SØRUMSAND NÆRINGSPARK UTBYGGINGENS KONSEKVENSER FOR GRUNN OG VANN

Oppdragsgiver: NE SØRUMSAND AS Oppdrag: 529036 Sørumsand Næringspark, Temautredninger. Del: Dato: 2012-10-25 Skrevet av: Nina Lønmo og Nina Syversen Kvalitetskontroll: Nina Syversen SØRUMSAND NÆRINGSPARK UTBYGGINGENS KONSEKVENSER FOR GRUNN OG VANN INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Områdebeskrivelse... 3 2.1 Grunnforhold... 3 2.2 Vannresipienter... 4 3 Risiko for påvirkning av grunn og vann... 5 3.2 Nedstrøms vannresipienter...10 3.3 Konklusjon og anbefaling...12 4 Referanser...12 1 INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for et industriområde i Sørumsand kommune, er det planlagt bedre utnyttelse av området. Planområdet, Sørumsand Næringspark GBNR 41/10 m.fl., ligger ved stasjonsområdet i Sørumsand (se fig. 1). Området består i dag av kontor- og industrilokaler, lagerhaller samt boliger og grøntareal. Området har bygninger og miljø som er definert med høy bevaringsverdi. Planen skal bidra til å sikre verdibevaringen av disse. Videre er formålet med planen å videreutvikle industriområdet og boligbebyggelsen. Det skal også tilrettelegges for forbedret infrastruktur. Asplan Viak AS - Kjørboveien 12-1337 Sandvika asplanviak.no

Sørumsand stasjon Figur 1. Kart som viser planområdet/tiltaksområdet (stiplet linje). Området er regulert i reguleringsplan for Sørumsand verksted, vedtatt 19.3.98. Figur 2. Foto som illustrerer planområdet/tiltaksområdet. Det skal gjennomføres en risikovurdering for grunn og nedstrøms vannresipienter i forbindelse med planarbeidet. Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 2

Planområdet ligger i Sørumsand, Sørum kommune, og er en del av vannregion Glomma. Avrenning fra området skjer til Glomma. Glomma er inndelt i ulike vannområder, og planområdet ligger innenfor vannområde Øyeren. 2 OMRÅDEBESKRIVELSE Området som skal utredes er på omtrent 69 mål, med en eksisterende bygningsmasse på 23.000m 2. Området består i dag av kontor-, nærings- og boligarealer, samt noe barskog/hogstfelt. Området grenser til jernbanetraseen i nord og dyrket mark og boligområder i sør (fig. 3). Eldre kart viser spor av en bekk som tidligere har gått gjennom området, denne er lagt i rør til utløp i Glomma. Vest og øst for planområdet er det også bekkelukkinger. Den vestre bekkelukkinga går langs/under vegen Bekkedroga. Bekken som er lukket i øst går langs Blakervegen, før den renner under jernbanelinja og Sørumsandvegen i lukket system til utløp i Glomma. Øst i området finnes et område med sumpmark. Figur 3: Oversikt over området med tilgrensede arealer, planområdet markert med rød markering. 2.1 Grunnforhold Løsmassekartet (fig. 4) viser at planområdet for det meste inneholder løsmasser avsatt fra hav eller fjord (blå farge; finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter). Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 3

tilleggssymbol. En mindre del av planområdet, og området nedstrøms er dekket av løsmasser fra elve- og bekkeavsetninger (gul farge). Figur 4: Løsmassekart over planområdet (www.ngu.no). 2.2 Vannresipienter Planområdet drenerer mot nord (Glomma) og øst. I øst kan det se ut som om det er stedvis vann i grøftene langs Bekkedroga og Sørumsandveien. Det er ellers ingen åpne resipienter vannet kan drenere mot. Fra flyfoto over området vises det et sumpområde med delvis åpent vannspeil (fig. 5; Google Earth, 2012). Området ligger utenfor dagens bebygde område, men innenfor planområdet. Sumpområdet er ikke avmerket spesielt på kartverk. Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 4

Figur 5. Flyfoto over planområdet som viser sumpområde med delvis åpent vannspeil; Google Earth, 2012. I følge grunnvannsdatabasen Granada er det er få brønner i området. De fleste er registrert som energibrønner. Brønner som ikke er energibrønner, er eldre brønner anlagt på 1950- tallet og sannsynlig ikke i bruk for drikkevann. Figur 6: Oversikt over brønner rundt planområdet. 3 RISIKO FOR PÅVIRKNING AV GRUNN OG VANN 3.1.1 Forurenset grunn Det har vært industri på eiendommen siden Sørumsand Verksted ble opprettet i 1903. Industrien har gjennom hele perioden vært forbundet med design og produksjon av turbiner til vannkraftverk. Det har vært annen metallindustri, bruk av oljebaserte stoffer, ulike avfettingsstoffer, sveising og tidligere bruk av bly i ulike prosesser, noe som kan føre til Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 5

potensielle forurensninger i området. Figur 7 viser når bygningsmassen er fra. Flere av bygningene i området er verneverdige som kulturminner. Figur 7. Bygningsmassen i deler av planområdet, med angitt bygningsår (fra rapport grunnundersøkelse foretatt av URS på vegne av GE Energy). Eiendommen er ikke registrert i grunnforurensningsdatabasen, noe som vil si at det ikke finnes historiske data om eiendommen ift forurenset grunn. Det er imidlertid gjennomført en grunnundersøkelse av eiendommen i 2005 av URS for daværende eier GE Energy. Grunnundersøkelsene er gjort etter norske retningslinjer og nivåene er sammenlignet med SFT rapport 99:01A (tabell 1 og 2) veileder for forurensning i grunnen basert på helseeffekter. For stoffer uten norske referanseverdier er svenske, canadiske og finske verdier brukt. Figurene 8-11 viser ulike stoffer i grunnen. Alle figurene er hentet fra rapport laget av URS på vegne av GE Energy. Mengdene av forurensning i området gjør at massene ligger i tilstandsklasse 3 og høyere i følge SFT sin veileder. Prøvene er delvis tatt ut i overflaten (mindre enn 1 m dyp) og delvis i dypere jordlag. Det er ikke oppgitt hvilke prøver som er tatt i hvilke dyp. Områdene planlagt for boliger ligger i vestre del av planområdet, men dette området er lite dekket av undersøkelsene. Boligområdets østre side er noe dekket av grunnundersøkelsene, og jorden havner her i klasse 3. Klasse 3 i toppjord (0-1 m dyp) må fjernes hvis det skal brukes til boligformål se tabell 2. Dette gjelder spesielt hvis deler av jorden skal brukes til hageformål og evt. dyrking av grønnsaker. Jord i klasse 3 i dypere jordlag (dypere enn 1 m) kan bli liggende hvis en legger rene masser på toppen. I området med nåværende/planlagt industri, hvor store deler av utearealet er dekket av asfalt/betong, kan klasse 3 og klasse 4 jord beholdes om forholdene forblir slik de er i dag. Massene er vurdert til ikke å utgjøre en risiko i forhold til spredning av forurensning. Deler av områder har også klasse 5 for PAH, olje og kopper. Denne jorda må fjernes. Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 6

I tillegg har sumpområdet og den lille dammen noe forhøyede verdier av PAH og massene i området egner seg kun til industri, hvor mulighet for kontakt med massene er lav. Tabell 1. Tilstandsklasser fra STF veileder 2009. Tilstandsklasse 1 2 3 4 5 Beskrivelse av Svært Meget god God Moderat Dårlig tilstand dårlig Nivå som Øvre grense Normverdi Helsebaserte Helsebaserte Helsebaserte anses å styres av akseptkriterier akseptkriterier akseptkriterier være farlig avfall Tabell 2. Sammenheng mellom planlagt arealbruk og tilstandsklasser i ulike dyp (SFT 2009). Planlagt arealbruk Boligområder Sentrumsområder, kontor og forretning Industri og trafikkareal Tilstandsklasse i toppjord (< 1m) Tilstandsklasse 2 eller lavere. Jord til dyrkning ved boliger og grønne barnehager: Her må jord som brukes til dyrkning av grønnsaker tilfredsstille tilstandsklasse 1 for stoffene PCB sum7, PAH sum16, benzo(a)pyren, cyanid og heksaklorbenzen. Tilstandsklasse 3 eller lavere Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse i dypereliggende jord (> 1m) Tilstandsklasse 3 eller lavere. For stoffene alifater C8-C10 og C10-C12, benzen og trikloreten, kan tilstandsklasse 4 aksepteres, hvis det ved risikovurdering mhp. spredning og avgassing kan dokumentere at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 5 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 5 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 7

Figur 8. Tilstandsklasser for oljeforbindelser (TPH -total petroleum hydrocarbon) - jordprøver i grunnen. Jordprøvene er både tatt ut i overflatejord og i dypere jordlag. Det er ikke angitt hvilke prøver som representerer hvilke dyp. Figur 9. Tilstandsklasser for PAH (polyaromatiske hydrokarboner) for jordprøver i grunnen. Jordprøvene er både tatt ut i overflatejord og i dypere jordlag. Det er ikke angitt hvilke prøver som representerer hvilke dyp. Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 8

Figur 10. Tilstandsklasser for arsen, (As), krom (Cr) og sink (Zn) i grunnen i jordprøver (SFT,2009). Jordprøvene er både tatt ut i overflatejord og i dypere jordlag. Det er ikke angitt hvilke prøver som representerer hvilke dyp. Figur 11. Tilstandsklasser for bly (Pb), nikkel (Ni), kobolt (Co), kopper (Cu) og vismut (V) i grunnen i jordprøver (SFT, 2009). Jordprøvene er både tatt ut i overflatejord og i dypere jordlag. Det er ikke angitt hvilke prøver som representerer hvilke dyp. Figur 12 viser en sammenstilling av figur 8-11, og hvilke områder som har klasse 4-5 (dårlig til svært dårlig) tilstandsklasse. Klasse 5 krever opprydding for alle formål, klasse 4 krever Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 9

opprydding i overflatejord for areal bruk til kontor/industri, mens klasse 4 jord kan bli liggende i dypere jordlag (mer enn 1 m) ved bruk til kontor/industri. Rapporten viser til opprydding gjennomført i perioden 1999 til 2005. Her har jord blitt fjernet i forbindelse med nybygg og asfaltering av flater. 100 m 3 er blitt fjernet fra området mellom kantinen, verksted og produksjonshall, i et område som har jord tilhørende klasse 5. Massene ble på gitt tidspunkt deponert utendørs i sør-vestlige del av området. I følge rapporten til URS, kan disse massene ha inneholdt tungmetaller og oljeforbindelser. Det er usikkert om verdiene referert til i figurer over er prøvetatt før eller etter massene ble fjernet, samt at det ikke opplyses om hvor massene er blitt kjørt. Det er installert en oljeavskiller på overvannsystemet, som ledes inn på kommunalt ledningsnett med utløp i Glomma. To lekke oljetanker har blitt fjernet og området rundt ryddet opp. Det er ikke beskrevet hvor disse oljetankene befant seg. Figur 12. Grov sammenstilling av figur 8-11, med oversikt over området og tilstandsklasser. Orange farge refererer til klasse 4 «dårlig» og rød farge til klasse 5 «svært dårlig» tilstandsklasse. 3.2 Nedstrøms vannresipienter Det ble også tatt ut vannprøver i prøvebrønner i forbindelse med grunnundersøkelen. Det er funnet indikasjoner på olje i brønnene og en del tungmetaller, se figur 13 og 14. Det er ikke oppgitt norske tilstandsklasser på vannprøvene, men canadiske og svenske. Det er ikke oppgitt eksakte tall for vannprøvene. Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 10

Figur 13. Tilstandsklasser for oljeforbindelser (TPH -Total petroelum; hydrokarboner) i grunnvann og overflatevann. Det er brukt svenske grenseverdier. Det er ikke oppgitt eksakte verdier for vannprøvene. Figur 14. Tilstandsklasser for tungmetaller i grunnvann og overflatevann. Det er brukt svenske og canadiske grenseverdier. Det er ikke oppgitt eksakte verdier for vannprøvene. Planområdet ligger ca. 350 m fra Glomma. Drikkevannsinntak fra Glomma befinner seg like nord for planområdet, mellom Grunne og Lushammeren. Inntaket ligger 10 meter under normalvannstand i Glomma. Den delen av planområdet som drenerer ned til bekk i rør på Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 11

vestsiden av planområdet vil ikke påvirke vanninntaket siden dette utløpet ligger nedstrøms inntaket. Sumpområdet/ den lille dammen på området drenerer til overvannsystemet. Transport av forurenset vann fra dammen er kalkulert til å være liten, og verdiene overstiger ikke SFT klasse II. 3.3 Konklusjon og anbefaling Nord i planområdet samt området rundt sump (se figur 12), har jord tilsvarende klasse 5 og krever opprydding. I tillegg er det usikkerhet hvorvidt det er klasse 4 jord i overflatejord som skal brukes til kontor/industri. Overflatejord klasse 4 til denne bruken krever også opprydding. I følge kontaktpersonen for tidligere eier, er det ryddet opp i alt (både inne og ute) når GE forlot eiendommen i 2005/2006. Dokumentasjon på dette bør framfinnes før igangsettingstillatelse gis. Det er imidlertid ikke gjennomført tilstrekkelig med undersøkelser i det området hvor det er planlagt boliger. Dette bør gjennomføres før igangsettingstillatelse gis. Eventuelle forurensninger som kommer fram under anleggsarbeidene, må håndteres ihht norsk regelverk. 4 REFERANSER Berggrunnskart over områd et: http://www.ngu.no/kart/bg250/ Grunnforurensning, Klima og forurensningsdirektoratet (2012): http://grunn.klif.no/kart/viewer.htm?title=kart Løsmassekart over området: http://www.ngu.no/kart/losmasse Naturbasen, direktoratet for naturforvaltning: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/nb3_viewer.asp?box=234291:6601300:235809:6602 531&Layers=000000110000000000000 Opplysninger om nedslagsfelt som er berørt: Vann-Nett; http://vannnett.nve.no/saksbehandler/ og http://atlas.nve.no/ge/viewer.aspx?site=nveatlas Statens forurensningstilsyn (SFT) 2009. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Sørumsand Næringspark 2011. Forslag til planprogram. NorgesEiendom Utvikling AS v/sven Mile. Sørumsand næringspark utbyggingens Konsekvenser for grunn og vann 12