Nasjonalt Utvalg Fag- og Arkitektur NUFA Dag 2 27.-28. april 2016 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Sak 45/16 Nasjonal strategi og handlingsplan e-helse 2017-2020 Lene Skjervheim og Espen Møller, Direktoratet for e-helse Eget opplegg Kl.16.30 16.45 09.05.2016 E-helsegruppen 2
Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 NUFA, 28.april 2016
Hensikt med saken i dagens møte : Forankre plan og innretning for strategiarbeidet i NUFA Sikre involvering av NUFA slik at NUIT og NEHS er trygge på felles tilrådninger Få innspill fra NUFA til fokusscenarier for handlingsperiodens periode (2017-20) Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fra møtet. 4
Agenda for NUFA 28.april Sak Tidsramme Tema: Strategi og handlingsplan 2017-2020 45/16 09:00 09:30 Overordnet innledning 09:30 10:30 Effektområder og kartlegging nåsituasjon 10:30 11:00 Introduksjon til gruppearbeid 11:00 11:45 Lunsj 11:45 13:00 Gruppearbeid 13:00 15:00 Presentasjon og drøfting av gruppearbeidene 15:00 15:15 Oppsummering og videre prosess 46/16 15:15 15:30 Eventuelt 5
Strategi og handlingsplan 2017-20 ble drøftet i NUFA 3.februar Hensikt med saken 3.februar 1. Orientere om plan for arbeidet og avklare NUFAs involvering 2. Få innspill fra NUFA på strategiske områder for strategiperioden 6
NUFAs tilbakemelding fra 3.februar gav noen signaler knyttet til strategiske områder Legemiddelfeltet, samhandling og infrastruktur fremheves av alle aktører i NUFA Akuttmedisinsk forløp er viktig, men noen mener kronikerforløp enda viktigere. Noe uenighet knyttet til registerfeltet. Andre momenter som trekkes frem er transparens, samsvar med langsiktig målbilde og jusstrategi Legemiddelfeltet Hele NUFA stiller seg bak at legemiddelfeltet er et svært viktig område for handlingsplanens periode Samhandling/forløp NUFA er opptatt av helhetlige forløp og samhandling på tvers av aktører Akuttmedisinsk vs. kroniker NUFA mener akuttkjeden er et viktig område men stiller spørsmål ved om f.eks. kronikerforløp er enda viktigere Representantene fra kommunehelsetjenesten mener at forebyggende tiltak kan prioriteres foran akutte Det må etableres transparente kriterier for utvelgelse av strategiske områder Strategien må understøtte utviklingsretningen i én innbygger én journal Det er behov for en proaktiv strategi knyttet til juridiske krav og behov Både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er opptatt av at informasjon må kunne deles på tvers (tverrfaglig samarbeid, team organisering, pasienten i sentrum) Infrastruktur og sikkerhet må på plass Registerfeltet FHI er svært opptatt av registerfeltet, mens representantene fra kommunehelsetjenesten mener det kan nedprioriteres og ønsker heller fokus på utvikling av EPJ-systemene 7
Overordnet innledning 8
Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for 2017 2020. Nasjonal e-helsestrategi skal legge grunnlaget for handlingsplanen. Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: «Direktoratet for e-helse skal i samarbeid med sektoren utarbeide forslag til handlingsplan for perioden 2017-2020 som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Planen skal gi en samlet fremstilling av pågående og prioriterte e-helse tiltak av nasjonal betydning. Handlingsplanen skal inkludere helseregistre og medisinske kvalitetsregistre.» Arbeidet legger til grunn innstillingen fra utredningen av «én innbygger én journal». Handlingsplanens innretning vil være avhengig av Helse- og omsorgsdepartementets behandling av innstilingen, samt valg av startpunkt for anbefalt utviklingsretning. Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 skal: Tydeliggjøre strategiske valg innen sentrale e-helseområder og beskrive mål og tilstand for disse i 2020 Bidra til helhetlig prioritering av innsatsområder og tiltak nasjonalt og i virksomhetene, samt være grunnlag for nasjonal porteføljestyring og forvaltningsstyring Bidra til å videreutvikle de nasjonale styringsarenaene og tydeliggjøre roller og ansvar 9
Styring og organisering av arbeidet HOD Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre Arbeidsgruppe (NUIT m. utv. repr.) Prosjektgruppe NUIT Referansemøter Arbeidsgrupper strategiutvikling Etableres etter behov. NUFA Helsefag / helsepersonell Næringsliv Innbygger/ pasient 10
Fremdrift organiseres etter møtekalender til NUFA, NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Innstilling til Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017 2020 legges frem for Nasjonalt e-helsestyre 10. november 2016 Aktivitet Mar. Apr. Mai Jun. Aug. Sep. Okt. Nov. Fase 1 Vurdere eksisterende handlingsplan A: Strategisk kontekst og effektområder B: Mulighetsrom (veikart, pågående tiltak) C: Styring, organisering & finansiering Fase 2 Strategiske mål og innsatsområder Strategi sentrale e-helsetjenester Styring, organisering & finansiering Fase 3 Strategikonsolidering Sentrale sektormøter Sektor arbeidsmøter (tbd.) NUFA NUIT (arbeidsgruppe) 28.4 14.9 17.3 25.5 Møter tbd. 27.10 Nasjonalt e-helsestyre 14.4 6.6 16.9 10.11 11
Arbeidet er foreløpig organisert i tre arbeidsspor og med koordinering mot pågående vurdering av startpunkt for realisering av «én innbygger én journal» Arbeidsspor Spor A Strategisk kontekst, e-helse effektområder og strategiske målbilder Sentrale spørsmål Hvilke helsepolitiske effektområder bør e-helsestrategien understøtte på lang sikt? Hvordan kan innbyggerorientering sikre raskere realisering av de helsepolitiske målene? Hva bør styre e-helseutviklingen i 2017-2020? Hvilke prioriteringskriterier bør gjelde for valg av tiltak i perioden? Hvilken tilstand (mål) bør vi ha for e-helse i 2020? Spor B Mulighetsrommet i eksisterende tjenester og applikasjoner, infrastruktur, regelverk, standarder og interoperabilitet Hvilke funksjonelle planer /målbilder eksisterer for sentrale e-helse komponenter? Hvilke budsjetter forutsetter disse planene? Hvordan understøtter disse planene de overordnede helsepolitiske målsetningene? Hva er dagens utbredelse av de nasjonale e-helseløsningene? Hva er plan for utbredelse? Hva er mulighetene og utfordringene knyttet til å introdusere nye e-helsetjenester? Spor C Muligheter og målbilde for styring, organisering og finansiering Hvordan kan eksisterende styringsmodell og prosesser videreutvikles for å realisere ønsket utviklingsretning? Hvordan bør Direktoratet for e-helse utvikle sin myndighetsrolle? Hvordan bør en nasjonal leverandørfunksjon styres og organiseres? Hvordan sikre en forutsigbar finansiering av nasjonale prosjekter og fellesløsninger? Hva skal være sektorens rolle og hvordan kan markedet brukes for å øke innovasjon og gjennomføringsevne? «Én innbygger én journal»: vurdering av startpunkt Kan region Midt-Norge og Helseplattformen være et nasjonalt startpunkt? Hva kreves mht. styring, organisering og finansiering? 12
E-helsestrategien skal vurdere effektområder, innsatsområder og komponenter/virkemidler Effektområder/målområder for tiltak innen e-helse (foreløpig) E-helse innsatsområder (eksempler) E-helse komponenter/virkemidler (modell under arbeid) Innbyggerens involvering, mestring og selvbestemmelse Helsepersonells oppgaveløsning Digitale innbyggertjenester Velferdsteknologi Personvern Styring Tjenester og applikasjoner Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Pasientforløp Finansiering Standarder og interoperabilitet Regelverk og retningslinjer Organisasjon Legemiddelområdet Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Registerfeltet Infrastruktur (modell under arbeid) Fornying, forbedring, forenkling Infrastruktur 13
Vi vil vurdere mulighetsrommet for eksisterende tjenester og applikasjoner, infrastruktur, standarder og interoperabilitet Nasjonale fellesløsninger i Dir. for e-helse E-resept Sentrale interne prosjekter i Dir. for e-helse Meldingsformidling Sektormål og tiltak EPJ/PAS Aktører: RHF, kommuner, Hdir, NHN, FHI, legekontor, private Helsenorge.no Sikkerhet Kurveløsninger Grunndata Legemiddelliste Billedbehandling (PACS) Kjernejournal Standardisering Infrastruktur (inkl. meldingsløftet) Målbilde og veikart Kartleggingsskjema SWOT Kodeverk og terminologi Velferdsteknologi Målbilde og veikart Prehospital IKT Øvrige nasjonale tiltak i sektoren Registerfeltet Kartleggingsskjema Målbilde og veikart SWOT Kartleggingsskjema 14
Effekter - Effektområder - Mål 2030 Overordnet status nasjonale løsninger Innledning til gruppearbeid (metode og rammer) Gruppearbeid 15
Utkast til effektområder 16
1.1.1 Utvalgte stortingsmeldinger (1) E-helsestrategien skal understøtte de helsepolitiske målene (normative behovene) gjennom et høyt ambisjonsnivå for e-helse og samhandling Effektområdene Strukturelle endringer Tjenesteutvikling Kvalitet og pasientsikkerhet Overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Meld. St. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen Meld. St. 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg Meld. St. 19 (2014 2015) Folkehelsemeldingen Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste Meld. St. 11 (2015 2016) Nasjonal helseog sykehusplan Meld. St. 10 (2012 2013) God kvalitet trygge tjenester Meld. St. 28 (2014 2015) Legemiddelmeldingen Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger én journal Meld. St. 11 (2012 2013) Personvern 17
Effektområdene E-helse effektområder (rammeverk) Basert på gjennomgang av stortingsmeldinger og NOUer er følgende effektområder identifisert Sentrale helsepolitiske mål om å skape pasientens helsetjeneste vil ikke kunne realiseres uten utvikling av e- helseporteføljen. Den langsiktige e-helsestrategien vil understøtte følgende effektområder: Under arbeid Innbyggers medvirkning, egenmestring og selvbestemmelse. Digitale tjenester skal bidra til å gjøre kontakten mellom innbyggerne og helseog omsorgstjenesten enklere slik at innbyggeren opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Pasienter og brukere skal kunne delta i utformingen av eget helse- og omsorgstilbud gjennom tilgang til informasjon om egen helse og mulighet for digital dialog med helse- og omsorgstjenesten. Innbyggerens involvering, mestring og selvbestemmelse Velferdsteknologi og mobil helseteknologi skal utnyttes for å gi innbyggerne bedre muligheter til å mestre egen hverdag. Teknologien skal også utnyttes for å kunne behandle og følge opp personer med kroniske sykdommer. Helsepersonells oppgaveløsning Digitale tjenester skal gi helsepersonell rask og enkel tilgang til nødvendig pasientinformasjon og prosesstøtte slik at spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen og med innbygger på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Helsepersonells oppgaveløsning Pasientens helsetjeneste Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Digitale tjenester skal sikre at helsepersonell får rask og enkel tilgang til medisinsk beste praksis gjennom at retningslinjer og beslutningsstøtte blir integrert i helsepersonells arbeidsverktøy. Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Digitale tjenester for å understøtte innsikt og faktabaserte beslutninger innenfor planlegging, ledelse, drift, måling, læring og kvalitetsforbedring Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Fornying, forenkling og forbedring E-helse skal organiseres, styres og finansieres slik at det understøtter fremtidig endring i oppgavefordeling mellom ulike aktører og endret organisering av tjenestene. 18
Innbyggers mestring, involvering og selvbestemmelse Digitale tjenester skal bidra til å gjøre kontakten mellom innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten enklere slik at innbyggeren opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Velferdsteknologi og mobil helseteknologi skal utnyttes for å gi innbyggerne bedre muligheter til å mestre egen hverdag. God ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet er forutsetning ved etablering av IKT systemer. Mål for innbyggers mestring, involvering og selvbestemmelse Digitale tjenester skal bidra til å gjøre kontakten mellom innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten enklere slik at innbyggeren opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Pasienter og brukere skal kunne delta i utformingen av eget helse- og omsorgstilbud gjennom tilgang til informasjon om egen helse og mulighet for digital dialog med helse- og omsorgstjenesten. Velferdsteknologi og mobil helseteknologi skal utnyttes for å gi innbyggerne bedre muligheter til å mestre egen hverdag. Teknologien skal også utnyttes for å kunne behandle og følge opp personer med kroniske sykdommer. Forankring i helsepolitiske målsetninger Meld. St. 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat. Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste. Gjennomføre tiltak som øker valgfrihet og brukerinnflytelse, bedrer tilgjengelighet og styrker informasjon og kommunikasjon mellom pasient og behandler. Implementering av velferdsteknologi, telemedisin og nye teknologiske løsninger for informasjon og kommunikasjon Meld. St. 11 (2015 2016) Nasjonal helse- og sykehusplan. Evaluere og utvide ordningen med fritt behandlingsvalg Innføre pakkeforløp for flere pasientgrupper, i første omgang for hjerneslag, psykiske lidelser og rusavhengighet Videreføre arbeidet med å utvikle kvalitetssikret helseinformasjon og digitale løsninger for kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten Videreføre arbeidet med å utvikle og ta i bruk gode samvalgsverktøy og publisere disse på helsenorge.no Begrep Innbygger Mestring Involvering Selvbestemmelse Definisjon Dekker alle roller en innbygger kan ha, eksempelvis som enkeltindivid med ansvar for egen helse, pasient, pårørende, fullmektig eller verge. Innbygger blir styrket til å mestre eget liv og helse til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Innbyggeren tar ansvar for egen helse og bidrar til egen helsehjelp. Dette skjer på mange ulike nivå, med eller uten kontakt med helsetjenesten. Eksempelvis gjennom mosjon, kosthold og andre aktiviteter i hverdagen, riktig bruk av legemidler, egenmålinger/registreringer samt involvering av pårørende. Kontakt med helsetjenesten ved behov. Forutsetning for god involvering er at innbygger har oversikt over egen helsesituasjon og helsehjelp som skal utføres. Innbyggers rett til å påvirke forhold som gjelder seg selv og sine behov knyttet til helsehjelpen, samt å bestemme over bruk av egne personopplysninger, og om en ønsker å motta helsehjelp som tilbys. Helsehjelp skal i utgangspunktet baseres på informert samtykke og et reelt valg er derfor avhengig av at god informasjon er tilgjengelig for innbygger. Hvilken effekt skal e-helse realisere? Økt trygghet Redusere behov for opphold på institusjon Bedre utnyttelse av helsepersonells tid Bedre kvalitet på tjenestetilbudet Øke oppfølgningskvalitet og hyppighet Redusere behov for fysisk oppfølgning Bedre beslutningsgrunnlag for innbygger og helsepersonell Bedre personvern Effektområdene Under arbeid Bedre utnyttelse av kapasitet Redusere/fjerne unødvendig administrasjonsbyrde 19
Helsepersonells oppgaveløsning (helhetlig pasientforløp) Sikre digitale tjenester skal gi helsepersonell med tjenstlig behov rask og enkel tilgang til nødvendig helseopplysninger og prosesstøtte som forenkler oppgaveløsningen. slik at spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen og med innbygger på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene Forankring i helsepolitiske målsetninger Effektområdene Under arbeid Meld. St. 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg Hverdagsrehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, sosionomer og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse går inn og vurderer rehabiliteringsmuligheter hos den enkelte, og samarbeider om å lære opp og veilede ansatte i hjemmetjenestene, slik at de kan stå for opptreningen på brukerens naturlige arenaer, i hjemmet og i nærmiljøet. Ressursorienterte arbeidsmetoder og faglig tilnærming. De kommunale tjenestene integreres bedre med hverandre for å oppnå mer tverrfaglighet, rask og effektiv forebyggende helsehjelp, bredere og mer kompetent oppfølging av kronikergrupper, samt bedre utnyttelse av personell og kompetanse i tjenesten. Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for oppfølging av brukere med store og sammensatte behov i kommunene. Legge til rette for etablering av mer ambulant behandling i form av flerfaglige ambulante team der spesialisthelse-tjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene Meld. St. 11 (2015 2016) Nasjonal helse- og sykehusplan Prioritere tilbudet innenfor psykisk helse og rusbehandling gjennom å (1) legge til rette for at psykiske og somatiske helsetjenester blir bedre samordnet i framtidens helsetjeneste; (2) vurdere behovet for spesialisering, oppgavedeling og nettverksorganisering mellom de distriktspsykiatriske sentrene og mellom barneog ungdomspsykiatriske enhet, (3) Innføre pakkeforløp for psykisk helse; (4) Innføre pakkeforløp for rusavhengige. Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus gjennom å (1) sikre et sammenhengende system for akutte tjenester i og utenfor sykehus som gir tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele landet. Befolkningen skal kunne føle seg trygg på å få kompetent og rask hjelp i akutte situasjoner; (2) innføre tilgang til elektronisk pasientjournal i ambulansetjenesten Begrep Informasjonsgrunn lag: Forløp og tilstand Pasientadministrasjon Plan og oppgaveadministrasjon Definisjon Evnen til å sikre at relevant informasjon om pasientens forløp og tilstand fanges, lagres og gjøres tilgjengelig ved behov. Dette er en grunnleggende evne for at helsehjelpen skal ha den kvaliteten og sikkerheten som er nødvendig, gjennom bedre administrativ og informativ kontinuitet. Evnen til å saksbehandle og administrere pasientforløp. Trygg overføring av ansvar for helsehjelpen. Det fremgår tydelig for alle behandlere og pasienter hvem som har koordineringsansvaret for helsehjelpen og ansvaret for å utføre hvilke tjenester til enhver tid. Evnen til å understøtte utførelse av oppgaver og trygg ansvars- og oppgaveoverføring er nødvendig for å sikre at det ikke forekommer brudd i tjenesten. Den gir helsepersonell prosesstøtte til strukturert planlegging, iverksettelse og oppfølging av oppgaver i et behandlingsforløp. Planen er både overordnet og detaljert, altså at den både viser f.eks. en timeavtale frem i tid men også detaljerte tiltak i den avtalen. Hvilken effekt skal e-helse realisere? Å understøtte helsepersonells kliniske tankeprosesser, hypotesedannelse og dokumentasjonsplikt, I ettertid å kunne gjenskape et hendelsesforløp uavhengig hvor pasienten har vært Bedre kvalitet og pasientsikkerhet, støtte til riktigere utredning før henvisning. Reduserer unødige og dupliserte undersøkelser. Reduserer ventetid og brudd i forløp Redusere avvik Bedre kvalitet og pasientsikkerhet, redusere muligheten for at oppgaver og tiltak uteglemmes Bedre kvalitet i behandling med legemidler Tjeneste- og ressursadministrasjon Evnen til å sikre effektiv allokering av tjenester og ressurser (inkl. personell) til pasienter etter behov og rettigheter. Bedre utnyttelse av kapasitet Kortere ventetid Grunnlag for selvbookingtjenester 20
Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Digitale tjenester skal sikre at helsepersonell får rask og enkel tilgang til beste praksis gjennom at retningslinjer og beslutningsstøtte blir integrert i helsepersonells arbeidsverktøy Forankring i helsepolitiske målsetninger Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste Vurdere å utvide den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helseog omsorgstjenester Videreutvikle beslutningsstøtte som fagprosedyrer, retningslinjer og veiledere Videreføre nasjonale læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Meld. St. 11 (2015 2016) Nasjonal helse- og sykehusplan Fortsette arbeidet med å utvikle gode og relevante mål på kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene Innføre nasjonale kvalitetskrav til behandlingstilbud og nasjonal godkjenning av regionale behandlingstjenester Meld. St. 28 (2014 2015) Legemiddelmeldingen Forskriver må stille riktig diagnose, og forskrive riktige legemidler i riktig styrke og legemiddelform. Etter forskrivning skal legemidlene dispenseres og administreres slik at god kvalitet av behandlingen sikres. Pasientens ønsker og muligheter til å følge behandlingen skal ivaretas. Begrep Metodeutvikling og -implementering Beslutningsstøtte Kunnskapsstøtte Definisjon Kapabiliteten til å gjennomføre metodevurderinger, utvikle og beslutte nasjonale retningslinjer å sikre en effektiv distribusjon av nye metoder gjennom bruk av digitale plattformer ved at disse integreres i helsepersonells arbeidsverktøy. Kapabiliteten bidrar til at avgjørelser fattet av helsepersonell i forbindelse med helsehjelp gjøres med grunnlag i den til enhver tid gjeldende beste medisinske praksis, kunnskap og gitte prioriteringer. Den bidrar sammen med prosesstøtte til at like tilstander får likere behandling, økt kvalitet og bedre pasientsikkerhet. Funksjonalitet som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen forskningsbasert kunnskap med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger. Funksjonalitet for å gi helsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap. Kunnskapsstøtte gir en mulighet for å hente kunnskap om en konkret problemstilling, men den tilpasser ikke eller velger ikke ut informasjonen etter en konkret pasient Effektområdene Under arbeid Hvilken effekt skal e-helse realisere? Å redusere uønskede variasjoner Å sikre rask implementering av nye metoder Kunnskapsbasert helsehjelp gir bedre kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet i møte med innbyggere Kunnskapsbasert helsehjelp gir bedre kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet i møte med innbyggere Bedre og mer effektiv utredning og bedre resultater av helsehjelp. Det øker pasientsikkerheten ved å redusere uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. 21
1.1.3 Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Digitale tjenester for å understøtte innsikt og faktabaserte beslutninger innenfor planlegging, ledelse, drift, måling, læring og kvalitetsforbedring Effektområdene Forankring i helsepolitiske målsetninger Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste Kvalitetsforbedringsarbeid, forvaltning og utvikling av tjenesten. Styrke det systematiske kvalitetsforbedringsarbeidet og bidra til at virksomhetene integrerer lærings- og forbedringsarbeid i tjenesteutøvelsen. Tjenestene bør systematisk benytte brukererfaringer, indikatorer og registerdata i kvalitetsforbedringsarbeidet. En metode er å sammenlikne egen praksis med kollegers. God ledelse, styring, forvaltning og utvikling forutsetter data om tjenestenes innhold, aktivitet og resultater. Nye arbeidsformer proaktivitet og forebygging. Befolkningsrettet tilnærming, oversikt over behov og en systematisk tilnærming for å fordele ressurser i tråd med behovene Utvikle et register for kommunale helse- og omsorgstjenester. Etablere flere kvalitetsindikatorer og utvikle et register for kommunale helse- og omsorgstjenester. Meld. St. 11 (2015 2016) Nasjonal helse- og sykehusplan Bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Utvikle gode og relevante mål på kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene. Innføre nasjonale kvalitetskrav til behandlingstilbud og nasjonal godkjenning av regionale behandlingstjenester. Svikt og risikoområder skal fanges opp, og ledelsen skal bruke resultatmål for å følge med på om virksomheten yter gode og forsvarlige tjenester. Prioritere psykisk helse og rusbehandling. Etablere et nasjonalt kvalitetsregister for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Styrke kompetansen til analyse, forskning og utviklingsarbeid i akuttmedisin.. Meld. St. 11 (2014-2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Redusere variasjon. Regjeringen vil arbeide for å begrense uberettiget variasjon, styrke ledelsen i sektoren og i større grad styre ut fra kvalitetshensyn. Godt kunnskapsgrunnlag, Å få et godt kunnskapsgrunnlag med gode, pålitelige, relevante og oppdaterte data, er viktig for kvalitetsarbeidet. Meld. St. 12 (2015 2016) Kvalitet og pasientsikkerhet 2014 Store variasjoner. Flere undersøkelser viser at det er store variasjoner i helse- og omsorgstjenesten. Det er mange årsaker til variasjon, og det er viktig systematisk å kartlegge og identifisere årsaker til variasjon og iverksette tiltak for å redusere uberettiget variasjon. Behov for data. For å kunne forvalte, lede og utvikle tjenesten, er det behov for data om ulike forhold i helse- og omsorgstjenesten. Meld. St. 19 (2014 2015) Folkehelsemeldingen Mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Det skal legges til rette for en mer systematisk utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet. Dette krever gode helseanalyser, tiltaksforskning og systematisk vurdering av effekten av tiltak gjennom følgeforskning, evalueringer og kunnskaps-oppsummeringer. Begrep Forvaltning Tilgjengeliggjøring Analyse Definisjon Evnen til å fange, lagre, transformere og forvalte data. Forvaltning inkluderer å sikre datakvalitet, sikre konsistens av felles grunndata (masterdata) og forvaltning av felles informasjonsarkitektur. Evnen gir brukere som skal analysere data for kvalitetsforbedring, ledelse, helseanalyse, forskning og beredskap tilgang til rådata. Evnen til analysere data på virksomhetsnivå, kommunalt nivå, regionalt nivå og nasjonalt nivå for alle formål som planlegging, ledelse, drift, beredskap, måling, helseanalyse, læring, forskning og kvalitetsforbedring. Analysefunksjonene vil spenne fra basis til avanserte; deskriptive, prediktive og preskriptive. Analyse av alt fra inntekter, underlag for nasjonale kvalitetsindikatorer til populasjonsanalyser. Under arbeid Hvilken effekt skal e-helse realisere? Å sikre tilgang til et bredt spekter av kliniske- og administrative data av høy kvalitet Sikrer enklere og raskere sammenstilling av data fra ulike kilder, raskere tilgjengeliggjøring av kunnskap. Bidrar til at krav om personvern er ivaretatt ved at anonymiserte data er tilgjengelige for analyseformål. Kvalitets- og resultatoppfølging er et viktig tiltak for å sikre kontinuerlig kvalitetsforbedring på alle nivåer i en virksomhet/enhet. Analyse av data gir et faktabasert underlag for planlegging, styring og læring som igjen gir bedre kvalitet og pasientsikkerhet. * Endelig identifisering av helsepolitiske mål, hvilke effekter e-helse skal realisere skal utarbeides i e-helsestrategiprosjektet i tett samarbeid med registerfeltet og referansearkitekturprosjektet Strategisk kontekst og prioritering av innsatsområder 22
Effektområdene Fornying, forenkling og forbedring Det er igangsatt en rekke strukturelle tiltak som skal fornye, forenkle og forbedre helse- og omsorgstjenesten. De strukturelle tiltakene vil ha en viss virkning i handlingsplanens periode, men ha en økende innvirkning på e-helsestrategien på lengre sikt. Under arbeid Meld. St. 11 (2015 2016) Nasjonal helseog sykehusplan Fornye, forenkle og forbedre Innføre tiltak på tvers av helseforetakene for å utnytte ledig kapasitet Styrke samhandlingen med private tjenesteleverandører Legge til rette for endret oppgavedeling mellom helsepersonell der det er hensiktsmessig for å redusere flaskehalser og bedre kvaliteten Videreføre arbeidet med IKT-løsninger som støtter gode arbeidsprosesser og pasientforløp Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentraliseres når det er mulig. Sikre samarbeid om pasientforløp, bemanning, utdanning av helsepersonell og hospiterings- og ambulerings-ordninger, gjennom forpliktende nettverk mellom sykehus og helseforetak i helseregionene Desentraliserte spesialisthelsetjenester, gjerne samlokalisert med kommunale helse- og omsorgtjenester, skal videreutvikles for å gi gode tjenester i nærmiljøet og helhetlige pasientforløp Meld. St. 14 (2014 2015) Kommunereformen Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Større fagmiljø vil også legge til rette for en bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene. Mandat Kvinnslandutvalget Utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere sitt eierskap til og innrette eierstyringen av foretak som tilbyr spesialisthelsetjenester og gi tilrådning om valg av modell. 23
Innspill: Utkast til effektområder 24
Utkast til langsiktige mål per effektområde 25
Langsiktige mål De strategiske målene må deles opp i en håndterbar strategisk portefølje I denne fasen må vi diskutere prinsipper og tilstand 2017-2020 2021-2024 2025-2030 Under arbeid Innbyggerens mestring, involvering og selvbestemmelse Målbilde Helsepersonells oppgaveløsning Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Fornying, forenkling og forbedring 26
Langsiktige mål Målsetninger for e-helsestrategien Under arbeid Den foreløpige e-helsestrategien vil: Ta utgangspunkt i anbefalingene fra utredningen for Én innbygger én journal Beskrive tydelige målbilder for de fem effektområdene som er identifisert. Visjonen vil ha en tidshorisont frem mot 2030 Beskrive et overordnet veikart frem mot visjonen Sette opp tydelige mål for veikartet frem mot 2020 innenfor hvert effektområde. Dette vil gjøres ved at: Vurdere ulike scenarier for e-helseutviklingen i 2017-2020 Definere fokus for e-helsestrategien 2017-2020 med utgangspunkt i vurdering av innbyggersegmenter og de scenarier som er utarbeidet Samfunnsmål for e- helse Mål for effektområder 2030 Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Innbyggerens involvering, mestring og selvbestemmelse av innbyggerne har tilgang til sine helseopplysninger digitalt med mulighet til å bestemme over bruk av egne personopplysninger inkludert muligheten til egenregistrering av innbyggerne har tilgang til digitale tjenester for å administrere sine valg knyttet til helse- og omsorgstjenester av innbyggerne har tilgang til digitale tjenester for dialog og samhandling i forbindelse med helsehjelp av innbyggerne har tilgang til kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosesstøtte som er tilpasset egen situasjon av innbyggerne har tilgang til digitale tjenester som understøtter mestring og involvering Koordinerte, helhetlige og sammenhengende forløp av helsepersonell har ved tjenstlig behov tilgang til innbyggerens alle helseopplysninger uavhengig hvor innbyggeren har fått behandling tidligere gjennom et integrert arbeidsverktøy (sømløst og rolletilpasset) av helsepersonell har ved tjenstlig behov tilgang til innbyggerens tverrfaglige plan og har mulighet til å gjøre nødvendige endringer på denne av helsepersonell har ved tjenstlig behov tilgang til å etablere og endre koordinerte og helhetlige forløp basert på felles tjenestekalender og tjenestekatalog for hele helse- og omsorgssektoren Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester 100 % 100 % 100 % 100 % av helsepersonell har tilgang til beslutningsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på et standardisert, oppdatert og nasjonalt felles regelsett av helsepersonell har tilgang til kunnskapsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på en felles katalog av oppdaterte retningslinjer av helsepersonell har tilgang til analyser for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring <Forslag til mål skal utarbeides i sammen med registerfeltet i referansearkitekturprosjektet i tett samarbeid med e- helsestrategi prosjektet> Mulige eksempler : av helsepersonell har tilgang til analyser for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten av ledere har tilgang til analyser for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten av forskere har tilgang til koblede kliniske data og grunndata for analyse 27
Langsiktige mål Målbilde 2030: Innbyggers mestring, involvering og selvbestemmelse (1) Målbilde 2030 Tilgang til digitale tjenester for å administrere sine valg knyttet til helse- og omsorgstjenester Lov om pasient- og brukerrettigheter Tilgang til helseopplysninger digitalt med mulighet til å bestemme over bruk av egne personopplysninger inkludert muligheten å registrere Lov om pasient- og brukerrettigheter 3-1.Pasientens og brukerens rett til medvirkning 2-1 c. Pasientrettigheter i fastlegeordningen 2-2.Rett til vurdering 2-4.Rett til fritt behandlingsvalg 2-5.Rett til individuell plan 3-2.Pasientens og brukerens rett til informasjon 3-3.Informasjon til pasientens nærmeste pårørende 3-6.Rett til vern mot spredning av opplysninger 3-4.Informasjon når pasienten er mindreårig 2-6.Rett til syketransport 2-7. Forvaltningslovens anvendelse 2-8.Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp Kapittel 7. Klage 5-1.Rett til innsyn i journal 5-2.Retting og sletting av journal 5-3.Overføring og utlån av journal Fastlege Kommune Sykehus Apotek Andre Fastlege Kommune Sykehus Apotek Andre Mål: 100 % av innbyggerne har tilbud om innsyn i sine helseopplysninger digitalt, med mulighet til å bestemme over bruk av egne personopplysninger inkludert muligheten å registrere 100 % av innbyggerne har tilbud om å benytte digitale tjenester for å administrere sine valg knyttet til helse- og omsorgstjenester Konseptuelt målbilde: Under arbeid Innbyggerne har tilgang til digitale helsetjenester gjennom enkle og intuitive brukergrensesnitt tilbudt fra det offentlig Det er etablert en nasjonal e-helse infrastruktur der alle offentlige aktører (kommunale og statlige), og aktører som leverer helsetjenester basert på avtale med det offentlige, skal tilgjengeliggjøre sine digitale tjenester. Det er etablert en effektiv offentlig leveransemodell for design, utvikling og tilgjengeliggjøring av e-helse tjenester basert på standardiserte rammeverk for grensesnitt, tilgangsstyring, informasjonslagring, verktøy og forretningsmodeller. 28
Langsiktige mål Målbilde 2030: Innbyggers mestring, involvering og selvbestemmelse (2) Målbilde 2030 Tilgang til digitale tjenester for dialog og samhandling i forbindelse med helsehjelp Resepter og legemidler Avstandskonsultasjon Avstandsmålinger Avstandsoppfølgning Fastlege Kommune Sykehus Apotek Andre Tilgang til helseopplysninger digitalt med mulighet til å bestemme over bruk av egne personopplysninger inkludert muligheten å registrere Spesialløsninger (e-lås, avanserte multimedialøsninger inkludert natt-tilsyn) Fastlege Kommune Sykehus Mål: 100 % av innbyggerne har tilbud om digitale tjenester for dialog og samhandling i forbindelse med helsehjelp 100 % av innbyggerne har tilbud om digitale tjenester som understøtter mestring og involvering 100 % av innbyggerne har tilbud om kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosesstøtte digitalt som er tilpasset egen situasjon Konseptuelt målbilde: Under arbeid Det etableres en offentlig e-helse arkitektur der alle offentlige aktører (kommunale og statlige), og aktører som leverer løsninger og tjenester basert på avtale med det offentlige, skal kunne knytte seg til. E-helse arkitekturen definerer standardiserte grensesnitt for informasjons- og tjenestetilgang mellom de tilknyttede enhetene. Det etableres en effektiv leveransemodell for design, utvikling og tilgjengeliggjøring av løsninger og tjenester tilknyttet e-helse arkitekturen. Trygghetsteknologi (trygghetsalarm, tale, fallalarm, lokasjonsløsning, etc.) Apotek Andre 29
Langsiktige mål Målbilde 2030: Helsepersonells oppgaveløsning Målbilde 2030 Tilgang til arbeidsverktøy med integrert tilgang til innbyggerens helseopplysninger, tjenester for å opprette, endre og få innsyn i innbyggerens tverrfaglige plan, samt for å etablere og endre koordinerte og helhetlige forløp basert på felles tjenestekalender og tjenestekatalog Fastlege Kommune Sykehus Apotek Andre Mål: 100 % av helsepersonell har ved tjenstlig behov tilgang til alle nødvendige helseopplysninger uavhengig hvor innbyggeren har fått behandling tidligere gjennom et integrert arbeidsverktøy (sømløst og rolletilpasset) 100 % av helsepersonell har ved tjenstlig behov tilgang til innbyggerens tverrfaglige plan og har mulighet til å gjøre nødvendige endringer på denne Konseptuelt målbilde: En nasjonal kjerneløsning som understøtter klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon for alle helsepersonell som yter helse- og omsorgstjenester. Standardiserte grensesnitt for å kunne integrere spesialistsystemer med kjernesystemene Under arbeid Kjerneløsningen skal ha en funksjonell modenhet som tilsvarer det som er tilgjengelig på høyeste nivå internasjonalt 30
Langsiktige mål Målbilde 2030: Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Målbilde 2030 Tilgang til beslutningsstøtte, kunnskapsstøtte og fagfellesstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy Metodeutvikling Fastlege Kommune Sykehus Apotek Andre Mål: 100 % av helsepersonell har tilgang til beslutningsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på et standardisert, oppdatert og nasjonalt felles regelsett 100 % av helsepersonell har tilgang til kunnskapsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på en felles katalog av oppdaterte retningslinjer 100 % av helsepersonell har tilgang til analyser for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten Konseptuelt målbilde: Under arbeid Det er etablert et nasjonalt nettverk, leveransemodell og styringsmodell for metodeutvikling av beslutningsstøtte og kunnskapsstøtte Det er etablert en nasjonal e-helseinfrastruktur for å understøtte design, utvikling og tilgjengeliggjøring av nye metoder Det er etablert en distribusjonsmodell for enhetlig og samtidig implementering av nye metoder for all helsepersonell 31
Langsiktige mål Målbilde 2030: Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Digitale tjenester for å understøtte innsikt og faktabaserte beslutninger innenfor planlegging, ledelse, drift, måling, læring og kvalitetsforbedring Mål: Under arbeid <Forslag til mål skal utarbeides i e-helsestrategiprosjektet i tett samarbeid med registerfeltet og referansearkitekturprosjektet> Målbilde 2030 Helsepersonell Ledere Forskere Myndigheter Konseptuelt målbilde: <Forslag til overordnet målbilde skal utarbeides i e- helsestrategiprosjektet i tett samarbeid med registerfeltet og referansearkitekturprosjektet> <Fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand, Gode helseregistre bedre helse (2009)> Andre 32
Innspill: Langsiktige mål 33
Bakgrunnsinformasjon: Overordnet status nasjonale løsninger 34
Omfang av tiltak som kartlegges Nasjonale fellesløsninger i Dir for e-helse E-resept Sentrale interne prosjekter i Dir for e-helse Meldingsformidling Sektormål og tiltak EPJ/PAS Aktører: RHF, kommuner, Hdir, NHN, FHI, legekontor, private Helsenorge.no Sikkerhet Kurveløsninger Grunndata Legemiddelliste Billedbehandling (PACS) Kjernejournal Standardisering Infrastruktur (inkl. meldingsløftet) Målbilde og veikart Kartleggingsskjema SWOT Kodeverk og terminologi Velferdsteknologi Målbilde og veikart Prehospital IKT Øvrige nasjonale tiltak i sektoren Registerfeltet Kartleggingsskjema Målbilde og veikart SWOT Kartleggingsskjema 35
Tiltakets navn: NUIT prosjekt ID: Kontaktperson: Kort beskrivelse av tiltak: Overordnet mål og tidshorisont: Forventede effekter: Viktigste tiltak 2017-2020: Understøtter helsepolitiske mål: Innbyggerens medvirkning, mestring og selvbestemmelse Koordinerte, helhetlige og sammenhengende forløp Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Kunnskapsbasert styring, oppfølgning og utvikling av helse- og omsorgstjenesten Fornying, forbedring, forenkling Understøtter pasientgrupper: Tiltakets budsjett <Tiltakets totale budsjett for hele prosjektets levetid, inkludert kostnader knyttet til innføring/utbredelse> Tiltakets totale budsjett (mill NOK) 2017 2018 2019 2020 Totalt 36
Detaljert kartlegging SWOT 37
Spor B - Foreløpige innspill til handlingsplanen 2017-2020 1. Mange virksomheter har allerede lagt planer og strategier for handlingsplanperioden 2. Flere etablerte tjenester forventes ferdigstilt og innført nasjonalt i handlingsplanperioden 3. Modernisering og konsolidering vil være viktige tiltak i handlingsplanperioden 4. Det er laget flere veikart uavhengig av finansering 5. Flere tjenesteområder er ikke kartlagt (spesielt mot kommune) 6. Tjenestekvalitet, forvaltning og kostnadsreduksjon vil trolig få økt fokus i handlingsplanperioden 38
2. Flere etablerte tjenester forventes ferdigstilt og innført nasjonalt En betydelig andel papir sendes/faxes fortsatt mellom virksomheter. Meldingsløftet kan fortsatt breddes videre. E-resept forventes innført ved alle sykehus og legevakter Kjernejournal forventes innført ved alle legekontor, legevakter og sykehus. Mange andre aktører forventer også tilgang til kjernejournal. Flere tjenester på helsenorge.no (timebestilling, innsyn journal, e-konsultasjon m.fl.) forventes innført i alle regioner 39
4. Det er laget flere veikart uavhengig av finansering 40
Introduksjon til gruppearbeid 41
Formål med gruppearbeidet Identifisere mål som handlingsplanen for perioden 2017 2020 skal realisere i løpet av perioden Identifisere mål som handlingsplanen for perioden 2017 2020 skal bidra til å realisere innen 2024 Prioritere mellom ønskede kapabiliteter i helsetjenesten Identifisere i hvilken hovedkategori av funksjonelle virkemidler mål skal realiseres i 42
Forklaring av metoder for gruppearbeidet Metode: Rammer for målidentifikasjon Tidsakse for mål Hovedkategorier av funksjonelle virkemidler med eksempler Meny: E-helsekapabiliteter Metode: Modell for innbyggergrupper Metode: Resonneringsmodell for prioritering (gruppearbeid) 43
Metode: Rammer for målidentifikasjon 44
Målidentifikasjon Tidsintervall for målidentifikasjon 2017-2020 2021-2024 2025-2030 Under arbeid Innbyggerens mestring, involvering og selvbestemmelse Målbilde Helsepersonells oppgaveløsning Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Fornying, forenkling og forbedring 45
Hovedkategorier Funksjonelle komponenter Påbegynte løsninger + moderat inkrementering 2017-2020 Nye nasjonale løsninger Én journal 2021-2024 2025-2030 Under arbeid Innbyggerens mestring, involvering og selvbestemmelse Målbilde Helsepersonells oppgaveløsning (helhetlig pasientforløp) Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Fornying, forenkling og forbedring 46
Hovedkategorier av funksjonelle «komponenter» Påbegynte «komponenter» + moderat inkrementering Nye nasjonale «komponenter» Én journal eresept Felles legemiddelliste? Realisering av konsept Eksempler Kjernejournal Helsenorge (innbyggertjenester) Konsolidert EPJ RHF EPJ-løft Bredde ny melding Prehospital EPJ Helsekort for gravide? Nasjonal labdatabase? Nasjonal bildedatabase? Nasjonal tilgang til journaldok.? Referanser til klinisk dok (KJ) 47
Funksjonelle kapabiliteter Under arbeid Innbyggertjenester på tvers 1. Pasientadministrative tjenester og prosess-støtte 1. Forløpsoversikt 2. Pasientadministrative hendelser status forløp, oversikt rettigheter og varsling 3. Behandlingsvalg: Beslutningsstøtte og booking av tjenester og avtaler 4. Søke om helse- og omsorgstjenester og andre ytelser 2. Selvbetjening (f.eks forny resept) 3. Tilgang til egne helseopplysninger 4. Tilgang til egne barns helseopplysninger 5. Dele egne helseopplysninger 6. Egenregistreringer 7. Dialog og samhandling i forbindelse med helsehjelp 8. Samhandlingsarena 9. Kunnskapsstøtte, prosesstøtte og støtte til egendiagnostisering Velferdsteknologi 1. Avstandsoppfølging 2. Monitorering Personverntjenester 1. Innsyn i helseopplysninger som er registrert om seg selv og logg over bruk 2. Retting og sletting av registrerte opplysninger 3. Samtykke, reservasjon, sperring 4. Tilgangsstyring 5. Logg og logganalyse over tilganger og innsyn Informasjonsgrunnlag: forløp og tilstand på tvers 1. Dokumentasjon fra helsepersonell 1. Registrering av informasjon 2. Kodestøtte 3. Masterdatahåndtering 2. Dokumentasjon fra teknisk utstyr 3. Lesing og deling av informasjon på tvers av virksomheter / EPJ 1. Utlevering av kjerneinformasjon 2. Tilgang til journaldokumenter, svarrapporter og bilder Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon 1. Pasient- og rettighetsadministrasjon på tvers 1. Koordinering og oversikt over pasientadministrative data (inkl. rettighetsdata) i ansvarsoverganger innenfor og på tvers av nivåer 2. Henvisningshåndtering på tvers (klinisk) 3. Booking og kontakthåndtering 2. Tjeneste- og ressursadministrasjon 1. Oversikt over helsetjenester per enhet 2. Ressursoversikt (personell, utstyr, rom) 3. Planlegging av tjenester med booking av ressurser i tid Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte 1. Felles tverrfaglig plan på tvers av virksomheter og nivåer 2. Rekvisisjonshåndtering 3. Standardisert behandlingsforløp / prosedyrer 4. Arbeidslister og arbeidsflyt for oppgaver 5. Legemidler 1. Ordinasjon og plan for legemidler på tvers 2. Lukket legemiddelsløyfe 3. Ekspedering / utlevering 4. Interaksjonskontroll, dobbeltordinasjon, kontraindikasjoner, allergivarsling 5. Bivirkningsdokumentasjon og -rapportering Kunnskaps- og beslutningsstøtte 1. Kunnskapsstøtte 2. Beslutningsstøtte Kvalitetsforbedring, ledelse, helseanalyse, forskning og beredskap 1. Forvaltning av data 1. Forvaltning av informasjonsarkitektur 2. Forvaltning av felles grunndata (masterdata) 2. Datafangst og lagring 3. Sikring av datakvalitet 4. Tilgjengeliggjøring av data for sekundærdataformål 5. Gjennomføring av analyse 1. Analyse for å understøtte kvalitetsforbedring 2. Analyse for å understøtte styring og ledelse 3. Analyse for å understøtte beredskap og helseanalyse Brukervennlig IKT 1. Enkelhet i bruk 2. Løsning uavhengig av lokasjon og tilpasset ulike brukerflater 3. Løsning tilpasset organisering, rolle og arbeidsprosess IKT Forvaltningskapabiliteter 1. Drift av EPJ IKT infrastrukturkapabiliteter på tvers 1. ID forvaltning 2. Autentisering 3. Autorisasjon 48
Metode: Innbyggermodell 49
Innbyggermodell Behovet av samordning av helse og omsorg ser ulikt ut for ulike grupper Høg kompleksitet 4 1 Gruppe 1 Personer med sammensatte behov og små muligheter til å være involvert i koordinering av sine helsetjenester: Eksempler Gruppe 1: De mest syke eldre Personer med alvorlig psykisk- og somatisk komorbiditet Folk som er i en sen palliativ fase Gruppe 2 Nyinsjuknade individer som raskt krever insatser fra flera aktører og hvor det raske forløpet påvirker individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg: Eksempler Gruppe 2: Personer som nylig hatt slag Eldre mennesker som har lidd et fall Kompleksitet i samordningen av individets helse og omsorg 5 3 Gruppe 3 I hovedsak somatisk friske personer med små forutsetninger til å være involvert i koordineringen av sin helse og omsorg : Eksempler Gruppe 3: Personer med kognitive eller nevropsykiatriske lidelser Barn med psykiske lidelser Lav kompleksitet Gruppe 4 Personer med sammensatte behov, men med gode forutsetninger til å være involvert i koordineringen av sin helse og omsorg : Eksempler Gruppe 4: Individer med flere samtidige kroniske sykdommer, men god psykisk helse Gode forutsetninger Individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg Små forutsetninger Gruppe 5 I hovedsak psykologisk og somatisk friske individer: Eksempler Gruppe 5: Personer som er helt frisk Personer som har en lettere kronisk sykdom Personer med nedsatt psykisk velvære Kilde: Samordnad vård och omsorg: En analys av samordningsutmaningar i ett fragmenterat vårdoch omsorgssystem, PM 2016:1. Myndigheten för vård- och omsorgsanalys 50
Innbyggermodell Innbyggergruppenes størrelse og kostnad Antall personer i gruppe 1 5 Estimerte kostnader for helse og omsorg for gruppe 1-5 Som grunnlag for å velge strategisk fokus for ehelsestrategien så presenteres her tall fra Sverige med hensyn til størrelsen på de ulike brukergruppene. Kilde: Samordnad vård och omsorg: En analys av samordningsutmaningar i ett fragmenterat vård- och omsorgssystem, PM 2016:1 Millioner personer 10 9 1,1 8 7 20,6% 0,1 0,8 1,1 Milliarder kroner 500 400 153,1 58,2 % 6 300 5 9,7 29 4 5,9 200 428,9 67,4 3 67,6 2 100 1 79 0 0,7 Innbyggere i Gruppe 2 Gruppe 4 Øvrige Sverige Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 5 0 Totale Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 kostnader 32,8 Øvrige 51
Innbyggermodell Aggregering 1 for gruppearbeidet Høg kompleksitet 1 Gruppe 1 Personer med sammensatte behov og små muligheter til å være involvert i koordinering av sine helsetjenester: Eksempler Gruppe 1: De mest syke eldre Personer med alvorlig psykisk- og somatisk komorbiditet Folk som er i en sen palliativ fase Gruppe 2 Nyinsjuknade individer som raskt krever insatser fra flera aktører og hvor det raske forløpet påvirker individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg: Eksempler Gruppe 2: Personer som nylig hatt slag Eldre mennesker som har lidd et fall Kompleksitet i samordningen av individets helse og omsorg 3 Gruppe 3 I hovedsak somatisk friske personer med små forutsetninger til å være involvert i koordineringen av sin helse og omsorg : Eksempler Gruppe 3: Personer med kognitive eller nevropsykiatriske lidelser Barn med psykiske lidelser Lav kompleksitet Gode forutsetninger Individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg Små forutsetninger Kilde: Samordnad vård och omsorg: En analys av samordningsutmaningar i ett fragmenterat vårdoch omsorgssystem, PM 2016:1 52
Innbyggermodell Aggregering 2 for gruppearbeidet Høg kompleksitet 4 Kompleksitet i samordningen av individets helse og omsorg 5 Lav kompleksitet Gruppe 4 Personer med sammensatte behov, men med gode forutsetninger til å være involvert i koordineringen av sin helse og omsorg : Eksempler Gruppe 4: Individer med flere samtidige kroniske sykdommer, men god psykisk helse Gode forutsetninger Individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg Små forutsetninger Gruppe 5 I hovedsak psykologisk og somatisk friske individer: Eksempler Gruppe 5: Personer som er helt frisk Personer som har en lettere kronisk sykdom Personer med nedsatt psykisk velvære Kilde: Samordnad vård och omsorg: En analys av samordningsutmaningar i ett fragmenterat vårdoch omsorgssystem, PM 2016:1 53
Innbyggermodell Det er utarbeidet 11 personas som grunnlag for identifisere samhandlingsbehov Stine (14 år) Hanne (58 år) Høg kompleksitet 4 Gruppe 4 1 Gruppe 1 Magda (85 år) Ola (82 år) Tove (72 år) Gruppe 2 Stig (75 år) Erik (27 år) Line (24 år) Kompleksitet i samordningen av individets helse og omsorg 5 Gruppe 5 3 Gruppe 3 Petter (23 år) Turid (60 år) Joakim (5 år) Arne (69 år) Lav kompleksitet Bente (25 år) Gode forutsetninger Individets forutsetninger til å være delaktig i samordningen av sin helse og omsorg Små forutsetninger Kilde: Samordnad vård och omsorg: En analys av samordningsutmaningar i ett fragmenterat vårdoch omsorgssystem, PM 2016:1 54
Innbyggermodell Gruppe 2: Individer med akutt sykdom Personas: Tove (72 år) Bakgrunn Pårørende Datter finner mor på badet. Hun har usammenhengende tale, skjev i ansiktet og nedsatt kraft venstre side. Kommunal helse- og omsorgstjeneste Tildelingskontor: Vedtak om rehabiliteringsopphold i kommunen, senere om hjemmesykepleie, tilrettelegging av hjemmet og praktisk bistand. Spesialisthelsetjenesten AMK sender ambulanse Øvrige Apotek: Tove får sine faste legemidler som multidose med bistand fra datteren Enke, to barn og tre barnebarn. En datter bor i nærheten Bor alene i 3. etg. uten heis Hun møter fire venninner en gang i uken på kafé. Holder seg oppdatert på nyheter leser avis, og kan betjene smart telefon og nettbrett Helse Høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol Går regelmessig til fastlegen for blodtrykkskontroll, ellers ingen kontakt med helse- og omsorgstjenesten Hjerneslag Fastlege Hjemmetjeneste Tilretteleggi ng hjemmet Legevakt Tildelingskontor Sykehjem Eier av bygg AMK Apotek Ambulanse Privat lab og røntgen Akuttmotak Sykehus (somatikk) Pårørende Datter ringer AMK Sykehjem: Rehabiliterings-opphold i kommunen. Institusjonen har avtale med privat laboratorium om analyse av prøver. Tildelingskontor: Under rehabiliteringsoppholdet innvilges søknad om hjemmesykepleie, tilrettelegging av hjemmet ved kommunal ergoterapeut (trappeheis, elektronisk dagbok) og praktisk bistand (leveres av privat aktør). Fastlege er involvert når Tove utskrives til hjemmet Ambulanse henter Tove hjemme og kjører henne til akuttmottaket Utredning på nevrologisk avdeling: Diagnostiseres som hjerneslag (trombose). Tre ukers opphold på rehabiliteringsavdeling. Meldes utskrivningsklar til tildelingskontor med forespørsel om rehabilitering i kommunen. Private lab: Analyse av prøver Pårørende Spesialisthelsetjenesten Kommunale helse- og omsorgstjenesten Øvrige 55
Metode: Resonneringsmodell for gruppearbeidet 56
I perioden 2017-2020 er det en rekke hensyn som må håndteres Det vil stilles høyere krav til å utnytte den totale ressursinnsatsen mer optimalt Kapasitet fordelt på ulike hovedkategorier av funksjonelle virkemidler 2017-2020 ILLUSTRATIV E-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020? Kapasitet for e- helseutvikling Påbegynte løsninger Nye nasjonale løsninger Én journal - konseptrealisering Under arbeid Figuren er illustrativ men er basert på analyse av nullpluss-alternativet i utredningen for Én innbygger én journal Figuren illustrerer at totale kapasiteten (ressurser og økonomi) må fordeles på i hovedsak tre spor: A. Løpende drift, vedlikehold og fornying av eksisterende produkter/plattformer B. Investeringer i infrastruktur C. Investeringer i prioriterte E- helsetiltak Investering i infrastruktur? Sammensetningen av spor C er avhengig av den totale tilgjengelige kapasiteten Løpende drift, vedlikehold og forvaltning av eksisterende plattformer og løsninger 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Figuren er illustrativ men er basert på analyse av nullpluss-alternativet i utredningen for Én innbygger én journal 57
Resonneringsmodell for prioritering Fokus på innbyggergruppe 1,2,3 Fokus på innbyggergruppe 4,5 Vektede kapabilitetsmål Vektede kapabilitetsmål Prioriterte kapabilitetsmål Påbegynte løsninger Nye nasjonale løsninger Én journal - konseptrealisering Én journal - konseptrealisering Fordeling av kapasitet 58
Gruppearbeid: Organisering og presentasjon av oppgaver 59
Gruppearbeid Inndeling i grupper Gruppeleder er ansvarlig for å dokumentere i vedlagte mal Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Gruppe 4: Kirsti Pedersen Robert Nystuen Torgeir Fjermestad Per Olav Skjesol Anders Grimsmo Torgny Neuman Ann-Kristin Smilden Per Meinich Egil Rasmussen Axel Anders Kvale Bjørn Eivind Berge Eivind Kristiansen Kirsten Pedersen Henrik Paus Peter Holmes Thore Thomassen Thor Johannes Bragstad Siri Pernille Utkilen Marta Ebbing 60
Hver gruppe skal ta utgangspunkt i et utvalg av brukergrupper Gruppene 1 og 2 skal vurdere brukergruppe 1-3: Høy kompleksitet i samordning av individets helse, men små forutsetninger for å være delaktig i samordningen Gruppene 3 og 4 skal vurdere brukergruppe 4-5: Både lav og høy kompleksitet i samordning av individets helse, og stort sett gode forutsetninger for å være delaktig i samordningen 61
Del 1: Hver gruppe svarer på spørsmålene under ved å fylle ut tabellen på neste side 1. Hvilke kapabiliteter bør prioriteres i perioden 2017-20 for gruppens tildelte brukergrupper Gruppen kan plukke kapabiliteter fra vedlagte «meny» Gruppen kan komme med forslag på ytterligere kapabiliteter 2. Hvordan vil gruppen prioritere mellom de foreslåtte kapabilitetene (fra pkt 1) Gruppen fordeler 100 poeng (tilsvarer tilgjengelige penger, ressurser, kompetanse i perioden) på de ulike kapabilitetene 3. Hvilke(n) hovedkategori av funksjonelle «komponenter» må adresseres Gruppen markerer hvilke(n) hovedkategori av funksjonelle «komponenter» som må adresseres Gruppen kan også spesifisere hvilke(n) komponent(er) som må adresseres 62
Mal for gruppearbeid (1 av 2) Hvilke kapabiliteter bør prioriteres i perioden 2017-20 Hvordan vil gruppen prioritere mellom de foreslåtte kapabilitetene (fra pkt 1) Hvilke(n) hovedkategori av funksjonelle «komponenter» må adresseres Kapabilitet Fordeling av 100 poeng Påbegynte løsninger Xx 10 X Nye nasjonale løsninger Xx 20 X Xx 40 X xx 5 Her fyller dere inn kapabiliteter som gruppen mener bør prioriteres i perioden 2017-2020 for gruppens utdelte brukergrupper Her fordeler dere 100 poeng på de kapabilitetene Én journal konseptrealisering Her markerer dere om kapabiliteten krever videre arbeid på påbegynte løsninger, eller nye løsninger, eller må «vente på» én journal 63
Mal for gruppearbeid (1 av 2) Hvilke kapabiliteter bør prioriteres i perioden 2017-20 Hvordan vil gruppen prioritere mellom de foreslåtte kapabilitetene (fra pkt 1) Hvilke(n) hovedkategori av funksjonelle «komponenter» må adresseres Kapabilitet Fordeling av 100 poeng Påbegynte løsninger Xx 10 X Nye nasjonale løsninger Xx 20 X Xx 40 X xx 5 Én journal konseptrealisering 64 SUM = 100
Del 2: Hver gruppe svarer på spørsmålet under ved å fylle ut feltene på neste side 1. Hva bør være målene per effektområde frem mot 2024 Gruppen legger inn forslag til resultatmål eller effektmål frem mot 2024 65
Mal for gruppearbeid (2 av 2) Hva bør være målene per effektområde frem mot 2024 Innbyggerens involvering, mestring og selvbestemmelse Helsepersonells oppgaveløsning Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Mål 1 Mål 2 Mål 1 Mål 2 Mål 1 Mål 2 Mål 1 Mål 2 Her fyller dere inn mål per effektområde frem mot 2024 (det er mulighet for å fylle inn både resultatmål og effektmål) 66
Mal for gruppearbeid (2 av 2) Hva bør være målene per effektområde frem mot 2024 Innbyggerens involvering, mestring og selvbestemmelse Helsepersonells oppgaveløsning Kunnskapsbasert ytelse av helseog omsorgstjenester Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Mål 1 Mål 2 Mål 1 Mål 2 Mål 1 Mål 2 Mål 1 Mål 2 67
Sak 46/16 Eventuelt 09.05.2016 E-helsegruppen 68
Neste møte: 14.-15. september 2016 Thon Hotel Arena, Lillestrøm