BERETNING FRA LEDER FOR ÅRET 2014.

1 BERETNING FRA LEDER FOR ÅRET 2014. Styret har i perioden bestått av følgende: Bjørn Willumsen, leder Ingrid Lettrem Olsen, nestleder Paul Isaksen, kasserer / pensjonistrepresentant Lillian Bakken, seksjonsleder SHS (Seksjon helse og sosial) Grethe Raanes, seksjonsleder SKKO (Seksjon kirke, kultur og oppvekst) Grethe M. Karlsen, seksjonsleder SKA (seksjon kontor og administrasjon) Stein Sivertsen, seksjonsleder SST (seksjon samferdsel og teknisk) Ragnhild Hakkebo, ungdomsutvalget Kristine M. Mortensen, ungdomsutvalget Kari Angelsen, styremedlem (private barnehager) Håvard Sandberg, hovedverneombud med møte og talerett. 2 av de hovedtillitsvalgte har fulle rettigheter i styret. Dette avgjøres dem imellom fra gang til gang. Samtlige hovedtillitsvalgte har møte og talerett i styret. Fagforeningskontoret har i perioden vært bemannet av følgende personer: Hovedtillitsvalgt Vivi Jakobsen Sandberg (SKKO) 100 % Hovedtillitsvalgt Ingrid Lettrem Olsen, 100 % (SHS) Hovedtillitsvalgt Fred Magne Johansen, 100 % (SST) Hovedtillitsvalgt Kristin Arvesen, 45 % (SKA) Leder Bjørn Willumsen, 55 % leder + 45 % hovedtillitsvalgt = 100 % frikjøp Styret har i perioden 30.1.14 20.1.15 avviklet 16 styremøter, inkl et heldagsmøte 23.4. Styret har behandlet 125 saker. Styret har møte hver tredje tirsdag kl. 17 20. Styret fungerer veldig godt som kollegium og som besluttende organ. I de fleste saker diskuterer styret seg fram til enighet, og det er en stor styrke for fagforeninga som helhet. De hovedtillitsvalgte gjør en stor og viktig jobb for medlemmene. Det er et voldsomt trøkk og mye ansvar og arbeidspress knyttet til det å fungere som hovedtillitsvalgt under det mørkeblå regimet vi lever under for tida. Ivaretakelse av medlemmene og de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene, deltakelse i prosjekter, råd og utvalg og møter på rådhuset. Faglig politisk arbeid tar også mye tid, og det er viktig i den alliansebygginga som er nødvendig for å stå sterkt nok i arbeidet for medlemmenes interesser. De hovedtillitsvalgte har en stor samlet kompetanse og erfaring og fungerer veldig godt som et team, i et godt arbeidsmiljø. Kontoret og de tillitsvalgte der er et samlende element i vår store fagforening, og det kan ikke understrekes nok hvor viktig det interne samholdet i hele fagforeninga vil være framover. Den 17. juni ble hovedtillitsvalgt Odd Harald Brenneset begravet, etter over tre års alvorlig sykdom. Han ble bare 57 år gammel. Odd Harald hadde vært hovedtillitsvalgt siden 1993 og fram til han ble syk i april 2011. Før det var han i ti år tillitsvalgt for renovasjonen og også klubbleder på Slottet. Vi lyser fred over Odd Harald sitt gode minne!

2 Fred Magne Johansen fra VA-kontoret har overtatt etter Odd Harald som hovedtillitsvalgt for teknisk sektor. Denne unge mannen fra Moss gjør en fantastisk jobb for fagforeninga og for våre medlemmer i teknisk sektor. Fagforeningskontoret: Vi har nå lagt bak oss det første året i våre nyinnredete, sentrale lokaler på torget, der vi har en tiårskontrakt med huseierne «Stortorget 5 AS». Her har vi et lite møterom med plass til 15 personer, samt et stort møterom med møte- og kursfasiliteter til 6o personer + 6 lydtette kontor til våre frikjøpte tillitsvalgte + kjøkken/toaletter og mye lagerplass. Vi har nytt data og AV-utstyr, samt lys- og lyd til bruk i egne lokaler og ute på torget. Vi har kort sagt fått perfekte, topp utstyrte lokaler til våre formål. Styret har som målsetting at disse lokalitetene skal være mest mulig i bruk til et mangfold av aktiviteter. Med unntak av tillitsvalgtsamlinger i plenum + årsmøter så kan vi nå kjøre alt av vår møte- og kursvirksomhet i egne lokaler. Stortorget 5 har vært brukt til mye av mange i året som er gått, og det er glimrende. LO Tromsø, Fagforbundet Buss, Naturvernforbundet og Nei til EU har hatt sine årsmøter her. «Vi bryr oss- alliansen», Solidaritetsungdommen, FO, SV, Rødt og «Vennskap Tromsø Gaza» har hatt møter her. Aksjonen «Gjenreis Kyst-Norge» ble stiftet i våre lokaler den 4.10. Stortorget 5 er perfekt til møter kurs sosiale sammenkomster, og det skal brukes mest mulig av oss og våre medlemmer og av våre samarbeidspartnere. Spesielt gledelig var det at vi i fjor kunne hjelpe de streikende havnearbeiderne og deres støttespillere med lokaler i forbindelse med aktiviteter og aksjoner. Den 10. februar arrangerte vi sammen med LO i Tromsø fest for dem i våre lokaler. Tor og Bjørn og Georg spilte opp. Fra den 30. mars til den 1. april var våre lokaler base for flere aksjoner fra havnearbeidernes side. Økonomi: Lokalene på Stortorget 5 har vært gunstig for oss økonomisk. Vi sparer mye på samle mesteparten av våre aktiviteter i egne lokaler. Vi og forbundet sentralt har som politikk å ikke salte penger på bok fagforeningene skal bruke inntektene hvert år, men i balanse. Dermed har vi etter flyttinga til torget mer midler disponible til våre faglige aktiviteter. Og det er viktig, sett på bakgrunn av de utfordringene vi står foran. Aktiviteter i 2014: - Den 4 mars var 8 tillitsvalgte fra vår fagforening på Manifestkonferansen i Oslo. En profesjonelt gjennomført konferanse, med mange viktige tema på dagsorden. Vi er støttemedlemmer i Manifest, og det skal vi være bekjent av. De gjør en utrolig viktig jobb for fagbevegelsen og venstresida i Norge. - Bjørn, Vivi, Ingrid og Fred Magne deltok på faglig-politisk samling på Sørmarka 6-7 mars, med bl.a Raymond Johansen, Snorre Valen og LO-leder Gerd Kristiansen. - Den 4. april hadde vi innflyttingsfest på torget. Tor og Bjørn spilte til dans. - 1. mai hadde vi frokost i våre nye flotte lokaler. Kvelden før var vi som vanlig samlet på Skarven, der Fagforbunds-bandet spilte opp. Bjørn var i år medlem av 1.maikomitèen til LO i Tromsø. Utdanningsforbundet deltok i toget og holdt appell på torget.

3 - Den 24. juni hadde vi Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag på besøk. Vi opprettet et pensjonskontor i våre lokaler på torget, og averterte i avisene at alle som hadde pensjonsspørsmål kunne komme til oss for å få svar. - Om ettermiddagen den 24. juni inviterte vi de ansatte i private barnehager i Tromsø til et møte med Steinar Fuglevaag om PBL-pensjonen og hva som står på spill. Et tyvetalls medlemmer møtte opp. - Et fire dagers Fase 1 kurs for 13 nye tillitsvalgte ble avsluttet fredag 5.9. Kurset ble gjennomført i våre egne lokaler, og tilbakemeldingene var gode. - Den 8.9 deltok Bjørn og Ingrid på en konferanse i Røde Kors-huset i Oslo i regi av Forsvar Offentlig Pensjon. Vi støtter denne viktige organisasjonen økonomisk. - 27.10 inviterte vi til faglig-politisk møte med to sentrale tillitsvalgte fra Fredrikstad. Fredrikstad hadde før valget i 2011 mørkeblått flertall en seigt og langvarig arbeid fra LO i Fredrikstad før valget bidro til at de rød-grønne nå hadde flertall, med AP nesten i reint flertall aleine. Vi hadde mye å hente i erfaringene fra Fredrikstad. - Den 28.10 gjennomførte vi ei heldags tillitsvalgtsamling på Choice Hotell Aurora, med 94 tillitsvalgte i vår fagforening til stede. - Den 31. 10 inviterte vi til åpen medlemsfest på Stortorget 5. Den var meget vellykket og må gjentas! - Den 9.12 arrangerte vi merkeutdeling til 25- og 40 års jubilantene i våre egne lokaler. Med julemat fra Mydland og allsang og god drikke ble det ei trivelig og høytidelig stund for alle som var der. Når vi summerte kommunal tjenestetid for jubilantene, så var vi tilbake til 900-tallet. Så den kvelden var mye kommunal kompetanse og erfaring samlet på Stortorget 5! - Vår fagforening stilte fulltallig opp med 12 representanter på det eneste representantskapsmøtet som LO i Tromsø har gjennomført i år. - Vår fagforening stilte med lyd på 5 solidaritetsarrangementer for Gaza på torget i Tromsø i sommer. På ett av disse opptrådte Bjørn og Tor med gitar og bass og sang + dro i gang flere allsanger. - I samarbeid med AOF arrangerte vår fagforening i 2014 språkkurs for renholdere. Kurset ble gjennomført i våre lokaler på torget. - Fagforbundet avd. 177 har et godt samarbeid og en god dialog med LO i Tromsø Bevilgninger: - Styret bevilget i fjor til Tromsø kommunale blandakor kr. 5.000. - Styret bevilget i fjor kr 2.000 til 8.marskomitèen.

4 - Styret bevilget i fjor kr. 10.000 til aksjonen «Forsvar offentlig pensjon» - Fagforbundet avd. 177 støtter Manifest Analyse med kr. 30.000 pr. år Faglig-politisk beretning for 2014: Vi er ei aktiv og oppegående fagforening. Vi er landsdelens største fagforening og vi er omtrent like stor som de øvrige fagforeningene i Tromsø kommune til sammen - og vi vokser. Vi oppfylte forbundets vervemål for 2014 allerede i august! Byrådet fikk sommeren 2012 fullmakt til å konkurranseutsette hele kommunen bak lukkete dører. Vår sterke motstand sommeren 2012, med aksjoner, store åpne møter og politisk streik, medførte at ekstremprivatiseringen i Tromsø ble en nasjonal sak. Vi kan oppsummere at etter mer enn tre år med mørkeblått regime i rådhuset så har ingen virksomheter så langt blitt konkurranseutsatt, og ingen kommunalt ansatte har blitt oppsagt som følge av konkurranseutsetting. Våre aksjoner bidro ganske sikkert til å hindre høyrekreftene fra å gå for raskt og brutalt fram. Men nå står sentralkjøkkenet og Fagrent foran reell konkurranseutsetting. Det er mindre kjent at byrådet også har fått kommunestyrets fullmakt til å omorganisere hele kommuneadministrasjonen bak lukkete dører. I 2014 har byrådet jobbet mye med å bygge opp en topptung bestiller-administrasjon innafor samtlige avdelinger, med bl.a et nytt etatsjefsnivå. Konkurranseutsetting fører i praksis med seg store transaksjonskostnader og et stort bestiller byråkrati. Prisen for å la private kapitalkrefter få store og lukrative sugerør inn i velferdsproduksjonen er høy. Så langt har vi klart å bidra til å holde høyrekreftene litt på vent. I år er det viktigste kommunevalget i moderne tid. Dersom de mørkeblå får en periode til, så vil mange av våre medlemmers arbeidsplasser være truet. Vi skal gjøre alt for å bidra til at en sentrum venstreallianse inntar rådhuset til høsten. Den norske velferdsstaten og den norske arbeidslivsmodellen har gjort vårt land til et av verdens beste land å bo i for vanlige folk. Den norske modellen er verdt å forsvare, også i Tromsø kommune. Status barnehager: Byrådet vedtok tidlig i perioden at det ikke skal bygges flere kommunale barnehager i Tromsø. PWC fikk i oppdrag å utrede flere alternativer for barnehageutvikling i Tromsø framover, bl.a salg av kommunale barnehager. Sommeren 2013 kom konklusjonen. PWC frarådde utskilling eller salg av kommunale barnehager. Kostnadene for kommunen ved privatisering ville bli i størrelsesorden 49 60 mill. kr pr. år. Årsaken er at tilskuddene til de private beregnes ut fra hva det koster å drive kommunale barnehager. Dersom kommunen skilte ut eller solgte 28 sentrumsbarnehager så ville kommunen bli sittende igjen med de dyreste barnehagene i distriktene, med den konsekvensen at tilskuddene til de private måtte økes. Byrådet måtte ta konklusjonen til etterretning og vedtok å drive videre de kommunale barnehagene. Men kommersielle barnehager er blitt big business. Det handler om store penger. De to nordlendingene som fikk fire kommunale barnehagetomter i Tromsø i 1997 er i dag blitt

5 milliardærer på barnehager. Og det er deres venner som sitter i byrådet i Tromsø. I fjor åpnet to barnehager i Tromsø, og begge er kommersielle, eid av hver sin gruppering av søkkrike barnehagebaroner: Norlandia i Marsveien og Læringsverkstedet på Haugenstykket. Det er nå en overkapasitet av barnehageplasser i Tromsø. Byrådet svarer på denne situasjonen med å legge ned kommunale barnehager - og kanaliserere unger og penger inn i de to nye kommersielle barnehagene i byen. Hvilhaug og Håpet barnehage ble nedlagt sommeren 2014, og nå står Strimmelen og Åsgård barnehager foran nedleggelse. Pensjonskamp i private barnehager: PBL-avtalen i private barnehager er en av de beste i privat sektor, med ytelsespensjon på 66 % og til dels bedre begynnerlønn enn i KS-området. Tidlig i 2014 fikk vi beskjed om at Norlandia meldte overgang fra PBL til Spekter fra 1.mai. Det ble snart klart at dette handlet om et forsøk på tariffdumping og overgang til dårligere pensjonsordninger. Det ble også kjent at PBL krevde overgang til innskuddspensjon i fjorårets hovedoppgjør. Organisasjonene sentralt samlet seg til forsvar for ytelsespensjonen, og fikk en hovedoppgjøret i fjor en protokoll med PBL som utsatte pensjonskampen til mellomoppgjøret i 2015. Norlandia beholdt PBL-avtalen som en såkalt «hengende» avtale i påvente av forhandlinger. Under forhandlingene i høst opptrådte Norlandia uryddig og på en måte som ikke kan karakteriseres som annet enn forsøk på obstruksjon av hele forhandlingsprosessen. De gikk på den enkelte ansatte og feilinformerte om forhandlingssituasjonen. Men organisasjonene sentralt står samlet, og i skrivende stund er det brudd i forhandlingene. Kommersielle barnehager er verdens sikreste investeringsobjekt. Eierne har garanterte inntekter, basert på hva det koster å drive kommunale barnehager. Pensjonstilskuddene til de private barnehagene beregnes ut fra gjennomsnittet av den kommunale lønnsmassen, som er mye høyere enn lønnsnivået i en barnehage. Fagforbundet avd. 177 og Utdanningsforbundet i Tromsø engasjerte i 2013 De Facto, som kunne påvise at pensjonstilskuddet ga et overskudd på mellom kr 800.000 til 1,2 millioner i en vanlig 4-avdelingsbarnehage. (Sarpsborg kommune så det samme og ville i fjor vår endre pensjonstilskuddet slik at det ble beregnet ut fra det faktiske lønnsnivået i de kommunale barnehagene. De ble stoppet i departementet.) De kommersielle eierne, som allerede er blitt søkkrike på offentlige barnehagekroner, vil ha mer. Nå akter de å gå i lommene på hver enkelt av sine ansatte. Det blir sannsynligvis streik i Norlandia barnehagene i vinter. Det er viktig og nødvendig at organisasjonene nå står sammen mot denne typen «røverkapitalisme». Det store pensjonsslaget for ca 30.000 ansatte i PBL-området står til våren. Dersom PBL-avtalen ryker, så brenner det på sikt et blått lys for tariffen i de kommunale barnehagene. Derfor angår pensjonskampen i de private barnehagene samtlige som arbeider i barnehagesektoren her i landet det være seg private eller offentlige. Status helse og sosial: Det store Otium-prosjektet ble før siste kommunevalg lovet ferdig i 2014. Siste prognose nå er at spaden går i jorda våren 2016. Før valget var det mye snakk fra høyre og frp om å drive det som et OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid), men det har vært stille om dette de siste årene. Tromsø mangler et helt sykehjem, og presset på omsorgsboliger, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og øvrige tjenestetilbud øker tilsvarende. Mellomveien 100 ble kjøpt for å pusses opp til korttidsplasser, omsorgsboliger og dagsenter. Driften skulle konkurranseutsettes og var utlyst på anbud da det plutselig kom stoppordre.

6 Årsak: Prosjektet ble fire ganger dyrere enn beregnet. Dette stiller noen store spørsmålstegn ved prosjektering, planlegging og kvalitetssikring i det byrådssystemet vi har for tida. Sånt skal ganske enkelt ikke skje. Der heller ikke bra at Tromsø kommune har så mange «overliggere» på UNN at funksjonen som akuttsykehus i perioder har vært truet. Men byråden og den politiske rådgiveren fra Frp var i fjor opptatt av viktigere ting. I fjor fattet byrådet ei beslutning om å gå for en etatsmodell innafor helse- og sosialsektoren i Tromsø kommune. Dette er en modell som tilrettelegger for privatisering og konkurranseutsetting, saker som alltid står øverst på Frp sin agenda. I hjemmetjenesten har de ansatte i to omganger i fjor måttet bruke mye tid på å måle alt de gjør med stoppeklokke. Dette for å forberede en spesiell type privatisering av denne tjenesten kalt tjenestekonsesjon. For å sikre valgfrihet, så skal nå hjelpetrengende eldre få velge mellom flere firma som kan utføre hjemmesykepleie og hjemmehjelp hos den enkelte. Tildelingskontoret vedtar tidsbruken. Det er kun logoen på uniformen til de ansatte de eldre kan velge mellom. Men brukere som har penger kan sjølsagt kjøpe ekstra tjenester fra disse firmaene. Som i barnehagesektoren er privat helsebusiness blitt et lukrativt forretningsområde. Bl.a. presser Orange Helse, et helsekonsern fra Bergen, kraftig på Kanestrøm for å komme inn i hjemmetjenesten her i byen. Konkurranseutsettingen av sentralkjøkkenet blir nå gjennomført, etter to anbudsrunder. Når det gjelder teknisk sektor, henvises til den gode og grundige beretningen fra hovedtillitsvalgt Fred Magne Johansen. Han har bl.a deltatt i det partssammensatte arbeidet under ledelse av kommunaldirektør Nermo, som har utredet samling av samtlige enheter i et teknisk ressurssenter. Samtlige involverte har vært positive til dette prosjektet og de var kommet langt da det i høst plutselig endret karakter til å bli et nedstyringsprosjekt, etter innspill fra byrådet. Flere av enhetslederne, samt Fagforbundet, har reagert sterkt på at byrådet på denne måten legger inn premisser som bygger ned teknisk sektor i kommunen. Status vedr. byrådet, parlamentarismen og bedriftskulturen: De seks byrådene har samlet alle administrative og politiske fullmakter i sine hender. De administrative lederne, inkl kommunaldirektørene, har ingen beslutningsfullmakter. All makt og det meste av fullmakter er samlet i byrådet. Alle beslutninger i Tromsø kommune er politiske, i følge byrådsleder Hilmarsen. («Det er f.eks ei politisk og ikke ei faglig beslutning hvor høyt vi kan bygge i Tromsø sentrum» Dette sa byrådsleder Hilmarsen på Gardermoen 12. februar i fjor, der vi begge var blitt engasjert av et konsulentfirma til å prate for og mot parlamentarisme som styringssystem i Fredrikstad. Jeg liker å tenke at jeg gjorde en god jobb på Gardemoen I alle fall satte kommunestyret i høst foten ned for parlamentarisme i Fredrikstad, en by på størrelse med Tromsø. Dette skjedde etter sterk mobilisering fra hele fagbevegelsen) All saksbehandling i Tromsø kommune skjer nå bak lukkete dører i rådhuset. Ingen får vite hva fagfolkene og saksbehandlerne mener i den enkelte sak, for det er kun byrådenes innstilling og anbefaling som følger saken før den ferdig behandlet og vedtatt sendes fra byrådet til komiteene og til kommunestyret. En slik udemokratisk saksbehandling er en trussel mot selve grunnlaget for folkestyret nemlig at en sak blir vurdert fra flere sider og at alle

7 kan komme til orde. Gjennomsiktighet og avveininger av «checks and balances» er avgjørende for gode beslutninger. Vi har gått motsatt vei i Tromsø. Innafor en stadig mer autoritær kultur, hvor beskyldinger mot ansatte om illojalitet og politisk innblanding sitter løst, så er kvaliteten og kvalitetssikringen på alle nivå truet. Det er et faresignal når administrative og faglige ledere på alle nivå velger å tie heller enn å si sin mening. Dette inntrykket har befestet seg i året som har gått. Bedriftskulturen i Tromsø kommune er mer og mer i ferd med å likne ei amerikansk bedrift, der alle snakker sjefen etter munnen. New Public Management har satt seg i ekstrem grad i Tromsø kommune. Det blir litt av en jobb å endre denne kulturen, dersom åpne demokratiske prosesser og respekt for faglighet igjen blir aktuell politikk i kommunen og det må skje. Parlamentarismen i Tromsø er blitt dilettantenes lekegrind. Byrådene og deres pol. rådgivere tar seg til rette på fagfolkenes områder og detaljstyrer i stedet for å respektere faglighet og kompetanse. Resultatet er kaos og ineffektivitet og manglende gjennomføringskraft. Hvorfor er det blitt slik? De til dels ekstreme kreftene på ytre høyre har ingen respekt for offentlige virksomheter og offentlige arbeidstakere. Hovedprosjektet til det sittende byrådsregimet er å stykke opp vel fungerende enheter og avdelinger i den hensikt å konkurranseutsette. Mål: Å la profittdrevne virksomheter få sugerør inn i offentlige kasser. Byrådet reduserer ansattes medvirkning: Byrådet har fjernet de ansattes representanter fra alle styringsgrupper i alle prosjekter. Sentralt samarbeidsorgan er et reint informasjonsorgan, uten beslutningsmyndighet i noen saker. Ansattes ankerett i tilsettingssaker er forsvunnet. I sum gjør dagens byrådsregime alt som står i deres makt for å svekke partssamarbeidet og innflytelsen til de ansattes organisasjoner. Byrådet forsøker å presse Fagforbundet økonomisk: Når det gjelder oss i Fagforbundet avd. 177, så kjører byrådet et rått løp. Vi har siden 1. september 2013 holdt til på Stortorget 5, i lokaler vi leier sjøl. Vi fikk sommeren 2013 en skriftlig avtale med finansbyråd Fusdahl om husleierefusjon for kontorene til de hovedtillitsvalgte, som arbeidsgiver er forpliktet til å holde, jf. hovedavtalen. Eiendom fikk en framleieavtale med oss for kontor til hovedverneombudet (hvo) i våre nye lokaler på torget. Avtalen innebar en husleierefusjon + husleie for hvo-kontoret fastsatt til kr. 45.000 pr. kontor pr. år. Fusdahl var ryddig. Men hun gikk av ved årsskiftet i fjor. Den 8.1.14 ba vi i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2013 om å få overført husleierefusjonen + husleien for hovedverneombudet for året som var gått. Vi fikk til svar at byrådet ville se kontrakten for Stortorget 5. Vi svarte at vi forholdt oss til den skriftlige avtalen med finansbyråd Fusdahl og vi ba om å få refusjonen overført. Da kom det tilbake fra rådhuset at dersom de ikke fikk oversendt kontrakten, så fikk vi ingenting! Vi hadde ikke noe å skjule, så i februar oversendte vi leiekontrakten med huseier på 5+5 år, samt ei oversikt over våre totale kostnader i dette leieforholdet. Det framkom at refusjonen fra arbeidsgiver dekker omtrent 45 % av våre totalkostnader. Det varte og rakk før vi hørte noe mer. Fra Eiendom fikk vi i februar vite at saken var tatt ut av deres hender og nå ble behandlet på høyeste politiske nivå. Dette forholdet ble bekreftet skriftlig av byrådsleder Hilmarsen. Den 25 mars kom svaret fra arbeidsgiver. Byrådet sa opp refusjonsavtalen og leieforholdet for

8 hvo fra 1.7. Dette gjorde de på tross av at de kjente til at vår fagforening hadde signert et leieforhold i 5+5 år, basert på avtalen med Fusdahl. Den 2.4 fikk vi et møte med to kommunaldirektører på vårt kontor, uten at det endret noe på situasjonen. Den 5.7 skrev Klassekampen ei helside om saken. Vi fikk advokatbistand fra forbundet sentralt, og den 23.7 stilte advokat Benum og undertegnede i et møte på rådhuset med kommunaldirektør Limstrand og en jurist fra Eiendom. Etter en times møte konkluderte Limstrand med at han gikk inn for at refusjonsavtalen ble forlenget ut året, slik at vi kunne forhandle oss ferdige. Han tok det forbeholdet at det ikke var han som hadde beslutningsmyndighet i denne saken. Kanestrøm fra Frp var fungerende byrådsleder på dette tidspunktet, og vi fikk raskt tilbakemelding om at han hadde besluttet å forlenge refusjonsavtalen bare ut september. Oppsigelsen av hvo sto fast, og den var korrekt og lovlig, hjemlet i husleieloven. Håvard Sandberg flyttet ut den 1.9. Vi hørte ikke noe mer fra arbeidsgiver, og vår advokat purret flere ganger, før vi endelig fikk et nytt møte med Per Limstrand og juristen den 8.10. De kunne fortelle at saken hadde vært forelagt kommuneadvokaten og at de nå hadde mandat til reelle forhandlinger med oss. Vi ble raskt enige om en refusjonsavtale fram til 1.9.2018, med klausul om nye forhandlinger i god tid før avtalen går ut. Vår advokat sendte kontrakten til rådhuset den 10.10. Igjen måtte vi purre på kommunen. Den 4.11 undertegnet jeg kontrakten i rådhuset. Da kunne juristen på Eiendom opplyse at ingen enkelt byråd hadde fullmakt til å undertegne en slik kontrakt, så nå måtte han lage en sak til byrådet. Refusjonsavtalen ble vedtatt i byrådet den 27.11. I følge kontrakten skal utestående beløp overføres til oss innen 2 uker etter signering. Over nyttår måtte vår advokat purre på. I SKRIVENDE STUND HAR VI ENNÅ IKKE FÅTT EI KRONE I REFUSJONSBELØP + HUSLEIE FOR HVO SIDEN VI FLYTTET INN PÅ STORTORGET 5 DEN 1.9.13. Det er grunn til å anta at høyre og frp på denne måten prøver å sette den største og mest aktive fagforeninga i kommunen under økonomisk press med sikte på å svekke oss. Det klarer de ikke. Og vi skal sjølsagt ha de pengene vi har krav på i følge skriftlige avtaler. Fagforbundets tillitsvalgte blir utsatt for grov trakassering: Den 27. mars, to dager etter at byrådet skriftlig hadde sagt opp refusjonsavtalen og leieforholdet til hvo, stilte samtlige fem hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet avd. 177 i et evalueringsmøte i byrådssalen. Der var hele den administrative og politiske ledelsen, samt alle arbeidstakerorganisasjonene. Der opplevde Fagforbundets representanter å bli utsatt for en planlagt drittpakke fra ledelsens side. Trakasseringen antok en slik karakter at to av våre fem hovedtillitsvalgte ikke maktet å gå tilbake etter pausen, av hensyn til egen helse. Kanestrøm & co gliste godt da vår htv Ingrid opplyste om dette forholdet etter pausen. Møtet gikk videre som om ingen ting var skjedd, inntil kommunaldirektør Limstrand mot slutten uttrykte ekstremt ubehag over det han hadde opplevd tidligere på dagen. Han hadde ikke deltatt i trakasseringen av oss. Limstrand uttrykte et sterkt behov for debriefing og en gjennomgang av hva som hadde skjedd, og hvorfor. Byrådsleder Hilmarsen ba i etterkant oss tre hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet om å bli igjen etter møtet, sammen med noen av de administrative lederne. Han framsto ydmyk der og da. Vi spurte hvorfor de ikke hadde bedt om et separat møte med oss, når de tydeligvis hadde så mye å si til oss, i stedet for «ta» oss foran alle de andre. Hilmarsen svarte følgende: «Vi valgte

9 å gjøre det sånn». (Han bekreftet dermed at det vi var utsatt for var planlagt. Det skjønte vi allerede. I autoritære organisasjoner er det viktig å disiplinere underordnede å skape en fryktkultur - ved å vise i klartekst hvordan man behandler de som ikke innordner seg.) Med henvisning til de to tillitsvalgte som måtte forlate møtet, så ble vi enige med Hilmarsen om et oppfølgingsmøte. For min egen del sa jeg til Hilmarsen at når vi angripes av dem, så tar jeg det for det meste som en kompliment for godt utført arbeid. Men jeg måtte si til han at kommunaldirektør Loftås hadde gått langt over grensen i sin omtale av meg. Han hadde servert en meget stygg løgnhistorie. Loftås var der, og byrådslederen sa direkte til han: «Du gikk for langt!» Loftås kom deretter med ei uforbeholden unnskyldning, som jeg forlangte at han gjentok overfor alle som hadde vært til stede på møtet. Det skjedde i etterkant, skriftlig. Tromsø kommunale pensjonskasse (TKP): Norske pensjoner er blitt en svært innviklet affære å forstå, og det er absurd at det er blitt slik. For ordens skyld: Ingen ting av det jeg skriver her har innvirkning på de ansattes pensjoner. Pensjonen er tariff-festet og ligger fast. Det jeg beskriver her kan ha konsekvenser for arbeidsgivers pensjonskostnader. De samme høyre-politikerne som er svært opptatt av å konkurranseutsette det meste av kommunal virksomhet, har helt fra de vant valget vært svært opptatt av å etablere et eget lite forsikringsselskap basert på kommunens pensjonsfond, som pr. i dag er på ca 2,7 milliarder kr. Situasjonen i pensjonsmarkedet endret seg i 2013. Vår pensjonsleverandør DNB Liv besluttet da å trekke seg ut av dette markedet, og da hadde vi kun to valg. Enten å tilknytte oss KLP, som er eid av mesteparten av landets kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, eller å opprette en egen kasse. Byrådet tok aldri kontakt med KLP, for de var ikke interessert i ei tilknytning til dette store, seriøse selskapet der vi naturlig hører hjemme. En samlet opposisjon samt LO-kommune og UNIO, samlet seg høsten 2013 om en henvendelse til finanstilsynet, med anmodning om at finanstilsynet måtte pålegge kommunen å utrede KLP som et seriøst alternativ. Dette skjedde ikke. Et av byrådets argumenter for egen kasse var at Tromsø skulle bygge opp en egen kompetanse på drift av pensjonskasser. Men etter forslag fra Frp i finans- og næringskomiteen var høyre med på å sette alt ut på anbud. Et anbud som Storebrand vant i 2014. Både når det gjelder administrasjon og kapitalforvaltning. Det har vært en kronglete prosess for byrådet å opprette en egen kasse. Første oppstartsdato var 1.1.14. Fra samme dato ble kontrakten med DNB Liv sagt opp. Oppstarten ble deretter utsatt til 1.4.14. I april 14 ble styret i TKP etablert. Først den 1.10.14 var pensjonskassen operativ. Samme dag overførte DNB Liv ca 2.7 milliarder kr til Storebrand, og den 1.12 overtok Storebrand utbetalingen av de løpende pensjonene til kommunens pensjonister fra DNB Liv. Det reiser seg noen spørsmål i tilknytning til etableringen av pensjonskassen: - Hvor stor er regningen fra DNB Liv for administrasjonskostnadene i 2014, og hvem skal dekke den? - Slottet, Heracleum og Laureng ble 1.10 overført til TKP som egenkapital. Fra byrådets side ble dette tidligere, også overfor kommunestyret, forklart som utelukkende en finansiell transaksjon. Nå har byrådet snudd, med den konsekvensen at alle de økonomiske forpliktelsene knyttet til vedlikeholdsetterslep, løpende vedlikehold og investeringsbehov på disse tre slitne eiendommene er overført til TKP. Det må på bordet hvilke summer dette handler om. Så langt oppfatter vi denne saken som en useriøs, uakseptabel og uryddig

10 handtering av de ansattes pensjonsmidler fra byrådets side. Denne saken følges opp av vår fagforening. Kontraktene mellom TKP og Tromsø kommune må gjennomgås grundig. Undertegnede er Fagforbundet / LO-K sin representant i styret. Jeg ble valgt som styremedlem dit før kommunestyret fastsatte styrehonorarer på kr. 65.000 pr år. Det ante meg at det ville bli slik, så i fagforeningsstyret satte jeg som forutsetning for å gå inn i styret i TKP at honoraret tilfaller fagforeninga. I praksis må det gjøres slik at pensjonskassen trekker tilstrekkelig med skatt fra meg, og så overføres nettobeløpet til fagforeningens driftskonto. I den grad det blir mye ekstraarbeid å sitte i styret i TKP, så skal dette være en sak mellom fagforeningsstyret og meg. Slik får vi en ryddig og oversiktlig og gjennomsiktig situasjon. Det blir flere utskillinger og flere lukrative styreverv for våre tillitsvalgte framover det jeg har foreskrevet over er generelt ei løsning som jeg håper viser veien for hvordan vår fagforening framover skal handtere denne typen styreverv på en ryddig måte. Hvis det blir et regimeskifte til høsten, så må vi kunne forutsette at det nye flertallet tar kontakt med KLP med sikte på å få utredet et alternativ til egen kasse. Sluttord: Den norske sosialdemokratiske blandingsøkonomien er en suksess, og har skapt et av verdenshistoriens beste samfunn for vanlige folk. Norge ligger helt i verdenstoppen på de fleste levekårs-statistikker. Men den norske velferdsstaten er nå under angrep. Vi er i ferd med å få et nytt adelskap her i landet: Barnehagebaroner. Kvotebaroner. Asylbaroner. Osv. Aggressive kapitalkrefter blir søkkrike gjennom å rane fellesskapets verdier. Det være seg våre naturressurser eller gjennom å få fete sugerør inn i fellesskapets velferdsproduksjon. Og de er blitt rollemodeller for mange andre. Den fremste forretningsideen til NHO for tida er for medlemsbedriftene å få sugerør inn i offentlig sektor det er derfor de arbeider for sammenslåing av kommuner. Forskjellene øker her i landet, og det har de gjort i over 20 år. Paradokset er at folk flest har det så «farlig» godt her i landet at vi bryr oss ikke før det rammer oss sjøl. H-Frp regjeringa klarte den bragden det er å vekke den jevne nordmann da de la fram sitt første statsbudsjett. For vi liker ikke deres politikk. Nordmenn flest liker ikke at uføre får mindre ytelser for å betale for skattelette til milliardærene. Alle galluper viser at et flertall av oss faktisk er villige til å betale mer skatt for å leve i en velfungerende velferdsstat. Folk flest her i landet ønsker ikke et samfunn med store forskjeller. Utfordringa ligger nå på AP, som i alt for stor grad har kjørt en sentrum høyrepolitikk de siste 25 årene. Satsingen på New Public Management innafor offentlig sektor har vært, og er, en katastrofe. For innbyggerne, for de ansatte, for skattebetalerne. Og for velferdsstaten. Ap i Tromsø har nylig lansert en tillitsreform i pleie og omsorg som i realiteten er et kraftig oppgjør med NPM-politikken. Øyner vi et håp om en snuoperasjon her, Kristin Røymo & co? At det ikke lenger skal være Ernst & Young, PWC, Deloitte eller KPMG som legger rammene for politikken her i landet? At folk flest fortjener å bli møtt med tillit i stedet for målstyring og kostbare og farlige kontrollregimer, basert på mistillit og et tvilsomt menneskesyn? VI È ME!