Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 17.10.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/872 EVALUERING AV INGENIØRUTDANNINGEN I NORGE - FORELØPIG ORIENTERING Saken i korte trekk Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avsluttet høsten 2008 en evaluering av ingeniørutdanningen i Norge. Evalueringsresultater og konklusjoner presenteres i fire delrapporter, en hovedrapport (del 1), en samling av institusjonsrapportene (del 2), en faglig rapport (del 3) og en avtakerrapport (del 4) samt i et sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger. De to sistnevnte rapportene (del 3 og del 4) danner grunnlag for de konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i hovedrapporten (del 1) og institusjonsrapportene (del 2). I hovedrapporten konkluderes det med at den faglige kvaliteten i ingeniørutdanningen i Norge er god. Det pekes likevel på følgende fire hovedutfordringer for ingeniørutdanningen i Norge: forskningstilknytningen er for svak fagpersonalets pedagogiske kompetanse er for svak den internasjonale virksomheten er for svak gjennomstrømningen i utdanningen er for svak Institusjonsrapporten for Høgskolen i Telemark (HiT) viser at HiT i all hovedsak står overfor de samme utfordringer som landets ingeniørutdanninger for øvrig. Høgskolens ledelse vil raskt ta initiativ til å starte arbeidet med å planlegge kvalitetsforbedrende tiltak. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar saken til foreløpig orientering. Bakgrunn Sommeren 2006 fikk NOKUT i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å evaluere alle to- og treårige utdanninger som omfattes av rammeplanen for ingeniører, fastsatt 1. desember 2005. Målsettingen skulle være å fremskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av ingeniørutdanningene, herunder peke på områder hvor det bør gjøres en særlig innsats for å heve kvaliteten ved disse utdanningene. Evalueringen skulle videre ha samhandling mellom utdanning, FoU-virksomhet og arbeidsliv som overordnet perspektiv samt gi et grunnlag for å vurdere dagens organisering av ingeniørutdanningen. I tillegg uttalte departementet at det var forventet at sluttrapporten skulle ha et tydelig internasjonalt perspektiv. For å gjennomføre evalueringen oppnevnte NOKUT 20 sakkyndige fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. 5 av de sakkyndige påtok seg oppdraget som evalueringsledelse. Ytterligere 10 sakkyndige ble oppnevnt for å gjennomføre en undersøkelse av det faglige innholdet og nivået i utdanningene. Evalueringen ble avsluttet i september 2008, og dens konklusjoner og anbefalinger er presentert i fire delrapporter, en hovedrapport (del 1), en samling av institusjonsrapportene (del 2), en faglig rapport (del 3) og en avtakerrapport (del 4) samt et sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger. De to sistnevnte rapportene (del 3 og del 4) danner grunnlag for de konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i hovedrapporten (del 1) og institusjonsrapportene (del 2).
2 I det følgende gjengis et sammendrag av hovedrapportens viktigste konklusjoner og anbefalinger vedrørende status for ingeniørutdanningen i Norge. I institusjonsrapporten for Høgskolen i Telemark gjengis rapportens kommentarer og oppsummerte anbefalinger. Hovedrapporten Sammendrag av hovedrapportens anbefalinger og konklusjoner er delt inn i følgende hovedpunkter: 1. Ingeniørutdanningens innhold og kvalitet Faglig innhold og kvalitet Det konkluderes med at den faglige kvaliteten i ingeniørutdanningene er god, og at rammeplanens krav i de aller fleste tilfeller er oppfylt. Det synes imidlertid å være mangler knyttet til studentenes muligheter for å lære praktiske ferdigheter i løpet av studiet. Det pekes på at ingeniørutdanningen må fornyes i takt med den tekniske utviklingen. Rammeplanene gir rom for slik fornyelse, men evalueringen viser at institusjonene ikke i tilstrekkelig grad utnytter denne muligheten. Utdanningens relevans Evalueringen viser at den delen av arbeidslivet som rekrutterer ingeniører mener utdanningen gir faglig god og relevant kompetanse, men at kompetansen er mer begrenset når det gjelder økonomiske og miljømessige vurderinger anvendt i en relevant, teknisk sammenheng. Dette gjelder også kompetanse innen prosjektledelse og prosjektstyring. Mangel på forskningstilknytning i utdanningen medfører at studentene ikke har tilstrekkelig kompetanse i kritisk tenkning, analyse og bruk av vitenskapelig metode. 2. Områder med behov for spesiell innsats for å heve kvaliteten Forskningsbasert utdanning Evalueringen viser at forskningstilknytningen er for svak. Det er derfor nødvendig å treffe tiltak for å styrke forskning innen disse utdanningene. Dette er ressurskrevende og det er nødvendig med omprioriteringer internt i institusjonene, og tilførsel av ressurser fra myndighetene. De faglige ansattes pedagogiske kompetanse Det er mangler i den pedagogiske kompetansen hos lærerene i ingeniørutdanningene. Internasjonalisering Det internasjonale arbeidet prioriteres for lavt innen ingeniørutdanningene. Institusjonenes mål og strategier for internasjonalt samarbeid er mangelfulle. Gjennomstrømning Evalueringen viser at gjennomstrømningen i ingeniørutdanningene er lav. Dette skyldes dels stort frafall, dels at fremdrift er lavere enn normert. 3. Problemområder med nasjonalt perspektiv Organisasjon Evalueringen viser at institusjonene av hensyn til det regionale næringsliv opprettholder et bredt utdanningstilbud. Dette medfører mange og små miljøer. Det er behov for en nasjonal samordning slik at studentene kan tilbys sterke fagmiljøer med høy forskningskompetanse. Dette gjelder spesielt oppbygging av forskningsmiljøer og mastergradsprogrammer. Rekruttering Antall studenter med den nødvendige realfagskompetansen for opptak til ingeniørutdanningen er begrenset og konkurransen om disse studentene er stor.
3 4. Studentenes sluttkompetanse Det fremgår av sluttrapporten at sluttkompetanse skal måle de fagkunnskapene studenten har tilegnet seg, men den sier lite om studentene for øvrig har nådd rammeplanens øvrige mål for utvikling av ferdigheter og holdninger. Evalueringen viser at studentenes sluttkompetanse er tilfredsstillende dersom studiet gjennomføres med et gjennomsnittlig resultat. Rapporten synes å vise at institusjonene ikke gir god nok informasjon om mål for den sluttkompetansen studentene skal ha. 5. Ingeniørutdanningens sterke sider Næringslivskontakt Disse utdanningene har et nært samarbeid med det regionale næringslivet. Dette bidrar til at studentene gis en utdanning der det er god balanse mellom teoretisk basis og praktiske ferdigheter. Studiemiljø Flertallet av ingeniørutdanningene har gode studiemiljøer, både fysisk og sosialt. 6. Viktige anbefalinger Forskningsbasert utdanning Departementet må tilføre institusjonene midler til å styrke forskning og forskningsbasert undervisning. De faglige ansattes pedagogiske kompetanse Det bør innføres obligatoriske kurs i pedagogikk for alle lærere innen ingeniørutdanningene. Internasjonalisering Institusjonene bør styrke den internasjonale tilknytningen. Det må legges til rette for lærer- og studentutveksling. Gjennomstrømning Det bør gjøres forsøk med karakterkrav i matematikk for opptak til ingeniørutdanningen. Det bør treffes tiltak for å bedre innhold og nivå på matematikken i videregående opplæring. Organisasjon Det bør foretas en nasjonal samordning av utdanningstilbudet. Oppbygging av forskningsmiljøer og mastergradsstudier bør samordnes. To eller flere institusjoner bør samarbeide om lærerressurser, administrative ressurser og utstyr. Rekruttering Det bør innføres tiltak på nasjonalt nivå for å øke interessen for realfagene. Opptak til TRES og Y-veien må kvalitetssikres, gjerne ved at de inngår i det nasjonale opptaket. Institusjonsrapporten for Høgskolen i Telemark Institusjonsrapporten for HiT omfatter kommentarer og oppsummerte anbefalinger inndelt i følgende hovedpunkter: 1. Inntakskvalitet og studieforløp Institusjonens rekrutteringsarbeid HiT har gjort en banebrytende jobb med å utvikle søkergrunnlaget til ingeniørutdanningene. Det er gjort et pedagogisk og organisatorisk grundig og målrettet arbeid for å gi nye studentgrupper god oppfølging. HiT har et svakt opptak gjennom Samordna opptak, men fyller studieplassene gjennom lokalt opptak. Studieinnsats Det gjennomføres ikke regelmessige undersøkelser av studentenes innsats ved HiTs ingeniørutdanning.
4 Studieforløp HiT har en svært god gjennomstrømning av studenter som tas opp via Y-veien, noe som både kan tilskrives at det gjøres et utvalg ved opptak og at studentene følges nøye opp. 2. Faglig kvalitet og utvikling Utdanningens organisering og faglige ledelse Det synes å være knapt med fora for reell medbestemmelse for studentene, blant annet når det gjelder revisjon og nyutvikling av fag- og emneplaner. Ingeniørutdannernes kompetanse HiT/TF har på flere områder for få lærere i forhold til antall studenter. Dette resulterer i stor grad av sårbarhet og liten tid til FoU. Kravene til pedagogisk kompetanse er ikke fremtredende. Faglig nivå og utvikling Alle utdanningene fyller rammeplanen. Det faglige nivået har, basert på gjeldende fag- og emneplaner, stort sett blitt vurdert som godt. Hovedprosjektene vurderes som tilfredsstillende eller gode. Ved HiTs ingeniørutdanning er det 13,5 studenter pr. lærer, noe som er høyt i forhold til det nasjonale gjennomsnittet på 10. Lærerressursene er ujevnt fordelt mellom programmene, mens studentene er noenlunde jevnt fordelt. HiT/TF har ikke nedfelt noen definisjon av forskningsbasert undervisning, men uttaler at studentene møter forskning både gjennom forelesninger og studentprosjekter. Det utføres underveis- og sluttevaluering i hvert emne. Evalueringer som utføres elektronisk har lav svarprosent. Det har skjedd et utviklingsarbeid knyttet til gjennomføring av Y-veien. FoU som grunnlag for kunnskapsbasert ingeniørutdanning HiT/TF har relativt god forskningskompetanse som i for liten grad kommer ingeniørutdanningene til gode. Regionen har et spennende industri- og forskningsmiljø. Det synes som om ingeniørutdanningene har bidratt økonomisk til oppbyggingen av master- og PhDutdanningene, noe som har ført til at lærerne på ingeniørutdanningen har for stor undervisningsbelastning og for lite rom for FoU. Fagmiljøenes kontakt og samhandling med eksterne miljøer Det synes å eksistere gode analyser, strategier og tiltak for å sikre at utdanningen er relevant. HiT er opptatt av å utvikle studietilbud tilpasset regionens næringsliv. Strategi for utvikling av faget HiTs strategi er å tilby utdanninger på flere nivåer. HiT tilbyr i dag bachelorgradsstudier innen fire fagfelt, tre mastergradsstudier, og planlegger en PhD-utdanning. 3. Sluttkompetanse Studentenes sluttkompetanse Kunnskapsmålene er stort sett godt formulert. Derimot savnes presiseringer av ferdighets- og holdningsmål. Den store andelen prosjektundervisning gir forutsetninger for at studentene får tilhørende kompetanse i prosjektarbeid. Den internasjonale dimensjon ved utdanningen HiTs ingeniørutdanning har særlig gjennom sine masterprogrammer et bredt internasjonalt nettverk. Dette nyttes i mindre grad på bachelorgradsnivå innen ingeniørutdanningene. Institusjonsrapportens oppsummerte anbefalinger er som følger: gjøre regelmessige undersøkelser av studentenes studieinnsats bedre rutinene for systematisk å fremskaffe oversikt over inntakskvaliteten på de nye
5 studentene og benytte dette til å gjennomføre tiltak som motvirker frafall iverksette tiltak for å øke lærernes og studentens formelle innflytelse øke antallet lærere med førstekompetanse inne Bygg, Kjemi og Maskin sette større fokus på pedagogikk og didaktikk ta inn over seg de faglig sakkyndiges synspunkter på utdanningene og gjennomføre relevante tiltak i større grad benytte benchmarking mot andre institusjoner ved utforming av studie- og fagplaner forbedre rutinene for oppfølging av evalueringer forbedre samarbeidet mellom bachelor- og mastergradsutdanningene utvikle en felles forståelse av forskningsbasert undervisning utarbeide en strategi for utdanningens FoU-tilknytning og legge grunnlag for økt ekstern finansiering av FoU sørge for at avdelingens forskningskompetanse avspeiles i ingeniørutdanningen utarbeide mål og krav til måloppfylling for utdanningen, også som grunnlag for å vurdere sluttkompetanse gjennomføre regelmessige kandidatundersøkelser utforme felles retningslinjer for karaktersetting ivareta det internasjonale nettverk som finnes på en systematisk måte og bygge opp nye kontakter for å nå de fastsatte målene for internasjonalisering. Vurdering Som det går frem av ovenstående, er anbefalingene i hovedrapporten for en stor del sammenfallende med de institusjonsspesifikke anbefalingene gitt i institusjonsrapporten for HiT. I første omgang vil institusjonsledelsen, på samme måte som etter evalueringen av allmennlærerutdanningen, i møte med avdelingsledelsen foreta en gjennomgang og vurdering av de konklusjoner og anbefalinger som går frem av evalueringsrapportene. Deretter bør det, slik jeg ser det, utarbeides en egen handlingsplan for arbeidet med å utvikle ingeniørutdanningen ved HiT langs de linjer som anbefales i institusjonsrapporten for HiT. Styret vil i den sammenheng bli holdt orientert om tiltak og fremdrift. Nils Røttingen høgskoledirektør Utrykte vedlegg*: 1. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger. 2. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 1: Hovedrapport 3. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 2: Institusjonsrapporter, rapport for Høgskolen i Telemark. 4. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 3: Faglig rapport 5. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 4: Avtakerrapport * De utrykte vedleggene finnes på følgende nettadresse: http://www.nokut.no/sw17894.asp