes hvor ulike virksomheter skal ligge. Dette gjør at boliger, skoler, barnehager, idrettsanlegg, sykehus, politistasjoner og kontorarbeidsplasser bygges utenfor sentrum. I tillegg ser vi at eksisterende kjøpesentre rustes opp, og nye butikker dukker opp som store bokser langs innfarts-årene. Gjennom forbildeprogram som Framtidens byer og Framtidens bygder har Norske arkitekters landsforbund bygget opp betydelig kunnskap og erfaring om bærekraftig stedsutvikling, og hva som faktisk fungerer. Med etableringen av BYLIVsenteret ønsker vi nå å spre denne kunnskapen til flere byer og tettsteder i Norge. Lekeplass på torvet i Arendal Foto: Perann Sylvia Stokke Regjeringen har klare forventninger til kommunene og fylkeskommunene når det gjelder å bidra til en bærekraftig og klimavennlig utvikling. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gir tydelige føringer for kommunal planlegging. På tross av dette går utviklingen allikevel i feil retning.

BYLIVSENTERET 3 FORMÅL BYLIVsenteret skal bidra til at kommunene får lyst, vilje og evne til å dreie utviklingen i en bærekraftig retning. BYLIVsenteret skal fremme en bred og helhetlig forståelse av bærekraftbegrepet med et likeverdig forhold mellom sosial-, økonomisk- og miljømessig bærekraft. BYLIVsenteret opererer ikke isolert, men skal være et redskap som både statens virkemiddelapparat og fylkeskommunene kan bruke i sitt arbeid overfor kommunene. I tillegg ønsker vi å skape en tverrfaglig arena hvor fag- og forskningsmiljøet kan drøfte mål og metoder i by- og tettstedsutviklingen. MÅLGRUPPE BYLIVsenteret skal være en god strategisk samarbeidspartner for alle kommuner i forbindelse med deres by- og tettstedsutvikling. Vi retter aktivitetene spesielt inn mot små og mellomstore byer og tettsteder, uten at dette utelukker at vi også kan jobbe med de største byene. Nyere statistikk og forskningsrapporter peker tydelig på behovet for en økt innsats rettet mot de små og mellomstore byene (bl.a. CIENS rapport Attraktive og klimavennlige mellomstore byer og NIVIs rapport Plankompetanse og plankapasitet i kommunene). FAGLIG TILNÆRMING Bærekraftig by- og tettstedsutvikling baserer seg på en enkel filosofi. Fremtidens by eller tettsted skal være så attraktiv og mangfoldig at folk får lyst til å leve livet sitt der uten behov for å bruke bil i det daglige. Den må håndtere klimatilpassing, ha energieffektiv bebyggelse og fornybar energiforsyning. En bærekraftig region må være bygget opp av en rekke slike relativt selvstendige steder som utveksler arbeidskraft og handels- og kulturtilbud primært ved hjelp av kollektive transportformer. Selv om folk på de minste stedene i stor grad vil bruke bil i det daglige, kan god sentrumsutvikling skape bedre møteplasser og redusere biltrafikken vesentlig. Dersom man samler hverdagsfunksjonene i sentrum vil det være nok med en biltur for å utføre hverdagens gjøremål. Dette kalles ofte for ti-minutters byen. Det innebærer at du kan sykle og gå til jobb, butikker, barnehage, skole, fritidsaktiviteter, kollektivtransport osv. På den måten kan du vinne tilbake fritiden din og knyttes tettere til nærmiljøet. Du kan gjøre flere ting på en gang og du får mosjon i hverdagen, samtidig som du lever mer klimavennlig. Også de som bor langt unna sentrum tjener på en slik utvikling. Selv om det virker enkelt så utfordrer det både kommersielle tenkemåter, folks vaner og mange fagkulturer. Det krever derfor en sterk og bevisst politisk ledelse og god kompetanse og omstillingsvilje i kommuneorganisasjonen. Arbeidet stiller også store krav til medvirkning fra befolkningen og samarbeid med næringsaktører for å kunne skape felles forventninger og motivere til endring.

4 SENTERETS TILBUD TIL KOMMUNENE BYLIVsenteret skal være strategisk samarbeidspartner for kommunene, i samspill med fylke og stat. Det skal være lav terskel for å kontakte oss. Gjennom våre aktiviteter skal vi bidra aktivt til at kommuner utvikler sin egen organisasjon og rolleforståelse og lærer av hverandre. For å sikre at senteret har tilstrekkelig kapasitet til å møte en økende pågang, vil vi knytte til oss erfarne rådgivere utenfor NALs organisasjon med ulik kompetanse som speiler senterets tverrfaglige tilnærming til bærekraftig utvikling. Erfaringene fra forbildeprogrammer som Framtidens byer og Framtidens bygder viser at kommuner har stort utbytte av å lære av hverandre. Derfor vil senteret knytte til seg ressurskommuner som kan være en kilde til kunnskap og erfaring for andre. Eksempler på hva vi kan bidra med: Utvikle gode planer og visjonsprosesser Bevisstgjøre kommunene om hvilke roller de kan ta i byutviklingen. Råd om samlokalisering og sambruk i sentrum og i lokalsentra. Modeller for samspill mellom kommune og utbygger. Sikre god og effektiv medvirkning fra befolkning, frivillighet og næringsliv, som skaper folkelig engasjement og ivaretar ildsjeler. Dette gjør vi ved hjelp av: Foredrag, kurs, verksteder og annen rådgivning. Arkitektkonkurranser og parallelloppdrag. Visjonsprosesser og gjennomføringsstrategier. Etablere kontakt med relevante fagfolk. Bistå i arbeidet med å gjennomføre planprosesser og temporære tiltak. BYLIVsenteret drives på normal kommersiell basis. Den første kontakten vil alltid være gratis. Deretter avtales eventuell videre bistand og omfanget av denne. Illustrasjon av landsbyen Åkle, Iveland Kommune, Arkitekt: Ola Roald AS Arkitektur Faglig rådgivning Senteret skal kunne gi råd og bistand i alle faser av utviklingsarbeidet fra kommuneplanens planprogram, visjonsprosesser og strategiske gjennomføringsplaner til områdeutvikling, lokaliseringsspørsmål og programmering av klimavennlige byggeprosjekt med riktig lokalisering og utstrakt sambruk.

BYLIVSENTERET 5 ÅRLIGE ARRANGEMENT I tillegg til rådgivning og skreddersydde verksteder vil senteret arrangere to årlige arrangement som henvender seg til alle interesserte kommuner og fagmiljøer. BYLIVKonferanse Hvert år vil en utvalgt kommune stå som vertskap og medarrangør for BYLIVkonferansen. Hovedgrunnen til å la dette arrangementet turnere er at det skal være en del av senterets spredningsstrategi. Ved at arrangementet veksler mellom ulike kommuner og fylker kan dette bidra til ekstra høy deltakelse fra det aktuelle fylket. Gjennom valg av årlig vertskommune kan vi også sette søkelys på ulike aktuelle tema i den spesifikke kommunen og regionen. Fagseminar Et av målene til senteret er å samordne kunnskaps- og forskningsmiljøene. En utfordring i dag er at mye av forskningen og den kunnskapen som finnes om bærekraftig by- og tettstedutvikling ikke er godt nok tilrettelagt til at den blir brukt ute i kommunene. Ved å samle aktørene som jobber innen feltet vil vi kunne samordne, og til en viss grad koordinere, innsatsen. Det årlige fagseminaret skal være en tverrfaglig arena hvor fagmiljøene kan utveksle erfaringer, tanker og visjoner. NIBR har nylig utarbeidet en rapport for Forskningsrådet som kartlegger status og behov for byforskning i Norge. Et av funnene er nettopp behov for en nasjonal tverrfaglig plattform. Vår ambisjon er at senteret og fagseminaret, i samarbeid med relevante aktører, kan fylle denne funksjonen. BYUTVIKLING ER SAMFUNNSUTVIKLING Øystein Bull-Hansen byplanlegger og grønn stedsutvikler EN ARENA FOR ANVENDT FORSKNING Senteret skal knytte kontakt med forskningsmiljøene som kan bidra med relevant kunnskap og forskning. Senterets ambisjon er å skape tydelige koblinger mellom praksis- og forskningsfeltet, og bidra til at aktuelle byer og tettsteder kan fungere som levende laboratorier hvor løsninger kan prøves ut i praksis.

6 ORGANISERING Senteret eies og drives av Norske arkitekters landsforbund (NAL), men jobber tverrfaglig. Det betyr i praksis at vi er tett koblet til NALs daglige virke, men har et faglig fokus som noen ganger går utover de temaene og fagfeltene som NAL vanligvis favner. Eier Norske arkitekters landsforbund Administrasjon Alf Waage, leder Øystein Bull-Hansen, fagansvarlig Perann Sylvia Stokke, prosjektmedarbeider Strategiske råd Kommunal- og mod.dep. Klima- og miljødep. Vegdirektoratet Distriktssenteret Norsk design- og arkitektursenter Nettverk for fylkesplansjefer Norske landskapsarkitekters forening Kommunene (2 repr.) Faglig råd Eksterne fagpersoner Kommunerepresentanter

BYLIVSENTERET 7 KONTAKT OSS: BYLIVsenteret Norske arkitekters landsforbund Josefines gate 34, 0351 Oslo Tlf 23 33 25 00 Bylivsenteret.no Øystein Bull-Hansen Fagansvarlig 481 13 596 obh@arkitektur.no Alf Waage Leder 958 89 418 alw@arkitektur.no Perann Sylvia Stokke prosjektmedarbeider 911 82 626 pss@arkitektur.no

Kystbyen Brekstad. Illustrasjon: Dyrvik arkitekter, Asite og Architectopia Senter for bærekraftig by og tettstedsutvikling BYLIVSENTERET.NO Tlf: 23 33 25 00 nal@arkitektur.no arkitektur.no