Sikring av last Erfaringer fra opplæring klasse C og CE

Agderforskning Prosjekt rapport 3/2004 Sikring av last Erfaringer fra opplæring klasse C og CE Rune Jamt og Jørn Cruickshank

FoU-informasjon Rapportens tittel: Prosjektnr: 2344 Sikring av last Erfaringer fra opplæring klasse C og CE Oppdragets tittel: Sikring av last klasse C og CE Prosjektleder: Rune Jamt Forfattere: Rune Jamt Prosjektmedarbeider: Jørn Cruickshank Institutt: Agderforskning Rapport type: Prosjektrapport nr. 3/2004 ISSNnummer: 0808-5544 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen, Region Sør, Avdeling Vest- Agder Tilgjengelighet til rapporten: Pris: 100,- Sammendrag: Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av tilleggsopplæring i sikring av last for førerkortklassene C og CE. Opplæringen har vist at det primært er ansvarsforhold, vektens betydning for sikring av last samt den praktiske gjennomføringen som er de områder kandidatene har mest å lære. 3 emneord: Sikring av last, opplæring, sikkerhet, evaluering Antall sider: 25 eks. vedlegg Dato: 30. januar 2004 Rune Jamt Prosjektleder

Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av tilleggsopplæring i sikring av last for førerkortklassene C og CE. Statens Vegvesen, Region Sør, Vest-Agder distrikt har initiert et prosjekt hvor formålet har vært å belyse nødvendigheten av korrekt sikring av last ved bruk av tungbil. Agderforskning fikk oppdraget med å sluttevaluere resultatene fra prosjektet, med henhold til praktiske og teoretiske ferdigheter blant kandidater til førerkort klasse C og CE. Agderforskning takker Statens Vegvesen, og ønsker spesielt å takke TSkoordinator Arild Nærum, prosjektleder Leiv P. Olsen og faglærer Karl J. Moen, for det gode samarbeidet. ii

Sammendrag Det er per i dag ikke obligatorisk undervisning innen dette området og kandidater blir sjelden testet på området under førerprøven. Dette har Statens Vegvesen, Vest-Agder distrikt ønsket å gjøre noe med og har derfor igangsatt et prosjekt for å teste ut et nytt undervisningsopplegg. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av tilleggsopplæring i sikring av last for førerkortklassene C og CE. Evalueringen tok utgangspunkt i problemstillingen: "Påvirker tilleggsopplæring kandidatenes ferdigheter i sikring av last?". Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt der Statens Vegvesen, Vest-Agder Distrikt har hatt ansvaret for undervisningsopplegg og testing, herunder retting av besvarelser og evaluering av praktiske oppgaver samt den praktisk gjennomføringen av testene. Agderforskning på sin side har hatt ansvaret for registrering og analyse av datamaterialet samt utforming av denne rapporten. Som ventet var de teoretiske kunnskapene og de praktiske ferdighetene relativt lave før opplæringen startet. Både alder og tidligere kurs har betydning for kunnskap og ferdigheter. De eldre hadde bedre teoretiske ferdigheter enn de yngre og de som hadde hatt truckførerkurs, lastebilkrankurs og anhukkerkurs hadde bedre teoretiske kunnskaper enn de som ikke hadde slike kurs. Det må samtidig påpekes at de eldre i større grad enn de unge hadde slike kurs og at økte kunnskaper således ikke direkte kan tilskrives alderen til kandidatene. Når det gjelder praktiske ferdigheter var det få og små forskjeller mellom aldersgruppene. Den eneste gruppen som skilte seg ut var de mellom 30 og 39 år, som i gjennomsnitt ble vurdert som noe dårligere enn de som er yngre og eldre. Det var kun truckførerkurs som gav utslag på de praktiske ferdighetene slik at de som hadde gjennomført slikt kurs kom bedre ut enn de som ikke hadde det. Tallene tyder på at opplæringen i dette prosjektet har utlignet de forskjellene i kunnskap og ferdigheter som lå i alder og ulike typer kurs. Alle grupper, både når det gjelder alder og tidligere gjennomførte kurs, har hatt en markant økning i kunnskaper og ferdigheter. Minst forbedring har vi dog funnet når det gjelder aldersgruppen 18 til 29 år, på tross av at også denne gruppen har iii

hatt en klar forbedring både i teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Gruppen lå i snitt litt høyere før undervisningen og litt lavere etter, sett i forhold til de andre aldersgruppene. Generelt er forskjellene mellom gruppene små og forbedringene store! Opplæringen har vist at det primært er ansvarsforhold, vektens betydning for sikring av last samt den praktiske gjennomføringen som er de områder kandidatene har mest å lære. iv

Innholdsfortegnelse Forord ii Sammendrag...iii 1 Bakgrunn og formål... 1 1.1 Organisering... 1 2 Test- og undervisningsopplegg... 2 2.1 Kandidater... 3 3 Ferdigheter før undervisning... 4 3.1 Teoretiske ferdigheter... 5 3.2 Praktiske ferdigheter... 6 4 Endringer etter undervisning... 10 4.1 Teoretiske ferdigheter... 10 4.2 Praktiske ferdigheter... 13 5 Konklusjon... 15 Figurliste Figur 1. Testmodell...2 Figur 2. Praktisk test...3 Diagram 1. Antall feil teoretisk førtest...5 Diagram 2. Vurdering av praktisk førtest...7 Diagram 3. Prosentvis antall feil ved før- og ettertest...11 Diagram 4. Endring i antall feil fra før- til ettertest...11 Diagram 5. Endring i antall feil fordelt på aldersgrupper...12 Tabell 1. Kandidater fordelt på aldersgrupper...4 Tabell 2. Antall feil teoretisk førtest...5 Tabell 3. Antall feil fordelt på aldersgrupper...6 Tabell 4. Antall feil fordelt på type kurs...6 Tabell 5. Antall vurdert i ulike kategorier...7 Tabell 6. Gjennomsnittscore på praktisk førtest...8 Tabell 7. Aldersgrupper og gjennomsnittscore på praktisk førtest...8 Tabell 8. Truckførerkurs og praktisk førtest...8 Tabell 9. Antall feil teoretisk ettertest...10 Tabell 10. Gjennomsnittlig antall feil fordelt på aldersgrupper...12 Tabell 11. Antall feil - teoretisk ettertest fordelt på kurstype....13 Tabell 12. Gjennomsnittscore på praktisk før- og ettertest...13 Tabell 13. Gjennomsnittscore praktisk test fordelt på aldersgrupper...14 Tabell 14. Gjennomsnittlig endring praktisk før- og ettertest fordelt på aldersgrupper...15 v

1 Bakgrunn og formål Med stigende uro har Statens Vegvesen kunne konstatere at kompetansen innen sikring av last er mangelfull. Dette har direkte og indirekte ført til flere ulykker på norske veier. Det er per i dag ikke obligatorisk undervisning innen dette området og kandidater blir sjelden testet på området under førerprøven. Statens Vegvesen, Vest-Agder distrikt igangsatte derfor et prøveprosjekt for å vurdere hvorvidt ytterligere opplæring har signifikant effekt på kandidaters kompetanse innen riktig lasting og sikring av last. Agderforskning har evaluert resultatene med utgangspunkt i om hvorvidt det er forskjeller mellom kandidatene før og etter undervisningsopplegget. Evalueringen tok således utgangspunkt i problemstillingen: "I hvilken grad påvirker tilleggsopplæring kandidatenes ferdigheter i sikring av last?". Agderforskning har også, der det har vært mulig, undersøkt om det er gruppeforskjeller mellom ulike grupper av kandidater, det være seg alder og tidligere gjennomførte kurs. 1.1 Organisering Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt der Statens Vegvesen, Vest-Agder Distrikt har hatt ansvaret for undervisningsopplegg og testing, herunder retting av besvarelser og evaluering av praktiske oppgaver samt den praktisk gjennomføringen av testene. Agderforskning på sin side har hatt ansvaret for registrering og analyse av datamaterialet samt utforming av denne rapporten. Parallelt med dette prosjektet har en arbeidsgruppe oppnevnt av Statens Vegvesen, arbeidet med samme tema. Førstekonsulent og testansvarlig i dette prosjektet, Leiv P. Olsen har også deltatt i denne arbeidsgruppen. Resultatet av arbeidet er at førerkortforskriftene for klassene C og CE endres med virkning fra 1. januar 2005. Endringene vil innebære at sikring av last blir obligatorisk i undervisning og ved førerprøve for begge førerkortklassene. Denne evalueringen vil dermed kunne inngå som en del av bakgrunnsmaterialet til disse forskriftene. 1

2 Test- og undervisningsopplegg Vest-Agder Distrikt har utviklet et undervisningsopplegg med teoretisk og praktisk tilnærming som kandidatene til førerprøve klasse C og CE skal gjennomføre. Metoden som ble benyttet var en tradisjonell før-etter -evaluering. Dette medfører at kandidatene ble testet på to tidspunkt; ett før og ett etter opplæringen. Begge testene hadde en praktisk og en teoretisk del, og er utformet på en slik måte at 1) alle får test av samme vanskelighetsgrad og 2) alle evalueres etter de samme kriterier av de samme personene. Evalueringsskjemaene ble merket med kandidatnummer for å kunne sammenholde svarene i før- og etter ettertesten. Ettertestene ble i flere tilfeller avholdt i forbindelse med førerprøven, men inngikk ikke som en egen del av denne. Vanskelighetsgraden var tilnærmet lik i begge testene og de samme evalueringsskjemaene ble benyttet ved første og siste test. Figur 1. Testmodell Før Teori-test Før Praktisk-test Kurs/opplæring Etter Teori-test Etter Praktisk-test Opplæringen foregikk ved Skandinavisk trafikksenter i Kristiansand. Denne besto av en kombinasjon av teori og praksis der det ble brukt demonstrasjoner for å understreke poenger fra den teoretiske opplæringen. Blant annet ble strekkmaskin benyttet for å illustrere svakhet i stropper etc. Undervisningen ble gjennomført på en dag. 2

De praktiske testene ble også gjennomført ved Skandinavisk trafikksenter i Kristiansand og ved Blakstad VGS. Et spesialkonstruert lasteplan med tre ulike seksjoner ift. friksjonsgrad ble bygd til dette formålet, slik at det var enkelt for testansvarlige å vurdere prestasjonene. Kandidatene trakk tilfeldig ulike oppgaver og ble så bedt om å gjennomføre disse uten hjelp av testansvarlig. Sistnevnte vurderte utførelsen med hensyn til valg av riktig utstyr, praktisk gjennomføring, tidsforbruk og en totalvurdering. Figur 2. Praktisk test Før Totalvurdering Etter Totalvurdering Kriterium 1 Kriterium 2 Kriterium 3 Kriterium 1 Kriterium 2 Kriterium 3 Ved den teoretiske testen ble 18 spørsmål stilt både i før- og ettertesten. Spørsmålene var de samme, men med ulik rekkefølge. Kandidatene fikk ikke vite hvor mange og hvilke feil de hadde gjort etter førtesten. Det ble benyttet single-choice alternativer der ett av 3 alternativer var korrekt. Evalueringsskjemaene ble merket med kandidatnummer for å kunne sammenlignes med neste test som ble gjennomført etter opplæringen. Ettertestene ble gjennomført innen en uke etter undervisningen. Agderforskning registrerte og analyserte dataene fra testene. Analysene ble foretatt i statistikk-programmet SPSS. 2.1 Kandidater Det viste seg i løpet av planleggingsperioden og første del av testingen at det ville være vanskelig å teste kandidater fra private kjøreskoler. Dette fordi disse kommer fra hele landet og kun er ved Skandinavisk trafikksenter kort tid før førerprøven for å gjennomføre glattkjøringsopplæring. Derfor er kandidatene primært fra yrkessjåførlinjen ved Blakstad Videregående skole, 3

VK1 og VK2. Tatt i betraktning at opplæring innen området sjelden blir gitt av kjøreskolene er trolig ikke kandidatene fra Blakstad videregående skole betydelig svakere på dette området enn andre. I tillegg til disse har 10 kandidater fra transportkontoret ved Luftforsvarets tekniske skole ved Kjevik, deltatt i prosjektet. Totalt 94 kandidater har vært testet. Alle gjennomføret den teoretiske førtesten, mens 84 tok den praktiske før-testen. Etter opplæringen Var det 81 kandidater som tok den teoretiske testen mens 80 tok den praktiske. En del av frafallet må tilskrives det faktum at en del av de som tok førtesten kom langveis fra og reiste hjem før de fikk tatt ettertesten. Kun 4 av de 94 kandidatene var kvinner. Dette medfører at vi ikke kan analysere dataene for å finne forskjeller mellom kjønnene. 3 Ferdigheter før undervisning Dette kapitlet beskriver kandidatenes ferdigheter før opplæringen startet. Ferdigheter i sikring av last påvirkes trolig av en rekke faktorer, både knyttet til erfaring og til personlige egenskaper. Alder og tidligere gjennomførte kurs bidrar trolig til økte ferdigheter og kunnskaper. De ble spurt om de hadde tatt truckførerkurs, lastebilkrankurs og anhukker kurs. 55 hadde truckførerkurs, 23 hadde lastebilkrankurs og 7 hadde på forhand anhukkerkurs Den yngste deltageren var 18 år mens den eldste 60 år. Gjennomsnittsalderen var på vell 29 år. Nedenfor er ulike aldersgrupper presentert med antall kandidater. Tabell 1. Kandidater fordelt på aldersgrupper Aldersgrupper Antall Prosent 18 til 29 år 56 60 30 til 39 år 20 21 40 til 60 år 18 19 Total 94 100 Over halvparten av kandidatene var under 30 år (60%). 4

3.1 Teoretiske ferdigheter Alle kandidatene som var med i prosjektet gjennomførte den teoretiske førtesten. Av disse var det bare 2 kandidater som hadde alle de 18 spørsmålene korrekte og en kandidat hadde hele 9 feil. Tabell 2. Antall feil teoretisk førtest Antall feil Antall Prosent 0 2 2 1 7 7 2 13 14 3 8 9 4 12 13 5 19 20 6 20 21 7 10 11 8 2 2 9 1 1 Total 94 100 Gjennomsnittlig hadde kandidatene 4,4 feil på de 18 spørsmålene. Nedenfor er prosentandelene for antall feil illustrert i et diagram. Diagram 1. Antall feil teoretisk førtest Antall feil - Teoretisk førtest 25 20 Prosent 15 10 5 0 0 feil 1 feil 2 feil 3 feil 4 feil 5 feil 6 feil 7 feil 8 feil 9 feil Som vi ser er median 6 feil, noe som hele 20 av de 94 kandidatene hadde. 5

Tabellen under viser at alder har relativt stor innvirkning på de teoretiske kunnskapene. Tabell 3. Antall feil fordelt på aldersgrupper Aldersgruppe Gjennomsnittlig antall feil 18 til 29 år 4,4 30 til 39 år 5,0 40 til 60 år 3,9 Total 4,4 Gjennomsnittlig antall feil blant den eldste aldersgruppen var over en feil lavere i gjennomsnitt enn blant kandidater i aldersgruppen 30 til 39 år, og en halv feil lavere enn de i aldersgruppen 18 til 29 år. Tabell 4. Antall feil fordelt på type kurs Truckførerkurs Lastebilkrankurs Anhukkerkurs Ja Nei Ja Nei Ja Nei Gj. feil 3,8 5,2 3,0 4,9 3,3 4,5 Som vi ser er gjennomsnittlig antall feil blant dem som har ett eller flere tidligere gjennomførte kurs, lavere enn blant dem som ikke har slike kurs. Samtidig viser analyser at andelen eldre som har slike kurs er høyere enn yngre, slik at vi ikke med sikkerhet kan si om det er alderen eller kurset som bidrar til lavere antall feil. Dette er også vanskelig å analysere seg frem til da antall svar er relativt begrenset. 3.2 Praktiske ferdigheter I alt 84 av de 94 kandidatene tok den praktiske førtesten. 10 kandidater har altså kun svart på den teoretiske førtesten og ikke gjennomført den praktiske testen. Av de 84 som tok testen ble kun en kandidat generelt sett vurdert som bra (6 og 7) på en skala fra 1 til 7 der 1 er dårligst og 7 er best. Kandidatene ble vurdert ut fra 4 kriterier: 1. Valg av utstyr Beskyttelsesutstyr, type utstyr, slitasje og kvalitet 2. Praktisk gjennomføring Bruk av det valgte utstyret, feste og antall 3. Tidsforbruk Hvor lang tid brukt både på valg av utstyr og gjennomføring 4. Generell vurdering Samlet inntrykk av utførelsen. 6

Tabell 5. Antall vurdert i ulike kategorier Valg av Generell Gjennomføring Tidsforbruk utstyr vurdering Dårlig 1 7 3 2 2 9 23 14 13 3 40 31 23 37 4 27 17 20 28 5 6 5 21 3 6 0 0 0 0 Bra 1 1 3 1 Diagram 2. Vurdering av praktisk førtest 50 % Vurdering av praktisk førtest Dårlig 2 3 4 5 6 Bra 40 % Prosent 30 % 20 % 10 % 0 % Valg av riktig utstyr Praktisk gjennomføring Tidsforbruk Generell vurdering Som vi ser er andelen som vurderes som dårlig (1 og 2) størst når det gjelder den praktiske gjennomføringen. Samtidig er det denne, samt andelen som scorer dårlig på valg av riktig utstyr som er den mest bekymringsverdig i og med at det er disse to faktorene som i realiteten avgjør hvorvidt lasten er forsvarlig sikret. Det nytter ikke om du velger rett utstyr dersom du ikke fester det godt nok og omvendt. Det er grunnen til at den generelle vurderingen i snitt er dårligere enn disse tre faktorene samlet sett skulle tilsi. Tidsforbruket er kun relevant som en sjekk for testansvarlig og i en 7

yrkessituasjon der tiden ofte er en viktig faktor. Det er på dette området det er flest som scorer bra. Gjennomsnittscoren er presentert under. Tabell 6. Gjennomsnittscore på praktisk førtest Faktor Gjennomsnitt Valg av riktig utstyr 3,4 Praktisk gjennomføring 2,9 Tidsforbruk 3,6 Generelt 3,2 Alder har som vi har sett betydning for antall feil i den teoretiske testen, men som vi ser under har det liten betydning når det kommer til vurderingen av den praktiske testen. Tabell 7. Aldersgrupper og gjennomsnittscore på praktisk førtest Aldersgrupper Valg av riktig utstyr Praktisk gjennomføring Tidsforbruk Generelt 18 til 29 år 3,6 3,0 3,8 3,3 30 til 39 år 3,0 2,5 3,3 2,9 40 til 60 år 3,2 3,1 3,4 3,3 Total 3,4 2,9 3,6 3,2 Det er få og små forskjeller mellom aldersgruppene i vurderingen av deres praktiske ferdigheter. Den eneste gruppen som skiller seg ut er de mellom 30 og 39 år, som i gjennomsnitt vurderes som noe dårligere enn de som er yngre og eldre. Det er ingen forskjell mellom de som har tatt lastebilkrankurs/anhukkerkurs og de som ikke har det når det gjelder den praktiske testen. Vi finner derimot at de som har tatt truckførerkurs vurderes som noe bedre enn dem som ikke har det. Tabell 8. Truckførerkurs og praktisk førtest Truckførerkurs Valg av riktig utstyr Praktisk gjennomføring Tidsforbruk Generelt Ja 3,5 3,1 3,8 3,4 Nei 3,1 2,6 3,3 3,0 Total 3,4 2,9 3,6 3,2 8

Som vi ser er de kandidater med truckførerkurs gjennomgående vurdert som bedre enn de som ikke har slikt kurs. Forskjellene er i snitt mellom 0,4 og 0,5 i gjennomsnitt på skalaen fra 1 til 6. 9

4 Endringer etter undervisning Hovedhypotesen til Statens vegvesen, Vest-Agder distrikt var at opplæringen ville bidra til økt teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter knyttet til sikring av last. I dette kapitlet ser vi på forskjellene i score før og etter undervisningen både når det gjelder teori og praksis. 4.1 Teoretiske ferdigheter De teoretiske kunnskapene måles her som antall rette/feil på en test med 18 spørsmål. Det var 81 kandidater som tok ettertesten. I snitt var antall feil før undervisningen 4,4. Ved neste test, der spørsmålene var de samme, men i ulik rekkefølge var gjennomsnittlig antall feil 1,4, altså en økning med 3 rette. Maksimalt antall feil var på ettertesten 6, mens i førtesten var det 9. Tabell 9. Antall feil teoretisk ettertest Antall feil Antall Prosent 0 17 21 1 27 33 2 24 30 3 11 14 5 1 1 6 1 1 Total 81 100 Som vi ser av tabellen over hadde 84% av kandidatene 2 feil eller mindre på de 18 spørsmålene. På neste side er prosentene for før- og ettertesten illustrert i forhold til antall feil. 10

Diagram 3. Prosentvis antall feil ved før- og ettertest Prosent 35 30 25 20 15 10 5 0 Prosentvis antall feil Ettertest Førtest 0 feil 1 feil 2 feil 3 feil 4 feil 5 feil 6 feil 7 feil 8 feil 9 feil Det er ingen tvil om at kandidatenes teoretiske kunnskaper har forbedret seg etter opplæringen, dersom man ser kandidatene under ett. Som et supplement til denne illustrasjonen er det også gjort en individuell vurdering på hvilke endringer i feil hver kandidat har hatt fra førtesten til ettertesten. Diagram 4. Endring i antall feil fra før- til ettertest 25 20 Endring i antall feil fra før- til ettertest Prosent 15 10 5 0 11

13 kandidater av de 82 som tok både før og ettertesten har ikke forbedret seg etter opplæringen. Fire kandidater har faktisk fått en eller to feil mer på ettertesten enn på førtesten. Det må samtidig påpekes at av disse 4 personene hadde 2 ingen feil i førtesten og de to andre henholdsvis 1 og 2 feil. De som ikke forbedret seg etter opplæringen hadde slik sett gode teoretiske kunnskaper fra før. Vi har tidligere sett at de eldste kandidatene hadde bedre teoretiske kunnskaper i førtesten enn de yngre. I ettertesten var gjennomsnittlig antall feil for de ulike aldersgruppene sunket. Tabell 10. Gjennomsnittlig antall feil fordelt på aldersgrupper Aldersgruppe Gj. antall feil Gj. antall feil førtest ettertest 18 til 29 år 4,4 1,6 30 til 39 år 5,0 1,4 40 til 60 år 3,9 1,2 Total 4,4 1,4 Nedenfor er kandidatene sortert etter alder og endring fra før- til ettertesten. Diagram 5. Endring i antall feil fordelt på aldersgrupper Prosent 70 60 50 40 30 20 10 0 Endring i antall feil 18 til 29 år 30 til 39 år 40 til 60 år 1-2 flere feil Ingen endring 1 til 2 flere rette 3 til 5 flere rette 6 til 9 flere rette De eldste kandidatene har i gjennomsnitt en mindre forbedring enn de som er yngre. Dette kan forklares med at disse kandidatene hadde færre feil i førtesten og dermed mindre potensial for forbedring. Størst forbedring finner 12

vi i gruppen mellom 30 og 39 år. Denne gruppen hadde da også mest feil i førtesten. Vi så tidligere at de som hadde tatt truckførerkurs hadde færre feil på førtesten enn de som ikke hadde det. Som vi ser av tabellen under var antall feil ved den teoretiske ettertesten tilnærmet lik mellom de som hadde tatt ulike kurs og de som ikke hadde det. Tabell 11. Antall feil - teoretisk ettertest fordelt på kurstype. Kurs Gjennomsnittlig antall feil - ettertest Truckfører Ja 1,5 Nei 1,4 Lastebilkran Ja 1,4 Nei 1,5 Anhukker Ja 1,7 Nei 1,5 Total 1,4 Det innebærer at forbedringen har vært størst hos de som ikke hadde kurs, mens de som hadde kurs ikke har forbedret seg like mye. Dette har igjen sammenheng med at potensialet for forbedring var størst hos den gruppen som ikke hadde kurs, spesielt truckførerkurs. 4.2 Praktiske ferdigheter De praktiske ferdigheten forventes også forbedret etter opplæringen og vi ser av tabellen under at gjennomsnittscoren på vurderingen av den praktiske testen har økt innen alle 4 områder. Tabell 12. Gjennomsnittscore på praktisk før- og ettertest Faktor Gjennomsnitt førtest Gjennomsnitt ettertest Valg av riktig utstyr 3,4 6,0 Praktisk gjennomføring 2,9 5,3 Tidsforbruk 3,6 5,8 Generelt 3,2 5,5 En endring på 2,3 i gjennomsnittscore på en skala fra 1 til 7 er svært bra og gjennomsnitt på mellom 5,3 til 6 antyder at kandidatene i snitt er blitt vesentlig bedre etter opplæringen. 13

Størst endring finner vi på valg av riktig utstyr, mens tidsforbruket er det området der forbedringene har vært minst. Den praktiske gjennomføringen får fremdeles lavest score, noe som sannsynligvis har sammenheng med at dette er et område som krever praktisering over tid for å bli bra. På tross av dette er vurderingene også her svært bra. Ser vi på kategori 6 og 7 som er de beste kategoriene, ser vi at andelen som er vurdert som gode har økt kraftig. 100 Andel med bra score (6 og 7) Førtest Ettertest Prosent 75 50 67,5 50,0 67,6 56,3 25 0 1,2 1,2 3,6 1,2 Valg av riktig utstyr Praktisk gjennomføring Tidsforbruk Generelt Gjennomsnittlig score har økt på alle områder for alle aldersgrupper. Størst økning generelt sett har aldersgruppen 30 til 39 år, til dels grunnet at de hadde lavest score på før-testen. Det er de yngste som har hatt den laveste økningen, og er etter ettertesten den aldersgruppen som generelt har den laveste scoren. De mellom 40 og 60 år har etter opplæringen den høyeste generelle scoren med 5,9 på en skala til 7. Tabell 13. Gjennomsnittscore praktisk test fordelt på aldersgrupper Aldersgrupper riktig utstyr gjennomføring Valg av Praktisk Tidsforbruk Generelt Før Etter Før Etter Før Etter Før Etter 18 til 29 år 3,6 5,8 3,0 5,0 3,8 5,7 3,3 5,2 30 til 39 år 3,0 6,2 2,5 5,4 3,3 5,8 2,9 5,6 40 til 60 år 3,2 6,5 3,1 5,8 3,4 6,2 3,3 5,9 Total 3,4 6,0 2,9 5,3 3,6 5,8 3,2 5,5 14

Den gjennomsnittlige forbedringen har vært størst blant de over 30 år på tross av at forskjellene mellom aldersgruppene på førtesten var svært små, og gruppene således hadde like stort forbedringspotensiale. Tabell 14. Gjennomsnittlig endring praktisk før- og ettertest fordelt på aldersgrupper. Faktor Valg av Praktisk riktig utstyr gjennomføring Tidsforbruk Generelt 18 til 29 år 2,3 2,0 2,0 1,9 30 til 39 år 3,1 2,9 2,5 2,7 40 til 60 år 3,3 2,7 2,7 2,7 Total 2,7 2,4 2,3 2,2 Det er svært små forskjeller i gjennomsnittlig score etter opplæringen på de som hadde hatt ulike kurs før opplæringen og de som ikke hadde hatt slike kurs. Forskjellene er så marginale at vi ikke med sikkerhet kan si at de er reelle. 5 Konklusjon Som ventet var de teoretiske kunnskapene og de praktiske ferdighetene relativt lave før opplæringen startet. Både alder og tidligere kurs har betydning for kunnskap og ferdigheter. De eldre hadde bedre teoretiske ferdigheter enn de yngre og de som hadde hatt truckførerkurs, lastebilkrankurs og anhukkerkurs hadde bedre teoretiske kunnskaper enn de som ikke hadde slike kurs. Det må samtidig påpekes at de eldre i større grad enn de unge hadde slike kurs og at økte kunnskaper således ikke direkte kan tilskrives verken alder eller kurs. Når det gjelder praktiske ferdigheter var det få og små forskjeller mellom aldersgruppene. Den eneste gruppen som skilte seg ut var de mellom 30 og 39 år, som i gjennomsnitt ble vurdert som noe dårligere enn de som er yngre og eldre. Det var kun truckførerkurs som gav utslag på de praktiske ferdighetene slik at de som hadde gjennomført slikt kurs kom bedre ut enn de som ikke hadde det. Opplæringen har vist at det primært er ansvarsforhold, vektens betydning for sikring av last samt den praktiske gjennomføringen som er de områder kandidatene har mest å lære. Materialet er for lite til å gi en sikker vurdering av hvilke av de 18 teori-spørsmålene som kandidatene hadde mest vansker med og hvilke som de som regel greide. Dette er fordi feilene er relativt jevnt spredt utover, men dataene sammen med opplysninger fra den testansvarlige tyder på at det i første rekke knytter seg til lastens tyngde og hvordan dette påvirker nødvendigheten av sikring samt ansvarsforholdet 15

mellom lastebileier og sjåfør. Sjåføren har alltid ansvaret for å sikre lasten forsvarlig, mens lastebileieren har, i henhold til arbeidsmiljølovens interninstruks, ansvaret for å 1) skaffe til veie det utstyret som trengs for å sikre lasten samt å 2) gi opplæring i bruk av dette utstyret. Det sistnevnte punktet hadde kandidatene fremdeles ikke lært tilstrekkelig etter undervisningen, i følge prosjektleder. Tallene tyder på at opplæringen i dette prosjektet har utlignet de forskjellene i kunnskap og ferdigheter som lå i alder og ulike typer kurs. Alle grupper, både når det gjelder alder og tidligere gjennomførte kurs, har hatt en markant økning i kunnskaper og ferdigheter. Minst forbedring har vi dog funnet når det gjelder aldersgruppen 18 til 29 år, på tross av at også denne gruppen har hatt en klar forbedring både i teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Opplæring generelt baseres på antagelsen om at den har effekt, i den forstand at de som får opplæring vil ha større ferdigheter eller kunnskaper etter gjennomført opplæring. Testing av slike ferdigheter gjøres både i skoleverket, kurs og prøver samt i sensurering av førerprøver. Metoden er således godt utprøvd og ansett. I denne sammenheng er det derfor ingen overraskelse at kandidatene har økt sine ferdigheter og kunnskaper om sikring av last etter gjennomført opplæring. Det er likevel viktig å få dokumentert forbedringene. Dokumentasjonen er viktig for prosjektet i seg selv og for arbeidet med den nye forskriften som Vegdirektoratet skal utarbeide med henblikk på å gjøre slik opplæring obligatorisk for førerkortklassene C og CE. 16

6 Vedlegg Teoriprøve 1. Hvor mye skal en last sikres? 100 % i alle retninger 50 % i alle retninger 100 % fremover og 50 % sidelengs og bakover 2. Skal langt rullende gods ligge i tilpasset krybbe? Ja Nei Bare dersom det veier over 10 000 kg. 3. Hvem er ansvarlig for at lasten er forsvarlig sikret? Lastebileier Sjåfør Avsender av lasten 4. Kan sjåføren få et offentlig forelegg av politiet ute på veien dersom lasten ikke er sikret etter forskriftene? Ja Nei Bare dersom det er skjedd et uhell 5. Hva menes med friksjon? Friksjon er motstand mellom underlag og et kolli mot glidning En målenhet for hvor glatt et kolli er En kode som forteller hvor et kolli skal stå på en lastebil 6. Ved sikring av betongelement kan det brukes følgende som sikringsutstyr Kjetting Fiberband uten spesielt underlag Tau og klosser til avstempling 7. Kan sjåføren ved kontroll bli pålagt å sikre lasten bedre, før han får kjøre videre? Ja Han kan kjøre videre dersom han lover å kjøre forsiktig Nei 17

8. Hvordan beveger ei kasse seg på en lastebil under oppbremsing rett frem på flat vei? På skrå, sidelengs Bakover Fremover 9. Hvem er ansvarlig for at det sikringsutstyr som trengs er tilgjengelig for sjåføren? Lastebileieren Sjåføren Kursarrangør i sikring av last 10. Må last på tilhenger sikres på samme måte som på bilen? Bare dersom det er ekstra tungt eller langt Nei Ja 11. Kassene står på en tippbil. Tippen løftes til kassene sklir av. Begge kassene sklir samtidig Den tunge kassen sklir først Den lette kassen sklir først 12. Hvem er ansvarlig for at sjåføren kan bruke det sikringsutstyret som trengs til en transport? Kursarrangør i sikring av last Sjåføren Lastebileier 13. Blir et fiberband svekket ved bruk? Bare dersom det er brukt på annen måte enn foreskrevet Ja Nei 14. To kasser med ulik vekt plassert side om side på likt underlag. Hva skjer ved oppbremsing? Begge kassene sklir samtidig Den lette kassen sklir først Den tunge kassen sklir først 15. Du kjører lastebil med kapell. Må du sikre lasten i tillegg til å lukke kapellet? Nei Bare dersom det er ekstra tungt Ja 18

16. Ved bruk av fiberbånd kan det brukes hjørnebeskyttere, hvorfor? For at det skal se pent ut Det er påbudt For ikke å skade bånd eller last 17. Samme type kasser. Bilen kjører i en sirkel og øker farten til kassene sklir av. Den lette kassen sklir av først Kassene setter seg i bevegelse samtidig Den tunge kassen sklir av først 18. Et kolli veier 12 tonn. Er det så tungt at det står uten sikring? Ikke nødvendig med sikring under 60 km/t Nei Ja. Oppgaver praktisk test KORT NR 1 Du skal transportere 1 stk. sement rør, ca. 1 m langt: Vekt 500 kg (Liggende i bilens lengderetning). Underlag: Riflet aluminium Beregn sikring: Antall, styrke og metode KORT NR 2 Du skal transportere 1 stk. betongelement :Vekt 1000 kg (Liggende i bilens lengderetning) Underlag: Trebunn Beregn sikring: Antall, styrke og metode KORT NR 3 Du skal transportere en kabeltrommel: Vekt 1500 kg ( Stående i lengderetning) Underlag: Riflet aluminium Beregn sikring : Antall, styrke og metode 19