Heilårsplan i samfunnsfag/geografi og historie for 8. klasse

Heilårsplan i samfunnsfag/geografi og historie for 8. klasse Formålet med faget: veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Læringsmål Vurdering - Samf. Kap. 1 Skulesamfunnet (s.1-18) - 0 Geo. kap 1 Å lese kartet finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument o drøfte spørsmåla lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn - forskjellen på ein diskusjon og ein krangel - kvifor ein diskusjon treng ein ordstyrar og ein referent - kvifor eit demokratisk samfunn treng felles reglar - kva for nokre oppgåver ein tillitselev kan ha - Breiddesirkel - Lengdesirkel - Ekvator - Datogrensa - 0-meridianen - Målestokk - Kotar - Topografi - Satellitt - Globus * Forklara korleis vi orienterer oss på jordoverflata ved hjelp av breiddesirklar og meridianar * Greia ut om ulike typar kart; * Forstå kvifor ikkje kart kan bli heilt nøyaktige og korleis dette har ført til mange ulike kart projeksjonar. Deltaking i timane Deltaking i timane

- Haustferie i veke 1 Geo. Kap. Veret: temp., vind,nedbør (s. 91-10) Geo. Kap. Klima og vegetasjon (s. 10-11, utval) Geo. Kap. 7 Klima og vegetasjon i Noreg (s. 1-11, utval) * fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, ver, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn * kvifor og korleis temperaturen varierer rundt om på jordoverflata * høgtrykk, lågtrykk * vind og havstraumar * korleis nedbør vert danna og ulike typar nedbør * vervarsling * ulike klimasoner med vegetasjon og dyreliv * kvifor klimaet varierar i ulike delar av Noreg * vind, ver og vegetasjon i Noreg / prøvar Gruppearbeid om klimasoner - 8 Geo. Kap. 8 -plassering,befolkning og inndeling (s.1-11) Geo. Kap. 9 -på kryss og tvers i norske landskap (s.1-17) 9-0 Samf.kunnskap kap. Identitet og påverknad (s.-9) Utdanningsval timar * lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk * beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet * forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar * analysere utviklinga av rusmiddelbruk i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel. Eleven skal kunna noko om: * Noreg - geografisk utstrekning og plassering * korleis landet er inndelt i landsdelar og fylke * ein del fakta om det norske landskapet * kjenne til og kunne plassere på kartet: * dei største byane * nokre fjordar * nokre elver + Glomma * nokre øyer * nokre fjell * nokre vidder * nokre dalar * nokre isbrear * den største innsjøen - identitet og identitetsdanning - sosialisering og gruppetilhøyrsle - korleis vi speler ulike roller - kva som påverkar sjølvbiletet vårt - påverknad frå reklame - rusmiddel Kartprøve Munnleg deltaking i timane

1 - Juleferie 1 - Hist. Kap. Den franske revolusjonen (s. 9-) Hist. Kap. Napoleon (s. 7-7) - 8 Hist. kap. 181 det store året (s. 9-77) Hist. kap. 1 Noreg og Sverige skil lag (s. 181-191) 9 Vinterferie 10-1 Hist. kap. Folketalet aukar i Europa (s. 81-91, utval) Hist. kap. Livet på landsbygda endrar seg (s. 9-107, utval) *drøfte idear og krefter som førte til fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg * finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis * forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg- drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg. - forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen * kvifor det vart revolusjon i Frankrike * korleis adelen mista alle rettane sine * korleis det vart vedteke at alle skulle vera like * korleis terroren spreidde seg i Frankrike * korleis Napoleon styrte Frankrike * korleis han la under seg store delar av Europa * korleis han lei nederlag * Kvifor unionen mellom Danmark og Noreg vart oppløyst. * Noreg si grunnlov: tid stad - korleis * Korleis Noreg vart tvinga inn i union med Sverige * Kjenne til rolla til: * Kristian Fredrik, kronprins av Danmark. * Grev Herman Wedel Jarlsberg. * Christian Magnus Falsen * Karl Johan, Kronprins svensk/ norsk * Carsten Anker * Wilhelm Koren Christie. Kap. : * kvifor folketalet i Europa auka * kvifor det ikkje vart overbefolkning * korleis samfunnet endra seg på grunn av industrialiseringa. Kap. : * korleis forholda endra seg på landsbygda, særleg i Storbritannia * korleis endringane på landsbygda gjorde sitt til at industrien utvikla seg * korleis forholda var på den norske

Hist. kap. 7 Den industrielle revolusjon (s. 109-1) 1 Påskeferie landsbygda Kap. 7: * Korleis stadig nye oppfinningar gjorde sitt til at industrien utvikla seg i Storbritannia. * Korleis transportmåtane vart forbetra. * Korleis industrien spreidde seg til andre land- mellom anna i Noreg 1-19 Hist. kap. 1 Imperialismen (s. 01-09) Hist. kap. 1 Europa blir eigar av Afrika (s. 11-19, utval) Hist. kap. 1 Asias møte med Europa (s. 1-1, utval) Hist. kap. 17 Latin-Amerikasjølvstendige republikkar (s. 7-1, utval) 19 - Samf. kunnsk. Kap. 8 Medium og påverknad s. 1-1 *gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering. * Skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar - du skal kunne forklare korleis informasjon frå massemedium kan påverke oss - du skal kunne søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia vår ulikt - du skal kunne gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane ( den fjerde statsmakt) i Noreg. Eleven skal kunna noko om: * Kva imperialisme er. * Kvifor imperialismen var så viktig rundt år 1900. * Kva land som var imperialistiske, * Kva verdsdelar som var utsett for imperialismen. * Korleis Afrika vart delt mellom europeiske land. * Korleis europeiske land ofte konkurrerte om koloniar. * Korleis mange afrikanarar vart undertrykte. * Korleis mange afrikanarar også fekk det betre. * Korleis britane styrte i India. * Korleis Kina kom under stadig sterkare europeisk innverknad. * Korleis USA og andre imperialistiske land hadde innverknad over Latin- Amerika. Eleven skal kunna noko om: - kva for medium som finst - kva oppgåver desse media har - kva slags makt desse media har - kva moglegheiter og avgrensingar internett har Innlevering av skriftleg oppgåve og ei munnleg framføring Munnleg deltaking i timane.

Kjennetekn på måloppnåing i samfunnsfag ( historie, geografi og samfunnskunnskap) i 8.klasse: Historie: Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter Kunne forklare kva for hendingar som har forma Noreg, og kunne grunngje Finne døme på sine val av hendingar på en svært god måte. Kunne tenkje seg korleis hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis utviklinga kunne ha gått dersom utviklinga hadde vore annleis, og grunngje dette på en særdeles god måte. Kunne forstå kva for hendingar som har forma Noreg, og kunne grunngje sine val av hendingar på ein god måte. Kunne gjere seg nokre tankar om samfunnet kunne ha vore dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. korleis utviklinga kunne ha gått dersom utviklinga hadde vore annleis og grunngje det. Kunne nemne nokre hendingar som har forma Noreg. Eleven kan i liten grad reflektere over korleis utviklinga kunne ha gått dersom utviklinga hadde vært annleis. Skape forteljingar om menneske i fortida, og vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar. Har svært god kjennskap til tidsperioden som er valt. Kunne fantasere kreativt med faglig djupne, og ha svært gode kunnskapar om korleis rammer og verdiar påverka tankar og handlingar. Ha god kjennskap til tidsperioden som er valt. Kunne fantasere godt med ei viss faglig djupne, og ha middels kunnskapar om korleis rammer og verdiar påverkar tankar og handlingar Ha noko kjennskap til tidsperioden som er valt. Kunne vera i stand til å skape ei forteljing frå denne perioden, og til ei viss grad forstå at rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar. Søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstelle historia ulikt. Søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstelle historia ulikt. Søkje etter og velje ut kjelder. Kunne vurderer kjeldene med middels kritisk evne. Til ei viss grad kunne sjå at forskjellige kjelder har forskjellige synsvinklar. Søkje etter og velje kjelder. Kunne diskutere innhald i kjelder.

Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag Forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg. Vera i stand til å avgjera og grunngje kva som er de viktigaste utviklingstrekka i norsk historie frå 1800 til 190. Kunne forklare korleis desse hendingane har påverka dagens samfunn. Vera i stand til å velja ut nokre viktige utviklingstrekk ved norsk historie frå 1800 til 190 og gjere reie for desse. Kunne forklare korleis desse hendingane har påverka dagens samfunn. Kjenne til de viktigaste hendingane i norsk historie frå 1800 til 190. Kunne gi døme på korleis desse hendingane har påverka dagens samfunn. Kunne definere og tidfeste omgrepet den industrielle revolusjon og drøfte teknologiske og samfunnsmessige endringar som kom som følgje av denne. Kunne forklare kva som ligg i omgrepet den industrielle revolusjon. Gjere reie for nokre teknologiske og samfunnsmessige endringar som kom som følgje av denne. Kunne seie noko om kva som ligg i omgrepet den industrielle revolusjon og gje døme på endringar som kom som følgje av denne. Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og reflektere rundt følgjene som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg. Forklare kva som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen. Gjere reie for kva konsekvensar dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg. Fortelje om frigjeringskampane i Amerika og Frankrike og (kva for konsekvensar dette fikk for Noreg.) Gjøre greie for imperialisme og gi døme på avkolonialisering Kunne definere, tidfeste og reflektere rundt omgrepet imperialisme. Kunne gje døme på avkolonialisering. Kunne gjere greie for omgrepet imperialisme. Kunne gi døme på avkolonialisering. Kunne fortelje om kva som ligg i omgrepet imperialisme og kunne fortelje om avkolonialisering.

GEOGRAFI Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn. kart og kunne bruke målestokk og kartteikn Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og ha kjennskap til målestokk og kartteikn. Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og kjenne til de viktigaste Fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i Luftmassane, krinsløpet til vatnet, vær, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn. Skildre og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet kartteikna. Fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, vatnet sitt krinslaup, ver, klima og vegetasjon. Kunne drøfte og reflektere rundt samanhengar mellom natur og samfunn. Fortelje om korleis naturen vert påverka av til dømes vind og ver, klima og vegetasjon, jordskjelv og vulkanar. Kunne gjere reie for nokre samanhengar mellom natur og samfunn. Fortelje om korleis naturen vert påverka av til dømesvind og ver og jordskjelv og vulkanar. Kunne gje nokre døme på samanhengar mellom natur og samfunn. Definere og tolke natur - og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Skildre og forklare noko av natur og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Påpeike likskapar og forskjellar i natur og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Forklare korleis menneska gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda. Grunngje og reflektere over korleis menneska i Noreg og andre land i verda gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi. Undersøkje og gjere reie for korleis menneska i Noreg og andre land i verden gjør seg nytte av naturen, andre ressursar og teknologi. Kjenne til og gje nokre døme på korleis menneska i Noreg og andre delar av verda gjer seg nytte av natur og teknologi.

Vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt. Drøfte premisser for ei berekraftig utvikling. Vurdere bruk og misbruk av ressursar. Diskutere kva konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og kva for konfliktar det kan skape lokalt og globalt. Definere berekraftig utvikling og drøfte kva for premisser som må liggje til grunn for dette. Vurdere bruk og misbruk av ressursar. Identifisere nokre konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og om korleis dette kan skape konfliktar lokalt og globalt. Viser middels forståing for omgrepet berekraftig utvikling og kva som må liggja til grunn for dette. Vurdere bruk og misbruk av ressursar. Gje nokre døme på konsekvensar dette kan få for miljøet og samfunnet. Kjenne att omgrepet berekraftig utvikling. SAMFUNNSKUNNSKAP Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla. skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument Finne fram til og presentere nokre aktuelle samfunnsspørsmål. Kunne skilje mellom meiningar og fakta. Kunne drøfte spørsmåla. og drøfte spørsmåla. Finne fram til og presentere enkelte aktuelle samfunnsspørsmål. Kunne skilje mellom miningar og fakta. Analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over holdningar til rusmiddel Drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer Analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel. Gjere greie for utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og gjere seg opp meiningar om haldningar til rusmiddel. Kjenne til utviklinga av rusmiddel og røyking i Noreg. Forklare med eigne ord forskjellige haldningar til rus. Gjøre greie for omgrepet kulturelle normer. Drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av slike normer. Forklare forholdet mellom kjærleik og seksualitet i forskjellige kulturar. Kunne fortelje om forholdet mellom kjærleik og seksualitet i forskjellige kulturar.

Gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land Gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land Kunne fortelje om nokre politiske institusjonar i Noreg og kunne sjå likskapstrekk med institusjonar i andre land. Kunne nemne nokre politiske institusjonar i Noreg og andre land.