Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund, legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 10. mars 2005. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, Stockholm, Førde, Bodø, 30. august 2005 Inger Taasen Førstelektor Høgskolen i Oslo Komiteens leder Brita Bergseth Prosjektleder Högskoleverket Lillemor Eriksson Huus Bachelorgradsstudent Høgskolen i Sogn og Fjordane Anders Lindseth Professor Høgskolen i Bodø 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen... 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen... 5 1.4. Organiseringen av rapporten... 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET... 8 2.1. Studietilbudets profil... 8 2.1.1. Beskrivelse... 8 2.1.2. Vurdering... 8 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet... 9 2.2.1. Beskrivelse... 9 2.2.2. Vurdering... 9 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT... 10 3.1. Studieplanen... 10 3.1.1. Beskrivelse... 10 3.1.2. Vurderinger... 10 3.1.3. Konklusjon og anbefaling... 11 3.2. Faglig personale og fagmiljø... 12 3.2.1. Beskrivelse... 12 3.2.2. Vurdering... 12 3.2.3. Konklusjon og anbefaling... 13 3.3. Infrastruktur... 14 3.3.1. Beskrivelse... 14 3.3.2. Vurdering og konklusjon... 14 3.4. Kvalitetssikring... 15 3.4.1. Beskrivelse... 15 3.4.2. Vurdering... 15 3.4.3. Konklusjon og anbefaling... 16 3.5. Bachelorgradsreglement... 16 3.5.1. Beskrivelse... 16 3.5.2. Vurdering og konklusjon... 16 4. INTERNASJONALISERING... 17 4.1. Beskrivelse... 17 4.2. Vurderinger... 17 4.3. Konklusjon og anbefaling... 18 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN... 19 5.1. Beskrivelse... 19 5.2. Vurderinger... 19 5.3. Konklusjon og anbefaling... 20 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET... 21 6.1. Kandidatenes tilfredshet... 21 6.2. Studentenes tilfredshet... 22 3

6.2.1. Beskrivelse... 22 6.2.2. Vurdering... 22 6.2.3. Konklusjon og anbefaling... 23 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet... 24 6.3.1. Beskrivelse... 24 6.3.2. Vurdering... 24 6.3.3. Konklusjon og anbefaling... 24 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer... 25 6.4.1. Beskrivelse... 25 6.4.2. Vurdering og konklusjon... 25 7. HELHETLIG VURDERING... 26 8. KONKLUSJON... 27 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING... 28 10. VEDLEGG... 29 10.1. Komiteens mandat... 29 10.2. Program for institusjonsbesøket... 30 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen... 30 4

1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) er en statlig akkreditert høgskole med fullmakter til å opprette studietilbud til og med bachelorgradsstudier. HSH ble etablert 1. august 1994, da Statens sikkerhetshøgskole, Haugesund Sjukepleierhøgskole, Stord Lærarhøgskule og Stord Sjukepleiarhøgskule ble slått sammen. Våren 2005 gikk det til sammen 2460 studenter ved HSH Ved studiestedet Haugesund gikk det våren 2005 til sammen 1110 studenter, derav 299 studenter (eksklusiv 17 personer i permisjon) ved bachelorgradsstudiet i sykepleie. Det tas årlig opp 100 nye studenter på bachelorgradsstudiet i sykepleie ved studiestedet Haugesund. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 10. mars 2005. Til sammen møtte komiteen 31 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen også praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 26. november 2004. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer. 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse I selvvurderingen fremheves et studietilbud som er krevende og i stadig utvikling, med høy studentaktivitet som vektlegger studentmedvirkning og studentaktive læringsformer, samtidig som undervisningspersonalet har stor nærhet til og tett oppfølging av studentene. Studietilbudet legger videre vekt på studentenes forberedelse til praksis. HSH vektlegger en lokal profil der høgskolen skal være en kompetanseressurs for regionen, noe som også fremheves i studietilbudets selvvurdering. Det understrekes at utdanningen har god tilgang på praksisplasser, og at praksisfelt og høgskole har et nært samarbeid og god kjennskap til hverandre. 2.1.2. Vurdering Det lokale perspektivet gjenspeiles i selvvurderingen, der blant annet samarbeid med nærmiljøet og praksisfeltet fremheves. I selvvurderingen beskrives et studietilbud som i stor grad er tilpasset nåværende yrkesliv. Perspektiver for framtiden trekkes i mindre grad fram, og HSHs mål om å være en grunnfestet FoU-institusjon og ha en internasjonal studieprofil utdypes lite. Verken studenter eller sykepleiere i praksis beskrev studiet som spesielt krevende eller nyskapende, men HSHs profilering av IKT har gitt gjennomslag. Praksis opplevde at studentene var gode med data, og beskrev deres søke- og dokumentasjonskunnskaper som en ressurs for praksisfeltet. HSHs sikkerhetsprofil er ikke trukket fram, og gjenspeiles også i liten grad i undervisningsplanene. På spørsmål om perspektiver for framtiden kom det ikke noen spesielle områder fram hos undervisningspersonalet, mens representantene fra praksis mente at studentene allerede i bachelorgradsstudiet burde satse sterkere på rusomsorg, psykiatri og eldreomsorg 2. Studiet fremhever godt sin pedagogiske profil, men mangler en klar faglig profil. Komiteen mener studietilbudet hadde tjent på å få fram en sykepleiefaglig profil som både kunne romme lokale, nasjonale og internasjonale interesser. 2 HSH har allerede videreutdanning i psykiatri (på Stord), og har fra våren 2005 startet videreutdanning i eldreomsorg (i Haugesund). Fra våren 2006 vil HSH starte videreutdanning i rusproblematikk (i Haugesund). 8

2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Studietilbudet i Haugesund har som visjon å utdanne kandidater med høy praktisk kompetanse, sykepleiere som er kunnskapsrike, kunnskapssøkende, reflekterte og som tar ansvar for utvikling av sykepleiefaget og ivaretar sentrale verdier i faget. Utdanningen arbeider videre for å være en verdifull samarbeidspartner og ressurs for praksisfeltet. Som ambisjoner for de neste fem årene beskrives utvikling av mål for utdanningen, revisjon og utvikling av praksisprogram og gjennomføring av alternativ veiledningsprogram i praksis, utvikling av lærings- og vurderingsformer i tråd med Kvalitetsreformen, økt studentmedvirkning og utvikling av lærerrollen tilpasset ny studentrolle, samt utarbeidelse av kvalitetssikringsprosedyrer. Det nevnes videre at kompetanseheving er et satsningsområde for HSH. Studiet beskriver mer de utfordringer dette gir dem for den daglige driften enn å beskrive de visjoner og muligheter dette gir. Studiets styrke nevnes å være høy trivsel blant studenter og personale, at fagpersonalet er svært tilgjengelig for studentene og at høgskolen har en øvingsavdeling som er svært funksjonell og moderne utstyrt. I profilundersøkelsen fremhever fagpersonalet at studiestedet vektlegger kompetanseheving, men sier samtidig det er en stor utfordring i å finne balansen mellom undervisning, kompetanseheving og forskning siden studentprogrammet er svært ressurskrevende. Den største utfordringen beskriver de i at personalet enes om et felles pedagogisk ståsted der studentene lærer å lære. De uttrykker også som en utfordring å styre og dokumentere den utvikling som faktisk skjer. 2.2.2. Vurdering Studiets ambisjoner og utfordringer er i hovedsak knyttet til utdanningens daglige arbeid og gjennomføring av et program rettet mot å møte dagens yrkespraksis. Dette er noe høgskolen synes å mestre relativt bra allerede i dag. Komiteen savner imidlertid større vyer og visjoner ut over de utfordringer en står ovenfor i nærmeste framtid. I selvvurderingen beskriver studiet at de driver utstrakt FoU-virksomhet og kompetanseheving av personell, og at flere FoU-prosjekter foregår på tvers av studier og utdanningsinstitusjoner. FoU-arbeid beskrives imidlertid mer som en utfordring når daglige gjøremål skal nås enn som faglig styrke for studentene og studietilbudet. Å gjøre utdanningen mer forskningsbasert og å inkludere studentene i forskningsarbeid nevnes i liten grad. Undervisningssamarbeid med andre studietilbud i HSH nevnes lite ut over samarbeid med sykepleierstudiet i Stord om samfunnsfagundervisningen. Komiteen mener studietilbudet må vurdere langt tettere samarbeid med sykepleierutdanningen på Stord; både i forhold til felles studieplan og undervisningsopplegg. 9

3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse Rammeplanens krav og HSH sine mål og verdier om at de skal utdanne kandidater av høy kvalitet som handler selvstendig, faglig og etisk ansvarlig ligger til grunn for studieplanen. Det beskrives videre som viktig at utdanningen legger til rette for at studentene får den kompetansen de trenger for å tilpasse seg yrkeslivet, og at studentene lærer å lære. Innholdskomponentene er delt i tre fagområder, som igjen er delt inn i en rekke delemner. I stedet for å beskrive hvilke tema som tas opp, beskrives forventet måloppnåelse hos studenten. Mens en rekke mål beskriver teoriens innhold, beskrives de praktiske studiene gjennom en rekke gjøremål. Pensum har et tilfredsstillende omfang, men består i hovedsak av norske bøker. Studietilbudet beskriver bruk av varierte undervisningsmetoder, men innføring av studentaktive metoder gjør at mye av studentenes aktiviteter foregår gjennom besvarelse av studieoppgaver; både individuelt og i gruppe. En stor del av studieoppgavene er caseoppgaver. Studentene er delt inn i veiledningsgrupper på 3-5 studenter og storgrupper på 16-18 studenter. Mye av lærernes veiledning foregår i gruppe, både i teori og praksis. I praksis har også studentene hver sin kontaktsykepleier. Selvvurderingen beskriver vurderingsformer som i stor grad er i tråd med studentenes arbeidsform. 3.1.2. Vurderinger Utdanningen som helhet virker å henge noe igjen i skoletradisjonene, selv om høgskolen har gjort flere endringer knyttet til lærings- og vurderingsformer. Høgskolen skal ha honnør for sitt arbeid med å innføre pedagogiske føringer i tråd med anbefalinger i Kvalitetsreformen. Komiteen finner likevel at spørsmål og oppgaver i for stor grad stilles og utformes av lærerne, og at kontrollaspektet fortsatt er sterkt. Studentene beskriver en styrende lærerrolle, ikke minst i forhold til hva og hvordan de skal besvare studieoppgaver og hvilken litteratur de skal bruke. Litteraturlisten inneholder lite forskningslitteratur, og det stilles få krav om bruk av forskningsartikler. All litteratur er på norsk, til tross for høgskolens internasjonale profil. Høgskolen beskriver i selvvurderingen viktigheten av nært samarbeid med praksis og tilpasning til deres behov. I studieplanene kan det virke som studiet tar for mye hensyn til og utgangspunkt i nåværende praksis, og at studentene utfordres for lite i selvstendig og kritisk tenkning. Studiet synes å legge til rette for utdanning av funksjonsorienterte praktikere. Pensum består av få vitenskapelige artikler i klinisk sykepleie. Selv om lærerne snakker evidensbasert sykepleie, mener komiteen ut fra samtaler med de studentene vi møtte at de får 10

for liten trening i å tenke evidensbasert sykepleie med utgangspunkt i litteratur. Selv i avsluttende eksamen er forskningslitteratur i begrenset grad trukket inn. Også sykepleierne komiteen snakket med bekreftet at fagutvikling ikke inngikk som diskusjonstema i hverdagens gjøremål. 3.1.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studieplanens innhold dekker rammeplanens krav i forhold til innhold og omfang. Studiet synes å utdanne gode yrkesutøvere for nåværende praksis. Komiteen konkluderer imidlertid med at utdanningen må justere studieplanen slik at den i større grad utfordrer studentenes analytiske og selvstendige vurderinger og handlinger. Pensum må baseres på mer aktuell forskning, og i mindre grad på tradisjonelle lærebøker, i tillegg til at vitenskapelige artikler trekkes inn i studie- og eksamensoppgaver i alle studieårene Komiteen mener studiet må vurdere felles studieplan med sykepleierutdanningen i Stord. Komiteen anbefaler videre at: Studentene må i større grad læres til å stille seg kritisk til kunnskap, få større mulighet til selv å utforme spørsmålene, få større variasjon i studieoppgavene, samt større valgmuligheter til selv å søke og å vurdere litteratur Studietilbudet i større grad inkluderer morgendagens utfordringer i helsetjenesten både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 11

3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse HSH har ambisjon om å være en kunnskapsressurs for nærmiljøet, der 70 % av de tilsatte innehar førstestillinger og 10 % er professorer innen 2012. Lærerstaben knyttet til bachelorgradsstudiet utgjør 24,5 årsverk. Av disse er én tilsatt i vikarstilling, og 2.5 årsverk midlertidig tilsatt. Av de fast tilsatte mangler 7,65 årsverk lektorkompetanse, og 3.3 årsverk av de midlertidige tilsatte mangler lektorkompetanse. To personer av de fast tilsatte vil levere sin hovedoppgave i løpet av 2005, og én lærer har inne en søknad om lektorkompetanse etter realkompetansevurdering. Av de midlertidige tilsatte er tre av fire i gang med masterutdanning ved inngangen til 2005. Det vil si at pr. i dag har under halvparten lektorkompetanse og ingen førstekompetanse. Fem av lektorene har imidlertid startet på et internt førstelektorprogram og tre er i stipendiatstillinger. Én fjerde person er tildelt stipendiatstilling fra høsten 2005. Ved siden av interne opprykk, tas det sikte på å oppnå førstekompetanse gjennom nyrekruttering. De fleste av høgskolelærerne har en eller flere videreutdanninger i sykepleie og praktisk-pedagogisk utdanning. Mange av lærerne har tatt sin grunn- og/eller videreutdanning ved HSH. FoU-tid pr. i dag går stort sett med til kompetanseheving. 10 % FoU-tid fordeles flatt på alle tilsatte til bruk for faglig oppdatering uten krav til dokumentasjon. Alt fra høgskolens faglige ledelse til den enkelte lærer fremhevet viktigheten av å være i klinikken for å få faglig oppdatering. Studiet beskriver at det meste av undervisningen er forskningsbasert og de stiller store krav til vitenskapelig begrunnelse og skriftlig dokumentasjon. Som en av høgskolens sterke sider nevnes at utdanningen har en svært stabil stab med dyktige, engasjerte og kompetente lærere, både i teoridelen av programmet og i den praktiske delen. I profilundersøkelsen fremhever fagpersonalet at studiestedet vektlegger kompetanseutvikling, men sier samtidig at FoU kun blir prioritert dersom de har tid. Lærerne vi møtte syntes det var helt greit med forskning i avdelingen, bare det ikke ble for teoretisk, og ikke gikk på bekostning av studentveiledningen. Utdanningen holder metodeundervisning for studentene i første, andre, fjerde og sjette semester, og de har prosjektarbeid for studentene i første år. I forbindelse med bachelorgradsoppgaven blir det undervist i fagutvikling og kvalitetssikring av faget. Få studenter var involvert i lærernes prosjekter. På spørsmål om videre studier var det kun én student som kunne tenkt seg videre på et mastergradsstudium. 3.2.2. Vurdering Høgskolen har gjort mye for å løfte basiskompetansen fra høgskolelærer til høgskolelektor, og stimulere personalet til videre studier. Målet for kompetanseheving er satt veldig høyt. At 70 prosent av de faglig tilsatte skal inneha førstestilling innen 2012 virker urealistisk for komiteen innenfor nåværende rammer og tempo. Det er flott at HSH har startet opp et førstelektorprogram, men komiteen fikk lite klarhet i programmets innhold og progresjon ut over kurs i forskningsmetode, vitenskapsteori og skrivekurs. I samtaler med lærere og ledelsen fikk heller ikke komiteen noen forståelse av at utdanningen har en klar forskningsprofil. 12

Faglig oppdatering og FoU-arbeid ble sett på som noe som kom i tillegg til deres daglige oppgaver. Få av lærerne så undervisning, forskning og kompetanseheving i sammenheng. Det er startet et FoU-samarbeid både innad i HSH og med andre institusjoner, men ressursutnyttelse og praktiske undervisningsprosjekter sammen med sykepleierutdanningen i Stord eller på tvers av andre utdanninger i HSH synes minimale, noe komiteen mener studiet bør vurdere. Studentene opplevde å ha godt forhold til lærerne og at deres veiledere var svært tilgjengelige. De 6 studentene komiteen møtte opplevde den faglige kompetansen blant lærerne som svært varierende; eksempelvis trakk de fram at det var svært varierende i hvilken grad lærerne oppfordret og utfordret til alternativ tilnærming av oppgaveløsning og/eller bruk av annen litteratur. Av artikkelbruk nevnte studentene stort sett Tidsskriftet Sykepleien, og ingen brukte utenlandsk litteratur. På spørsmål til studentene om det var spesielle områder studiet var dyktige på, beskrev de kun sider ved infrastrukturen. Ingen nevnte studiets faglige ressurser. Studentene opplevde heller ikke at studiet hadde en spesiell faglig profil. 3.2.3. Konklusjon og anbefaling Høgskolen har startet en viktig jobb for å høyne kompetansen til lektornivå, men komiteen anser ikke dette nok. Komiteen mener at formalkompetansen blant lærerne må økes langt raskere enn hva planene legger opp til for å tilfredsstille kravene til akkreditering av bachelorgradsstudiet, og at denne kompetansen gjenspeiles i studieopplegget og kommer studentene til gode. Høgskolen må klargjøre sin forskerprofil. De må videre skape en kultur som inkluderer FoU i lærernes daglige arbeid, og akademiske verdier må styrkes og gjøres tydeligere for studentene. Studentene bør involveres i de ansattes FoU-prosjekter, samtidig som forskningslitteratur må komme tydeligere fram i pensum og studentenes oppgaver. Komiteen anbefaler videre at: FoU-tid konsentreres og tildeles etter søknad, samtidig som det stilles krav om dokumentasjon av all FoU-tid Samarbeidet med andre høgskoler og universiteter nasjonalt og internasjonalt styrkes 13

3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Utdanningen holder til i nye, lyse og moderne lokaler i en bygning i sentrum av Haugesund by. Alle undervisningsrom, inkludert øvingslokaler, er svært godt utstyrt, og det er godt tilrettelagt for et IKT-støttet studie- og arbeidsmiljø. Det er trådløs PC-tilgang i alle rom, og studentene gis tilbud om brukerstøtte både teknisk og pedagogisk store deler av dagen. Biblioteket har god tilgang på bøker og norske og internasjonale tidsskrifter. Tilgangen til helsefaglige artikkelbaser er god, og både studenter og lærere tilbys god brukeropplæring og støtte. 3.3.2. Vurdering og konklusjon Infrastrukturen virker svært tilfredsstillende både for studenter og de faglig tilsatte. Tilgangen til IKT-ressurser og støtte, samt hjelp til informasjonssøking er imponerende. 14

3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse Avdelingen beskriver flere fora for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieopplegget generelt og den teoretiske undervisningen spesielt. Alle lærerne er tilknyttet både en årsenhet og et fagområdeteam som har ansvar for utvikling av henholdsvis timeplaner og fagprogram. Forslag til forbedringer fra fagområdene bringes videre til et fagområdelederteam der også studieleder deltar. Både studenter, lærere og eksterne sensorer kommer med innspill til disse møtene. Studentene er dessuten representert i høgskolens ulike styringsorganer. I selvevalueringen beskriver studiet at studentene har stor mulighet til å påvirke sin studiesituasjon, at de blir tatt hensyn til og at de får bidra til å utvikle programmet. Dette begrunnes blant annet med lærernes nærhet og tilgjengelighet til studentene. Studentene gir på den ene siden uttrykk for at de har påvirkningsmuligheter, men beskriver samtidig at de ikke påvirker sin studiesituasjon. Spesielt kritiske var studentene til manglende kriterier for lærernes veiledning og tilbakemelding på oppgaver, litteraturbruk, studentenes valgfrihet og sider ved praksisstudiene. Studentene beskrev svært varierende kvalitet på praksisplassene, og ikke minst manglende rutiner på høgskolens informasjon til praksis. Studiet har ingen rutiner for kvalitetssikring av praksis ut over at det holdes veiledningskurs for kontaktsykepleierne og at fagtilsatte har sine faste praksisplasser. HSH har årlige anonyme spørreundersøkelser til studentene knyttet til læringsmiljø og tilfredshet, mens kullets lærer deltar i referansegruppemøtene der faglige spørsmål vurderes. 3.4.2. Vurdering Det vises stor samstemmighet og tilfredshet knyttet til studiemiljøet blant studenter og lærere. Selv om både studenter og lærere har store muligheter til å komme med sine meninger, finner komiteen både prosessen og ansvarsfordelingen som uklar. Studentene komiteen møtte stilte seg også kritiske til sider ved kvalitetssikring av praksis og lærernes veiledningsstrategier. Studentene ønsket mer likhet i veiledningen, samtidig som de ønsket individuelt opplegg. Det vil alltid være en balansegang mellom vekting av felles normer for veiledning og tilrettelegging av individuelle løp, og det kan aldri bli et enten eller. Men komiteen tror at lærerkollegiet kan ha nytte av å synliggjøre sin veiledningsstrategi for hverandre, for deretter å se om det kan utkrystalliseres i noen felles strategier. 15

3.4.3. Konklusjon og anbefaling Studiet har tilfredsstillende fora og kommunikasjonskanaler for samarbeid og påvirkning. Komiteen finner det imidlertid nødvendig at det utarbeides klarere rutiner og faglige krav for kvalitetssikring av studieopplegg generelt, og praksis og lærernes veiledning spesielt. Komiteen anbefaler videre at Det utarbeides klarere rutiner for informasjonsutveksling med praksis før studiestart Det sikres oppdatering av ansattes kompetanse relatert til forskningsbasert undervisning Det utarbeides en felles veiledningsstrategi Studiet gjennomgår og vurderer studentenes tilbakemeldingsrutiner 3.5. Bachelorgradsreglement 3.5.1. Beskrivelse Bachelorgradsreglementet er felles for Høgskolen Stord/Haugesund, og er vedtatt i styret for HSH i juni 2002. Reglementet inneholder beskrivelse av bachelorgradsstudiets omfang og innhold, evaluering, karakterskala, emner som helt eller delvis dekker hverandre, vitnemål og vitnemålstillegg, samt overgangsordning mellom gammel og ny gradsstruktur. 3.5.2. Vurdering og konklusjon Komiteen vurderer at bachelorgradsreglementet tilfredsstiller forventede krav. 16

4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Høgskolen Stord/Haugesund har felles koordinator for internasjonalt arbeid som omfatter både student inn- og utveksling og fagtilsatte sin inn-/utveksling. De helsefaglige miljøene på Stord og Haugesund har derfor felles avtaler, nettverk og tilrettelegging. Høgskolen oppgir at de kun samarbeider med offentlig eide institusjoner og ulike nordiske og internasjonale nettverk og utvekslingsprogrammer. Samtlige studenter som følger normal studieprogresjon gis anledning til et utenlandsopphold. Det stilles ingen faglig grense. Studenter som skal i utveksling vil ha et forhåndsgodkjent faglig opplegg før utreise, og studenten må skrive en rapport ved hjemkomst. Det holdes informasjonsmøter for studentene to ganger pr. år. Det er forholdsvis få studenter i utveksling. Tilsatte får tilbud om lærerutveksling enten innenfor ett av utvekslingsprogrammene eller til en annen samarbeidspartner. Årlig utlyses stipendmidler for utenlandsopphold ut over en ukes varighet. Midlene tildeles av dekan i samråd med studieansvarlig og leder for internasjonalisering. I tillegg har en del av personalet deltatt på internasjonale konferanser, både som deltakere og som bidragsytere. 4.2. Vurderinger Selv om studentene og lærere gis gode muligheter for å ta deler av sine studier eller kompetanseutvikling i utlandet, finner komiteen den internasjonale orienteringen både vitenskapelig og profesjonelt å være forholdsvis svak hos begge parter 3. HSH ønsker å være både en lokal og global institusjon. I selvevalueringen fremheves kun den regionale profilen. Dette kan være en av årsakene til den forholdsvise lave utvekslingen. Videre kan den sterke fokuseringen på norsk litteratur og en fast pensumliste med liten mulighet for selvvalgt litteratur, bidra til at studentene ikke får som vane å lese og uttrykke seg på engelsk. Først i slutten av utdanningen forekommer vitenskapelige artikler på engelsk. 3 I tilbakemeldingsbrevet av 29.juni 2005 blir det oppgitt at 26 studenter skal ha praksis på 12 forskjellige destinasjoner i Europa, Afrika og Australia høsten 2005. Studiet sender også ut to lærere en uke til Italia. 17

4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at muligheten for utveksling er god for så vel lærere som studenter, men at studiet har et godt stykke igjen for å nå HSHs intensjon om å være en høgskole som satser sterkt på internasjonalisering. Pensum må i større grad være engelskspråklig for å utvide studentenes perspektiv ut over regionen og for å forberede studentene på lesing av vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. Komiteen anbefaler videre at: Studiet i større grad løfter fram internasjonale helsepolitiske spørsmål og utfordringer i studieplanen Studiet forsøker å delta i flere internasjonale prosjekter, der også studenter kan engasjeres i poenggivende arbeider. 18

5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Studieprogrammet innfrir rammeplanens mål og krav til innhold og fordeling av studiepoeng mellom fagene på de fleste punkter. Siden utdanningen ikke har noen andre helsefaglige utdanninger i nærmiljøet, har de ikke mulighet for samarbeid med andre utdanninger i forhold til rammeplanens fellesdel. Tverrfaglighet lærer studentene i stor sett i praksis. Studiet legger spesielt vekt på etikk, noe studenter og fagpersonalet sier seg fornøyd med. Også praksis opplever at studentene har gode etiske holdninger og vurderinger. Utdanningen mener studentene gjennom studiets oppbygging innfrir rammeplanens krav til refleksjon, selvstendighet og endringskompetanse. Endringskompetanse mener utdanningen studentene får ved at de kontinuerlig blir stilt ovenfor nye oppgaver og praksissteder. Oppgaveskriving som krever at studentene må søke kunnskap, vurdere relevans av kunnskap, anvendelse av denne og formuleringsevne mener studiet krever selvstendighet og refleksjon. I tillegg blir studentene spesifikt bedt om å reflektere over egen faglig utvikling i mange av studieoppgavene. Studiet mener at siden mange oppgaver utføres i gruppe utfordres samarbeidsevnen. 5.2. Vurderinger Komiteen finner at studieprogrammet bidrar til å utdanne funksjonsorienterte praktikere. Studieopplegget utfordrer også studentene i mange ulike settinger på samarbeid, og til å reflektere over sitt faglige og etiske ståsted. Likevel stiller komiteen seg noe tvilende til om studentene blir endringsorienterte. For å bli en reflekterende og endringsorientert sykepleier, mener komiteen at studentene må utfordres i mer enn å bli stilt overfor nye oppgaver i studiet. Det kreves at de trenes i kritisk tenkning og kunnskapssøking på en måte som verken kommer til syne i studieplaner eller i samtale med studentene. Det skal likevel bemerkes at studentene har mange fagdiskusjoner utenom pensum, spesielt knyttet til etikk. Studentene blir også opplært i ulike søkemetoder og knytter dette til sine studieoppgaver. Men studentene blir lite utfordret til å stille spørsmålene selv og de forholder seg mest til norske pensumbøker. Studentene komiteen møtte var opptatt av å bli gode til utføre daglige gjøremål. Studiet har innført studentaktive læringsformer, men har fortsatt et steg å gå i å la studentene få ta medansvar for egen fagutvikling. Høgskolens satsning på IKT, brukerstøtte og god bibliotektjeneste gjør at studenter kan utnytte denne ressursen i egen kunnskapsutvikling langt bedre enn i dag. 19

5.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at studieprogrammet må justeres slik at studentene blir mer analytiske og kritisk reflekterte. Studiet må stille større krav til studentenes selvstendighet, og utfordre dem til selv å skissere og argumentere for utfordringer og egne handlingsvalg. I tillegg må forskningslitteratur fra nasjonale, og ikke minst internasjonale tidsskrifter, utgjøre en større del av pensum. Komiteen anbefaler at: Studentaktive læringsformer videreutvikles ved at studentene reelt tar del i egen kunnskapsutvikling gjennom for eksempel å stille mer av problemstillingene/oppgavene selv, vurdere hverandres produkter etc. Studiet stiller krav til at studentene søker, vurderer og bruker forskningslitteratur i besvarelsen av studieoppgaver gjennom hele studiet 20