BARN OG UNGE I BLOGGSFÆREN

BARN OG UNGE I BLOGGSFÆREN - YTRINGSFRIHET, MEN RETT TIL BESKYTTELSE En presentasjon av Barneombudets bloggtips og en analyse av behovet for bloggtips til barn og unge som blogger Avdeling JBI 2011 Bacheloroppgave Medier og kommunikasjon Kathrine Barli

INNHOLD FORORD INNLEDNING S. 1 Bakgrunn og tema s. 1 Problemstilling og oppgaveoppbygning s. 2 DEL 1 BARN OG UNGE I BLOGGSFÆREN s. 3 1.1 NETTGENERASJONEN s. 4 1.1.1 Aktive brukere s. 5 1.1.2 Web 2.0 og delingskultur S. 6 1.2. EKSEMPLER SOM UNDERSTREKER ET BEHOV s. 7 1.2.1 Ølløv s. 7 1.2.2 Voe s. 9 1.3 BARNEKONVENSJONEN s. 10 DEL 2 BARNEOMBUDETS BLOGGTIPS s. 11 2.1 PRESENTASJON AV METODE s. 12 2.1.1 Kvantitativ metode s. 12 2.1.2 Kvalitativ medode s. 14 2.2 INNSAMLING s. 16 2.2.1 Innspill fra Barn og unge s. 16 2.2.2 Ekspertmøte s. 17 2.3 UTFORMING OG TILBAKEMELDING s. 17 2.3.1 Blogging er en flott mulighet til å få uttrykke seg s. 20 2.3.2 Vær et forbilde for leserne dine. s. 21 2.3.3 Ta alvorlige tilbakemeldinger seriøst. s. 22 2.3.4 Krenkelser er ulovlig, og kan politianmeldes. s. 22 2.3.5 Å publisere bilder av andre uten tillatelse er ulovlig. s. 23 2.3.6 Stå for det du skriver. s. 24 2.3.7 Sett grenser for hva du deler med andre s. 26 2.3.8 Vær oppmerksom på at du kan få stygge kommentarer. s. 27 2.3.9 Ikke publiser når du er sint. s. 29 2.3.10 Vær positiv og ha det gøy med bloggen, da er andre positive tilbake. s. 29 2.3.11 Oppsummering s. 29

SAMMENFATNING s. 31 KILDELISTE VEDLEGG Vedlegg 1: Film Klar Melding Vedlegg 2: Film - Mobbing Vedlegg 3: Innspill til bloggtips Vedlegg 4: Tilbakemelding bloggtips Vedlegg 5: Referat fra ekspertmøte 31.1.11 Vedlegg 6: Barneombudets bloggtips Vedlegg 7: Årsstatistikk slettmeg.no

FORORD Denne oppgaven er basert på et prosjekt jeg hadde ansvar for under mitt praksisopphold hos Barneombudet, 3.januar-4.mars 2011. Prosjektet gikk ut på å sette sammen bloggtips til barn og unge som blogger, til dem som kommenterer og til foreldre som har barn som blogger. Tipsene ble lansert 14.februar 2011 1. Hele mitt vårsemester blir betraktet som en helhet, men det består av to adskilte deler: praktisk arbeid med prosjektet, og Bacheloroppgave med fordypning i temaet. Det har vært et utrolig spennende semester, med et veldig engasjerende tema. Jeg er veldig takknemmelig for at jeg fikk mulighet til å være hos Barneombudet.

INNLEDNING Bakgrunn og tema Jill Walker Rettberg er professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier på Universitetet i Bergen. Hun driver forskning på hvordan mennesker forteller historier på nett og har skrevet boken Blogging. Digital Media and Society Series (Rettberg 2008). Boken gir en god forklaring på hva blogging er, hva det innebærer, og blogging sett i forhold til sosiale medier, journalistikk, markedsføring og som fortelling. I følge Rettberg er ordet blogg en sammensetning av ordene Web og log, og ble først brukt om en nettside i 1997. En blogg er en jevnlig oppdatert nettside som inneholder daterte innlegg arrangert i motsatt kronologisk rekkefølge med siste innlegg først, og er en forholdsvis ny måte å kommunisere på. Før kunne bare et fåtall av nettbrukere opprette en blogg, ettersom man trengte god kunnskap om HTML-koding, men nå kan alle skape eget brukerinnhold ved å blogge, enten via bloggsystemer eller i et eget domene, og man kan blogge om hva man vil. Blogg er et sosialt medium der man enkelt kan dele noe av seg selv eller temaer man interesserer seg for, og som gir mulighet for interaksjon med andre bloggere via kommentarfelter og lenker. Til sammen danner alle bloggene det vi kaller bloggsfæren, et eget samfunn med aktive bloggere (Ibid.). Det er to hendelser som har gjort mitt arbeid meget relevant, og som har ført til et sterkt engasjement og ideen om å fokusere på barn, unge og blogging. Jeg har vært i en privilegert situasjon hvor jeg har kunne fokusere på dette temaet som en enhet gjennom hele semesteret, både i praksis hos Barneombudet og i denne oppgaven. Høsten 2010 ble et videoblogginnlegg fra bloggen til en 10 år gammel jente spredd til utallige mennesker, gjennom sosiale medier som Facebook, YouTube og blogger. Mobbingen av denne jenta gjorde sterkt inntrykk på meg og førte til at jeg ønsket å engasjere meg i problematikken rundt barn, unge og blogging, og samtidig gjøre noe som kan bidra til at andre barn og unge ikke havner i en lignende situasjon. I januar 2011 bestemte Emilie Voe Nereng seg for å legge ned bloggen mye på grunn av mobbing og sjikanering. Hun er en 15 år gammel jente som har ligget som nummer en på blogglisten til blogg.no siden august 2009. Dette skapte mye mediedekning, og var starten på VGs mobbekampanje Bry Deg og en debatt rundt mobbing av barn og unge på nett. Jeg vil utdype disse eksemplene i kapittel 1.2. Med mitt engasjement hos Barneombudet og med et allerede igangsatt bloggtipsprosjekt, kom vi i kommunikasjonsstaben frem til at bloggtipsene til barn og unge som blogger, til de som Side 1/38

kommenterer på blogger og til foreldre som har barn som blogger, skulle være et bidrag fra Barneombudet i denne debatten. Presentasjon av problemstilling og oppgaveoppbygning Hvorfor, og i hvilken grad, er det behov for bloggtips til barn og unge? Hvilke retningslinjer er viktigst? Blogging er ikke lenger er et uberørt tema. Flere har forsket på blogging tidligere. Mye av forskningen har blant annet fokusert på blogging som sjanger, selvrepresentasjon i blogger, og digital mobbing. Jeg har valgt å fokusere på barn og unge i bloggsfæren og behovet for retningslinjer. På bakgrunn av mitt engasjement hos Barneombudet har jeg en klar hypotese om at det er et behov for bloggtips til barn og unge som blogger, og jeg vil derfor gå i dybden og undersøke hvorfor det er et behov. Thomas Moen, gründer, rådgiver, prosjektleder, og kurs- og foredragsholder innen sosiale medier, lanserte i februar 2010 Bloggplakaten 2. Dette er et lignende prosjekt med råd og veiledning til bloggere og blogglesere. Plakaten henvender seg til bloggere med kommersielle budskap. Bloggplakaten ble ikke tatt veldig godt imot da den ble publisert. Mange bloggere følte at Moen forsøkte å begrense ytringsfriheten deres, og at et så generelt navn som Bloggplakaten ikke var på sin plass da den kun var aktuell for motebloggere og kommersielle bloggere. I tillegg kommenterte flere bloggere at det ikke er behov for en bloggplakat så lenge man har litt moral og følger norsk lov, og at tipsene kan ha negativ effekt på blogging dersom kontrollen går for langt og bloggerne ikke selv får bidra i utformingen. Jeg mener plakaten er et godt tiltak. Mange bloggere driver markedsføring på bloggen og trenger informasjon om hva de bør tenke gjennom. Bloggplakaten mangler imidlertid tips til de som ikke har kommersielle budskap og som trenger litt mer generell veiledning før de begynner å blogge. Dette gjelder både voksne og barn. Barneombudet arbeider spesielt for å ivareta barns rettigheter, slik at fokuset i tipsene her er rettet mot barn og unge. Bloggplakaten og erfaringene her har hjulpet meg til å unngå å havne i de samme fallgruvene under innsamling og utforming av Barneombudets bloggtips. Dette gjennom å se på resultatet og tilbakemeldingene denne plakaten har fått i ettertid. I arbeidet med bloggtipsene har vi inkludert bloggere. Både en gruppe utvalgte og andre som engasjerte seg i å bidra. Dette for at bloggerne selv kunne delta i utformingen av tipsene og informere om hva de mente var viktig 2 Moen, Thomas (17.02.10): http://thomasmoen.com/oppdatert-versjon-av-bloggplakaten/ Side 2/38

å få med. Alle tipsene stammer i utgangspunktet fra innspill fra barn og unge selv, og er tips og retningslinjer for barn og unge som trenger det eller ønsker det. De går ikke utover ytringsfriheten. Dette vil jeg komme tilbake til i kapittel 1.3. Forbrukerombudet har også utformet en lignende veileder til kommersielle blogger som gir enkel informasjon om hvilke lover som gjelder for markedsføring på blogg 3. Blogging er veldig aktuelt og populært, og det dukker stadig opp tips fra ulike aktører. For å finne svar på problemstillingen har jeg benyttet meg av egne erfaringer fra praksisperioden hos Barneombudet, kvantitativ metode i form av spørreskjemaundersøkelse, og kvalitativ metode i form av dybdeintervju over e-post (se kapittel 2.1). Selv om det ikke er mulig å få en helt korrekt representasjon av virkeligheten, mener jeg resultatene viser en tendens i en gitt retning. Bloggsfæren er som sagt betegnelsen på bloggernes eget samfunn. For bedre å kunne forstå dette samfunnet og bakgrunnen for at det foreligger et behov for bloggtips, ønsker jeg i del 1 å gå litt nærmere inn på barn og unge i bloggsfæren. Fokus legges på nettgenerasjonen og barns tidlige møte med sosiale medier, Web 2.0 og delingskulturen. Videre vil jeg ta for meg to konkrete eksempler som understreker hvorfor det er behov for bloggtips. I del 2 gjør jeg rede for metodene jeg har brukt med egne refleksjoner knyttet til oppgaven og prosjektet. Jeg skriver om innsamlingsprosessen og tar for meg hvert enkelt tips ved å vise til hvilke innspill barn og unge ga. Jeg ser også på resultatene fra kvantitativ undersøkelse utført i etterkant av publiseringen og viktige innspill fra de kvalitative intervjuene. Jeg avslutter oppgaven med en sammenfatning og noen kommentarer til videre forskning. DEL 1. BARN OG UNGE I BLOGGSFÆREN Rettberg (2008, s 29) skriver i sin bok at det er umulig å vite det eksakte tallet på antall blogger, og hun påpeker at det er to hovedårsaker til dette. Den ene er antallet blogger som ikke er aktive. Dette er blogger som er opprettet av noen som ønsker å teste ut plattformen, men som har sluttet å blogge. En annen ikke aktiv blogg er spam -blogger som er opprettet kun for å linke til andre nettsider slik at disse virker populære og får høy ranking på søkemotorene. Den andre årsaken er at det ikke finnes et felles system slik at alle bloggene blir talt. 3 Forbrukerombudet vil stanse skjult mobbing på blogger: http://www.forbrukerombudet.no/2011/04/vil-haslutt-paa-skjult-reklame-paa-blogger Side 3/38

Noen tall kan jeg likevel presentere. I følge Trygg bruk - undersøkelsen 2011 4 er det ca 200 av 1690 tilfeldig spurte norske barn under 18 år som blogger. Dette inkluderer selvfølgelig ikke alle, og kan godt være et tilfeldig utvalg der få av barna blogger. For å gi et bedre bilde av hvor mange blogger som finnes vil jeg vise til at det pr dags dato (05.05.11) er registrert tett under 1 000 000 blogger på blogg.no, 19 721 003 nettsider drevet av Worpress.com og 1 265 302 på Technorati.com 5. Det er mange flere bloggplattformer i tillegg til de tre jeg har nevnt. Samtidig oppretter mange en blogg i eget domene. Dette viser hvor utbredt blogging faktisk er. 1.1 NETTGENERASJONEN Selv om flertallet av barn og unge i Norge tar i bruk internett i 8-årsalderen eller tidligere, er det få som begynner å blogge før de er litt eldre 6. Derfor har jeg i denne oppgaven valgt å fokusere på barn og unge mellom 10 og 18 år. Temaet og problemstillingen er selvfølgelig også aktuell for de som begynner tidligere. Jeg ønsker å ta for meg hva som skiller akkurat denne generasjonen/aldersgruppen fra foreldrene for å se hva som gjør slike bloggtips aktuelt nå. Når en leser litteraturen er det store uenigheter og diskusjoner om hvor grensen går mellom generasjonene. En av verdens ledende autoriteter innen innovasjon og teknologi er Don Tapscott. Han er en svært ettertraktet forfatter, konsulent og foredragsholder på internasjonalt nivå og har skrevet blant annet boken Grown up digital (2009). Der gir han en god og hensiktsmessig fremstilling av grensene mellom generasjonene som passer godt inn i forhold til min problemstilling. Jeg velger å ta utgangspunkt i hans inndeling i denne boken. Tapscott mener nettgenerasjonen er de som er født mellom 1977 og 1997, og at de som er født etter 1997 og frem til i dag kalles Generation Next (Tapscott 2009, s. 16). Det vil si at noen av bloggerne jeg ønsker å inkludere i denne oppgaven tilhører nettgenerasjonen, mens de yngste bloggerne, ifølge Tapscott, tilhører Generation Next. Jeg velger likevel å omtale bloggere fra 10-18 år som nettgenerasjonen i denne oppgaven da jeg kun tar med et par ekstra år (1997-2001). Det er nemlig store uenigheter om nøyaktig overgang til 4 Trygg bruk undersøkelsen 2011: http://www.microsoft.com/norge/about/pressemeldinger/faktaark.html 5 Browse the directory: http://technorati.com/blogs/directory/, Websites powered by WordPress.com: http://en.wordpress.com/stats/, Våre funksjoner og tjenester: http://faq.blogg.no/ 6 Barn og digitale medier 2010: http://www.medietilsynet.no/documents/trygg%20bruk/rapporter/barn%20og%20digitale%20medier/100319_ Hele_rapporten.pdf. Side 4/38

Generation Next. De som ble født i 2001 vokste opp med enda mer utviklet digital teknologi enn de som ble født i 1997. Det er derfor naturlig at disse også regnes som en del av nettgenerasjonen. 1.1.1 Aktive brukere Nettgenerasjonen har vokst opp med de nye digitale mediene, men i følge Trygg Bruk undersøkelsen 2011 har barn og foreldre ulik oppfatning om hvem som kan mest om internett. Blant elevene i barneskolen (tom 12 år) sier 43 prosent at de vet mer om internett enn sine foreldre. I gruppen 13-16 år er denne andelen 71 prosent. Blant de eldste, 16-18 år, svarer 88 prosent at de vet mer enn sine foreldre 7. Like stor andel av foreldre (69%) mener de kan mer om internett enn sine barn. Heidi Grande Røys, statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet og redaktør av boken Delte meninger (2009), skriver at det å lære seg data er annerledes enn for eksempel å lære seg å sykle. Dette fordi [ ] hvert eneste år skjer det nye ting som krever en kontinuerlig oppdatering av kunnskaper. Det du kunne for tre år siden, gjelder ikke i dag (Røys 2009, s. 15). Dette kan tyde på at de fleste foreldre har gode kunnskaper om internett, men at kunnskapen ikke er like oppdatert som barn og unges, og at de har ulik kunnskap på ulike områder. Barn og unge [ ] lever i økende grad et liv på nettet som er tilgjengelig for allmennheten på en helt annen måte enn den voksne generasjonen (Kløvstad og Storsul, 2009). Tapscott peker på at det på 1960- og 70-tallet var store forskjeller mellom barn og foreldre når det gjaldt verdier, livsstil og ideer. Ifølge Tapscott er det ikke lenger bare foreldrene som har autoritet i familien, men også barna. Dette fordi nettgenerasjonen nærmest automatisk oppsøker internett for å kommunisere, lære og underholde seg selv. Tidligere var internett kun et sted for å oppsøke informasjon og søke etter innhold. Nå er internett utviklet til et kommunikasjonsmedium der man selv kan skape, dele og distribuere eget innhold (Tapscott 2009, s. 18). Medieverdenen er ikke lenger et like trygt sted for barn og unge, med klare restriksjoner for lovlig innhold (reklame på TV, aldersgrenser på film/kino m.m.), men en verden der barn og unge vokser opp konstant tilkoblet til et vanskelig regulerbart medium, og med helt andre muligheter enn for kun få år siden. Dette skiller foreldre og barn. Man har gått fra å være passiv bruker til aktiv bruker der barn og unge ser på teknologien som en naturlig del av sitt miljø og en selvfølge. En delingskultur vokser frem og barna er pionerene. 7 Trygg bruk undersøkelsen 2011: http://www.microsoft.com/norge/about/pressemeldinger/faktaark.html Side 5/38

1.1.2 Web 2.0 og delingskultur Bidragsyterne til boken Delte meninger (2009) setter søkelys på blant annet nyskaping, en demokratisk delingskultur på internett og på hvordan barn og unge kan ivareta sin integritet på nye digitale arenaer. De definerer Web 2.0 som en betegnelse på utviklingen av sosiale medier og som [ ] ulike applikasjoner og teknologier som åpner opp for at alle kan produsere innhold, skape virtuelle identiteter som gjør det mulig å delta i et mangfold av nettbaserte sosiale rom og aktiviteter (Tømte og Søby 2009, s. 126). Web 2.0 illustrerer at weben blir formet av brukerne og at brukerne står i sentrum. En av de første Web 2.0 tjenestene var blogging. Nettgenerasjonen er en generasjon som er barn av den voksende delingskulturen. Med blogging fikk alle mulighet til å synliggjøre seg selv og dele egne meninger, personlige tanker, interesser og bilder med andre. Delingskulturen åpnet også for å dele andres innhold. Denne kulturen har vokst frem fordi brukerne har etablert nye måter å bruke nettet på, en måte som ville vært utenkelig for bare noen få år siden. Internett er et medium i stadig utvikling. Det skapes stadig nye muligheter og der i gjennom også nye utfordringer. Barn og unge ønsker å være i kontakt med både venner og familie hele tiden ved hjelp av teknologien (Tapscott, s. 40). Slik brukermedvirkning, gjennom dialog og deling, får stadig sterkere betydning. Nettgenerasjonen utvikler en digital kompetanse, både i form av å beherske digitale verktøy, men også ved å delta i informasjonssamfunnet med sosiale medier som arena for samfunnsdeltakelse (Kløvstad og Storsul, 2009). For å kunne gjøre dette på en mest mulig trygg måte, trenger de fleste barn og unge veiledning i tidlig alder. Dette fordi de aller fleste er storforbrukere av internett allerede før fylte 12 år. I stedet for å unngå internett så aksepterer vi at det finnes en gitt risiko, men vi lærer oss å ta forhåndsregler for å minimere denne risikoen (Staksrud 2009, s. 189). Bloggtipsene et eksempel på slike forhåndsregler. Økt deltakelse på internett vil innebære å oppgi store deler av privatlivet og personvernet, hvor skillet mellom det private og det offentlige ofte sklir over i hverandre. Barn og unge har ikke lik sperre som de eldre generasjonene, publisering er svært enkelt og man tenker seg ikke like nøye om. Derfor er bloggtips mer aktuelt nå. Man formidler seg via offentlige kanaler, men ofte som en privatperson, i en privat kontekst, og om private forhold. I tillegg eksponerer mange [ ] seg og sine venner i slike offentlige nettfora, uten å ta høyde for nødvendig selvsensur (Brandtzæg 2009, s. 202). I følge Tømte og Søby (2009) vet vi svært lite om hva det innebærer å være en slik innholdsprodusent med ubegrenset publikum i svært ung alder. Dette er utgangspunktet for at barn, unge og blogging kan bli et problem, og Side 6/38

at det derfor er behov for tips, retningslinjer og veiledning. Nettgenerasjonen må forstå virkningen av å synliggjøre seg selv, og konsekvensene av at dette gjøres i et åpent medium. 1.2 EKSEMPLER SOM UNDERSTREKER ET BEHOV For å understreke hvorfor jeg mener det er behov for tips til barn og unge som blogger, ønsker jeg å utdype eksemplene jeg skrev om i innledningen. Dette fordi de fortsatt er veldig aktuelle og ettersom det var disse tilfellene som spesielt fikk frem mitt engasjement rundt problemstillingen. Eksemplene er karakteristiske for ytterpunktene i bloggsfæren. Emilie Voe Nereng kan regnes som en slags overklasse -blogger. Hun har blogget lenge og har i lang tid visst hva blogging innebærer. Til tross for store blogginntekter valgte hun å slutte på grunn av sjikanering. Det andre eksempelet, helt fra andre siden av spekteret, viser en ung jente som nettopp hadde startet å blogge, som ikke helt hadde forstått hva hun hadde blitt med på. Hun måtte ufrivillig slutte å blogge etter over natten å ha blitt et internettfenomen. 1.2.1 Ølløv Som nevnt over fikk en 10 år gammel jente i høst erfare hvordan det er å bli et internettfenomen. Jenta hadde laget en egen blogg med oppdateringer i form av tekst, videoer og bilder. En blogg om hverdagslige ting, dagens outfit og sminketips, akkurat slik som andre populære jentebloggere. Videoen, som raskt spredde seg over de sosiale mediene, viste jentas frustrasjon over at noen hadde skrevet stygge kommentarer om henne på bloggen hennes. Hun ba dem om å slutte og la henne få lov til å blogge slik som hun selv ville. Det viste seg imidlertid at denne videoen gjorde alt mye verre. Nesten alle ungdommer Bilde 1: Print Screen fra Facebook enkelt søk på Ølløv under 25 år vet i dag hvem denne jenta er under kallenavnet Ølløv eller Ølløv-jenta (som betyr elleve på dialekten hennes). Videoen har blitt sendt rundt og Side 7/38

publisert på andres kanaler på YouTube, Facebook, blogger, hjemmesider, forum m.m. Både i originalform og som parodi. Dette er ille nok i seg selv, men de stygge kommentarene under filmene gjør det hele enda verre. Dette er grov mobbing av en uskyldig jente på 10 år. Jeg velger i denne oppgaven ikke å linke til videoen, da jeg ikke ønsker å være med på å spre den. I tillegg til videre publisering av filmen er det også opprettet flere Facebook-grupper som direkte mobber 10-åringen. Facebook-gruppene har titler som Ølløv, Ølløv på leverposteiboksen, Ølløv the movie, Russ to tusen og ølløv og My Supersweet Ølløv. Til sammen har disse utvalgte sidene ca 7 000 tilhengere (se bilde 1). Dette eksempelet viser hvor åpent bloggmediumet er, og at det ikke er en plattform der du kan publisere hva du vil og tro at kun noen få ser det du legger ut. Hvis du publiserer noe på en blogg, kan alle som har tilgang på internett lese hva du har skrevet. Du kan ikke vite hvem som leser bloggen din, hvorfor de leser den eller hva de vil gjøre med det du har publisert (Gardner og Birely 2008). Selv om du kanskje i utgangspunktet ikke har mange lesere, kan dette lett endre seg. Eksempelet viser hvor fullstendig galt blogging kan gå når man er ung og ikke er klar over konsekvensene, og foreldrene ikke er involvert. Da dette ble kjent for foreldrene tok de kontakt med Slettmeg.no, som har hjulpet familien med å fjerne mye av det som har blitt publisert. Lars-Henrik Paarup Michelsen i Slettmeg.no forteller at det ikke er lett å få alt rundt denne saken slettet (18.03.11). Slettmeg.no kontaktet Facebook for å få slettet sider om 10-åringen (se bilde 1). Dette nektet Facebook fordi de mente hun var en blitt en offentlig person, en Internet celebrity og at hun derfor faller utenfor reglene om beskyttelse av privatlivet. Dette er forferdelig ettersom årsaken til at 10-åringen har blitt kjent og anses som en offentlig person, er fordi hun har blitt grovt mobbet. Filmene på YouTube er også vanskelig å få slettet fordi folk har laget egne versjoner og kalt disse for Ølløv. De fleste forstår referansen til den 10 år gamle jenta, men fordi det ikke direkte refererer til 10-åringen har ikke YouTube forståelse for hvorfor alle innlegg som kalles Ølløv skal slettes (Ibid.). Derfor ligger det fortsatt videoer som parodierer jenta ute, samt kopier av originalen publisert via andre kanaler. Ifølge Michelsen kontaktet de flere som hadde publisert videoen videre. Det viste seg at mange absolutt ikke hadde intensjonen om å mobbe 10-åringen, men de tenkte seg ikke om før de publiserte den. Man handler veldig raskt på nett. Det er snakk om to klikk så er det publisert videre. Det er ikke alltid det ligger så mye ondskap bak (Michelsen, 18.03.11). Det er ikke bare ett sted å publisere innhold på internett, og det er derfor også tilfeller av personer Slettmeg.no har kontaktet som har fjernet videoen, men publisert den på nytt et annet sted. Side 8/38

Slettmeg.no fatter ikke formelle vedtak, og har ikke myndighet til å pålegge noen å slette krenkende opplysninger fra internett, og slike tilfeller må derfor overlates til politiet. Hva er da poenget med Slettmeg.no? Jeg mener Slettmeg.no er et godt tiltak, som blant annet har hjulpet denne 10-åringen og familien hennes med råd og veiledning om hvordan de skulle gå frem. Ettersom politiet ikke har kapasitet til gå inn i alle saker av denne art, burde kanskje en annen instans ha denne myndigheten? På grunn av lite kunnskap om blogging og konsekvenser av selveksponering kommer denne jenta til å bli husket i lang tid. Det er akkurat slike situasjoner som gjør bloggtips aktuelt og som Barneombudets bloggtips skal bidra til å unngå. 1.2.2 Voe Emilie Nereng er jenta som sto bak bloggen www.voe.blogg.no. Som jeg skrev i innledningen, bestemte Emilie seg i januar for å legge ned bloggen med sjikanering som Bilde 2 VOEs første blogginnlegg på blogit.no (print screen www.blogit.no) utløsende faktor. De fleste av Norges mest leste aviser publiserte flere innlegg om avskjeden til Voe. Liv Skrotheim, journalist i Aftenposten, skrev en kommentar 04.01.11 8 : En høy plassering på blogglisten er ikke ensbetydende med at man må tåle hva som helst. Det er på ingen måte et spørsmål om ytringsfrihet når noen skriver «jeg hater deg din feite hore» på en 15-årings blogg. Det er bare mangel på enhver folkeskikk. (Skrotheim, 04.01.11). Hun mener holdningsending og bevisstgjøring er løsningen, at [ ] foreldre må få mer kunnskap og slutte med å være så engstelige for å involvere seg (Ibid.), og at barn og unge må få den veiledningen de trenger slik at de vet nøyaktig hvor ubehagelig det kan være å blottstille seg. Skrotheims konklusjon, som hun delte med flere andre i debatten etter at Voe la ned bloggen sin, tyder på at det er både behov for og etterspørsel etter tiltak for å bevisstgjøre foreldre og barn om blogging, som for eksempel Barneombudets bloggtips. 8 Skrotheim, Liv (04.01.11): http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/skotheim/article3971879.ece Side 9/38

1.3 BARNEKONVENSJONEN FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) av 20.november 1989 er en internasjonal avtale. Konvensjonen inneholder 42 artikler som fastsetter barns grunnleggende rettigheter, og gjelder for alle barn under 18 år uavhengig av nasjonalitet, kjønn, språk, religion, etnisk og sosial opprinnelse. Nesten alle land i verden har sluttet seg til konvensjonen, og den er inntatt i norsk lov gjennom menneskerettighetsloven. I Norge har Barneombudet en spesiell rolle i å følge med på at norske myndigheter overholder sine forpliktelser. Barns rettigheter står veldig sterkt i Norge og artiklene om barns rett til ytringsfrihet (artikkel 13), privatliv (artikkel 16), lek og fritid (artikkel 31), å si sin mening å bli hørt (artikkel 12), massemedia (artikkel 17) og barnets beste-prinsippet (artikkel 3) er alle artikler i konvensjonen som er viktige når det gjelder barn og unges deltakelse på internett. Disse artiklene understreker barn og unges rett til å produsere og dele innhold de ønsker å formidle, men samtidig barns rett til beskyttelse. Figur 1: Det er vanlig å dele konvensjonens artikler inn i ulike kategorier (Tilsendt på mail fra Barneombudet). Ida Jackson har blogget siden 2006 og har vunnet flere bloggpriser. I 2010 skrev hun boken, Sosiale medier. Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset. Her bruker hun egne erfaringer til å gi råd om hvordan man kan bruke sosiale medier, spesielt blogger. Hun gir også råd om god nettetikette. Jackson understreker at man som blogger, teknisk sett, har fullstendig ytringsfrihet (2010, s.148). Likevel har man ikke lov til å legge ut noe som strider mot norsk lov. Men hva sier loven? Det er ikke alle barn og unge som har oversikt over hvilke lover som gjelder for blogging og ikke, og det er ikke alltid like lett å finne frem til den aktuelle loven. Ikke alle er en gang klar over at bloggingen reguleres av Norges lover. Derfor kan enkle tips til barn og unge, som sier noe om hvordan man bør oppføre seg, være gode å ha når man starter en blogg. Barn og unge har for liten kunnskap om et vanskelig oversiktlig område. Enkle tips kan være til god hjelp uten at det går på bekostning av viktige rettigheter som for eksempel ytringsfriheten. Barneombudets bloggtips er ikke satt sammen som regler. De skal veilede om god oppførsel i bloggsfæren og legger ingen føringer for hva man skal og ikke skal skrive om. Tipsene er satt sammen for å beskytte barn og unge som ønsker å benytte Side 10/38

seg av sin ytringsfrihet på en relativt ny plattform. I konvensjonen finnes det også artikler som pålegger myndigheter og foreldre å sørge for at barns hverdag er trygg. Dette er nok er grunn til at slike tips er nødvendige. Barneombudet har sterkt fokus på nettopp å trygge barns hverdag. Barnets beste i dette tilfellet er at barnet ikke skal utsette seg selv for fare ved å blogge, og ikke bli utsatt for sjikanering og mobbing, eller andre negative konsekvenser av blogging. Gjennom å blogge velger barnet selv å legge ut om privatlivet sitt og gi ut personlig informasjon, men før de gjør dette bør de informeres om hva de bør tenke på i forkant. DEL 2 BARNEOMBUDETS BLOGGTIPS Barneombudet er barn og unges talsperson, og arbeider for å ivareta barn og unges rettigheter på alle samfunnsområder. De jobber på et prinsipielt grunnlag, og tar ikke enkeltsaker. En viktig del av Barneombudet er imidlertid å svare på henvendelser fra både voksne privatpersoner og barn, og å informere alle sine målgrupper om barns rettigheter. Barneombudet får mange henvendelser fra barn og unge som er bekymret for forskjellige former for mobbing på nett, også via blogger. På grunn av dette så vi (Barneombudets kommunikasjonsstab) et behov for å sette sammen noen enkle retningslinjer som barn og unge kan forholde seg til dersom de ønsker å blogge. Dette som et ledd i informasjonen til barn og unge om de digitale mediene, et tiltak for å minske mobbing på nett, og for å beskytte barn og unge i bloggsfæren. Utarbeidelsen av bloggtipsene ble mitt hovedansvar under min praksisperiode i Barneombudets kommunikasjonsstab i perioden januar-mars 2011. Jeg hadde ansvaret for planlegging av prosjektperioden, kontakt med aktuelle bloggere, gjennomføring av ekspertmøtet, undersøkelser, utarbeidelse av tipsene, kontakt med presse og ansvar for å spre tipsene i etterkant gjennom sosiale medier. Jeg vil presisere at prosjektet i sin helhet har vært et teamarbeid mellom ansatte i Barneombudets kommunikasjonsstab, og at tipsene er et resultat av dette teamarbeidet. I denne delen av oppgaven vil jeg først presentere metodene jeg har benyttet meg av, deretter innsamlingsprosessen til bloggtipsene. Videre vil jeg utdype hvert enkelt tips for å forsøke å finne svar på problemstillingen min ved å trekke inn hovedfunnene fra de kvalitative intervjuene og den kvantitative undersøkelsen jeg har gjort i etterkant. Jeg ønsker også å koble inn enkelte viktige momenter fra Ida Jacksons bok om sosiale medier, fordi hun Side 11/38

er en svært erfaren blogger som selv har gitt gode råd til de som ønsker å bli det samme. Ved å ta for meg hvert enkelt tips vil jeg kunne gå mer i dybden og analysere behovet for tipsene på mikronivå. Jeg mener at dette vil gjøre det lettere å finne svar på min problemstilling, enn hvis jeg hadde tatt for meg undersøkelsene og intervjuene i egne adskilte kapitler. 2.1 PRESENTASJON AV METODE Helge Østbye og tre medforfattere, som alle er medievitere ved Universitetet i Bergen, har skrevet Metodebok for mediefag (2007) som jeg mener gir god innføring i bruk og forståelse av ulike forskningsmetoder. I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for metodene jeg har benyttet meg av, samtidig som jeg vil trekke inn egne refleksjoner knyttet til arbeidet med prosjektet. Det hadde vært spennende også å foreta en kvantitativ innholdsanalyse av et tilfeldig utvalg blogger innenfor den aktuelle aldersgruppen, for å undersøke hvorvidt behovet for bloggtips lyser igjennom i innleggene og i kommentarfeltet. Dette har jeg i første omgang ikke prioritert, men det er absolutt et spennende moment for videre utdyping i en eventuell masteroppgave om samme tema. 2.1.1 Kvantitativ metode I følge Østbye m.fl. (2007, s. 130) skilles det generelt mellom to hovedformer for kvantitative spørreskjemaundersøkelser, og den undersøkelsen jeg har foretatt går under navnet enquête, nærmere bestemt en form for postenquête. Denne formen for postenquête kom da internett ble utbredt. Dette er en undersøkelse der spørsmål og svar avgis skriftlig, og sendes via post (i mitt tilfelle, e-post). En slik type undersøkelse gjør at jeg som forsker har hatt lite kontroll over utfyllingen av skjemaet, og at jeg ikke har oversikt over hvem respondentene (de som har svart) er. Til tross for at dette temaet ikke gir behov for veldig intime og personlige opplysninger kan anonymiteten til respondentene føre til mer ærlige svar. En postenquête til et allment publikum bør være kort og helst på bare en side. Dersom den er lengre synker andelen som svarer (Ibid., s.132). Min undersøkelse inneholdt litt for mange spørsmål til at personer som ikke er over gjennomsnittet interessert i blogging eller Barneombudets arbeid, skulle ta seg tid til å svare. Jeg prøvde meg frem med en annen type undersøkelse først. Den bestod av færre spørsmål der respondenten måtte svare kun i tekstform og ikke i kombinasjon med avkrysning. Dette ga enda mindre respons. Jeg har derfor valgt en kombinasjon av avkrysning og tekstbaserte svar. Mangel på engasjement hos Side 12/38

enkelte av respondentene har også ført til noen unøyaktige og useriøse svar, men det er ytterst få. Jeg har valgt å stille både åpne og lukkede spørsmål slik at respondenten selv kan uttype sine holdninger og meninger om barn, unge og blogging og spesifikt om tipsene. De lukkede spørsmålene stilte jeg for å få spesifikke svar som lett kan sammenlignes og settes inn i tabeller og diagrammer. De åpne spørsmålene stilte jeg for å få mer nyanserte svar. Det siste har også gitt et veldig stort utfallsrom som gjør sammenligning av enkelte av respondentenes svar vanskeligere. Kombinasjonen av disse spørsmålsformuleringene ga et bedre utgangspunkt for å finne svar på min problemstilling ettersom svaralternativene ikke var gitt på forhånd, og jeg kunne risikere at flere aktuelle svaralternativer uteble på enkelte spørsmål. Et åpent spørsmål i undersøkelsen som går direkte på problemstillingen er hvorfor eller hvorfor ikke respondenten mener det er behov for bloggtips til barn og unge. Utfordringen med dette åpne spørsmålet er at svarene avhenger av respondentens evne til å reflektere og formulere seg, og også respondentens holdninger. Dette speiles i tilbakemeldingene jeg har fått. Et åpent spørsmål var likevel nødvendig fordi svaralternativene som sagt ikke var gitt på forhånd. I undersøkelsens lukkede holdningsspørsmål som går på hvilke tips respondenten mener er viktigst eller er mest uenig i, er det enkelte systematiske trekk og mulige metodiske feil som bør tas med i betraktning når man ser på resultatene. I følge Østbye m.fl. er det viktig å skille ut vet ikke som et legitimt alternativ slik at vi ikke tvinger folk som ikke har noen holdning, til å gi uttrykk for et syn (2007, s.143). Dette kan også føre til en risiko for at enkelte svarer vet ikke som enkleste utvei. Dette gjelder også svaralternativet ingen på spørsmålet om hvilket tips respondenten er mest uenig i. Et annet fenomen de nevner som er aktuelt for min del er på midten-svar eller sosialt akseptable svar. Det er mulig at enkelte av respondentene bare har krysset av på et svaralternativ uten å direkte ha en formening om hvorfor, eller fordi svaralternativet var det mest akseptable, noe som gir unøyaktig resultat. Dette er det vanskelig å komme utenom, men jeg er klar over at det kan være tilfelle. Jeg tror likevel at respondentene på grunn av deres anonymitet har avgitt ærlige svar fremfor akseptable svar. Undersøkelsen er laget både til bruk i mitt arbeid med Bacheloroppgaven, og også for at Barneombudet skulle få tilbakemeldinger på tipsene. Dette for at de kan gjøre eventuelle endringer dersom det er enkelte tips mange er uenige i. Undersøkelsen har derfor ikke blitt sendt ut til et bestemt utvalg, men publisert på Barneombudets hjemmeside, Facebookside og Side 13/38

Twitterkonto, via min egen Facebookside, samt spredd til barn og unge gjennom kontakt med lærere på videregående skoler og ungdomsskoler. Vi ønsket å nå ut til alle med engasjement i barn, unge og blogging i Norge, slik at alle hadde lik mulighet til å komme med tilbakemeldinger. Vi har ikke nådd ut til absolutt alle fordi respondentene må være oppdatert på Barneombudets arbeid via sosiale medier. Undersøkelsen viser derfor kun meningene til de som valgte å delta og som ble informert om undersøkelsen. Med en så stor populasjon har undersøkelsen gitt for få svar til at jeg kan generalisere og trekke konkrete slutninger som er allmenngyldige og som gjelder hele befolkningen. Ettersom jeg har andre data å støtte meg på, har likevel resultatene verdi. Særlig der undersøkelsens svar støtter opp om eller sammenfaller med resultater fra den kvalitative delen. Jeg har valgt å fremstille resultatene både grafisk, med stolpediagram og sektordiagram, og også i tabell. For å kunne gjennomføre tabellanalyse trenger man et tilstrekkelig utvalg og forholdsvis mange enheter for å kunne gjennomføre en skikkelig analyse. Det er fullt mulig å regne sannsynlighet ut fra mitt antall respondenter (98), men problemet er at jeg har et noe skjeft utvalg. Til tross for dette mener jeg likevel det er aktuelt og spennende å analysere resultatet på enkelte av tipsene på denne måten. Jeg ønsker derfor å understreke at det kan være en viss svakhet som gjør at resultatet ikke er fullstendig representativt. Resultatet og analysen viser likevel en tendens, og jeg velger å se det som en pekepinn i en retning som har en viss grad av sannsynlighet. 2.1.2 Kvalitativ metode Figur 2: Aldersfordeling på respondenter ("Tilbakemelding bloggtips") Ny teknologi knyttet til internett har gitt muligheter for nye typer intervju (Østbye m.fl. 2007, s. 104). Jeg har valgt å benytte meg av denne teknologien, noe som også er naturlig da jeg ønsker kontakt med informanter som er hyppige brukere av internett. Jeg har derfor valgt å gjøre intervjuene over e-post. I tillegg til at det gir større geografisk frihet, er penge- og tidsbesparende og gir konkrete skriftlige sitater å referere til, unngår jeg på denne måten å påvirke informanten i en gitt retning. Det bidrar til økologisk validitet og et valid bilde av informantens meninger og holdninger. Økologisk validitet vil si hvorvidt, og eventuelt på hvilken måte, forskerens tilstedeværelse påvirker dem det forskes på (Ibid., s. 119). Samtidig Side 14/38

er det lettere for informanten å svare når han/hun kan ta seg god tid, og er i et trygt miljø. Det negative er at når man ikke oppretter personlig kontakt eller konkrete avtaler, kan det være enkelt for informanten å trekke seg eller unngå å gi tilbakemelding i det hele tatt. I utgangspunktet ønsket jeg å undersøke om det var ulik oppfatning på behovet for bloggtips i ulike grupper : bloggere under 18 år, voksne bloggere, foreldre, og eksperter. Dette lot seg ikke gjennomføre da få hadde tid, mulighet eller lyst til å bli intervjuet. Jeg fikk svar fra tre av de ønskede intervjuobjektene, men har måtte gjøre noen endringer ettersom jeg ikke lenger har like godt utgangspunkt for å sammenligne ulike svar innen gruppene. Jeg har derfor valgt å kombinere svarene fra informantene i de kvalitative intervjuene med den kvantitative undersøkelsen ved å se nærmere på relevansen og behovet for hvert enkelt tips (se kapittel 2.3). Intervjutypen jeg har valgt er strukturert intervju med forhåndsdefinerte spørsmål og forholdsvis åpne svarmuligheter. Alle informantene har fått noenlunde samme spørsmål. Spørsmålene varierer noe da hver gruppe i utgangspunktet skulle få litt ulike spørsmål ut fra alder og erfaring med blogging. Hadde jeg visst tidligere at jeg fikk så liten svarprosent, hadde jeg mest sannsynlig endret litt på spørsmålene for enklere å kunne sammenligne svarene. Likevel mener jeg svarene er relevante for problemstillingen og er gode utdypninger til undersøkelsen. Jeg er klar over at jeg risikerer å få mer eller mindre offisielle versjoner og sosialt akseptable svar da jeg har valgt å intervjue objektene over mail uten å observere i tillegg. Jeg vurderer det slik at observasjon ikke var nødvendig for å finne svar på problemstillingen. Særlig fordi dette er en konkret problemstilling som knytter seg til et tema som informantene trolig ikke vil ha stor interesse av å svare noe annet enn de faktisk mener. Barbro Hardersen er seniorrådgiver hos Senter for IKT i utdanningen. Hun er en av tre informanter. Hun arbeider med senterets satsing på IKT og digital kompetanse i barnehager. Hardersen er aktuell i spørsmålet om barn og blogging, fordi hun har god kunnskap og kompetanse om arbeid med barn og IKT. De to andre informantene er Emilie Voe Nereng og Erling Nereng. Emilie (15 år) var som sagt en av Norges ledende bloggere frem til januar 2011, men som sluttet å blogge på grunn av nettsjikanering. Hun var derfor en svært naturlig informant å inkludere i oppgaven om barn, unge og blogging. Erling Nereng er faren til Emilie og har som forelder opparbeidet seg stor kunnskap og et voksenperspektiv på barn og blogging gjennom datterens erfaringer. Side 15/38

2.2 INNSAMLING Innsamlingsprosessen til Barneombudets bloggtips var en svært åpen prosess der de som ønsket hadde muligheten til å være med på å utforme tipsene. Dette for å følge prinsippene om blant annet åpenhet, medvirkning og nå alle i Statens kommunikasjonspolitikk 9. Disse prinsippene går ut på at staten skal være åpen, tydelig og tilgjengelig. Staten skal ta involverte innbyggere med på råd og utforming av tjenester slik at de kan fremme sine forslag og synspunkter. Samtidig skal staten sørge for at relevant informasjon når ut til alle berørte. Å følge disse prinsippene styrker prosjektets legitimitet. Innsamlingen av innspill fra barn og unge foregikk både via spørreskjema og Barneombudets egen metode, ekspertmøte. 2.2.1 Innspill fra barn og unge I startfasen av prosjektet benyttet vi oss av et kort spørreskjema ( Innspill til bloggtips, vedlegg 3), med åpne spørsmål der barn og unge under 18 år kunne komme med innspill til hva de mente var viktig at tipsene skulle inneholde. Dette for å inkludere barn og unge i prosessen med bloggtipsene. I alt ble svarskjemaet besvart av 44 respondenter med aldersfordelingen som vist i figur 2. Dette var et forsøk på å engasjere barn og unge selv til å bidra istedenfor at tipsene ble satt sammen kun av Barneombudets ansatte. Det er viktig at barn og unge får delta i saker som angår dem noe Barnekonvensjonens artikkel 12 fastsetter. Med kun 44 respondenter har langt fra alle barn og unge som engasjerer seg for blogging i Norge benyttet seg av muligheten til å komme med sine innspill. Det er vanskelig å nå ut til alle som i utgangspunktet ønsker å bidra ettersom skjemaet, som den kvantitative undersøkelsen, kun ble publisert på Barneombudets Facebookside, hjemmeside og Twitterkonto. Dette vil si at vi kun har nådd ut til de som på egenhånd oppsøkte Barneombudets sider da innsamlingsprosessen foregikk. Likevel har de som har bidratt vist god refleksjon rundt bloggmediet og bidratt med mange gode innspill. Svarene viser at veldig mange barn og unge allerede er klar over hvilke utfordringer bloggmediet bringer med seg. Dette gjelder likevel ikke alle. Noen lett tilgjengelige tips kan opplyse de som er nye i Figur 2: Alder på barn og unge som har kommet med innspill (Statistikk fra vedlegg 3) 9 Statens kommunikasjonspolitikk (16.10.09): http://www.regjeringen.no/upload/fad/vedlegg/informasjonspolitikk/statens_kom_pol_web.pdf. Side 16/38