Emne MHVR203_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:37 Arbeidsliv og rus Emnekode: MHVR203_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Hildegunn Sagvaag (Emneansvarlig) Introduksjon En stor del av folks alkoholbruk er knyttet til arbeidslivet. Ulike bransjer og arbeidsforhold ser ut til å påvirke alkoholbruken og dette får ulike konsekvenser for kvinner og menn. Alkoholbruk i tilknytning til arbeid har både positive og negative konsekvenser. Alkohol er effektivt ved teambuilding, ved relasjonsbygging og som stressdemper. Økt alkoholbruk kan også ha skadelige konsekvenser for arbeidslivet, for arbeidsfelleskapet og for den enkelte ansatte. Unge har høyest forbruk, noe som også gjenspeiler seg i arbeidslivet. Læringsutbytte Etter gjennomført og bestått eksamen forventes det at kandidaten har kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor rusproblematikk og spesialisert innsikt i arbeidsliv og rusmiddelbruk har inngående kunnskap om spesialiseringsemnet ut fra et folkehelsevitenskapelig - og et kjønnsperspektiv har kunnskap om ulike teorier og metoder innenfor spesialiseringsemnet kan anvende kunnskap om arbeidsliv og rusmiddelbruk på rusproblematikk generelt kan anvende strategier innenfor arbeidslivet for fremming av konstruktiv alkoholbruk og forebygging av og intervenereing av problematisk rusmiddelbruk kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i spesialiseringsemnet, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter side 1
MHVR203_1 - Arbeidsliv og rus Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor spesialiseringsemnet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte for å identifisere, vurdere og iverksette adekvate tiltak i arbeidslivet kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse Kandidaten kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger knyttet til spesialiseringsemnet kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innenfor spesialiseringsemnet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformer revevante innenfor spesilaiseringsemnet kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesilaiseringsemnet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking kan reflektere over eget forbruk tilknyttet arbeidslivet Innhold Studenten får mulighet til å tilegne seg kunnskap om arbeidsliv og rusmiddelbruk, reflektere og arbeid med egne holdninger gjennom forelesninger, diskusjon, gruppearbeid og individuell arbeid. Det søkes å utvikle en kritisk refleksjon over kjønnsproblematikk, etiske vurderinger og egne etablerte holdninger. Følgende tema vil være sentrale og studeres: - kunnskaper om rusmidler og rusmiddelbruk side 2
Emne MHVR203_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:37 - kritisk refleksjon over kjønnsproblematikk, etiske vurderinger og egne etablerte holdninger. Arbeidsformer Det legges opp til studentaktive metoder der kunnskap hentes fra ulike kilder og forutsettes egen bearbeiding fra den enkelte student. Læringsformer vil foregå gjennom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid og individuelt arbeid. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 1 uke A - F Alle. Konsekvenser ved ikke bestått arbeidskrav/eksamen: Studenter som ikke har fullført og bestått emne, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emne er angitt som forkunnskapskrav. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Fagnotat Studentene skal skrive ett fagnotat (1500 ord +/- 10 %) som må godkjennes av faglærer før eksamen kan avlegges. Det forventes at studentene deltar aktivt i undervisningen. For vurdering brukes evalueringsuttrykket godkjent/ikke godkjent. Fagnotatet må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Arbeidsliv og rusmiddelbruk (VRU123_1) 10 Åpen for Helsevitenskap - masterstudium. Kandidater med bachelorutdanning innen samfunnsvitenskaplige fag, eller andre relevant bachelorutdanninger kan søke om opptak til emnet. Emneevaluering side 3
MHVR203_1 - Arbeidsliv og rus Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på it`s learning senest innen semesterstart. Obligatorisk pensum: Ames, G. M. and J. B. Bennett (2011). "PREVENTION INTERVENTIONS OF ALCOHOL PROBLEMS IN THE WORKPLACE A REVIEW AND GUIDING FRAMEWORK." Alcohol Research & Health 34(2). Ames, G. M., J. W. Grube, et al. (2000). "Social control and workplace drinking norms: A comparison of two organizational cultures." Journal of Studies on Alcohol 61(2): 203-219. Andreassen, C. S. and V. Johannessen (2012). Rus og voksenbefolkningen: tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv : prosjektrapport. Bergen, Kompetansesenter Rus - Region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Bennett, J. B., Patterson, C. R., Wiitala, W. L., og Woo, A. (2006). Social risks for at-risk drinking in young workers: application of work-life border theory. Journal of Drug Issues, 36(3), 485-514. Babor, T. F., R. Caetano, et al. (2010). "Alcohol: No Ordinary Commodity - a summary of the second edition." Addiction 105(5): 769-779. Bacharach, S. B., P. Bamberger, et al. (2010). "Alcohol Consumption and Workplace Absenteeism: The Moderating Effect of Social Support." Journal of Applied Psychology 95(2): 334-348. Biron, M. and P. Bamberger (2012). "Aversive workplace conditions and absenteeism: Taking referent group norms and supervisor support into account." Journal of Applied Psychology - 97(- 4): - 912.Brendryen, H., A. B. Johansen, et al. (2013). "Constructing a Theory- and Evidence- Based Treatment Rationale for Complex ehealth Interventions: Development of an Online Alcohol Intervention Using an Intervention Mapping Approach." JMIR Research Protocols 2(1): e6. Buvik, K. (2011). Manda' morra blues (pp. S. [13]-42). Oslo: Gyldendal akademisk. Buvik, K., & Sagvaag, H. (2012). Women, work and wine. NAD Nordic Studies on alcohol and Drugs, 29(5), 497-515. Frone, M. R. (2006). "Prevalence and distribution of alcohol use and impairment in the workplace: A US national survey." Journal of Studies on Alcohol 67(1): 147-156. Frone, M. R. (2006). "Prevalence and distribution of illicit drug use in the workforce and in the workplace: Findings and implications from a US national survey." Journal of Applied Psychology side 4
Emne MHVR203_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:37 91(4): 856-869. Frone, M. R. (2008). "Are work stressors related to employee substance use? The importance of temporal context in assessments of alcohol and illicit drug use." Journal of Applied Psychology 93(1): 199-206. Frone, M. R. (2009). "Does a Permissive Workplace Substance Use Climate Affect Employees Who Do Not Use Alcohol and Drugs at Work? A US National Study." Psychology of Addictive Behaviors 23(2): 386-390. Frone, M. R. (2012). "Workplace substance use climate: prevalence and distribution in the U.S. workforce." Journal of Substance Use 17(1): 72-83. Frøyland, K. (2005). Arbeidsliv og rus: kunnskapsstatus anno 2005. Oslo, Instituttet. Hermansson, U., A. Helander, et al. (2010). "Screening and Brief Intervention for Risky Alcohol Consumption in the Workplace: Results of a 1-Year Randomized Controlled Study." Alcohol and Alcoholism 45(3): 252-257. Nesvåg, S. (2005). Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv: "You could be yourself, but where's the comfort in that". Oslo, Unipub. no. 5: 200 s. Norström, T. and I. S. Moan (2009). "Per capita alcohol consumption and sickness absence in Norway." European Journal of Public Health - 19(- 4): - 388. Sagvaag, H. (2010). Arbeidsliv, alkohol og kjønn. Stavanger, Hertervig akademisk. Skogen, J. C., A. K. Knudsen, et al. (2012). "Alcohol consumption, problem drinking, abstention and disability pension award. The Nord-Trondelag Health Study (HUNT)." Addiction 107(1): 98-108. Skutle, A., E. Iversen, et al. (2009). "Et glass vin etter jobben?": rusmiddelvaner i det kvinnedominerte arbeidslivet : prosjektrapport. Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Wang, M., S. Q. Liu, et al. (2010). "Daily Work-Family Conflict and Alcohol Use: Testing the Cross-Level Moderation Effects of Peer Drinking Norms and Social Support." Journal of Applied Psychology 95(2): 377-386. Webb G, S. A, et al. (2009). "A systematic review of work-place interventions for alcohol-related problems." Addiction. 2009 Mar;104(3):365-77.(- 1360-0443 (Electronic)): T - ppublish. Anbefalt pensum (velg fritt slik at totalt antal sider blir 800): Bacharach, S. B., P. A. Bamberger, et al. (2008). "Firefighters, critical incidents, and drinking to cope: The adequacy of unit-level performance resources as a source of vulnerability and protection." Journal of Applied Psychology 93(1): 155-169. Bacharach, S. B., P. A. Bamberger, et al. (2007). "Harassing under the influence: The prevalence of male heavy drinking, the embeddedness of permissive workplace drinking norms, and the gender harassment of female coworkers." Journal of Occupational Health Psychology 12(3): 232- side 5
MHVR203_1 - Arbeidsliv og rus 250. Bennett, J. B., C. A. Aden, et al. (2010). "Team resilience for young restaurant workers: Research-to-practice adaptation and assessment." Journal of Occupational Health Psychology - 15(- 3): - 236. Bennett, J. B., C. R. Patterson, et al. (2004). "Team awareness, problem drinking, and drinking climate: Workplace social health promotion in a policy context." American Journal of Health Promotion 19(2): 103-113. Biron, M., P. Bamberger, et al. (2011). "Work-related risk factors and employee substance use: Insights from a sample of Israeli blue-collar workers." Journal of Occupational Health Psychology - 16(- 2): 247-263. Brendryen, H. (2011). "Utprøving av Balance blant studenter - Balance er bra...men ikke for meg." AKAN publikasjon 1/2011. Buvik, K. and K. Frøyland (2010). Fra papp til pynt?: -dialog med ansatte og ledere om et kvinneperspektiv på arbeidsrelatert alkoholbruk. Oslo, AKAN - Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. Frone, M. R. (2012). "Workplace substance use climate: prevalence and distribution in the U.S. workforce." Journal of Substance Use 17(1): 72-83. Frøyland, K. (2007). Med arbeidslivet som arena: om kunnskaps- og utviklingsbehov i arbeidslivsrelatert rusmiddelforskning. Oslo, Statens institutt for rusmiddelforskning. Frøyland, K. and A. Grimsmo (2006). Rusmiddelførebygging i norsk arbeidsliv. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift. Helsinki, NVC. 23(2006)nr 2-3: S. 127-145. Frøyland, K., A. Grimsmo, et al. (2005). Evaluering av AKAN: rusmiddelforebygging i norsk arbeidsliv. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet. Gjerde, H., A. S. Christophersen, et al. (2010). "Use of alcohol and drugs by Norwegian employees: a pilot study using questionnaires and analysis of oral fluid." Journal of Occupational Medicine and Toxicology 13(5). Hensing, G., E. L. Peterson., et al. (2010). "Alkoholkonsumtion, alkoholproblem och sjukfrånvaro - vilka är sambanden: en systematisk litteraturöversikt : rapport." En rapport från Sociala rådet - 2010:47(Stockholm). Hermansson, U., A. Helander, et al. (2010). "Screening and Brief Intervention for Risky Alcohol Consumption in the Workplace: Results of a 1-Year Randomized Controlled Study." Alcohol and Alcoholism 45(3): 252-257. Holmqvist, M., U. Hermansson, et al. (2008). "Towards increased alcohol intervention activity in Swedish occupational health services." International Journal of Occupational Medicine and Environmental Health 21(2): 179-187. Horverak, Ø. (2010). "Hva koster alkoholen?" Aftenposten Kronikk(4. juli 2011). Horverak, Ø. and E. K. Bye (2007). "Det norske drikkemønsteret: en studie basert på side 6
Emne MHVR203_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:37 intervjudata fra 1973-2004." SIRUS-rapport nr. 2/2007. Kahlbom, I. (2012). "De setter pris på at du integrerer deg, liksom. Dialoger om sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet." AKAN publikasjon 1/2012. Kjaerheim, K., T. Haldorsen, et al. (1997). "Work-related stress, coping resources, and heavy drinking in the restaurant business." Work and Stress 11(1): 6-16. Kjaerheim, K., R. Mykletun, et al. (1995). "HEAVY DRINKING IN THE RESTAURANT BUSINESS - THE ROLE OF SOCIAL MODELING AND STRUCTURAL FACTORS OF THE WORKPLACE." Addiction 90(11): 1487-1495. Kjaerheim, K., R. Mykletun, et al. (1996). "Selection into the restaurant business based on personality characteristics and the risk of heavy drinking." Personality and Individual Differences 21(4): 625-629. Lie, I. P. and I. Kahlbom (2011). "Helter og hengehuer. Om alkoholkultur og rusmiddelforebygging i norske studentmiljøer." AKAN publikasjon 2/2011. Marchand, A., A. Parent-Lamarche, et al. (2011). "Work and High-Risk Alcohol Consumption in the Canadian Workforce." International Journal of Environmental Research and Public Health 8(7): 2692-2705. Mezuk, B., A. S. B. Bohnert, et al. (2011). "Job Strain, Depressive Symptoms, and Drinking Behavior Among Older Adults: Results From the Health and Retirement Study." Journals of Gerontology Series B-Psychological Sciences and Social Sciences 66(4): 426-434. Miller, T. R., E. Zaloshnja, et al. (2007). "Effectiveness and benefit-cost of peer-based workplace substance abuse prevention coupled with random testing." Accident Analysis and Prevention 39(3): 565-573. Moore, R. S., C. B. Cunradi, et al. (2009). "Dimensions of Problem Drinking among Young Adult Restaurant Workers." American Journal of Drug and Alcohol Abuse 35(5): 329-333. Nesvåg, S. (2001). Arbeidsliv og rusmiddelbruk: statuskonferanse - 2001 : konferanserapport. Stavanger, Rogalandsforskning. Nesvåg, S. and T. Lie (2004). "Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat næringsliv." Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift(2). Nesvåg, S., E. Ramvi, et al. (1999). "Arbeidslivet i forandring." Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift 16(3): 191-203. Norstrom, T. (2006). "Per capita alcohol consumption and sickness absence." Addiction 101(10): 1421-1427. Pidd, K., A. M. Roche, et al. (2011). "Intoxicated workers: findings from a national Australian survey." Addiction 106(9): 1623-1633. Reynolds, G. S. and W. E. K. Lehman (2008). "Workgroup temperance of alcohol and safety climate moderate the cognitive effects of workplace substance-abuse prevention." Journal of Applied Social Psychology 38(7): 1827-1866. side 7
MHVR203_1 - Arbeidsliv og rus Sagvaag, H. (2010). Arbeidsliv, alkohol og kjønn. Stavanger, Hertervig akademisk. Schluter, P. J., C. Turner, et al. (2012). "Long working hours and alcohol risk among Australian and New Zealand nurses and midwives: A cross-sectional study." International Journal of Nursing Studies 49(6): 701-709. Skutle, A., E. Iversen, et al. (2009). "Et glass vin etter jobben?": rusmiddelvaner i det kvinnedominerte arbeidslivet : prosjektrapport. Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Wang, M., S. Q. Liu, et al. (2010). "Daily Work-Family Conflict and Alcohol Use: Testing the Cross-Level Moderation Effects of Peer Drinking Norms and Social Support." Journal of Applied Psychology 95(2): 377-386. Webb G, S. A, et al. (2009). "A systematic review of work-place interventions for alcohol-related problems." Addiction. 2009 Mar;104(3):365-77.(- 1360-0443 (Electronic)): T - ppublish. side 8