SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/10674-2 Dato: 20.01.2015 HØRING KONTAKTLEGE I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG INNFØRING AV SØKSMÅLFRISTER. â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG / BYSTYRET: Rådmannens forslag til høringsuttalelse: Drammen kommune stiller seg positiv til høringsnotatet med følgende begrunnelse: Forslag om kontaktlege i spesialisthelsetjenesten antas å ville øke pasient tryggheten og sikkerheten til våre innbyggere. Det vil videre være arbeidsbesparende for kommunal koordinator og fastlege å vite hvem som skal kontaktes for rask koordinering og faglig oppfølging av den enkelte pasient. Forslaget om innføring av søksmålsfrister for vedtak fattet av Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens helsepersonellnemnd støttes. Det anses som hensiktsmessig at søksmålsfristene hjemles i lov. Høringsuttalelsen fra Drammen er under forutsetning av bystyrets tilslutning. Protokoll fra bystyret ettersendes omlag 17. februar. Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde helse- og sosialdirektør á
â HØRING KONTAKTLEGE I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG INNFØRING AV SØKSMÅLFRISTER. Hensikten med saken Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på alminnelig høring forslag om kontaktlegeordning i spesialisthelsetjenesten og innføring av søksmålsfrister for vedtak fattet av Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens helsepersonellnemnd. Forslagene innebærer endringer i spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, bioteknologiloven og forskrift om pasientjournal. Høringsfrist er 24.januar 2015. Saksutredning Høringsnotatet inneholder forslag til lovendringer i to saker som er helt uavhengige av hverandre. Saksutredningen er derfor delt inn i 2 deler. Første del omhandler kontaktlege i spesialisthelsetjenesten, mens andre del omhandler forslag om innføring av søksmålsfrister. Del 1.Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten Bakgrunn for saken I regjeringsplattformen av 7. oktober 2013 vil regjeringen «Styrke pasienters og pårørendes rettigheter og innføre fast kontaktlege i spesialisthelsetjenesten for alvorlig syke pasienter». Med bakgrunn i dette har departementet foreslått en ordning med kontaktlege i spesialisthelsetjenesten i tillegg til koordinatorordningen. En oppnevning av kontaktlege skal ikke bare være en plikt for helseforetaket, men også en rett for den enkelte pasienten. Ordningen med kontaktlege skal etter forslaget gjelde for pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse, som har behov for behandling eller oppfølging fra spesialisthelsetjenesten over en viss tidsperiode. Forslag om kontaktlege i spesialisthelsetjenesten må ses i sammenheng med høringsnotat av 28.06.2013 som blant annet omhandlet plikt til å oppnevne koordinator og fjerne at koordinator som hovedregel bør være lege, og tidligere ordning med pasientansvarlig lege. Departementet tar sikte på å følge opp denne og tidligere høring i en felles lovproposisjon for Stortinget. Gjeldende rett Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og/eller spesialisthelsetjenesteloven har rett til å få oppnevnt en koordinator og få utarbeidet en individuell plan, heretter kalt IP. Med behov for «langvarige» tjenester menes det at behovet må være til stede over en viss tidsperiode, men det er ikke et krav at behovet skal være varig eller strekke seg over så eller så mange måneder eller år. Med behov for «koordinerte» tjenester menes det at behovet må gjelde to eller flere tjenester, og at tjenestene må eller bør ses i sammenheng. Helseforetaket plikter å ha en koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliteringstiltak i helseregionen med overordnet ansvar for arbeidet med en IP og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer jf spesialisthelsetjenesteloven. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold, sikre samordning overfor andre tjenesteytere og bidra til fremdrift i IP. Ansvaret til koordinatoren gjelder både ved polikliniske forundersøkelser, under selve behandlingsoppholdet og ved oppfølging og etterbehandling. «Koordinator bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig».
Kommunene plikter å ha en koordinerende enhet og å oppnevne en koordinator overfor pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med en IP. Den kommunale koordinatoren har en viktig rolle i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Fastlegen har en medisinskfaglig koordineringsrolle og skal samarbeide med andre relevante tjenesteytere. Ved behov plikter fastlegen å informere om og medvirke til at det blir utarbeidet en IP og oppnevnt en koordinator i kommunen. Kommunene plikter å legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Helsepersonell har en plikt til å delta i arbeidet med en IP når en pasient eller bruker har rett til en slik plan jf helsepersonelloven. Helsepersonell skal snarest mulig gi melding til koordinerende enhet om pasienters og brukeres behov for en IP og koordinator. Nærmere om endringsforslaget Ordningen med kontaktlege er foreslått til å gjelde for pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse med behov for behandling eller oppfølging fra spesialisthelsetjenesten over en viss tidsperiode. Forslaget innebærer både en plikt for spesialisthelsetjenesten til å oppnevne kontaktlege og en rett for den aktuelle pasientgruppen. Vilkårene for når retten til kontaktlege skal gjelde, og når plikten til å oppnevne kontaktlege skal gjelde, skal etter forslaget være de samme. Kontaktlegen skal ha tre primæroppgaver: være tilgjengelig for pasienten, gi informasjon til pasienten og ha en rolle i behandlingsteamet rundt pasienten. Forslaget vil gjelde når pasienten blir lagt inn ved institusjoner i spesialisthelsetjenesten, ved polikliniske tjenester før og etter innleggelse, og ved gjentagende poliklinisk undersøkelse og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spørsmålet om tilstanden er alvorlig vurderes ut fra en objektiv faglig og helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle, men det kan ikke utelukkes at det unntaksvis legges vekt på pasientens opplevelse av situasjonen. Totalvurderingen skal vurderes ut fra: om tilstanden vil føre til risiko for alvorlig funksjonsnedsettelser eller invaliditet, tap av viktige kroppsfunksjoner eller sanser eller eventuelt risiko for tidlig død. fysiske og psykiske følger av sykdommen, skaden eller lidelsen. om pasienten i tillegg har en annen sykdom, skade eller lidelse. Terskelen for å oppnevne kontaktlege til barn som er syke bør være lav, da disse er i en særlig sårbar situasjon. En kontaktlege som kan gi barn og foreldre god informasjon om hva som skal skje i forløpet, kan være med på å skape trygghet, og være med på å gjøre foreldrene bedre rustet til å ta seg av barnet på en god måte under sykdom. Kravet om behov for behandling «av en viss varighet» foreslås til tilfeller der det er behov for behandling fra spesialisthelsetjenesten over et tidsrom på mer enn 3 4 dager. Det kan likevel være vanskelig å sette klare grenser for alle tilfeller, og det må derfor vurderes hvor lenge pasienten har behov for å være innlagt på sykehuset og behov for oppfølging etterpå. Dette betyr at kortvarig behandling der det ikke er behov for individuell oppfølging i spesialisthelsetjenesten, vil falle utenfor ordningen. Kreftpasienter vil som hovedregel komme inn under ordningen. Unntak kan gjelde for kreftformer med god prognose uten behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Ansvarlig leder for avdelingen / enheten har ansvar for å oppnevne en kontaktlege, senest ved innleggelse, poliklinisk undersøkelse eller behandling. Kontaktlegen bør som hovedregel være den samme under hele oppholdet, ved reinnleggelser og gjentakende polikliniske behandlinger. Unntak er der dette ikke er formålstjenelig eller praktisk mulig. For pasienter i det psykiske helsevernet og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige foreslås det at en psykolog eller annet helsepersonell kan pekes ut i stedet for kontaktlege der dette anses som mest hensiktsmessig. I de tilfeller der det også skal oppnevnes en koordinator, bør koordinatoren, så langt det er mulig, oppnevnes samtidig med kontaktlegen. Dersom kontaktlege og koordinator ikke er en og samme person må det legges
til rette for et system som sikrer et formålstjenelig og tett samarbeid mellom disse. Koordinatoren skal ha det praktiske ansvaret, mens kontaktlegen skal være den medisinskfaglige kontakten til pasienten. Kontaktlegen bør være kontaktperson for fastlegen eller den andre kommunale helse- og omsorgstjenesten ved behov for medisinskfaglig samarbeid og veiledning. For å sikre kontinuitet i pasientforløpet må helseforetaket vurdere om kontaktlegen også bør pekes ut som informasjonsansvarlig og journalansvarlig overfor pasienten. Det er viktig at utarbeidelse av en behandlingsplan blir sett i sammenheng med plikten til å oppnevne kontaktlege for pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse. Hvem som er kontaktlege skal alltid fremkomme av pasientjournalen derav forslag endring i forskrift om pasientjournal. Pasienten eller dennes foresatte skal snarest mulig orienteres om hvem som er kontaktlege sammen med en orientering av dennes oppgaver og ansvar. Dersom en pasient ønsker å bytte kontaktlege, må dette vurderes nærmere av lederen for avdelingen/enheten, ut fra hensynet til pasienten og ut fra ressurs- og kompetansetilgangen. En lovfestet rett til å få oppnevnt kontaktlege innebærer at pasientene får rett til å klage til Fylkesmannen. Retten gjelder bare for helseforetakets avgjørelse om at pasienten ikke har rett til kontaktlege, ikke hvem er utpekt eller bytte av den tildelte kontaktlegen. Det er likevel åpnet for at pasienten kan klage dersom oppnevnt kontaktlege ikke er involvert i behandlingen eller oppfølgingen. Reglene i forvaltningsloven om behandling av klager over enkeltvedtak gjelder så langt de passer, med de særlige reglene som er gitt i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7. Del 2 Forslaget om innføring av søksmålsfrister gjelder vedtak fattet av Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens helsepersonellnemnd. Saksutredning Bakgrunn for saken Det felles sekretariatet for Klagenemnda, PGD-nemnda og Helsepersonellnemnda har bedt departementet om å vurdere å innføre en frist på seks måneder for å bringe et vedtak fattet i en nemnd inn for domstolene. Gjeldende rett Klagenemnda for behandling i utlandet (Klagenemnda) avgjør klager på vedtak fattet av kontorene ved de regionale helseforetakene om avslag på dekning av utgifter til behandling i utlandet, jf. pasient- og brukarrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Vedtak i nemnda kan ikke påklages, men det er presisert i prioriteringsforskriften at domstolene kan prøve om avgjørelsene i nemnda er lovlige. Preimplantasjonsdiagnostikknemnda (PGD-nemnda) avgjør søknader om preimplantasjonsdiagnostikk for å utelukke alvorlig arvelig sykdom, jf. bioteknologiloven. I tillegg avgjør nemnda søknader om preimplantasjonsdiagnostikk for å undersøke vevstype med sikte på at et kommende barn kan være stamcelledonor for et søsken med alvorlig, arvelig sykdom. Vedtaket i nemnda kan ikke påklages, men det er presisert i forskriften om preimplantasjonsdiagnostikknemnda at domstolene kan prøve om avgjørelsene i nemnda er lovlige. Statens helsepersonellnemnd (Helsepersonellnemnda) er klageorgan for vedtak som gjelder tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven og reaksjoner ved brudd på føringene i loven mv. Felles for Klagenemnda, PGD-nemnda og Helsepersonellnemnda er at vedtak kan bringes inn for domstolene etter de alminnelige reglene i tvisteloven. Tvisteloven har ikke særlige regler om søksmålsfrist,
slik at spørsmål om søksmålsfrist må vurderes opp mot de enkelte særlovene. Ingen av de aktuelle særlovene eller forskriftene som er gitt med hjemmel i disse lovene, har regler om søksmålsfrist for vedtak fattet av de tre nemndene. Dette innebærer at det i dag ikke er en frist for å reise sak for domstolene om vedtakene i disse nemndene er gyldige. Nærmere om endringsforslaget: Det er ønskelig å innføre søksmålfrister for vedtak fattet av Klagenemnda og PGD-nemnda, for å avslutte fastsetting av pasientenes rettigheter og statens plikter innen rimelig tid. Vedtakene i nemndene gjelder helsespørsmål som er svært viktige for den enkelte, og ofte kan tidsaspektet være viktig, fordi pasienten ønsker eller trenger rask avklaring i saken. I de tilfellene der det kommer ny medisinsk kunnskap eller nye domsavgjørelser som endrer grunnlaget for et vedtak fra nemndene, kan det være mer hensiktsmessig å fremme krav overfor forvaltningen om at saken må gjenopptas, enn å bringe saken inn for domstolene. Med utgangspunkt i helsepersonellets ståsted vil de samme argumentene tale for å innføre søksmålsfrister overfor vedtak fattet av Helsepersonellnemnda. I disse sakene kan det ofte være vanskelig å fremskaffe bevis når det går lang tid, for eksempel når det gjelder vitneforklaringer. I den grad rettens avgjørelse om det aktuelle vedtaket finnes gyldig blir påvirket av at vitne husker mindre eller ikke er sikker på hva som har skjedd, kan det innebære en fare for rettssikkerheten. Det samme gjelder dersom rettens avgjørelse av om vedtaket finnes gyldig blir påvirket av at det ikke lenger kan skaffes bevismateriale. Departementet viser til at det finnes søksmålsfrister for vedtak fra andre nemnder, for eksempel Pasientskadenemnda. Etter pasientskadeloven gjelder det en frist på seks måneder for å bringe et endelig vedtak i Pasientskadenemnda inn for domstolene. Fristen blir regnet fra det tidspunktet meldingen om endelig vedtak i nemnda er gjort kjent for den som krever erstatning. Samme regler anses å være hensiktsmessige for vedtak fattet av Klagenemnda, PGD-nemnda og Helsepersonellnemnda. Dette vil gi pasienten/helsepersonellet noe tid til å vurdere om det bør reises søksmål, uten at saken blir utsatt for mye. Søksmålsfristene bør reguleres i lov med henvisning til tvisteloven: «behovet for søksmålsfrister bør vurderes i forhold til de enkelte særlover og ikke reguleres i noen alminnelig bestemmelse i tvisteloven eller forvaltningsloven». og med henvisning til forvaltningsloven 27 tredje ledd tredje punktum: «Er det etter 27 b i loven her eller etter særskilt lovbestemmelse et vilkår for søksmål at klageadgangen er nyttet, eller at søksmålet anlegges innen en viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres oppmerksom på dette.» Det er videre vist til at søksmålsfrist gjeldende for vedtak fattet av Pasientskadenemnda er fastsatt i pasientskadeloven. Forslag til lovendringer om søksmålsfrist medfører endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og bioteknologiloven. For saker som kan påklages til Klagenemnda eller Helsepersonellnemnda, innebærer forslaget at klageadgangen må være benyttet før det kan reises søksmål. Søksmål kan likevel reises når det har gått mer enn 6 måneder fra klage første gangen ble fremsatt, og klageren ikke klandres for manglende vedtak fra nemnda. Rådmannens vurdering En innføring av kontaktlegeordning i spesialisthelsetjenesten har ingen administrative og økonomiske konsekvenser for verken Drammen kommune, spesialisthelsetjenesten eller Fylkesmannen. Samhandlingsgevinster, bedre ressursutnyttelse og økt kvalitet på tjenestene vil på sikt utligne eventuell økt administrasjon i startfasen for spesialisthelsetjenesten. For innbyggerne kan forslaget medvirke til større grad av pasientsikkerhet, trygghet og mer helhetlig pasientforløp. For Drammen kommune vil det være lettere å vite hvem som skal kontaktes i spesialisthelsetjenesten for medisinsk faglig oppfølging, veiledning og koordinering av et helhetlig tjenestetilbud.
En innføring av søksmålsfrister for å bringe vedtak fra Klagenemnda, PGD-nemnda og Helsepersonellnemnda inn for domstolene vil ha ubetydelige økonomiske konsekvenser. En søksmålsfrist antas å ha en arbeidsmessig fordel for nemndene og domstolene. Rådmannen foreslår følgende høringsuttalelse fra Drammen kommune: Drammen kommune stiller seg positiv til høringsnotatet med følgende begrunnelse: Forslag om kontaktlege i spesialisthelsetjenesten antas å ville øke pasient tryggheten og sikkerheten til våre innbyggere. Det vil videre være arbeidsbesparende for kommunal koordinator og fastlege å vite hvem som skal kontaktes for rask koordinering og faglig oppfølging av den enkelte pasient. Forslaget om innføring av søksmålsfrister for vedtak fattet av Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens helsepersonellnemnd støttes. Det anses som hensiktsmessig at søksmålsfristene hjemles i lov. Vedlegg: Høringsbrev Høringsnotatet Høringsuttalelse á