Begrense tvang kort og godt

GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE

Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG GODT - utvikling av en modell for refleksjon i hverdagen BAKGRUNN Kapittel 4A i pasientrettighetsloven skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Lovverket og jussen gir mange rammer for de vanskelige avveiningene, men de enkelte situasjoner må vurderes individuelt. Dette stiller store krav til faglige og etiske vurderinger hos helsepersonell. For eksempel hvordan yte helsehjelp til pasienter som motsetter seg hjelpen? På hvilken måte kan vi tolke motstand hos denne pasienten? På den ene siden har vi hensynet til pasientens helse (hva er nødvendig helsehjelp i denne situasjonen?), på den andre siden pasientens selvbestemmelsesrett og integritet (samtykke og verdighet). I rundskrivet framheves at de etiske utfordringene og avveiningene krever tid og rom for refleksjon og diskusjon på arbeidsplassen, blant annet for å unngå vilkårlige variasjoner i skjønnsutøvelsen og for å begrense tvangsbruk. Slike diskusjoner bør for det første skje gjennom samråd med annet kvalifisert helsepersonell, jf. punkt 3.5.4.2, men det bør også tematiseres for eksempel i interne fagmøter, refleksjonsgrupper, og i drøftinger med kliniske etikkkomite ( Helsedirektoratet 2008,s.14) Glemmen sykehjem, utviklingssenter for sykehjem i Østfold, har gjennom et tidligere prosjekt Kort og godt utviklet refleksjonskort knyttet til pasientrettighetsloven kapittel 4A (Svennberg 2010). Formålet med prosjektet Kort og godt var at helsepersonell skulle få økt kompetanse og kunnskap om kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Prosjektet ønsket med enkle midler å sette i gang etisk refleksjon blant ansatte, da den nye loven ga ansatte en adgang til å bruke tvang i utøvelse av helsehjelp. I tillegg skulle kortene bidra til å gi ansatte økt kunnskap og kompetanse om lovverket. 1

Resultater fra prosjektet ble ca 100 refleksjonskort knyttet til ulike temaer i pasientrettighetsloven kapittel 4A: Sentrale begreper Tillitskapende arbeid Situasjon Tvang Samtykkekompetanse Det ble også utarbeidet en veileder til bruk. Refleksjonskortene ble pilottestet på 3 avdelinger på Glemmen sykehjem USH med gode resultater (Svennberg 2010). Trekk et kort - metoden Trekk et kort - metoden er beskrevet i Etikkhåndboka (Eide og Aadland 2008, s. 57). I prosjektet Kort og godt ønsket vi på en enkel og lite ressurskrevende metode å få i gang refleksjon og bevisstgjøring rundt egen praksis og en metode som kunne fungere som en starter til å få refleksjon inn i hverdagskulturen på sykehjemmet. En starter og et verktøy for igangsetting av refleksjon. Begrepet en starter er ofte beskrevet i forbindelse med å få i gang gjæringsprosesser, noe som igangsetter og starter en prosess. Kortene tas i bruk på enkle refleksjonsmøter eller allerede eksisterende møteplasser. Vi valgte å sette av 5 minutter daglig på rapportmøtene til å trekke et kort. Spørsmålet på kortet dannet tema for samtalen. Når kortene ble tatt i bruk hadde alle avdelingene rundskrivet om pasientrettighetsloven kapittel 4A tilgjengelig, slik at personalet kunne finne noen svar her. Andre spørsmål uten fasitsvar var case til drøfting av etiske dilemmaer og spørsmål knyttet til grunnleggende verdier, som respekt og tillit. OM PROSJEKTET BEGRENSE TVANG KORT OG GODT Prosjektet Begrense tvang kort og godt omhandler implementering, evaluering og spredning av refleksjonskortene som ble utviklet i prosjektet Kort og godt. PROSJEKTORGANISERING Styringsgruppe Virksomhetsleder Birgitte Skauen Kopperud FoU-leder Elisabeth Østensvik Fagutviklingssykepleier Grethe Stenseth 2

Av FoU-leder Elisabeth Østensvik Prosjektleder: FoU-leder Elisabeth Østensvik Prosjektgruppe Avdelingssykepleier Grethe Stenseth Avdelingssykepleier Judith Svendsen Avdelingssykepleier Kristin Gulbrandsen Avdelingssykepleier Eva Riis Avdelingssykepleier Elsa Amundsen/ Hege Bjerke Referansepersoner Senter for omsorgsforskning Østlandet, ved Bente Ødegård Kjøs. Ansatte på Glemmen sykehjem USH Prosjektet ble forankret i undervisningssykehjemmets Styringsråd. (deltakere fra Fylkesmannen i Østfold, Sykehuset Østfold, Høgskolen i Østfold, politikere, Glemmen videregående skole, tillitsvalgte og omsorgssjefen i kommunen). Glemmen sykehjem har fra 1. januar 2011 endret tittel til utviklingssenter for sykehjem i Østfold og styringsrådet er nå fag- og samarbeidsråd. Les mer om utviklingssentrene i Norge i den nasjonale strategien Utvikling gjennom kunnskap. Prosjektperiode juni 2010 juni 2011. Prosjektet er finansiert av KS Samarbeid om etisk kompetanseheving med kr. 30 000,- MÅL MED PROSJEKTET Prosjektet skal bidra til: Beboerne: at beboerne møter mer reflekterte ansatte at beboerne møtes med tillitskapende tiltak Ansatte på sykehjemmet lokalt: økt kunnskap om kapittel 4A om bruk av tvang på sykehjem økt refleksjon rundt samtykkekompetanse, tillitskapende tiltak, tvang og nødvendig helsehjelp. 3

å begrense bruk av tvang overfor beboerne Ansatte på sykehjem regionalt og nasjonalt: (spredning) at ansatte på sykehjem i landet får mulighet til å bruke refleksjonskort ang. kap 4A GJENNOMFØRING FØRUNDERSØKELSE - KARTLEGGING Før oppstart og bruk av kortene ble det utført en kartleggingsundersøkelse i perioden juniaugust 2010. Hensikten med spørreundersøkelsen var å kartlegge kunnskapsstatus og praksis om kap 4A og bruk av tvang ved sykehjemmet. Spørreskjema ble utviklet av prosjektleder og kvalitetssikret av Senter for Omsorgsforskning Østlandet på Gjøvik. Spørsmålene omhandlet: Bruk av tvang hyppighet og situasjoner Vurdering og påstander om samtykkekompetanse Konkret kunnskap om lovverket SKAPE MØTEPLASSER INTERVENSJON/TILTAK Prosjektet skulle bidra til å skape møteplasser for kompetanseheving og etisk refleksjon om bruk av tvang på sykehjem. Hensikten var å bruke eksisterende møteplasser (som rapportmøter) som arena for refleksjon. Ansatte skulle gjennomføre Trekk et kort - metoden. Det settes av 5 minutter hver dag på faste møteplasser som rapportmøter. Informasjon om pasientrettighetsloven kapittel 4A på interne fagdager. ETTERUNDERSØKELSE Tilsvarende kartlegging ved hjelp av spørreskjema ble gjennomført etter ca 4 måneder (i desember 2010- januar 2011). Dette spørreskjema omhandlet samme temaer som den første kartleggingen, men var supplert med spørsmål om erfaringer ved bruk av refleksjonskortene og egen bevisstgjøring i forhold til bruk av tvang. 4

Av FoU-leder Elisabeth Østensvik SPREDNING Glemmen sykehjem USH har inngått samarbeid om trykking og distribuering av refleksjonskortene med Forlaget Aldring og Helse nasjonalt kompetansesenter. Utviklingssenteret har arrangert en erfaringskonferanse om pasientrettighetsloven kap 4A i samarbeid med Fylkesmannen og Sykehuset Østfold 9. juni 2011. Utviklingssenteret har presentert prosjektene Kort og godt og Begrense bruk av tvang - kort og godt i flere fora: NETTSIDER KS prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Den nasjonale hjemmesiden til Utviklingssentrene. Forlaget Aldring og helse Glemmen sykehjem USH Østfolds nettside. INNLEGG PÅ SEMINARER/KONFERANSER Etikk konferanse i Bergen - 16.mars 2011 Regional erfaringskonferanse om etikk, mangfold og tvang 27. oktober 2010 Kongressen Omsorg 2010 - Prosjektet Kort og Godt 15. - 17. mars 2010 i Trondheim POSTERPRESENTASJONER Poster presentasjon på kongressen Omsorg 2010. 15. - 17. mars 2010 i Trondheim Nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem 9. september 2010. Posterpresentasjon i Stavanger 31.mars - 1. april. NSF geriatri og demens 5

RESULTATER Svarprosent på spørreundersøkelsen i juni-august 2010 var 58 % (47/80). 49 prosent var hjelpepleiere og 28 % var sykepleiere. De fleste var ansatte på somatiske avdelinger (70 %) og fast ansatte var i flertall (68 %). Svarprosent på etterundersøkelsen var 50 % (40/80). 44 prosent var sykepleiere/vernepleiere og 38 prosent var helsefagarbeidere. De fleste var ansatte på somatiske avdelinger (69 %) og fast ansatte var i flertall (68 %). 38 % svarte på samme spørreskjema om kartlegging av kunnskap om og praktisering av kapittel 4A i pasientrettighetsloven 4 måneder tidligere. Bruk av tvang Etter at refleksjonskortene hadde vært brukt i 3 måneder var det færre som svarte ja på om det brukes tvang på avdelingen, fra 83 % (n=39) til 73 % (n=29). Ved spørsmål om personalet selv hadde brukt tvang i ulike situasjoner, synes det som det har blitt en reduksjon i bruk av tvang spesielt knyttet til gjennomføring av personlig hygiene. Situasjoner Før N=47 Etter N=40 Vask og stell (ikke dusjing og munnstell) 22 (47 %) 10 (25 %) Munnstell 19 (40 %) 11 (28 %) Dusjing 17 (36 %) 1 (2,5 %) Personalet svarer at de har blitt mer bevisst på bruk av tillitskapende tiltak etter at kortene har vært brukt i 3 måneder. Jeg har blitt mer bevisst på bruk av tillitskapende tiltak for å begrense bruk av tvang N=40 I liten grad 2 (5 %) I noen grad 1 (3 %) I middels grad 5 (13 %) I ganske stor grad 20 (50 %) I stor grad 12 (30 %) På spørsmål om bruk av refleksjonskortene har ført til at de ansatte har blitt mer bevisst på egne handlinger/tiltak overfor pasientene, svarer 78 % (n=31) i ganske stor eller stor grad. 6

Av FoU-leder Elisabeth Østensvik Bruk av refleksjonskortene I spørreundersøkelsen ble det spurt om hvor ofte refleksjonskortene var blitt brukt når de ansatte hadde vært på jobb. Bare 10 % svarte at kortene var blitt brukt hver gang de hadde vært på jobb. 28 % svarte annenhver gang og 55 % mindre enn annenhver gang. De fleste (54 %) svarer at refleksjonskortene har satt i gang diskusjoner om bruk av tvang i avdelingene i ganske stor og i stor grad. De ansatte ble også spurt om hvor ofte de synes at kortene skulle brukes og hvor lang tid det skulle settes av når de trakk et kort. Hvor ofte synes du at kortene skal brukes? N=40 Hver dag 13 (33 %) Annenhver dag 8 (21 %) 1 gang pr. uke 15 (39 %) 1 gang hver 14. dag 0 Vet ikke 3 (8 %) Mange svarer at de synes kortene bør brukes daglig eller annenhver dag (54 %), mens 39 % svarer ukentlig. De fleste (58 %) synes det skulle settes av 10 minutter når de trekker et kort 28 % svarte 5 minutter og 10 % svarte 30 minutter. 7

DISKUSJON OG KONKLUSJON Det er vanskelig å trekke noen slutninger fra denne undersøkelsen. Det er mye usikkerhet knyttet til om andre tiltak enn bruk av kortene har hatt innvirkning på resultatene. Dessuten er det usikkert hvor ofte kortene har vært brukt. Spørreundersøkelsen ble gjennomført 4 måneder etter oppstart. Bare 10 % svarte at kortene var blitt brukt hver gang dag de hadde vært på jobb. FLERE DISKUSJONER I AVDELINGENE Vårt inntrykk var at bruk av kortene ble brukt daglig i startfasen av prosjektet. Når nyhetens interesse hadde lagt seg, ble kortene brukt noe sjeldnere. Samtidig sier avdelingssykepleierne at selv om de ansatte ikke alltid trakk kort daglig, så ble det flere diskusjoner også om andre temaer i avdelingene etter at kortene ble tatt i bruk. Noen av disse diskusjonene erstattet bruk av refleksjonskortene. Når kortene har blitt brukt tyder det på at kortene har satt i gang og vært en starter for diskusjoner om bruk av tvang. 10 MINUTTER ANNENHVER DAG? Svarene i spørreundersøkelsen kan tyde på at 5 minutter er litt kort tid til diskusjoner, da de fleste ønsket 10 minutter annenhver dag. MER REFLEKTERTE ANSATTE OG MINDRE BRUK AV TVANG? Målene var at prosjektet skulle bidra til at beboerne møter mer reflekterte ansatte, at beboerne skulle i bli møtt med tillitskapende tiltak og bruk av tvang skulle reduseres. Ansatte svarer at de har blitt mer bevisst på egne handlinger/tiltak overfor pasientene etter at refleksjonskortene har vært i bruk i 3 måneder. Det kan se ut som om personalet har blitt mer bevisst på bruk av tillitskapende tiltak. I tillegg tyder resultatene fra spørreundersøkelsen på at personalet bruker mindre tvang spesielt knyttet til pasientenes behov for personlig hygiene som vask/stell, munnstell og dusjing. Bruk av refleksjonskort kan bidra til økt bruk av tillitskapende tiltak, redusere bruk av tvang og sette i gang diskusjoner om egen praksis. 8

Av FoU-leder Elisabeth Østensvik REFERANSER Eide T og Aadland E. Etikkhåndboka. Kommuneforlaget 2008 http://www.ks.no/pagefiles/10247/etikkh%c3%a5ndboka.pdf Forlaget Aldring og helse. http://www.nordemens.no/?pageid=1613&itemid=2583 Helsedirektoratet. Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A (IS 10/2008) Svennberg M. Prosjektrapport Kort og godt. Glemmen sykehjem USH Østfold 2010. http://www.ks.no/pagefiles/12392/sluttrapport%20kort%20og%20god%20til%20ks% 20juni%202010.pdf) 9

Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold Gamle Kirkevei 58 1617 Fredrikstad Telefon: 69 36 15 00 E-post: utviklingssenter@fredrikstad.kommune.no 10