Et utfordrende år. Innhold. I front med miljøteknologi 20-21 Rene beholdere forebygger problemer 22-23 Fra aske til ny bruk 24

ÅRSRAPPORT 20

Trondheim Renholdsverk Innhold Leder 2-3 Selskapene 4-5 Miljømessige verdier 7-10 Renholdsverket 11-16 Tid for å se fremover 12-13 Nye løsninger frigjør areal 14-15 Kunnskap motiverer 16 Retura TRV 17-24 Trangere tider øker miljøfokuset 18-19 Et utfordrende år I front med miljøteknologi 20-21 Rene beholdere forebygger problemer 22-23 Fra aske til ny bruk 24 Trondheim Renholdsverk 25-36 HR-avdelingen 26-28 Styrets beretning 29-31 Resultatregnskap 32 Balanse 33 Kontanstrømoppstilling 34 Revisjonsberetning 35 Konsernet Trondheim Renholdsverk AS (TRV) hadde i 2008 et svært godt år. 20 ble derimot et både utfordrende og ekspansivt år. Ole Petter Krabberød Adm.dir. Trondheim Renholdsverk Resultatet er preget av den globale fi nanskrisen med en dramatisk nedgang i leverte mengder og sterkere priskonkurranse både oppstrøms og nedstrøms på resirkulerte og leverte varer. Isolert sett er det bra at vi kaster mindre, men det får økonomiske konsekvenser når byggeaktiviteter stopper opp og forbruket går ned. Konsernet samlet fi kk et negativt resultat i 20, hvor Renholdsverket nådde sine mål og gikk i pluss, mens Retura TRV fi kk røde tall. Ekspansjonen henspiller til økt aktivitet i nye selskaper i Kristiansund og Ulsteinvik. Disse har selvfølgelig også merket fi nanskrisen. Konsernet TRV omsatte i 2005 for 143 mill. kr. I 20, selv i et vanskelig marked, omsatte konsernet for 266 mill. kr. Dette er altså nesten en dobling på 4 år. Antall ansatte har i samme periode gått fra 163 til 162, slik at omsetning per ansatt har økt dramatisk. Det betyr flere tonn per sjåfør og driftspersonell, og flere fakturaer, HMS-aktiviteter etc. per administrativt ansatt. I tillegg kommer vår relative andel av aktiviteter i datterselskaper og tilsluttede selskaper. Dette beløper seg til ca. 60 mill. kr i omsetning. De ansatte har gjort en svært god jobb i et krevende år. I Renholdsverket var volumnedgangen på 3 %. I Retura TRV var volumnedgangen for den største fraksjonen, grovavfall, på hele 15 %. Vi har foretatt en del kostnadsreduksjoner og er bedre rustet i 2010. Vi ser i skrivende stund ikke en entydig oppsving i markedet, men pris og mengdeutviklingen er positiv. Den viktigste indikatoren er ofte aktivitetsnivået i bygg- og anleggsnæringen. Inngangen av 20 var preget av en alvorlig lønnskonfl ikt blant renovatørene i Renholdsverket, og derigjennom mye negativ presse. Lønnskonfl ikten dreide seg om ulike bonusavtaler for gamle og nye ansatte. Etter at både fagforening og ledelse fi rte på kravene, ble partene endelig enige om både bonus, lønnssystem og budsjettkrav i slutten av februar. Resultatene av endringene og det gode samarbeidet i etterkant er svært positive. Vi holder budsjettene med margin, sykefraværet har gått dramatisk ned og kundetilfredsheten er tilbake der den var; svært god. Prosessen med å fi nne en egnet organisering for konsernet Trondheim Renholdsverk har vært arbeidskrevende og har pågått i en årrekke. Ny rettspraksis i EU og derav nye konkurranseregler, samt forbudet mot kryssubsidiering, krever at det skal være et klarere skille mellom monopol- eller egenregiselskapet Renholdsverket og de øvrige selskapene i konsernet. Renholdsverket må også rapportere mer direkte til eier av konsernet. Resultatet av utredninger og diskusjoner ble at Renholdsverket skal ha en annen daglig leder og et annet styre enn TRV og Retura TRV. De aller fl este vedtektsendringene er gjort, men av administrative grunner gjenstår et par detaljer. Konsernet har tilpasset seg de nye kravene, samtidig som det holdes samlet. Det gjør at TRV fortsatt kan være en stor og viktig aktør i byens miljøsatsing. Imidlertid har det vært krevende for ansatte at det gikk politikk i en sak som kun hadde utspring i at EU hadde endret sin rettspraksis. Renholdsverket AS Virksomheten i selskapet i 20 har vært preget av konsolidering og ytterligere omstilling for å tilpasse oss økonomiske og andre krav stilt av eieren. Bystyret vedtok i november 2007 Kommunal plan for avfall og avfallsreduksjon 2007 2016, og en tilhørende handlingsplan ble lagt ut på høring av Formannskapet i vedtak av 6. oktober 20. I handlingsplanen er det beskrevet hvordan matavfall kan sorteres ut, hvis det blir vedtatt, men det er ikke skrevet hvordan matavfall skal håndteres videre med tanke på framstilling av biogass. Politikerne har ikke endelig tatt stilling til prosjektet, men kalkylene tyder på at man må skaffe ytterligere volum enn det TRV disponerer for at investeringen skal være regningssvarende. Å skaffe dette kvantumet er ingen umulighet, men krever samarbeid med andre aktører. Handlingsplanen legger for øvrig opp til en rekke gode miljøtiltak. Økt gjenbruk og gjenvinning har en klar miljøprofi l, særlig med tanke på økt utnyttelse av ressurser i avfallet. Byen og selskapet skal bygge to nye gjenvinningsstasjoner, en på hver side av byen. Den store satsingen i handlingsplanen er imidlertid målet om å få 50 % av avfallet under bakken innen 2020. Her vil vi bruke ny teknologi og helst nye forskrifter for å få en mest mulig lik behandling av eksisterende borettslag og sameier og aktørene i byggebransjen. Nye oppsamlingsløsninger bidrar samtidig til å minimere lokale miljøulemper som lukt og forsøpling. Retura TRV AS Retura TRV leverer mye papp, papir, fl is og metaller, og disse råvareprisene er i stor grad bestemt internasjonalt. Selv om vi leverer papir til Norske Skog og papp til Peterson er det ofte Kina og aktiviteter i andre markeder som legger premisser for prisene. Både prisene og nedgang i volum gav selskapet røde tall. De fl este ansatte i Retura TRV har nå fl yttet fra Tempe til Heggstadmoen. På Heggstadmoen startet man opp sortering av metall fra asken fra forbrenningsovnen til Trondheim Energi. Deponiet på Heggstadmoen er stengt, noe som har medført inntektstap og økte kostnader siden vi nå må frakte deponimengdene til ny lokalitet. Mengdene er i prosent lave, men det dreier seg om store kvanta i vår bransje. Stengingen skyldes at man etter nye undersøkelser har funnet at det gamle deponiet ligger på kvikkleire. Man er føre var med ikke å øke avfallsmengdene ytterligere. I 20 har konsernet vokst i Trondheim og ekspandert videre i Midt- Norge, gjennom vekst og en ny etablering med samarbeidspartner på Nordvestlandet. Disse etableringene er inne i en oppbyggingsfase i et krevende marked. Igjen er det fi nanskrisen som gir lavere volum og lavere priser. I en oppbyggingsfase er disse nye selskapene særs sårbare mht. krav til kritisk masse for å kunne drive lønnsomt. Disse endringene i rammebetingelsene har ført til en betydelig omstilling av Retura TRV og tilsluttede selskaper. Årsrapport 20 02 03 Årsrapport 20

Trondheim Renholdsverk Om selskapene Eierandel i andre selskap Trondheim Renholdsverk AS (TRV) Renholdsverket AS (eierandel 100 %) Retura TRV AS (eierandel 100 %) Trøndelag Gjenvinning (eierandel 33,3 %) Meldal Miljøanlegg AS (eierandel 32 %) Nordvest Gjenvinning AS (eierandel 50 %) Kristiansund Industriservice AS (eierandel 51 %) Surnadal Avfall AS (eierandel 40 %) Trondheim Renholdsverk AS Trondheim Renholdsverk har en historie som går helt tilbake til 1918. Det ble begynnelsen på en miljøhistorie om en bedrift som hele tiden har jobbet for å fremme gode løsninger, som tjener mennesker og miljø. Trondheim Renholdsverk eies 100 % av Trondheim kommune. Virksomheten er knyttet til håndtering av alle avfallstyper fra husholdninger og næringsliv. Et av våre viktigste fundament er at forretningsvirksomheten foregår i tråd med de strengeste kvalitets- og miljøbestemmelser som fi nnes, både etter nasjonale og internasjonale regler, og standarder. Namdal Avfallstransport AS (eierandel 49 %) Søre Sunnmøre Gjenvinning AS (eierandel 50,1 %) Trondheim Renholdsverk eier datterselskapene Retura TRV og Renholds verket. Renholdsverket utfører tjenester knyttet til privathusholdningen i Trondheim kommune, mens Retura TRV leverer avfallsløsninger til næringslivet. Retura TRVs tjenester omfatter håndtering av alle typer avfall, inklusive sikkerhetsmakulering, tømming av fettutskillere og sandfangkummer. I tillegg tilbyr Retura TRV utleie av containere til private. Retura TRV AS Retura TRV ble opprettet 1. juni 2005, og er den største aktøren innen avfallshåndtering for næringslivet i Trondheim. Driften omfatter innsamling og transport, mottak Weee Recycling AS (eierandel 20 %) Retura Norge AS (eierandel 9,92 %) Rekom AS (eierandel 3,43 %) og sortering, og forsendelser til material gjenvinning. Retura TRV har franchiseavtale med det landsdekkende kjedesamarbeidet Retura Norge, hvor også Retura TRV er medeier. Renholdsverket AS Renholdsverket ble opprettet 1. januar 2006, og er en del av konsernet Trondheim Renholdsverk. Renholdsverket har ansvar for renovasjonstjenester i Trondheim kommune, og sel skapet skal drives i balanse i henhold til prinsipper om selvkost. Bedriften jobber i tillegg med informasjonsarbeid om kildesortering, gjenbruk og annen miljøvennlig avfallshåndtering. Trøndelag Gjenvinning AS (33,33 % eierandel) Trøndelag Gjenvinning ble opprettet i 2004 og eier 88 % av Isak D. Westgaard AS, som er et transport- og gjenvinningsfirma. I tillegg eier Trøndelag Gjenvinning også 88 % av Westgaard Renovasjon. Namdal Avfallstransport AS (49 % eierandel) Namdal Avfallstransport er et transportfi rma. Selskapet har en anbudskontrakt med Midtre Namdal Avfallsselskap frem til oktober 20, om innsamling av husholdningsavfall i 9 kommuner. Selskapet har vunnet en innsamlingskontrakt med Innherred Renovasjon fra 01.01.2010. Meldal Miljøanlegg AS (32 % eierandel) Meldal Miljanlegg eier og driver mottaksanlegg for avfall, herunder også et deponi. Selskapet har eksistert siden 2001, og i 2008 kjøpte Trondheim Renholdsverk seg inn på eiersiden. Øvrige eiere er Hamos Forvaltning IKS og Meldal Kommune som hver eier 34 %. WEEE-Recycling AS (20 % eierandel) WEEE Recycling er et privat aksjeselskap, i drift siden 1. juli 2003. Selskapet har et av verdens mest moderne anlegg for gjenvinning av EE-avfall og kuldemøbler. Anlegget er det eneste for behandling av KFKholdige kuldemøbler i Norge. Rekom AS (3,43 % eierandel) Rekom er eid av 59 kommuner og interkommunale avfallsselskaper i Norge. Selskapets hovedoppgave er å opptre som megler for alle interesserte leverandører av avfall og gjenvinningsmaterialer, ved salg av ulike avfallstyper og ved kjøp av gjenvinningstjenester. RETURA TRV HAR I TILLEGG EIERANDELER I: Retura Norge AS (9,92 % eierandel) Retura Norge AS er en landsdekkende salgsorganisasjon for renovasjonstjenester mot næringslivet. Retura Norge AS tilbyr komplette, kostnadseffektive og miljøriktige avfallsløsninger over hele Norge. Nordvest Gjenvinning AS (50 % eierandel) Retura Nordvest ble etablert i juni 2007, og er eid 50 % av Retura TRV AS og 50 % av Wilhelmsen og Sønner AS. Selskapet betjener kunder i Surnadal, Molde, Sunndalsøra og Oppdal. Basen for Retura Nordvest er sorteringsanlegget i Bolga, men har også omlastningsstasjoner både på Oppdal og i Molde. I 2008 kjøpte Retura Nordvest 51 % av Kristiansund Industriservice AS (KIAS). Kristiansund Industriservice AS (51 % eierandel) Kristiansund Industriservice AS er et multidisiplinselskap som leverer en rekke tjenester til industrien on-/ offshore. Surnadal Avfall AS (40 % eierandel) Surnadal Avfall AS eies av Retura TRV (40 %), Arne Fiske (20 %) og Surnadal Transport AS (40 %). Selskapet ble etablert i 2006 og virksomheten er konsentrert om avfallshåndtering. Selskapet er lokalisert i Surnadal. Søre Sunnmøre Gjenvinning AS (50.1 % eierandel) Søre Sunnmøre Gjenvinning AS ble stiftet i 20. Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS eier de resterende 49,9 %. Selskapets hovedkontor er i Ulsteinvik. Selskapet driver innsamling og sortering av næringsavfall på Søre Sunnmøre. Årsrapport 20 04 05 Årsrapport 20

Trondheim Renholdsverk Miljømessige verdier I 20 samlet TRV inn i overkant av 199 000 tonn avfall, ca. 33 000 tonn av denne mengden var slagg fra Trondheim Energi på Heimdal. Dette ble behandlet i det nye askesorteringsanlegget på Heggstadmoen og gjenvinning av utsortert metall ga en CO 2 -besparelse på over 4 456 tonn. Lyspærer, lysrør og sparepærer kan inneholde miljøgifter og skal leveres som farlig avfall eller tilbake til butikk D ette viser hvor viktig det er at slagget behandles før det kjøres til deponi på Langøya. Her ligger det store verdier, både økonomisk og miljømessig. Ser vi bort ifra slagget fra varmesentralen disponerte TRV 167 253 tonn avfall i 20. Gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning er vårt bidrag til å redusere CO 2 -utslippene. Det er tydelig at god avfallshåndtering gir samfunnet en betydelig miljøgevinst. Gjenvinning gir redusert miljøbelastning. Det reduserer behovet for nye materialer, noe som betyr mindre forbruk av råvarer og en kraftig reduksjon i utslippet av klimagasser. I 2008 kunne TRV presentere et klimaregnskap for første gang. I 20 har vi gått ett skritt lenger og forsøkt å regne på fl ere miljøpåvirkninger enn kun klima. Vi har nå også inkludert de lokale miljøfaktorene smogdannelse og forsuring for å få et mer helhetlig perspektiv på miljøet. Smog er et problem i mange store byer og kan være skadelig for både helse og miljøet. Forsuring forstyrrer næringsbalansen i jorda. Også i 20 har vi egen miljørapport hvor det står mer om den jobben TRV gjør for å opptre miljøriktig og forvalte ressursene rett. Miljøregnskapet viser at vi sparer miljøet for nær 74 000 tonn CO 2. Vi reduserer smoggdannelsen med ca. 14 tonn og forsuring med ca. 404 tonn SO 2 -ekvivalenter. Gjenvinningsnivåer - fordeling Trondheim Renholdsverk Det er fortsatt noe avfall som deponeres, men nedgangen er markant fra år til år. Deponiforbudet som ble innført 1. juli 20 vil etter hvert være med på å øke gjenvinningsgraden betraktelig på landsbasis og starter en veldig positiv trend. Vi skal ikke mange tiår tilbake før så godt som alt avfallet ble gravd ned. Nå bidrar Trondheim Renholdsverk til at avfallet i stedet fi nner veien inn i nye kretsløp, som verdifulle ressurser. Dette er viktig fordi avfallsmengdene øker og ressurser må forvaltes til nytte også for framtidige generasjoner. I tillegg til god gjenvinning vil vi ta vare på byens arealer. Gamle fyllinger blir historie og nye blir unødvendige, og byen blir et triveligere sted. Deponiet på Heggstadmoen ble avviklet i 20. Mengde (tonn) Til direkte gjenbruk 1 819 Andel disponert Til materialgjenvinning 69 623 41,83 % Til energigjenvinning 89 790 53,95 % Til deponi 7 021 4,22 % 1. Trondheim Renholdsverk samler ikke inn materialer til direkte gjenbruk i egen regi, men i samarbeid med UFF og Fretex. 07 Årsrapport 20

Trondheim Renholdsverk Kravet til god miljøhåndtering øker med mengden Boligområder og industriområder bygges stadig tettere. Samtidig øker avfallsmengdene både hos bedrifter og husholdninger. Dette skaper nye utfordringer. Kundens krav til tilgjengelighet, enkelhet og effektiv bruk av arealer må forenes med renovatørenes muligheter til effektiv og risikofri gjennomføring av innhentingen. Kretsløp, miljø og logistikk må forenes gjennom praktiske og gode løsninger for alle parter. Trondheim Renholdsverk jobber med dette hver dag og fi nner stadig nye løsninger. Avfall blir råstoff Vårt miljøbidrag har to hovedfokus; gjøre det enkelt for byens befolkning og næringsliv å opptre miljøvennlig, og ta vare på ressursene ved å gjenvinne avfallet til nytt råstoff. Dette gjør vi gjennom de løsninger vi tilrettelegger for kundene, og gjennom de sorteringsanlegg vi bygger og utvikler. Nær halvparten til materialgjenvinning Nøkkelen til høy gjenvinningsgrad er god kildesortering. Tilrettelegging, informasjon og effektiv utsortering bidrar til at deponeringsgraden blir stadig lavere. Av mengdene vi samler inn gjennom renovasjonsordningene for materialgjenvinning, går papir i sin helhet til videre sortering i Trondheim, før det sendes til ulike papiranlegg som Norske Skog på Skogn og Peterson på Ranheim. Innsamlet plast går i sin helhet til anlegg for materialgjenvinning i henhold til de enhver tid gjeldende avtaler som Grønt Punkt Norge har i inn- og utland. Innsamlet restavfall blir levert til Trondheim Energi på Heimdal for energigjenvinning. Olje er ikke en fornybar ressurs, men plasten kan heldigvis brukes på ny Nøkkeltall Trondheim Renholdsverk Tall i tonn Mottatt plast 4 855 Mottatt papp/papir til sortering 50 966 Mottatt glass-/metallemballasje 4 065 Mottatt EE-avfall 907 Mottatt farlig avfall 986 Mottatt avfall til forbrenning 75 215 Mottatt treverk til gjenvinning 10 625 Mottatt metaller til gjenvinning 2 180 Mottatt hageavfall 7 636 Annet avfall til gjenvinning 3 701 Mottatt avfall til deponi 6 117 Totalt 167 253 Innsamlede mengder til sortering 3-beholder, inklusive innsamlet kommunalt næringsavfall (tall i tonn) 20 2008 2007 2006 Papp/papir 12 868 14 701 14 248 14 265 Plastemballasje 1 049 1 084 1 7 1 0 Restavfall til forbrenning 31 960 32 961 32 568 34 720 Årsrapport 20 08

Mottatte mengder ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon 20 2008 2007 2006 Rent treverk 3 467 1 935 1 928 1 699 Impregnert treverk 564 374 380 336 EE-avfall 839 1 136 1 198 957 Papp/papir 547 642 418 255 Plastemballasje 101 66 31 0 Isopor 47 54 40 19 PCB-ruter 8 9 21 21 Metall 1 187 1 244 937 967 Eternitt 408 292 129 0 Brennbart restavfall 5 427 5 384 5 968 4 332 Deponi 0 1 732 1 922 3 126 Gjenbrukstorg (Fretex) 229 108 155 119 Glass- og metallemballasje 0 31 0 0 Hageavfall 7 636 6 000 6 000 5 908 Sum 20 460 19 007 19 127 17 739 Antall kg farlig avfall mottatt fra husholdninger i 20 Antall kg Spillolje 18 340 Annet oljeavfall 1 070 Drivstoff/fyringsolje 180 Løsemidler 13 140 Malingsavfall, inkl. spraybokser 212 580 Kvikksølvholdig avfall, inkl. lysstoffrør og alkaliske batterier 8 670 Kadiumholdig avfall 0 Usorterte batterier 25 920 Blybatterier 113 790 Annet uorganisk avfall, inkl. metallhydroksidslam 170 Cyanidholdig avfall 10 Bekjempningsmidler, inkl. gjødsel 1 320 Reaktivt avfall, inkl. herdere 2 170 Etsende produkter, inkl. rengjøringsmidler 4 720 Annet organisk avfall, inkl PCB og KFK 400 Fotokjemi 0 Totalt 402 480 Utfører renovasjonstjenester for private husstander i Trondheim Årsrapport 20 10

Renholdsverket Tid for å se fremover Etter en periode med mange endringer har tiden vært inne for å konsolidere gjennomførte effektivitetsprosesser. Parallelt har blikket blitt løftet langt inn i fremtiden. Bilde av fraksjon i setting Trondheim er en by i vekst, det forventes en årlig befolkningsøkning på ca. 2 % i året de neste 10 årene. Dette medfører at byen fortettes og det blir mindre tilgjengelig areal. Samtidig vil avfallsmengdene øke. Hvordan skal disse utfordringene møtes? Byens politikere må ta stilling til hvordan avfallet skal håndteres i fremtiden, sier drift- og forvaltningssjef Rolf Granlund. Renholdsverket har vært en betydelig bidragsyter i jobben med å utarbeide en ny handlingsplan for kommunen. Vi har utredet hvordan kildesorteringen kan foregå i fremtiden og sett på nedgravde løsninger, posesortering kontra fl erdunksystem, samt vurdert konsekvensene av å utnytte matavfallet til biogassproduksjon. Byen har også behov for utvidet gjenvinningsstasjonskapasitet. I denne forbindelse er det snakk om både en fl ytting og utvidelse av eksisterende stasjon, samt bygging av en ny på østsiden av byen. Våre analyser har resultert i en handlingsplan som politikerne skal ta stilling til våren 2010. Underjordisk fremtid Nedgravde avfallsløsninger frigjør overfl ateareal, det er mer hygienisk og brannsikkert. Estetikken er også bedre og nye boligkompleks må legge til rette for slike løsninger. Løsningenes mange fordeler gjør det hensiktsmessig å etablere underjordisk avfallshåndtering også i eksisterende boområder. For å utvikle Renholdsverkets kompetanse er det opprettet en egen stilling som håndterer denne typen prosjekter. Kvalitetssikret henting Elektronisk henteregistrering er i ferd med å bli innført på alle Renholdsverkets komprimatorbiler. Dette vil si at avfallsdunkens posisjon legges inn via GPS og alle tømminger registreres elektronisk. Systemet bidrar til å kvalitetssikre at alle tømmeoppdrag blir gjennomført til riktig tid og at informasjon om eventuelle avvik blir elektronisk loggført, og sendt til de som kan gjøre noe med det. Dette skaper enklere prosesser internt og en bedre kvalitet på vår informasjonsservice mot abonnentene. Vi henter på døra Renholdsverket har også utvidet sitt sortiment med en tjeneste som kalles Avfallstaxi. Dette er en varebil som henter grovavfall ute hos kundene for så å kjøre det til vår gjenvinningsstasjon for riktig behandling. Dette er et tilbud både til de som ikke disponerer egen bil, og til de som rett og slett ønsker at andre skal ta jobben med å kjøre grovavfallet til gjenvinning. Etter en litt rolig start er etterspørselen i ferd med å ta seg opp. Kvaliteten når nye høyder Renovasjonen i Trondheim utføres godt innenfor de rammevilkår som er gitt av kommunen, både når det gjelder kvalitet og økonomi. Trondheim har en meget lav renovasjonsavgift sammenlignet med andre kommuner her i landet. Etter en litt turbulent start på 20 var det i siste halvår kun klager på 0,4 promille av oppdragene. I Renholdsverkets avtale med Trondheim kommune er det samme måltallet satt til maks 0,7 promille av oppdragene. Det er gledelig å se at kvaliteten nå stabiliserer seg på et jevnt og godt nivå over tid. Når dette skjer samtidig med at sykefraværet går markert ned er det et bevis på at fl ere riktige ting er blitt gjort. Sykefraværet for Renholdsverket gikk ned fra 14,6 % i første halvår av 20 til 9,2 % i andre halvår. Mindre vekst i mengdene Avfallsmengdene har alltid økt jevnt og trutt fra år til år, men denne trenden ble brutt i 20. Finanskrisen førte til redusert oppussing og fornyingsvirksomhet i hjemmene og dermed mindre grovavfall. På slutten av året viste avfallsmengden en økende tendens. Det er grunn til å tro at 20 blir stående som et unntaksår. 13 Årsrapport 20

Renholdsverket Nye løsninger frigjør areal I takt med befolkningsvekst og fortetting av byen oppstår behovet for nye avfallsløsninger. Svaret finnes trolig under bakken. Nedgravde containere gir et ryddig inntrykk. Her fra Rosenborg Park Trondheim er på full fart mot 100 000 husstander, noe som medfører et økt press på tilgjengelig areal. Tradisjonell avfallshåndtering med beholdere og containere er forholdsvis plasskrevende, derfor satser Renholdsverket på underjordiske alternativer der dette er hensiktsmessig. I handlingsplanen som er lagt frem for kommunen er det foreslått at halvparten av byens avfallshåndtering skal være underjordisk i 2020 og alle større, nye boligprosjekt må legge til rette for slike løsninger. Mange underjordiske fordeler Det finnes forskjellige typer nedgravde løsninger, men felles for alle er at behovet for overfl ateareal er mindre, estetikken er bedre, effektiviteten økes og arbeidsbelastningen reduseres. Sammenlignet med beholderrenovasjon er innsamlingen omtrent dobbelt så effektiv, noe som gjør at én bil kan betjene et mye større Borettslag Ant beboere Løsning Kattem Borettslag 254 Mobilt avfallssug Rosenborg Park B5+B6 67 Nedgravd container Rosenborg Park B1 40 Mobilt avfallssug Flatåseggen Borettslag 220 Mobilt avfallssug Søndre Flatåsen Borettslag 152 Mobilt avfallssug Stubban Terrasse 60 Nedgravde containere Rosenborg skole Nedgravde containere, ferdigstilt i 20 men tatt i bruk i januar 2010 antall husstander. Også i forhold til hygiene og sikkerhet er det betydelige gevinster og man unngår utfordringer knyttet til lukt, skadedyr og brannfare. Forskjellige løsninger I hovedsak skiller man mellom nedgravde containere og avfallssug. Avfallssug er det eneste systemet hvor man skiller punktet hvor brukeren kaster avfallet fra punktet hvor renovatøren henter det. Dette gir mulighet for høy servicegrad mot bruker, samtidig som man unngår trafi kk fra tunge kjøretøy i boligområder. Avfallssug egner seg godt for mellomstore til store borettslag/sameier. Nedgravde containere er en rimeligere løsning. Disse tømmes ved hjelp av en kranbil og krever adkomst for renovasjonsbil. Løsningen er godt egnet for mindre til mellomstore borettslag/sameier, og kan også benyttes ved returpunkt/midtbypunkt der dette er hensiktsmessig. Tømming med mobilt avfallssug Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Ole Petter Krabberød Trondheim Renholdsverk Rolf Granlund Renholdsverket 15 Årsrapport 20

Kunnskap motiverer Kunnskap om at avfallet kommer til nytte er en viktig motivasjonsfaktor for våre kunder. Gjennom en rekke informasjonstiltak opplyser vi husstandene i Trondheim om kildesortering og utnyttelse av innsamlet avfall. Tone K. Berg og Berit Nordseth Informasjonsrådgivere Renholdsverket Kundemagasinet Råstoff er i 20 utgitt i tre nummer. I tillegg er tømmeplanen distribuert til alle husstander. Den første utgaven av Råstoff omhandlet kildesortering i et overordnet miljøperspektiv. Det ble lagt frem innsamlingsresultater fra 2008 og byens befolkning fi kk skryt for god sortering. Samtidig ble det fokusert på fremtidige utfordringer og mål. Lydhøre fjerdeklassinger på omvisning på Heggstadmoen. Det andre nummeret dreide seg om hageavfall og kompost, samt sortering av glass-/metallemballasje og plast. Ved hjelp av visualisering og enkle huskeregler ble det tydeliggjort hvordan dette avfallet skal leveres. Vi erfarer at kundene har behov for jevnlig sorteringsinformasjon og at budskapene stadig må gjentas. Årets siste nummer hadde fokus på EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) og kampanjen Operasjon duppeditt. Hovedbudskapet var at alt som går på strøm og batterier må samles inn, og det ble informert om hvor dette avfallet kan leveres. Ny og forbedret årsrapport Malen for konsernårsrapporten fi kk et løft både i forhold til innhold og utseende. Vi laget for første gang en miljørapport som inkluderer et samlet miljøregnskap for konsernet. Brett og vinn Returkartonglotteriet har vart i over 10 år og det deles årlig ut 1,6 mill. kroner. For å delta må man merke en kartongkubbe (minimum seks kartonger stappet i den syvende), med eget eller en forenings navn og telefonnummer. Det foretas landstrekning fi re ganger i året, i hver trekning er hovedpremien på 100 000 kroner, i tillegg er det 29 premier á 10 000 kroner. I 20 ble to kartongbrettere i Trondheim belønnet med 10 000 kroner hver. 60 % av drikkekartongene leveres til gjenvinning, men bare to av ti kunder deltar i lotteriet. I samarbeid med Grønt Punkt Norge har Renholdsverket annonsert i Adresseavisen og reklamert for lotteriet. Kompostkurs Vår og høst arrangerer Renholdsverket gratis kurs i varmkompostering. Dersom man velger å inngå en komposteringsavtale med oss etter gjennomført kurs får man et årlig fradrag i renovasjonsavgiften på 400 kroner pr. kjøkken. I 20 deltok 80 personer på kompostkurs. Byens fjerdeklassinger på besøk Alle fjerdeklasser blir invitert til omvisning på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon. I 20 takket 30 skoler ja til tilbudet og i alt 1 500 elever kom på besøk. Denne holdningsskapende satsingen får gode tilbakemeldinger og er et populært tiltak. For å gjøre det lettere for skolene å stille opp betaler Renholdsverket busstransport til og fra gjenvinningsstasjonen. Leverer avfallsløsninger til næringslivet og leier ut containere til private Årsrapport 20 16

Retura TRV Papir, papp og kartong kan gjenvinnes igjen og igjen Trangere tider øker miljøfokuset Finanskrisen rystet verden i 20 og vibrasjonene nådde helt opp til trivelige Trøndelag. Samtidig er det en kjent sak at nedgangstider byr på nye muligheter, og med innovative løsninger har Retura TRV erobret nye kunder. Per Inge Engan Salgsdirektør Retura TRV Hvis man er fl ink til å sortere oppnår man ikke bare en miljøeffekt, det er også penger å spare. Enda fl ere virksomheter fi kk øynene opp for dette i året som gikk og valgte Retura som leverandør. Mange legger vekt på den kompetansen Retura kan tilby og setter stor pris på å ha en fast kontaktperson. Vi prøver å være smarte på kundenes vegne, forteller salgsdirektør Per Inge Engan. Målet er alltid at kunden skal merke effekten av våre avfallsløsninger på bunnlinja, dette målet skal nås uten å gå på kompromiss med miljøet. Det skal ganske enkelt lønne seg å være miljøvennlig. I tillegg tar vi godt vare på avfallet vi samler inn, slik at det kan komme til nytte igjen. God kildesortering starter med god planlegging, fortsetter Engan. Vi tar først en grundig gjennomgang av virksomhetens avfallstyper og kartlegger mengder. Dette danner grunnlaget for en skreddersydd avfallsløsning. Mange ønsker også at vi skal utarbeide en avfallsplan. Når løsningen er på plass hjelper vi kunden med å komme i gang med sorteringen og kan tilby opplæring på forskjellige nivå. Videre følger vi opp med rapportering og kvalitetssikring. Hele veien er miljøet i fokus og vi garanterer våre kunder en miljøriktig behandling av avfallet. Engan opplever at Returas kompetanse etterspørres i stadig større grad og opplever at mange satser på miljøet. Mange bedrifter jobber med forskjellige typer miljøsertifi seringer og kildesortering er ofte en sentral faktor i dette arbeidet. Med våre systemer gjør vi denne sertifi seringsprosessen enklere og resultatene kan kjapt dokumenteres. Kombinasjonen av kompetanse og service sikrer oss en ledende posisjon og bidrar til at vi makter å øke omsetningen i et år hvor mange har opplevd nedgang. Landets mest kompakte anlegg Det er foretatt store investeringer på Heggstadmoen og visjonen er et avfallsanlegg som skal være helt i toppen i internasjonal sammenheng. Moderne teknologi og en målbevisst, fremtidsrettet satsing gir resultater. Knapt noe avfall havner i dag på deponi, nesten alt fi nner veien videre til ny bruk. På Heggstadmoen ligger blant annet et av landets mest effektive papirsorteringsanlegg. Anlegget mottar papp og papir fra hele Midt-Norge og er tilnærmet helautomatisk. Det er også bygd en hall for innendørs sortering av grovavfall. Denne ble oppført i 2008 og er på hele 4 000 kvm. Det er mange fordeler med å sortere under tak, man oppnår en høyere gjenvinningsgrad, avfallet holder seg tørt og man reduserer problemet med avfall som blåser utover. Den nyeste satsningen er et sorteringsanlegg som tar ut metall fra forbrenningsaske. Gjenvinnbart metall sorteres ut ved hjelp av avansert separasjonsteknologi og sendes videre til omsmelting. Tar miljøansvar Med sin store containerfl åte og mange kjøretøy er Retura godt synlig i bybildet. Som en svært synlig aktør med stort miljøfokus føler Retura et ansvar for at byen skal vise seg fra sin beste side. I samarbeid med Trondheim Bydrift og forskjellige arrangører legges det ned en betydelig innsats for at byens mange arrangement skal ha en ren og fi n ramme, noe som kommer både fastboende og tilreisende til gode. 19 Årsrapport 20

Retura TRV I front med miljøteknologi Avfallstransport er en sentral del av Retura TRV AS sin virksomhet og det er ikke til å unngå at transport medfører en del miljømessige ulemper. For å redusere utslippene har Retura TRV en offensiv holdning når det gjelder bruk av moderne teknologi og innovative logistikkløsninger. I tillegg bidrar sjåførene med gode holdninger og hensynsfull kjøring. Pål Eggen Transportsjef Retura TRV Strengere utslippskrav har bidratt til utvikling av nye løsninger for dieselmotorer, forbrenningsprosesser og etterbehandling av eksos. Det er blitt investert mye i nye kjøretøy og de fl este av Returas biler har nå Euro 4 eller Euro 5-motorer, forteller transportsjef Pål Eggen. Det vil si at bilene slipper ut mindre og renere eksos. For å redusere utslippene etterbehandles eksosen med tilsetningsstoffet AdBlue, en stabil, fargeløs og vannliknende væske som er giftfri og fargeløs. Det aktive stoffet i AdBlue kalles urea og er fremstilt av naturgass. Urea er et stabilt og giftfritt stoff som også finnes naturlig i miljøet. GPS-styrte kjøreruter Alle faste kjøreruter er lagt inn i et GPS-system som gir god oversikt over oppdragene, sikrer rasjonell kjøring og hurtig avviksregistrering. Totalt sett bidrar dette til høy kvalitet på Returas tjenester og det byr på nye muligheter innen kundeservice. Flatklemt er miljøvennlig Bruk av komprimerende utstyr ute hos kundene reduserer transportbehovet, noe som kommer både miljøet og kunden til gode. Plast, papp og papir er fraksjoner som egner seg for komprimering. Ring når det er fullt En del kunder har varierende avfallsmengder og noen av disse velger å ringe når det er behov for tømming. Denne tjenesten kalles anropstømming og passer de kundene som kan være litt fl eksible på tømmetidspunkt. På denne måten unngår man å kjøre ut for å tømme halvfulle beholdere og man oppnår både en økonomisk og en miljømessig gevinst. Sjåføren avgjør mye Det hviler et stort ansvar på sjåførens skuldre. Store kjøretøy skal manøvreres i tett bytrafi kk og på trange steder. Sikkerheten står alltid i høysetet, i tillegg er det mye fokus på miljøriktig kjøring. Det er viktig å etterstrebe en jevn fl yt, noe som er blitt enklere med dagens moderne automatgir. I tillegg er det mye å vinne på å tilpasse farten og prøve å unngå å stoppe helt opp i situasjoner som ikke krever dette, for eksempel inn mot lyskryss. Brukte ledninger inneholder plast og metall som kan gjenvinnes Årsrapport 20 20

Retura TRV Søppelstank kan være et problem Retura har løsningen! Næringskunder kan bestille en spesialbygd bil som tømmer søppla og vasker dunken samtidig. Rene beholdere forebygger problemer Retura har anskaffet en unik renovasjonsbil som kan tømme og vaske beholdere i én og samme operasjon. Vaskeprosessen er miljøvennlig og foregår i et lukket system. Foruten å hente avfall har Retura et bredt tjenestetilbud. Dette gir selskapet fl ere bein å stå på og gjør Retura til en mer komplett leverandør. En av de nyeste tjenestene er beholdervask, et tilbud som egner seg spesielt godt for dagligvare, borettslag, institusjoner, hotell og restauranter. Dette er kunder som har mye restavfall og avfallet inneholder en god del matrester. Spesielt sommerstid kan dette medføre en del lukt og problemer med skadedyr. Dette forebygges effektivt med jevnlig renhold og Retura tilbyr avtaler med faste vaskeintervaller. Spesialbilen er fullt utstyrt for innsamling og komprimering av avfall, i tillegg er den utstyrt med eget vaskeanlegg og oppsamlingstank for brukt vann. Vaskeanlegget har to vaskearmer som automatisk høytrykksspyler beholdere fra 120-1 000 liter. Til tjeneste En annen tjeneste Retura tilbyr er tømming av sandfang og sluk. Dette er en billig og effektiv forsikring mot oversvømmelser og anbefales gjennomført vår og høst. Typiske kunder er borettslag, verksteder, vaskehaller, bensinstasjoner, parkeringsanlegg og forskjellige produksjonsbedrifter. Retura har også en egen sikkerhetsmakuleringsbil. Dette er en innovativ og kostnadseffektiv løsning som sørger for at makuleringen skjer på stedet. Bilen makulerer i sikkerhetsklasse 3-4 og kan makulere dokumenter opp til kategorien hemmelig. Den inneholder også en egen papirpresse som komprimerer papiret til store baller. Med nyvasket dunk er lukta borte. Det lønner seg å vaske med jevne intervaller. 23 Årsrapport 20

Fra aske til ny bruk Retura TRV håndterer aske fra forbrenningsanlegget til Trondheim Energi på Heimdal. F orbrenning av avfall til energiproduksjon er en god måte å gjenvinne avfall på. Forbrenning skaper imidlertid aske. Asken fra et avfallsforbrenningsanlegg er et komplisert avfallsprodukt og inneholder både jern og tungmetaller. Mesteparten av jernet og metallene fra asken kan gjenvinnes. For å få tak i dette metallet har vi investert i et anlegg som ved hjelp av magnetisme, strøm, sikter og optiske lesere kan sortere ut stål, jern, kobber, aluminium og lignende. Anlegget er automatisk og betjenes av én mann. Forbrenningsasken mates med hjullaster inn i anlegget, ut kommer fi re fraksjoner. Dette er magnetisk metall, rustfritt metall, aluminium og askeslagg. Et system med stadig mindre sikter og fl ere kraftige magneter skiller metallet fra asken. Asken går også igjennom en virvelseparator som ved hjelp av elektrisitet gjør ikke-magnetisk metall midlertidig magnetisk, slik at også disse metallene kan skilles ut. I løpet av 20 ble ca. 33 000 tonn aske behandlet. Askeslagget som blir igjen etter sortering sendes med båt til Langøya hvor NOAH har ansvar for videre behandling. Metallet selges på internasjonale råvarebørser. Tilsvarende anlegg fi nnes også i Oslo og Bergen. Foto: Terje O. Nordvik Reiser seg fra asken Et miljøselskap med en sentral og offensiv rolle i midt-norsk avfallshåndtering Årsrapport 20 24

Trondheim Renholdsverk HR-avdelingen Ragnhild Thorin HMS- og miljørådgiver Konsernet TRV ble første gang sertifi sert i henhold til kvalitets- og miljøstandardene ISO 9001 og ISO 14001 i 2004. Sertifi seringen krever årlige oppfølgingsrevisjoner og revisjonen i 20 ble gjennomført av to revisorer fra Teknologisk Institutt Sertifi sering AS i mars. Dette resulterte i 12 observasjoner, hvorav tre avvik. Både avvikene og de øvrige observasjonene ble lukket av revisor etter tilbakemelding fra konsernet. Dette er en bekreftelse på at arbeidet med systematisk forbedring i tilknytning til utførelsen av våre daglige gjøremål fungerer. ISO-sertifi seringen er kanskje av størst verdi for Retura TRV, i forbindelse med franchiseavtalen og de daglige henvendelsene fra næringslivet. Styringssystemet tilfredsstiller i tillegg HMS-kravene i internkontrollforskriften. Systematisk HMS-arbeid Konsernet brukte 20 til å forberede en ytterlige styrking og forbedring av HMS-arbeidet. Ved siden av aktiv jobbing med sykefraværsgruppen og Brattøra Bedriftshelsetjeneste, ble det ansatt en HMS-rådgiver i 50 % stilling og et elektronisk kvalitetssystem ble innført. Det elektroniske kvalitetssystemet EQS gjør at all informasjon ligger lett tilgjengelig for de ansatte i konsernet, og det er enklere å fi nne fram til de prosedyrene som gjelder de respektive avdelingene. Det er et mål å få mest mulig informasjon ut på EQS slik at alt er tilgjengelig for alle. Vi jobber for at dette skal være så brukervennlig som mulig slik at terskelen for å logge seg på systemet er lav, sier HMS-rådgiver Ragnhild Thorin. TRV følger lovverkets krav til HMS-opplæring og som en del av HMS&K-systemet er det utført en rekke faste oppgaver slik som vernerunder og internrevisjoner. TRV har også egne AKAN-kontakter. Konsernet gikk i 2008 over til Brattøra BHT som bedriftshelsetjeneste, og de har i løpet av 20 gjort seg bedre kjent med driften og de ansatte. AMU er aktiv og engasjert og legger press på gode løsninger inn i organisasjonen. Det er satt fokus på forebygging og oppfølging av sykefravær. Sykefraværsgruppen møttes også i 20 siste onsdag hver måned. Gruppen er sammensatt av representanter fra NAV, ulike avdelingsledere/ driftsledere, bedriftshelsetjenesten, hovedvernombudet og HR-sjef. Gruppen gjennomgår statistikker og trender innen fravær, men har hovedfokus mot den enkelte ansatte og hva som har skjedd siden sist i hver enkelt sak. Her diskuteres videre tiltak, både i form av tilrettelegging, støtteordninger, behandlingsalternativer og muligheter for utprøving i andre arbeidsoppgaver enn dem som tilligger den enkeltes faste stilling. Det legges også føringer for hvem som gjør hva videre, for eksempel i form av innkallinger til dialogmøter, når og hvordan samtaler avholdes, og hvem som skal delta i det enkelte tilfellet. Det er mye som tyder på at det systematiske arbeidet i sykefraværsgruppen har gitt resultater. Samlet for konsernet var sykefraværet i snitt på 9,5 %, noe som er litt høyre enn målet. Men en viktig og gledelig utvikling er at sykefraværet i avdelingen for innsamling og transport i Renholdsverket i fjerde kvartal i 20 var helt nede i 4,7 %. Dette ser ut til å fortsette inn i 2010, og det er et rekordlavt fravær for en avdeling med så stor fysisk belastning. Sykefraværet i 20 er for TRV AS på 4,15 %, for Retura TRV AS på 8,8 %. Renholdsverket AS hadde et samlet fravær på 11,8 %. Ytre miljø mer miljøvennlig drift Konsernet TRV er en miljøbedrift, hvor hovedprosessen i begge datterselskap omhandler ivaretakelse av økonomiske og materielle ressurser i avfallet, samtidig som vi gjennom vår håndtering tar hensyn til og verner helse og ytre miljø. Sertifi seringen i henhold til ISO 14001:2004 viser at TRV tar dette arbeidet på alvor. Når det gjelder det ytre miljøet har TRV i 20 fortsatt arbeidet med forsterket søkelys på de prioriterte miljøaspektene av driftsprosessene; bedre utnyttelse av drivstoff og økte avfallsmengder til gjenvinning. Det jobbes kontinuerlig med å få til best mulig logistikk i transportrutene, både for Retura og Renholdsverket. Renovasjonsrutene for Renholdsverket er stabile og tiltakene får større effekt over tid. I 20 ble det gjort store endringer i containerrenovasjonen, noe som har bedret effektiviteten og logistikken. Et eksempel på dette er på Byneset hvor det kreves mye kjøring for å komme til selve tømmeplassene. På Byneset sto det tidligere tre ulike containertyper som alle måtte tømmes med ulike biler. Det ble derfor en del unødvendig kjøring som medførte mer dieselbruk enn strengt tatt nødvendig. Disse ble i 20 erstattet med ensartede containere slik at en bil kan ta hele tømmerunden. Sikkerhet Det ble i 20 rapportert 15 skader i konsernet Trondheim Renholdsverk. Dette er en nedgang fra de siste årene, og en markant nedgang sammenlignet med tallene fra 2004 og 2005, hvor de tilsvarende tallene var henholdsvis 27 og 20. Av de rapporterte skadene i 20 var det 7 skader med fravær og 8 skader uten fravær. 4 av skadene fant sted i Retura TRV og 11 i Renholdsverket. TRV hadde ingen skader. Samlet i konsernet var det 141 fraværsdager som skyldes skade. Det ble i 20 rapportert om to branner på Heggstadmoen. Den ene brannen var i papirsorteringsanlegget. Brannen startet i en pappdunge, og årsaken er uviss. Brannen ble slukket ute, og fi kk ingen store konsekvenser. Den andre brannen var i avfall på lager for brennbart avfall. Retura TRV lagret avfall for Trondheim Energi i sommerperioden fra 1. mai til 1. oktober. Avfallet ble så varmt at det tok fyr og har resultert i at vi sluttet å lagre avfall til forbrenning på denne måten. Kvalitet aktiv jobbing med henvendelser TRV er en markedsrettet bedrift som søker å tilfredstille de forventninger som våre kunder har til kvaliteten på våre tjenester, noe som innebærer at vi arbeider aktivt med å oppfylle og sikre alle kvalitetsforpliktelser vi har inngått i våre avtaler. Sertifi seringen i henhold til ISO 9001:2000 viser at TRV tar dette arbeidet på alvor. Målsettingene for bedre kvalitet dokumenteres via kundeundersøkelser, både for Retura TRV og innenfor husholdningsrenovasjonen som Renholdsverket betjener. Begge selskap kan vise til gode resultater. Fra 2006-2008 var det en klageoppgang i Renholdsverket, men i 20 ble denne trenden kraftig snudd. I 2008 og 20 ble det jobbet med Årsrapport 20 26 27 Årsrapport 20

Trondheim Renholdsverk ny rutestruktur og sonestruktur som gjorde at vi hadde forventninger om bedre resultater for 20. Starten av 20 var preget av uro i Renholdsverket, men i februar 20 kom lokale avtaler om lønn og arbeidsvilkår på plass. Dette ga arbeidsro og fokus på arbeidsoppgavene i driften, og antall klager gikk da også markant ned og har hold seg lavt siden. Retura TRV AS søker å tilby næringslivet det beste innen avfallsrådgivning og -service, og ved å benytte Retura TRV som samarbeidspartner skal kunden være trygg på at avfallet håndteres forsvarlig til kostnadseffektive priser. Utvikling kundehenvendelser 20 i Renholdsverket (Klager på renovasjon) Jan 257 Sum alle Feb 498 Mar 113 64 Apr Måltall Kontinuerlig forbedring I 20 begynte vi med elektronisk avviksmelding i EQS hvor melder kan følge saksgangen fra dag til dag. Det er fortsatt mulig å melde avvik på skjema slik at vi skal fange opp fl est mulig avvik. Rapporteringen inkluderer foruten rene avvik, også farlige forhold, nestenulykker og rene forbedringsforslag til forebyggende aktivitet. Det ble i 20 registrert 237 slike avvik (uten personskade), mot 174 i 2008. Antallet viser en oppgang etter at det hadde vært synkende de siste årene. Det har vært jobbet mye med fokus på ufarliggjøringen av avviksmeldinger og at dette er et forbedringssystem og ikke en skylddeling eller ansvarsfordeling. Dette Mai 36 74 71 Jun Jul 55 Aug har også gjort sitt til at terskelen for å fylle ut et skjema har sunket, og at antallet blir stadig mer reelt. En stor andel av avvikene totalt omhandler levering av avfall som strider mot vedtatte sorteringskrav, og da spesielt vedrørende innsamling av farlig avfall. Foruten sterkt fokus på avvik hos farlig avfall, bør det bemerkes at det også føres egne avviksregistreringer på enkelte områder utenom selve HMS&K-systemet. Spesielt gjelder dette kundehenvendelsene på renovasjon og mottakskontrollene ved Heggstadmoen. Avvikene er i stor grad løst internt, men kunder og eksterne samarbeidspartnere er også kontaktet for tiltak. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre og legge til rette for tiltak som kan bidra til å redusere sykefravær og skaderisiko. 33 44 53 Sep Okt Nov 33 Des Styrets beretning 20 Trondheim Renholdsverk AS (TRV) er et selskap som driver utleie av fast eiendom, hovedsakelig til egne datterselskapers operative virksomhet, samt leveranser av fellesadministrative funksjoner til heleide datterselskaper. Selskapet forvalter eierskapet i de to heleide datterselskapene Renholdsverket AS og Retura Trondheim Renholdsverk AS. I tillegg forvalter selskapet minoritetsposter i andre selskaper i Norge. Trondheim Renholdsverk AS er 100 % eiet av Trondheim kommune. Selskapet er et offentligrettslig organ. For konsernet har virksomheten i 20 vært preget av en stabil og tilfredsstillende utvikling i husholdningsvirksomheten og morselskapets resultatutvikling er svært tilfredsstillende. Husholdningsvirksomheten har spart betydelige beløp, og fører tilbake 2,7 mill. kroner til selvkostfond i 20. Konsernets fallende resultat fra 2008 er først og fremst en funksjon av sterkt svekkede resultater i den konkurranseutsatte delen av konsernet. De sviktende resultatene er først og fremst en følge av den globale økonomiske krisens innvirkning på nedstrømspriser, fallende avfallsmengder og tilhørende tiltakende sterk priskonkurranse. Stenging av deponiet på Heggstadmoen preger også virksomhetens inntjening. Redegjørelse til årsregnskapet Resultatregnskap Selskapets omsetning ble i 20 32,33 mill. kroner. Tilsvarende i 2008 30,85 mill. kroner, dvs. en økning på 4,8 %. Konsernets samlede omsetning ble i 20 266,08 mill. kroner, dvs. en økning på ca. 17,43 mill. kroner fra 2008 eller 7,01 %. Økningen i konsernets omsetning skyldes økning i aktiviteten i heleide datterselskaper. Selskapets driftskostnader ble i 20 30,15 mill. kroner. Tilsvarende i 2008 30,29 mill. kroner, dvs. en endring på 0,46 %. Konsernets samlede driftskostnader ble i 20 259,33 mill. kroner mot 227,01 millioner kroner i 2008. Den relative økningen i driftskostnader er på 14,24 %. Driftsresultatet i selskapet ble i 20 2,18 mill. kroner. Tilsvarende i 2008 0,57 mill. kroner. Det gir en driftsmargin for selskapet i 20 på 6,74 % mot tilsvarende 1,82 % i 2008. Konsernets samlede driftsresultat ble i 20 6,75 mill. kroner mot et driftsresultat i 2008 på 21,63 mill. kroner. Det gir konsernet en samlet driftsmargin på 2,54 % mot tilsvarende 8,70 % i 2008. Resultatet etter skatt for selskapet er på 5,02 mill. kroner, mens det for 2008 var 3,03 mill. kroner. Samlet for konsernet er resultat etter skatt 1,26 mill. kroner. Resultat etter skatt i 2008 var for konsernet samlet 9,56 mill. kroner. Styret anbefaler på bakgrunn av dette at det utbetales utbytte for 20 på 2 mill. kroner. Styret foreslår at årets resultat i Trondheim Renholdsverk AS etter skatt på kroner 5 019 346 disponeres slik: Overført til annen egenkapital kroner 3 019 346 Avsatt til utbytte 2 000 000 Med hensyn til andre forhold som er viktig for å bedømme selskapets økonomiske stilling og resultat av virksomheten, vises det til fremlagte regnskap, samt noter og kontantstrømoppstilling. Balanse Bokført egenkapital ved årsskiftet i Trondheim Renholdsverk AS var 32,54 mill. kroner. Dette tilsvarer 26,11 % av selskapets totalkapital på 124,60 mill. kroner. Konsernets samlede egenkapital var ved årsskiftet 48,75 mill. kroner, som gir en egenkapitalandel på 17,24 %. Utover dette er ikke styret kjent med at det er inntrådt forhold etter regnskapsårets utløp som er av betydning for bedømmelsen av selskapets resultat og økonomiske stilling. Det fremlagte regnskap med tilhørende balanseoppstilling, resultatoppstilling og noter, gir en rettvisende oversikt over selskapets og konsernets resultat og utvikling, og dets stilling. De mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor, er vesentlige endringer i datterselskapenes rammebetingelser knyttet til drift så som dieselpriser og energipriser. Årsrapport 20 28 29 Årsrapport 20

Trondheim Renholdsverk Konsernet er samlet sett også eksponert for variasjoner i råvarepriser som pulp & paper og stål og metaller. Forutsetningen for fortsatt drift er tilstede og dette er lagt til grunn for årsregnskapet. Vurdering av finansiell risiko Trondheim kommune eier selskapet 100 %. Trondheim kommune er også en av selskapets og konsernets største långivere. Trondheim kommunes andel av konsernets langsiktige gjeld er ikke sikret i pant. Langsiktig gjeld er eksponert mot endringer i rentenivået (NIBOR, 3-mnd.). Utover gjeld til Trondheim kommune har selskapet og konsernet et betydelig volum av leasingkontrakter inngått med i hovedsak selskapets hovedbankforbindelse. Betingelsene i leasingavtalene er knyttet til NIBOR, 3-mnd med et påslag. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses svært lav, da det historisk sett ikke har vært lite tap på fordringer. Det er ikke inngått avtaler om motregning eller andre fi nansielle instrumenter som minimerer kredittrisikoen. Selskapet har etablert konsernkontoordning i Fokus Bank som alle heleide datterselskaper i konsernet er en del av. Forretningsområder Selskapets forretningsområder er drift av eiendommer og produksjon og leveranse av fellesadministrative tjenester til datterselskaper mv., samt forvaltning av eierandeler i datterselskaper og eksterne selskaper. Selskapet besitter verdier i form av fast eiendom som i all hovedsak leies ut til konsernets egen virksomhet. Til dette medgår ressurser til bygningsdrift, renhold, kantine mv. Utover dette inneholder selskapet konsernstab som består av stabsfunksjoner til administrativ ledelse, økonomi/ regnskap, HMS&K, IKT og personal. Kjøp og salg av tjenester mellom selskapene i konsernet er regulert i egne avtaler. Likestilling Selskapet har i 20 ikke etablert noen spesiell strategi for å fremme likestilling. Av selskapets 14 ansatte er 9 kvinner, dvs, en kvinneandel på 64 %. Selskapet har ingen kvinnelige ledere. En sentral del av konsernets arbeidsoppgaver er fysisk krevende arbeid og dermed tas det hensyn til ansattes fysiske funksjonsevner ved rekruttering i store deler av virksomheten. Konsernet har fl ere ansatte med minoritetsspråklig bakgrunn. For enkelte stillingskategorier i konsernet fi nnes gjerne den beste arbeidskraften blant minoritetsspråklige. Bedriften ser at den har et potensiale i forbindelse med intern og ekstern rekruttering til enkelte stillingskategorier på ulike nivå. Utover de stillinger som forutsetter en viss fysisk funksjonsevne, praktiserer selskapet nøytralitet med hensyn til rekruttering ift. kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Selskapet er arbeidsgivermedlem i KS-bedrift, og har tariffavtaler som gjelder for det kommunale tariffområdet. Det innebærer at for det personell som omfattes av tariffavtalene, så legges kjønnsspesifikke føringer i sentrale og eventuelle lokale forhandlinger til grunn. Opprykk i lønnsstigene utover tariffavtalenes minimumsbestemmelser praktiseres likt uavhengig av kjønn, funksjonsevne og etnisitet. Arbeidstidsordninger i bedriften følger de ulike stillingene og er uavhengig av kjønn. Deltidsarbeid er ikke vanlig ved bedriften. Overtidsarbeid avhenger i stor grad av hvilken stilling vedkommende har. Arbeidsmiljø og ytre miljø Sykefraværet i Trondheim Renholdsverk AS var i 20 på 4,23 % mot 5,9 % i 2008. For konsernet Trondheim Renholdsverk samlet var sykefraværet 9,5 % i 20 mot 8,9 % i 2008. Selskapet har i 20 ikke hatt personskader. Konsernet hadde i 20 til sammen 17 skadetilfeller (21 skadetilfeller i 2008), hvorav 6 medførte fravær (12 medførte fravær i 2008). Det arbeides kontinuerlig med å forbedre og legge til rette for tiltak som kan bidra til å redusere sykefravær og skaderisiko. Selskapet og konsernet har bedriftshelsetjeneste og avtale med treningsstudio for ansatte. Selskapet driver ikke virksomhet som i spesiell grad innebærer bruk av innsatsfaktorer som forurenser det ytre miljø. For øvrig henvises det til datterselskapenes årsregnskaper. Konsernet har i 20 utarbeidet en egen miljørapport for sin samlede virksomhet. Fremtidsutsikter Styret anser selskapets og konsernets fremtidsutsikter for å være gode. Innen konkurranseutsatt sektor vil 2010 også bli et krevende år spesielt mht. avfallsmengder. I tillegg registreres en stadig tiltakende priskonkurranse. Bortfallet av avfallsdeponivirksomheten på Heggstadmoen vil fortsatt påvirke konsernets marginer på Trondheim, 6. april 2010 mellomkort sikt. Imidlertid er de konkurranseeksponerte virksomhetene i konsernet i ferd med å bli godt posisjonert både markeds- og logistikkmessig for den utviklingen som skjer innen avfallssektoren også innen nye forretningsområder, og det er gjort eller er i ferd med å gjøres, investeringer i virksomheten som vil bidra til å styrke selskapets posisjon som et av de ledende gjenvinningsselskapene i Midt-Norge. På mellomlangt sikt legges derfor til grunn normale forutsetninger for vekst. For den skjermede sektor av konsernets virksomhet er fremtidsutsiktene knyttet til avtaleverket med Trondheim kommune og politiske føringer. Renholdsverket AS skal reforhandle alle sine avtaler med Trondheim kommune i 2010. Styret har på avleggelsestidspunktet for regnskapet ingen informasjon som tilsier at disse avtalene ikke vil bli fornyet fra og med 2011. Styret ønsker å takke alle ansatte og konsernets forbindelser for den innsats og interesse som er vist for selskapet i 20. Roar Arntzen, styreleder Terje Norddal, nestleder Ole Petter Krabberød, adm. dir. Inge Bjørnebekk, styremedlem Hilde Opoku, styremedlem Dina Elverum Aune, styremedlem Børge Raaness, styremedlem Vibeke Åldstedt Gran, styremedlem Årsrapport 20 30 31 Årsrapport 20

Trondheim Renholdsverk Resultatregnskap Balanse Trondheim Renholdsverk konsern Trondheim Renholdsverk konsern Trondheim Renholdsverk AS Retura Trondheim Renholdsverk AS Renholdsverket AS 20 2008 20 2008 20 2008 20 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekt 265 842 191 246 555 818 20 602 568 19 855 467 146 077 534 136 070 213 123 574 790 116 939 247 Annen driftsinntekt 236 3 2 088 891 11 730 076 10 993 911 61 950 37 0 Sum driftsinntekter 266 078 500 248 644 7 32 332 644 30 849 378 146 139 484 136 107 222 123 574 790 116 939 247 Beholdningsendringer -3 845 084 2 069 742-30 962 134 580-3 556 467 1 934 3 7 670 1 069 Varekostnad 104 929 353 84 333 176 6 017 345 6 959 950 65 850 847 49 811 943 45 619 180 40 982 677 Lønnskostnad 94 877 473 88 041 051 9 922 707 9 711 223 39 903 224 38 024 243 43 794 600 40 730 371 Avskrivning/nedskrivning 31 235 666 21 532 507 3 728 987 3 007 795 18 050 737 11 475 415 9 084 842 6 980 158 Annen driftskostnad 32 135 411 31 034 249 10 515 619 10 474 894 24 587 600 21 469 506 20 658 661 20 494 812 Sum driftskostnader 259 332 819 227 010 725 30 153 696 30 288 442 144 835 941 122 715 200 119 164 953 1 189 087 Driftsresultat 6 745 681 21 633 984 2 178 948 560 936 1 303 543 13 392 022 4 4 837 7 750 160 Netto finansresultat -7 875 686-7 731 267 3 556 989 3 660 139-2 962 736-2 142 714-1 906 8-2 066 385 Ordinært resultat før skattekostnad -1 130 005 13 902 717 5 735 937 4 221 075-1 659 193 11 249 308 2 503 028 5 683 775 Skattekostnad på ordinært resultat 134 652 4 337 882 716 590 1 189 806-390 506 3 242 994 720 016 1 613 082 Årsresultat -1 264 656 9 564 835 5 019 346 3 031 269-1 268 686 8 006 315 1 783 012 4 070 693 Herav minoritetens andel 330 958 0 Årsresultat majoritet -1 595 614 9 564 835 20 2008 EIENDELER Immatrielle eiendeler 6 577 418 5 240 188 Varige driftsmidler 202 962 067 188 991 370 Finansielle anleggsmidler 11 497 870 8 648 934 Sum anleggsmidler 221 037 355 202 880 492 Varer 1 319 045 787 303 Fordringer 51 513 151 51 121 350 Bankinnskudd, kontanter og lignende 8 927 789 6 208 979 Sum omløpsmidler 61 759 985 58 117 632 Sum eiendeler 282 797 342 260 998 124 EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital 24 231 000 24 231 000 Opptjent egenkapital 24 523 074 29 428 804 Sum egenkapital 48 754 074 53 659 804 Avsetning for forpliktelser 6 210 403 1 842 280 Annen langsiktig gjeld 161 650 104 133 512 700 Kortsiktig gjeld 66 182 761 71 983 340 Sum gjeld 234 043 268 207 338 320 Sum egenkapital og gjeld 282 797 342 260 998 124 Trondheim, 6. april 2010 I styret for Trondheim Renholdsverk AS OVERFØRINGER Overført til annen egenkapital 3 019 346 31 269 5 774 315 1 910 693 Overført fra annen egenkapital -3 278 686-1 908 988 Roar Arntzen, styreleder Terje Norddal, nestleder Ole Petter Krabberød, adm. dir. Avsatt utbytte 2 000 000 3 000 000 Avgitt konsernbidrag 2 010 000 2 232 000 3 692 000 2 160 000 Sum overføringer 5 019 346 3 031 269-1 268 686 8 006 315 1 783 012 4 070 693 Inge Bjørnebekk, styremedlem Hilde Opoku, styremedlem Dina Elverum Aune, styremedlem Børge Raaness, styremedlem Vibeke Åldstedt Gran, styremedlem Årsrapport 20 32 33 Årsrapport 20

Trondheim Renholdsverk Kontantstrømoppstilling Trondheim Renholdsverk AS MORSELSKAP KONSERN 2008 20 20 2008 KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 4 221 075 5 735 937 Ordinært resultat før skattekostnad -1 130 005 13 902 717-1 139 403-1 053 157 Periodens betalte skatt -3 549 058-2 746 875 2 853 771 3 728 987 Ordinære avskrivninger 31 235 670 21 378 483 154 024 770 400 Nedskrivninger varige driftsmidler 770 400 154 024-302 800-56 025 Pensjonskostnad uten kontanteffekt 769 4-2 147 985-1 040 000 0 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler -61 950-1 071 000 21 479-47 197 Endring i varer -531 742 245 853 1 475 432 1 262 790 Endring i kundefordringer -4 478 819 1 805 628-178 135-356 806 Endring i leverandørgjeld 4 727 467 4 817 201 0 0 Resultatandel fra tilknyttede selskaper 201 522 1 082 305-2 488 520-756 172 Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter 4 146 664 519 413 3 576 923 9 228 757 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 32 9 558 37 939 764 KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: 5 191 667 0 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 269 740 5 600 058 0 0 Innbetalinger fra minoritetsinteresser 950 000 0-30 973 186-4 235 590 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -44 238 483-91 054 176 0 0 Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler -335 958-4 500 000-2 004 000-986 000 Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler -1 833 000-3 280 000-785 191 0 Utbetaling på lånefordring konsernselskap -2 800 000 0-28 570 710-5 221 590 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -47 987 701-93 234 118 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: 24 217 341 20 864 243 Innbetalinger ved opptak av ny gjeld 28 137 404 54 728 079-1 900 000 0 Utbetalinger ved nedbetaling av gjeld -1 900 000-3 045 241-10 406 953 Netto endring i kassekreditt -6 530 451-14 541 076-266 667-7 733 333 Utbetaling på gjeld til konsernselskap 0 0 8 000 000 0 Innbetaling ved opptak lån konsernselskap 0 0-3 000 000-3 000 000 Utbetalinger av utbytte -3 000 000-3 000 000 24 005 433-276 043 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 18 606 953 35 287 003-988 354 3 731 124 Netto kontantstrøm for perioden 2 718 810-20 007 351 1 448 367 460 013 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. 6 208 979 26 216 330 460 013 4 191 137 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 8 927 789 6 208 979 Årsrapport 20 34 35 Årsrapport 20

Redaktør: Ansvarlig redaktør: Foto: Tekst: Layout: Papir: Tone K. Berg Ole Petter Krabberød Anne-Line Bakken, Dobbel J Reklamebyrå, Renholdsverket TRV, Dobbel J Reklamebyrå Dobbel J Reklamebyrå, www.jj.no 100 % resirkulert