Markedsrapport februar 2012 Oslo, 6. mars 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Oljeprisene steg mye. Verdien av NOK steg i forhold til andre valutaer. Valutakursene for JPY og USD utviklet seg særlig svakt. Fortsatt stor tilførsel av sentralbanklikviditet og økende risikovilje bidro til at verdens aksjemarkeder steg i februar. Aksjer notert på Oslo Børs viste en særskilt sterk verdiutvikling. Konjunkturer og råvarer Til tross for at gjeldsproblemet i euroområdet fortsatt er ubehagelig og uløst har det i februar vært en økende optimisme mht. den økonomiske veksten i verden. Herunder har de siste tallene for industriproduksjonen i USA vist en god vekst. Utviklingen i amerikansk økonomi synes å være uanfektet av økonomiske problemer i Europa. Med et presidentvalg til høsten er det ikke grunn til å anta at president Obama vil innføre nye økonomiske innstrammingstiltak som vil ramme velgernes konsum, herunder behov for nye biler. Fortsatt stor likviditetstilførsel fra sentralbankene reduserer frykten for at de internasjonale finansielle systemene skal kollapse. De makroøkonomiske nøkkeltallene som ble presentert i februar understøtter generelt synet om at verdensøkonomien ikke går inn i noen ny resesjonsperiode, som etter Lehmankonkursen i 2008. Oljeprisene steg kraftig i februar. Denne prisstigningen synes dels å være forårsaket av spekulasjoner om hva utfallet av Irans fortsatte utvikling av atomkraft/atomvåpen vil medføre av militære intervensjoner og bortfall av oljeproduksjon fra Iran. Prisen på Brent-oljen steg med nesten 12% til snaue 124 USD ved utgangen av februar. Fra årsskiftet er prisoppgangen på olje noe over 15% regnet i USD, men bare litt over 7% regnet i NOK. Prisoppgangen på kull i februar på snaue 2% i USD var vesentlig mer beskjeden enn oljeprisoppgangen.
Soyabønner Sukker Kakao Mais Ris Gummi Hvete Bomull Kaffe Appelsin Juice -1-4 % -6 % -9 % -3 % -2 % 4 % 3 % 2 % 1 % 2 % 1 1 9 % 1 13 % 13 % 23 % Olje (brent) Diesel Am. Naturgass Alumium Sølv Eur. Naturgass Kobber Kull Gull Nikkel -12 % -11 % -8 % -2 % 6 % 5 % 4 % 4 % 2 % 2 % 2 % 3 % 11 % 9 % 14 % 15 % 13 % 12 % 9 % 24 % 4 3 2 1-1 -2-3 Metaller & Energi Prisendring i USD Februar Hittil i år Kilde: Bloomberg 4 3 Landbruksprodukter Prisendring i USD Februar Hittil i år 2 1-1 -2 Kilde: Bloomberg Rogers internasjonale råvareindeks steg med noe over 4% regnet i USD i februar, og indeksen har steget med 8% regnet i USD siden årets start. Metallpriser som kobber og aluminium steg i februar mindre enn indeksen, men har fortsatt steget mer enn indeksen siden årsskiftet. Gullprisen viste en svak prisnedgang i februar etter en sterk oppgang i januar. Prisnedgangen for gull i februar kan muligens tolkes dit hen at en del investorer nå har mindre frykt for den økonomiske utviklingen og kvitter seg med gullinvesteringer som ikke gir løpende avkastning. Mais og hveteprisene er fortsatt lavere enn ved årsskiftet. Renter og valuta I februar var det store bevegelser i valutamarkedene. Verdien av JPY (japanske yen) svekket seg særlig mye. JPY falt i verdi mot alle verdens valutaslag, med unntak av iranske rial og sri lanka rupis. Samtidig var det en svak verdiutvikling for USD, og i forhold til EUR svekket USD seg med mer enn - 2%.
2% Valutakursutvikling %-vis endring hittil i 2012 mot NOK 0% -2% -4% -6% USD EUR SEK GBP -8% 30. des. 3. jan. 7. jan. 11. jan. 15. jan. 19. jan. 23. jan. 27. jan. 31. jan. 4. feb. 8. feb. 12. feb. 16. feb. 20. feb. 24. feb. 28. feb. Kilde: Bloomberg Den internasjonale valutaen med sterkest verdiutvikling var imidlertid NOK. Euroen svekket seg med om lag -3% mot NOK og ble verdsatt til 7,44 NOK ved utgangen av februar. Kursen på USD var ved utgangen av februar 5,57 NOK, hvilket tilsvarer at dollarkursen falt mer enn -5% i norsk regning. Kursen på JPY i forhold til NOK ble nesten -11% lavere i løpet av februar. Sentrale valutaer mot NOK Pr. 29.02.12 Pr. 31.01.12 %-endring i februar USD 5,57 5,87-5,1% EURO 7,44 7,67-3,0% SEK 0,85 0,86-1,8% GBP 8,88 9,24-3,9% JPY 6,88 7,69-10,6% CHF 6,17 6,37-3,1% I februar senket den svenske Riksbanken styringsrenten med 0,25% poeng til 1,5%. Rentekuttet ble begrunnet med at den svake økonomiske utviklingen i euroområdet rammer svensk eksport. I forhold til euroen har kursen på SEK styrket seg hittil i år, men er svakere i forhold til NOK. Internasjonalt falt korte pengemarkedsrenter i løpet av februar. Sentralbankene fører en meget ekspansiv pengepolitikk med stor tilførsel av likviditet. Lille julaften i fjor tilførte ECB (den europeiske sentralbanken) 489 milliarder euro til europeiske banker i form av 3 års penger til 1% p.a. ECB utdelte nye gaver på årets skuddårsdag. Europeiske banker fikk da låne nye 530 milliarder euro til 1% p.a. rente i 3 år. Med slike likviditetsinnsprøytninger synes de fleste private bankene i Europa å kunne overleve og bli refinansiert. Samtidig blir også statsobligasjoner i noen av de mer gjeldstyngede landene i euroområdet mer etterspurt. ECB har derved sørget for at noen av de store gjeldslandenes statsgjeld kan bli refinansiert og til en vesentlig lavere rente enn før likviditetsinnsprøytningen. Følgelig har rentenivåene for italienske og spanske statsobligasjoner falt kraftig i de siste månedene. Ved ordningen med slike megakreditter til de private bankene har ECB i realiteten omgått forbudet mot at ECB foretar direkte utlån til enkeltlandene i euroområdet. På dette vis har ECB samtidig kjøpt seg tid med hensyn til å finne politiske løsninger for euroens fremtid. I februar reduserte de kinesiske myndighetene reservekravene for landets banker med 0,5%. Reservekravene er blitt kraftig økt de siste to årene med sikte på å bremse inflasjonen. Ved denne reduksjonen i reservekravene øker nå kinesiske bankers mulighet til å gi utlån og tilføre likviditet til den kinesiske økonomien.
okt. 08 des. 08 feb. 09 apr. 09 jun. 09 aug. 09 okt. 09 des. 09 feb. 10 apr. 10 jun. 10 aug. 10 okt. 10 des. 10 feb. 11 apr. 11 jun. 11 aug. 11 okt. 11 des. 11 feb. 12 Bankenes reservekrav i Kina 24 22 20 Reservekrav store banker Reservekrav mindre banker 18 16 14 12 10 Kilde: Bloomberg Langsiktige italienske og spanske statsrenter falt betydelig i februar samtidig som de tyske tilsvarende rentene steg marginalt. Forskjellen mellom statsrentene i Tyskland og Italia/Spania er likevel fortsatt relativt høy. Langsiktige amerikanske statsrenter har steget noe samtidig som verdien av USD har svekket seg i februar. Motsvarende har nivået på de langsiktige norske statsrentene falt samtidig med at verdien av NOK har steget. Norske statsobligasjoner gir fortsatt høyere avkastning enn tilsvarende amerikanske og tyske obligasjoner. Sentrale rentenivåer (pr. 29.02) Sentralbankrente 3 mnd. rente 10 års statsobl USA 0,25 0,48 1,97 Euro 1,00 0,98 1,82 Norge 1,75 2,60 2,33 Geopolitiske forhold Iran har vært det store politiske uromomentet i februar. Landet blir utsatt for stadig nye sanksjoner fra vesten, med sikte på å oppnå en fredelig endring av landets politikk for utvikling av kjernefysisk kapasitet. For å komme vestlige importforbud i forkjøpet offentliggjorde Iran at landet har stoppet salg av olje til britiske og franske selskaper. Nord-Korea skal motta mer enn 240.000 tonn matvarer fra USA med sikte på å stagge sulten i landet. Som en motytelse har landets nye leder Kim Jong Un sagt seg villig til å stoppe med både anrikning av uran og ytterligere tester av langdistanseraketter. Fremtiden vil vise om dette er en bløff eller begynnelsen på en mer fredelig tilnærming fra Nord-Koreas side i forhold til omverdenen. Politisk uro og vold er fortsatt et stort problem i mange land i den arabiske verden. Størst synes problemet for tiden å være i Syria. Syrias regjering fortsetter med voldelige tiltak mot de opposisjonelle gruppene som protesterer mot myndighetenes politikk. Det anslås nå at mer enn 7.500 personer er drept ved de syriske myndighetenes aksjoner i det siste året, hvorav mange i februar. EU og USA har innført sanksjoner mot Al-Assad og hans regime, men Russland og Kina har lagt ned veto mot vedtak av FN-resolusjoner mot Syria.
I flere av de arabiske landene hvor det er skjedd politiske endringer i det siste året er det fortsatt voldelige konflikter med flere drepte. Dette gjelder bl.a. Egypt og Jemen. I Irak er det også etter amerikanernes avreise fra landet stadig store interne politiske spenninger som medfører mange drepte. I Afghanistan synes den politiske og militære situasjonen å være uløselig. Etter at det ble kjent at noen eksemplarer av Koranen var blitt brent ved skjødesløshet, blusset det opp med vold, drap og militære aksjoner mot de vestlige styrkene i landet. Koranbrenningen i Afghanistan førte endog til demonstrasjonstog i Oslo by. I det siste er det blitt uttalt at NATOs militære styrker i Afghanistan vil bli trukket ut av landet midtveis i 2013, mot tidligere antatt ved utgangen av 2014. I så fall vil dette være gunstig for militærbudsjettene både i USA og Norge. Ved tilbaketrekningen fra Afghanistan er det forutsatt at landets egne militære styrker skal ta ansvaret for sikkerheten i landet. De afghanske militære som NATO lærer opp, er for tiden årsak til en rekke av dødsfallene blant NATO soldatene. Løsningen på de statsfinansielle problemene i euroområdet må dels være at landene oppnår høyere vekst. For å oppnå vekst må det foretas politiske avgjørelser som endrer og avskaffer dagens veksthemmende og byråkratiske lovgivning i flere EU land. I så måte har de midlertidige regjeringene i både Hellas og Italia startet en prosess med å endre lovgivningen. Den nye spanske regjeringen har også i februar godkjent endinger i arbeidslovgivningen. Selv i Frankrike har president Sarkozy foreslått endringer i arbeidslovgivningen med sikte på å øke landets konkurranseevne. De innsparingstiltakene som er foreslått i Hellas har i februar ført til omfattende opptøyer og streiker. Tyske politikere har krevd at de greske politiske partiene avgir skriftlige garantier om at de vil stå ved de tiltak som er ansett å være nødvendig for at Hellas skal få den nødvendige hjelp på 130 milliarder euro. Finansministrene i Euroområdet vedtok i februar å gi denne hjelpepakken til Hellas, men den vil bli utdelt i transjer og være avhengig av at de greske politikerne gjennomfører sine løfter. Internasjonale aksjemarkeder Generelt ble den sterke kursutviklingen i de internasjonale aksjemarkedene i januar videreført i februar. Den fortsatte oppgangen kan tilskrives økende risikovilje som følge av stor internasjonal likviditetstilførsel. Videre er det generelt også blitt fremlagt resultater fra en rekke store bedrifter som gir grunnlag for fortsatt høye utbytteutbetalinger. Vi har sett en økende tendens til oppkjøp og fusjoner. I lokal valuta steg de aller fleste aksjemarkedene, til dels relativt betydelig. Regnet i NOK har imidlertid flere av de internasjonale aksjemarkedene gitt mer mager avkastning, på grunn av styrkingen av kronekursen. Verdensindeksen (MSCI- World) steg med +5% i USD, men falt marginalt med -0,3% i NOK. Fra årsskiftet har samme verdensindeksen en positiv utvikling på +10,3% i USD, svarende til +2,8% i NOK. Regnet i NOK som felles valuta har europeiske aksjer fra årsskiftet vist en noe bedre verdiutvikling (+4,5%) enn de amerikanske (+1,6%) og japanske (+2%). Verdien av aksjer i land med fremvoksende økonomi har generelt vist en sterk verdioppgang i årets to første måneder. Indeksen for aksjeinvesteringer i land med fremvoksende økonomi (MSCI Emerging Markets Index) har steget med +17,9% i USD, svarende til +9,9% i NOK. Februar 2012 Avkastning aksjeindekser Lokal valuta YTD Febuar 2012 I NOK YTD MSCI World 5, 10,3 % -0,3 % 2,8 % S&P 500 Index 4,3 % 9, -1, 1,6 % Bloomberg 4,4 % 8,7 % 1,3 % 4,5 % European 500 Nikkei 225 10,6 % 15,1 % -1,2 % 2, MSCI Emerging Markets Oslo Børs Fondsindeks 5,9 % 17,9 % 0,6 % 9,9 % 7,9 % 14,1 % 7,9 % 14,1 %
20% Prosentvis endring i aksjemarkedene hittil i år (regnet i NOK) 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 0% 0% -5% -5% 31. des. 31. jan. 29. feb. Osefx - Fondsindeksen Morgan Stanley World Morgan Stanley Emerging Markets Kilde: Bloomberg Prosentvis endring i aksjemarkedene hittil i år (regnet i NOK) 8% 8% 6% 6% 4% 4% 2% 2% 0% 0% -2% -2% 31. des. 31. jan. 29. feb. BE500 - Europa NKY - Japan S&P 500 - USA Kilde: Bloomberg Norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt den 16. februar sin årlige tale om økonomiske perspektiver til Norges Banks representantskap. I talen oppsummerte Olsen situasjonen for norsk økonomi ved følgende innlegg: Norsk økonomi er fortsatt godt rustet til å møte negative virkninger av finanskrisen. Oljeprisen er høy og bidrar til et gunstig bytteforhold overfor utlandet. Veksten holdes oppe av høy aktivitet i oljeindustrien. Vi har handlefrihet i den økonomiske politikken. Men flere bedrifter merker virkninger av lavkonjunkturen ute. Deler av eksportindustrien rammes av lavere omsetning og en sterkere krone. Samtidig har boligprisene og husholdningenes gjeld fortsatt å stige. I denne delen av talen fokuserte han på to av hovedutfordringene i norsk økonomi, hvor løsningene ikke lar seg forene. Den sterke norske kronen gjør at store deler av næringslivet får problemet med konkurranseevne og inntjening når kostnadsnivået/ lønningene ikke er fleksible på nedsiden. Med allerede svært lave rentenivåer i andre land er det ikke nødvendigvis opplagt at kronekursen blir veldig svekket ved en ytterligere nedsetting av sentralbankrenten. Samtidig gjør dagens allerede lave norske rentenivå at man frykter at det bygger seg opp en gjeldsboble i husholdningene. Ut i fra etterspørselsforholdene i norsk økonomi skulle sentralbankrenten derfor i realiteten ha vært høyere.
Sentralbankens dilemma er således at rentenivået bør være lavere av hensyn til valutakursen og norsk næringslivs konkurranseevne, samtidig som rentenivået burde vært satt høyere av hensyn til aggregert etterspørsel i norsk økonomi. Siden Norges Bank ikke synes å kunne bruke sentralbankrenten som middel til å dempe/ begrense aggregert norsk etterspørsel, er alternativet å få politikerne til å stramme inn ressursbruken over statsregnskapet. For en norsk sentralbanksjef er det antagelig vanskelig å legge seg opp i Regjeringens politiske prioriteringer og komme med kritikk av dårlig begrunnet offentlig ressursbruk, det være seg i form av offentlige investeringer eller overførsler til konsumentene. Store deler av sentralbanksjefens tale ble benyttet som en argumentasjon for at bare 3% av avkastningen av oljefondet i fremtiden skal kunne tas til inntekt over statsbudsjettet, mot de 4% i realavkastning som er blitt lagt til grunn siden den såkalte handlingsregelen ble fastsatt i 2001. Ved en slik ny 3% begrensning vil man derved kunne stramme noe inn på den offentlige pengebruken, ettersom oljefondet nå er på om lag 3.500 milliarder kroner. Vi er for så vidt enig i at 3% realavkastning synes å være et riktigere mål på antatt avkastning i en stor diversifisert portefølje med en stor andel obligasjoner. Slike verdipapirer gir for tiden svært lav avkastning og vil antagelig også komme til å gi dårlig avkastning i årene fremover. Når sentralbanksjefen argumenterte så sterkt for en nedsetting av handlingsregelens nøkkeltall burde han dessuten kanskje også ha stilt spørsmål om en reduksjon av det nøkkeltallet som skal være hans ledestjerne; inflasjonsmålet. I sin tale ble dette problemet nærmest lagt i skuffen med følgende utsagn: Det operative målet for pengepolitikken er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Inflasjonen har den siste tiden vært lav, nær 1 prosent. Inflasjonen skal tilbake på målet. Hvor lang tid det vil ta, avhenger av hvilke forstyrrelser økonomien utsettes for og hvordan de virker inn på inflasjon og realøkonomien fremover. Nivået på innfasing av oljepenger i norsk økonomi kan imidlertid ikke sees uavhengig av ledige ressurser i norsk økonomi og de offentlige mulighetene for lønnsomme investeringer. Vi er av den oppfatningen at norsk infrastruktur, særlig innen samferdsel, lider av en massiv underinvestering gjennom de siste 20 årene. Det er rimelig å anta at de store investeringene i oljenæringen har fortrengt slike infrastrukturinvesteringer. Etter å ha oppnådd god avkastning av de fysiske oljeinvesteringene er det nå tid for å kreve at det forsømte investeringsbehovet i samferdselssektoren blir tatt igjen, dersom det er ledige ressurser til det. Med stor arbeidsledighet i Europa bør alt gjøres for å bringe ledige ressurser til Norge for å bygge de veier og jernbaner, herunder T-bane, som åpenbart mangler i det sentrale østlandsområdet. Ved slike tiltak vil Norge dessuten kunne bidra til å opprettholde den økonomiske veksten i Europa. Det kan ikke være noe mål å maksimere størrelsen på statens pensjonsfond, det smaker av gammeldags merkantilisme. På Østlandet og i Stavanger regionen er befolkningsveksten svært stor, og behovet for samferdselsinvesteringer er nesten akutt. Om statsrådene forsøkte å ta T-banen i rushtrafikken i Oslo, istedenfor tjenestebil, ville virkeligheten kanskje også gå opp for dem. Om ikke annet vil de muligens skjønne at den såkalte lyntogutredningen var bortkastet tid og penger. Flyene vil kunne fortsette med billig og rask transport av de få personene som hver dag skal fraktes mellom de store byene i Norge. For dem som står igjen på overfylte T-bane perronger er fly intet alternativ. Utbygging av samferdselsløsninger er også viktig av hensyn til boligbyggingen som har et stort etterslep i forhold til etterspørselen fra landets stadig økende befolkning. For å få gjennomført et forhøyet aktivitetsnivå i samferdselssektoren, er en imidlertid avhengig at Regjeringen endrer dagens langdryge saksbehandling av sentrale samferdselsprosjekter. Fra et økonomisk synspunkt (tid er penger) er det for eksempel hårreisende at den nye parsellen av riksvei 7 skal gå gjennom Sokna med en fartsgrense på 40 km/t fordi lokalbefolkningen ønsker det.
Utbygging av europaveier, riksveier og intercitytog/ T-bane må tillegges et overordnet statlig nivå som i tillegg til større budsjetter også får ansvar for fremdriften av prosjektene med vide fullmakter til vedtak av reguleringsplaner og nødvendige ekspropriasjonstiltak. Vi kan ikke fortsette med dagens langdryge offentlige planlegging med etterfølgende utbygging i klattvise porsjoner. Den dyre og sene fremdriften for boligbygging og samferdselsutbygging reduserer verdiskapningen og levestandarden. Ved utgangen av skuddårsmåneden er vi freidige og kommer med et fullstendig nytt frieri / forslag til en regjering som kanskje trenger visjoner og ideer for den videre utviklingen av Norge: Flytt hovedstadsfunksjonene til Eidsvoll, stedet hvor Grunnloven ble vedtatt i 1814. Ved et slikt tiltak vil Regjeringen kunne satse på å etablere en fullstendig ny hovedstad, hvor alle sikkerhetsaspekter vil kunne bli ivaretatt. Både Regjering, Storting og alle de utenlandske ambassadene vil kunne etablere seg i en vel regulert, effektiv og sikkerhetsmessig ny by. Fra Eidsvoll er dessuten forbindelsen til Gardermoen flyplass og Oslo kort med et raskt flytog. Ved denne løsningen unngår Regjeringen også de utfordringene som ligger ved å skulle gjenoppbygge det raserte regjeringskvartalet. Staten bør kunne oppnå gode priser for de eiendommene som etter hvert vil kunne bli ledige i Oslo, slik at utbyggingen nesten vil kunne være selvfinansierende. Flere land har valgt å lokalisere hovedstadsfunksjonene utenfor landets største by, eksempelvis USA, Brasil, Australia og Sveits. Det norske aksjemarkedet I februar måned var kursutviklingen for aksjer notert på Oslo Børs meget sterk. Fondsindeksen og hovedindeksen steg hhv. +7,9% og +8,2%. Fra årsskiftet har fondsindeksen steget med +14,1% mens hovedindeksens utvikling er +11,7%. Verdiutviklingen på Oslo Børs er hittil i år blant de beste børsene når en sammenligner etter felles valuta. Oppgangen for det norske aksjemarkedet i årets to første måneder er endog høyere enn oppgangen i aksjemarkedene i de fleste land med fremvoksende økonomi. Noe av forklaringen kan vi finne i det forholdet at det norske aksjemarkedet utviklet seg som et av de svakeste i fjor. Forklaringen på den svakere utviklingen for hovedindeksen i år i forhold til fondsindeksen er i stor grad at indekstungvekteren Statoil kun har steget +4,2% i årets to første måneder. I fjor bidro en sterk utvikling i aksjekursen til Statoil til en motsatt utvikling for de to indeksene. Vurdert mot den høye økningen i oljeprisen i år kan verdistigningen på Statoil aksjen kanskje synes noe beskjeden. I februar har de fleste av børsens største selskaper rapportert 4.kvartals resultater for i fjor. Samtidig er det blitt gitt signaler om utsiktene for virksomheten i inneværende år. Generelt var resultatene omtrent som forventet. Fremtidsutsiktene synes også generelt å bli vurdert som gode, ikke minst innenfor oljeservicenæringen. Flere store industriselskaper varsler om høye utbytter. Innenfor finansnæringen er det imidlertid mer tørke mht. utbytteutbetalinger. Årsaken er at nye krav til en høyere solvensgrad for finansnæringen skal tre i kraft. Finanstilsynet synes å kreve at norske banker tilpasser seg strengere regler enn de nordiske konkurrentene. Av den grunn har DNB redusert sitt utbytte, og Storebrand så seg forpliktet til å fullstendig kutte ut utbyttebetaling for 2011. Flere av de store sparebankene har dessuten varslet at utbytte vil bli gitt, men har samtidig annonsert egenkapitalemisjoner for å opprettholde en høy egenkapitalandel. Etter en slik sterk kursoppgang i årets to første måneder er selskapene på Oslo Børs blitt noe mer normalpriset. Flere børsnoterte selskaper har benyttet det bedrede kapitalmarkedet i februar til å skaffe økt egenkapital eller obligasjonsfinansiering for å ha større finansiell handlefrihet. Slike kapitalinnhentninger bidrar naturlig til å trekke inn tilgjengelig risikokapital. Ut i fra vanlige markedsbevegelser er det derfor nå rimelig å forvente en viss avmatning eller nedadgående korreksjon i de norske aksjekursene.
Det er vel også noe overraskende at det norske aksjemarkedet har kunnet holde en slik sterk stigningstakt samtidig som kronekursen har styrket seg betydelig. For mange av våre eksportbedrifter er en sterk kronekurs negativt for inntjeningen. Trusselbildet for aksjekursutviklingen for mange norske børsnoterte bedrifter er derfor nå både valutakursen og oljeprisen. Vi tror imidlertid ikke at denne korreksjonen i aksjeverdier vil bli veldig stor og langvarig. Til det er bedriftenes inntjening antagelig fortsatt for god og investeringsalternativene er dårlige. Vi opprettholder derfor vårt syn på det norske aksjemarkedet som vi ga i notatet om økonomiske utsikter for 2012: Vurdert etter de inntjeningsforventningene vi har til de børsnoterte norske selskapene i forhold til kursene ved utgangen av 2011, legger vi til grunn at kursutviklingen på Oslo Børs i 2012 vil være meget god. For året 2012 er vårt estimat at vi vil se en positiv utvikling i området +15% til +25%. Dette tilsvarer at OSEFX- indeksen ved utgangen av året vil kunne være i intervallet 410 til 450 poeng. Ved utgangen av 2011 var denne indeksen notert til 359,5 poeng. Utfallsrommet for kursutviklingen i 2012 er dessuten meget stort. Vi ser for oss at de mulige ytterpunktene for fondsindeksen er mellom 305 og 505 poeng. Dette vil i så fall tilsvare avkastningsutfall for norske aksjeinvesteringer i 2012 på hhv. -15% og + 40%. Dersom våre oppsideestimater for alle enkeltaksjene i indeksen skulle slå til vil det tilsvare en oppgang i indeksen på mer enn 40%. Vår forventning til avkastningen i 2012 er imidlertid de forannevnte +15 % til +25%. Etter dette synet er det derfor fortsatt grunnlag for videre kursstigning. Korreksjoner i oppgangstrenden vil imidlertid kunne forekomme. Oversikt over våre fonds historiske utvikling Våre fond: Spar Aktiv Farmasi Altern. Energi OSEFX MSWI (i NOK) Avkastning februar 2012 Avkastning hittil i år 8,8% 20,9% 7,2% 17,2% -2,6% -0,5% -1,3% 3,4% 7,9% 14,1% -0,3% 2,8% Årsavkastning 2011-18,2% -13,6% 3,8% -32,3% -18,8% -2,7% Årsavkastning 2010 23% 17% 9,3% -14,2% 22,3% 13,8% Årsavkastning 2009 82% 55% 19% -2% 70% 9% Årsavkastning 2008-48% -42% -8% -51% -57% -23% Årsavkastning 2007 21% 19% -6% 15% 10% -4% Årsavkastning 2006 34% 35% 7% 4% 33% 9% Årsavkastning 2005 54% 48% 32% 16% 40% 21% Standardavvik 2011 21% 17% 12% 18% 19% 20% Standardavvik 2010 25% 21% 8% 22% 25% 16% Fondets størrelse (mill.kr.) 1 417 83 128 9 - - Netto andelsverdi pr. 29.02.12 5 588,3415 30 898,5183 11 402,1483 2 252,1039
Fondsfinans Spar Februar 2012 Det norske aksjemarkedet viste også i februar en meget sterk kursutvikling, og oppgangen i fondsindeksen var + 7,9%. I årets to første måneder har det i hver enkelt uke faktisk vært positiv verdiutvikling. For årets to første måneder er oppgangen hele 14,1%. I februar hadde Fondsfinans Spar på ny en meget sterk verdioppgang med +8,8%. Etter årets to første måneder er verdioppgangen +20,9%, som er betydelig bedre enn fondsindeksen. Til tross for en sterk oppgang i det norske aksjemarkedet, viste nesten 1/3-del av selskapene i fondsindeksen en negativ kursutvikling. Av fondsindeksens 59 selskaper viste 5 en verdinedgang som var større enn -10%: Statoil Fuel & R. (-16%), Norske Skog (-14%), BWG Homes (-13%), Kongsberg Automotive (-13%) og Morpol (-11%). Aksjer innenfor fiskeri og fiskeoppdrett viste generelt en negativ utvikling. Av fondsindeksens 59 selskaper viste 10 en verdioppgang som var større enn +15%, herunder også noen av børsens største selskaper: Aker Solutions (+35%), Yara (+16%) og DNB (+16%). Av fondets portefølje hadde 8 selskaper en negativ verdiutvikling, men kun en av de minste investeringene falt mer enn - 10%; Statoil Fuel & Retail (-16%). Hele 10 av våre investeringer steg mer enn +15% i februar: Aker Solutions (+35%), EMGS (+26%), Kvaerner (+22%), Norwegian Energy (+20%), WWASA (+18%), VIZRT (+17%), Atea (+16%), Yara (+16%), DNB (+16%) og (danske) Alm. Brand (+15%). Vi har i løpet av måneden solgt oss ut av investeringen i Opera Software. Videre har vi redusert investeringene i bl.a. Statoil, Schibstedt, Aker Solutions, Norwegian Energy og PGS. I løpet av måneden har vi investert i 3 nye selskaper. I forbindelse med emisjonen til Northland Resources valgte vi på ny å investere i selskapet. Selskapet skal nå være fullfinansiert frem til at malmutvinningen kan settes i gang senere i år. Videre har vi investert i SR Bank, hvor eieform nå er ordinære aksjer og ikke egenkapitalbevis. Dessuten har fondet foretatt en investering i den sveitsiske banken Credit Suisse Group. Etter fremleggelse av sine årsregnskaper fikk Statoil Fuel & Retail og Storebrand begge en relativt stor negativ kursutvikling. Etter kursnedgangen har vi økt investeringsgraden i begge selskaper. Egenkapitalinvesteringene er fordelt på 35 selskaper, hvorav 32 er notert på Oslo Børs, 2 på utenlandske børser og 1 er unotert. Ved utgangen av februar var fondet fullinvestert i aksjer. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: DNB 6,1% Kvaerner 5,6% Norwegian Property 5,3% Yara 5,0% Royal Caribbean Cruises 4,8% Siem Offshore 4,7% Orkla 4,6% Subsea 7 4,5% Songa Offshore 4,4% Wilh. Wilhelmsen ASA 4,2% (Til sammen 49,2% av porteføljen) Materialer & Industri 31,2 % Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 10, IT/Telecom 5, Bankinnskudd 0, Finans 21,7 % Energi 32,1 % Andelsverdi: 5 588,3415
Fondsfinans Aktiv Februar 2012 Det norske aksjemarkedet viste også i februar en meget sterk kursutvikling, og oppgangen i fondsindeksen var + 7,9%. I årets to første måneder har det i hver enkelt uke faktisk vært positiv verdiutvikling. For årets to første måneder er oppgangen hele 14,1%. I februar hadde Fondsfinans Aktiv på ny en sterk verdioppgang med +7,2%. Etter årets to første måneder er fondets verdioppgang hele +17,2%. Ettersom fondet er et kombinasjonsfond må denne verdioppgangen anses som unormalt stor og er endog større enn fondsindeksen. Til tross for en sterk oppgang i det norske aksjemarkedet, viste nesten 1/3-del av selskapene i fondsindeksen en negativ kursutvikling. Av fondsindeksens 59 selskaper viste 5 en verdinedgang som var større enn -10%: Statoil Fuel & R. (-16%), Norske Skog (-14%), BWG Homes (-13%), Kongsberg Automotive (-13%) og Morpol (-11%). Aksjer innenfor fiskeri og fiskeoppdrett viste generelt en negativ utvikling. Av fondsindeksens 59 selskaper viste 10 en verdioppgang som var større enn +15%, herunder også noen av børsens største selskaper: Aker Solutions (+35%), Yara (+16%) og DNB (+16%). Av fondets portefølje hadde 8 selskaper en negativ verdiutvikling, men kun en av de minste investeringene falt mer enn - 10%; Statoil Fuel & Retail (-16%). Hele 9 av våre investeringer steg mer enn +15% i februar: Aker Solutions (+35%), EMGS (+26%), Kvaerner (+22%), Norwegian Energy (+20%), WWASA (+18%), VIZRT (+17%), Atea (+16%), Yara (+16%), DNB (+16%). Vi har i løpet av måneden solgt oss ut av investeringen i Opera Software. Videre har vi redusert investeringene i bl.a. Statoil, Schibstedt og Aker Solutions. I løpet av måneden har vi investert i 2 nye selskaper. I forbindelse med emisjonen til Northland Resources valgte vi på ny å investere i selskapet. Selskapet skal nå være fullfinansiert frem til at malmutvinningen kan settes i gang senere i år. Videre har vi investert i SR Bank, hvor eieform nå er ordinære aksjer og ikke egenkapitalbevis. Etter fremleggelse av sine årsregnskaper fikk Statoil Fuel & Retail og Storebrand begge en relativt stor negativ kursutvikling. Etter kursnedgangen har vi økt investeringsgraden i begge selskaper. Ved utgangen av februar var 85% av fondet investert i aksjer. Egenkapitalinvesteringene er fordelt på 34 selskaper, hvorav 33 er notert på Oslo Børs og 1 er unotert. Likviditetspostene er bankinnskudd og norske bankobligasjoner med renteløpetid under et år. Våre 10 største aksjeinvesteringer: DNB 4,9% Kvaerner 4,6% Siem Offshore 4,2% Songa Offshore 4,1% Subsea 7 4,1% Norwegian Property 4,0% Yara 4,0% Orkla 3,9% Royal Caribbean Cruises 3,6% Norsk Hydro 3,2% Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 12,1 % Fordeling på undergrupper: Materialer & Industri 25,7 % Sertifikater og obligasjoner 10,7 % Bankinnskudd 4,3 % (Til sammen 40,7% av porteføljen) Andelsverdi: 30 898,5183 IT/Telecom 4,8 % Finans 14,3 % Energi 28,
Fondsfinans Farmasi - Bioteknologi Februar 2012 Indeksen for de største internasjonale selskapene i helsesektoren hadde i februar en positiv utvikling regnet i USD på 2,2%. På grunn av den sterke verdiutviklingen for norske kroner i februar tilsvarte dette imidlertid en negativ utvikling regnet i NOK på -3%. Etter årets to første måneder er den internasjonale indeksen for helseaksjer negativ med -2,5% regnet i NOK. I februar var utviklingen for Fondsfinans Farmasi - Bioteknologi negativ med -2,6%. Etter årets to første måneder er verdiutviklingen negativ med -0,5%. Fondet har således utviklet seg bedre enn den internasjonale helseindeksen med 2% poeng i de to første månedene av året. Fondet er rangert med 5 stjerner av Morningstar og er regnet å være blant de 10% beste internasjonale helsefondene, vurdert etter avkastning og risiko. I forhold til den generelle utviklingen i de internasjonale aksjemarkedene i februar hadde investeringer i helsesektoren en noe svakere verdiutvikling. De internasjonale aksjemarkedene har generelt utviklet seg i en positiv retning i lokal valuta i de første to måneden av året. Denne oppgangen kan tilskrives at investorene har fått en økende vilje til å ta risiko. I et slikt investeringsklima vil defensive aksjer innenfor helsesektoren normalt ligge litt etter mht. positiv kursutvikling. På den annen side har vi samtidig sett at flerre av de risikopregede aksjer innenfor bioteknologisegmentet har steget mer enn helseaksjer for øvrig i de siste månedene. Fondets aksjeinvesteringer er i det alt vesentligste i utenlandske verdipapirer som er notert i utenlandsk valuta. I henhold til vedtektene foretas ingen form for valutasikring av fondets investeringer. Den meget sterke utviklingen for verdien av NOK i februar påvirket derfor fondet negativt i februar. De fleste av fondets investeringer falt i verdi i februar. De tre investeringene som falt mer enn -10% var alle notert på den svenske børsen: Meda (-15%), Medivir B (-12%) og Astra Zeneca (-11%). To investeringer steg mer enn +10% i verdi: (spanske) Almirall SA og (norske) Photocure (+12%). I løpet av måneden har vi solgt to av fondets investeringer. Det gjelder investeringene i de amerikanske selskapene Medtronic og United Health Group. Vi har ikke investert i noen nye selskaper, men økt investeringen i det amerikanske selskapet Watson Pharmaceuticals. Samtidig er kontantandelen i fondet økt til drøye 4%. Ved utgangen av februar er aksjeinvesteringene fordelt på 29 selskaper, hvorav om lag 6,5 % er i 2 selskaper notert på Oslo Børs. Øvrige investeringer er notert på utenlandske børser i utenlandsk valuta. Våre 10 største aksjeinvesteringer Fordeling på undergrupper: Bayer 7,1% Photocure 4,9% UCB 4,4% Quest Diagnostics 4,3% Abbot Laboratories 4,2% Pfizer 4,1% Mylan Merck 4,1% AztraZeneca 3,9% TEVA Pharmaceutical 3,9% Watson Pharmaceuticals 3,8% Bioteknologi 8,2 % Helsetjenester 18,1 % Medisinsk utstyr og Diagnostika 11,2 % Bankinnskudd 4,4 % (Til sammen 44,6% av porteføljen) Farmasi 58,1 % Andelsverdi: 11 402,1483
Fondsfinans Alternativ Energi Februar 2012 Avkastningen for aksjer innen alternativ energi sektoren var positiv i februar målt i lokal valuta. Pga den til dels kraftige styrkelsen av NOK mot nesten alle andre valutaer var avkastningen negativ for indeksene målt i NOK. Den amerikanske Wilderhill NEX indeksen var negativ med -1,2% i NOK, mens den europeiske (tyske) Renewable Energy Industrial Index (RENIXX) falt hele -7,4% i NOK. Regnet fra årets start har Wilderhill NEX-indeksen hatt et steget 5,9% i NOK, mens RENIXXindeksen er nærmest uendret med en oppgang på 0,2% i NOK. Fondsfinans Alternativ Energi hadde et verdifall på -1,3% i februar. Fra årsskiftet er avkastningen positiv med +3,4%. Særlig solsektoren startet året med en kraftig aksjeoppgang etter rapportene om rekordinnstallasjoner i Tyskland i desember. I februar har noe av rusen lagt seg etter at et nytt subsidieregime i Tyskland ble innført med tilds kraftige kutt på et tidligere stadium enn ventet.subsidiennivåene er nå kommet så langt ned at Tyskland nærmer seg gridparitet. Etter hvert som gridparitet nås, ser vi imidlertid ikke bort fra at det kan bli innført en avgift for å få levere strøm til elektrisitetsnettet. Dette ligger likevel frem i tid og vil være et langsiktig sunnhetstegn for industrien. I vindsektoren er det relativt depressivt etter at det ble klart at representantenes hus stemte ned Obamas forslag om forlengelse av skattekreditt-avtalen (PTC-ordningen) for fornybare prosjekter. Det er ventet at ordningen vil bli vedtatt/forlenget etter presidentvalget, i slutten av november måned. Konsekvensen er at det vil bli innstallert minimalt nye vindmøller i USA i 2013 ettersom en da ikke vil ha tid nok til å få produsert og installert møllene innen tidsrammen for regimet. USA er verdens nest største marked for vindenergi etter Kina med en forventet innstallasjon på 10,7 GW i 2012. Fondet har svært begrenset eksponering mot både sol- og vindsektoren og er kraftigere vektet mot teknologileverandører rundt fornyelse av nettet, samt kraftprodusenter. I februar har fondet investert i amerikanske Quanta Services, som er en stor leverandørt og installatør av nett- og tjenester forbundet med dette i USA. Etter å ha møtt den øverste ledelsen i Vestas Vind der de forklarte om de interne problemene rundt driften i selskapet har vi valgt å selge ut hele vår beholdning i selskapet. I tillegg har vi redusert vår eksponering i det brasilianske sukker- og bioetanolselskapet Cosan etter god verdiutvikling. Cosan er likevel fondets nest største plassering. Målt i NOK steg 12 av fondets 27 plasseringer i verdi, mens 15 aksjer viste et verdifall. Fondets minste post, Fuelcell Energy, var den som steg mest med en oppgang på 45%. Også Ormat Technologies (+18%) og Cosan (+10%) viste fin oppgang. Dårligs utvikling viste China Ming Yang Wind Services (-26%), Enernoc (-18%), Maxwell (-16%) og EDP Renovaveis (-14%). Kontantandelen ved utløpet av februar var 8%. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Arendals Fossekompani 9,3% Cosan 8,0% Hafslund 6,2% Maxwell Technologies 5,4% Myr Group 5,4% Centrais Electricas 4,5% Ameresco 4,2% Fortum 3,7% General Cable Corp 3,7% ABB 3,7% (Til sammen 54,1% av porteføljen) Andelsverdi: 2 252,1039 Energiproduksjon 31, Smart Grid, kabler og transmisjon 30,7 % Lagring 6, Vind 3,7 % Diverse 3,1 % Geothermal 2,4 % Bio 8, Sol 6,8 % Bankinnskudd 8,3 %
Avkastning siste 36 mnd - Fondsfinans Spar vs OSEFX 175 % Fondsfinans Spar 15 OSEFX - Fondsindeksen 125 % 10 75 % 5 25 % -25 % feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 Avkastning siste 36 mnd - Fondsfinans Aktiv vs OSEFX 15 125 % Fondsfinans Aktiv 10 OSEFX - Fondsindeksen 75 % 5 25 % -25 % feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 Avkastning siste 36 mnd - Fondsfinans Farmasi Bioteknologi 7 6 5 4 3 2 1-1 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 Avkastning siste 36 mnd - Fondsfinans Alternativ Energi 4 2-2 -4 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12