SPØRSMÅL TIL UTVALGET- FORELDRETINGET 2012

SPØRSMÅL TIL UTVALGET- FORELDRETINGET 2012 Spørsmål 1: Lekser/lekseplaner/arbeidsplaner Hvor stor ansvar skal vi foreldre ta og hvilke (om noen) former for forpliktelser har skolen i forhold til om vi foreldre vet hva som er i lekser og temaer/innhold til ukentlige prøver. For å forklare bedre gir jeg eksempel fra egen hverdag: Min datter går i 8.klasse. De har arbeidsplan (ukeplan) med lekser for den uken. I tillegg kommer en arbeidsplan for lekser i valgte fremmedspråk. I tillegg kommer en temaplan for hver uke. Her står læringsmålene og lekser for tema den aktuelle uken og de har prøve hver fredag i temaets læringsmål. Temaer er norsk, naturfag, matematikk, samfunnsfag osv... Denne uken er det andre gang temaplanen er sen. Vi er kommet til onsdag, og den er ennå ikke å finne på klassen sin hjemmeside. Så har vi det artige da at på arbeidsplanen står det: "se temaplan" for lekser i naturfag (som er tema denne uken). Sist uke kom som sagt også temaplanen sent, den kom tirsdag kveld og hadde lekser til tirsdag! Mine hjertesukk går på at: 1) det er tungvint å ha tre plasser å se etter lekser, men ok...det kan jeg leve med. 2) er det opp til skolen og deretter den enkelte klasse/faglærer om lekseplaner o.l legges ut slik at foreldre er sikret å få se dem? 3) er jeg i for stor grad opptatt av lekser, bør jeg la datteren min mer "seile sin egen sjø" og passe på lekser selv? 4) min opplevelse for tiden er at skolen forventer mye av elevene (det har de gjort klart både muntlig og skriftlig til elever og foreldre) - men det er ikke balanse i hva skolen yter til gjengjeld. Elevene får anmerkning hvis de glemmer o.l. men skolen er jo heller ikke flink til å holde sine avtaler (at planer legges ut i tide m.m) 5) jeg kjenner dessverre på minkende motivasjon hos meg selv til å klare ta lekser alvorlig med så mye rot rundt det. Svar: Elevenes læring er sterkt avhengig av god ledelse av læringssituasjonene. Tydelig kommunikasjon er veldig viktig for å etablere en god kultur for læring. Det innebærer at skolen/læreren skal se på alle sider ved arbeidsoppgaver som er av betydning når det gjelder motivasjon, innsats og prestasjon fra elevens side. Det er arbeidsmengde, vanskelighetsgrad og tidsrammen. Det virker dessverre som skolen du beskriver har noen utfordringer i forhold med hensyn kommunikasjon og administrering av lekseplaner. Når foreldre og barna opplever rot i organiseringen av læringsarbeidet, kan det lett føre til frustrasjon, som går utover motivasjonen, arbeidsinnsatsen og dermed prestasjonen. 1) Foreldre må kreve at alt som gis av lekser skal samles på et sted. Det forutsetter at lærerne setter seg ned og se på hvordan de kan få det til. Om de bruker its-learning eller Fronter går det an å redigere filene hjemmefra, slik at lærerne ikke trenger å sitte sammen for å gjøre jobben. 2) Skolens hjemmeside skal jo brukes til å kommunisere med hjemmene. Lekseplan er et viktig arbeidsdokument for elevene. For at foreldrene skal kunne hjelpebarna sine er de

avhengig av å ha tilgang til en oversiktlig arbeidsplan med mål og oppgaver. Dette dokumentet bør helst være selvinstruerende. 3) Nei. Det er viktig og nødvendig at du følger opp ditt skolebarn. Det er selvfølgelig din datter som skal ta det største ansvaret, men hun trenger veiledning fra de voksne hjemme også. Foreldrenes engasjement fører som oftest til positiv holdning til skolen og skolearbeidet. 4) For at elevene skal prestere maksimalt er det viktig at de blir stilt realistiske krav til. Skolen må gå fram som et godt eksempel med hensyn til tydelighet, ledelse og kommunikasjon. Skolen, hjemmet og barna har gjensidige forventninger. 5) Det er viktig at du ikke gir opp. Det er nå du må trå spesiell til, slik at barnet ditt ikke gir opp. Be om at skolen rydder opp i rotet og legger til rette for god kommunikasjon rundt lekseplanen: Alle leksene må skrives inn på arbeidsplanen og gjøres tilgjengelige for både elevene og foreldre Skolen må bestemme når lekseplanen skal deles ut, enten fredag eller mandag, avhengig av hva elevene ønsker Om skolen har lovt å legge ut lekseplanen på hjemmesiden, så må de gjøre det, enten mandag eller fredag, avhengig av hva elevene ønsker Skolen bør peke ut en lærer som skal ha ansvaret for å legge ut lekseplanen for klassen/trinnet Spørsmål 2: Sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP Bortvalg av deler av læreplanverket, kompetansemålene i K06. Dette skjer på tross av at det ikke fremgår av sakkyndig vurdering, enkeltvedtak eller IOP. Det skal selvfølgelig fremkomme av sakkyndig vurdering for at det kan fattes enkeltvedtak på det og dertil overføres til IOP. Men dette er utbredt i skolen. Hvordan kan dette skje? Hva med de elever som ikke kan vise til noe skriftlig arbeid i løpet av et semester og allikevel få karakterer i alle fag. Hva med dokumentasjonsplikten til skolen?? Hva med underveisvurdering, og hva inngår i den. Her har det heller ikke vært nevnt noe om fritak for deler av pensum i sakkyndig vurdering, enkeltvedtak eller IOP. Til sist. Når man har klaget inn til Fylkesmannen så har vi skjønt det slik at klager har full innsynsrett i alle sakens dokumenter som angår klagebehandlingen. Hvordan kan da Fylkesmannen har gjentatte møter og korrespondanse på telefon og e-post uten at klager får vite om hva det snakkes om? Det skrives ikke referater fra slike møter og klager får ikke vite hva det kommer ut av disse møter og eventuelle samtaler på telefon og e-post. Svar: Du reiser veldig viktige og veldig vanskelige spørsmål. Du peker på en spesialundervisning som ikke fungerer, på en skole som ikke har kompetanse eller vilje til å gi eleven det han har krav på, manglende vurderingskompetanse og en klagegang som ikke fungerer. I det du skriver, er det gjort helt klare feil som du må påpeke. Enkeltvedtak skal inneholde begrunnelse og tiltak. Disse skal følges opp i IOP-en som skal følges i undervisningen. Det er tydelig at ikke gjøres i ditt tilfelle. Disse problemstillingene har FUG tatt med både til Utdanningsdirektoratet og til Kunnskapsministeren og pekt på hva enkeltforeldre må slite med og hva som ikke

fungerer. Det er ikke nok med gode lover om de ikke følges. Vi vet at noe av det vi har spilt inn, har utdanningsdirektoratet tatt opp med fylkesmennene og skolert dem. Vi fortsetter å holde dette problemet høyt i bevisstheten. Når det gjelder klage til fylkesmannen, så har du helt rett i at klager har rett til innsyn i alle dokumenter, så den praksisen du beskriver er ikke slik det skal være. Spørsmål 3: Mobbing og rus Kunne tenkt meg en dreining av fokus i skolen fra det 'patogene' (sykdomsfremkallende) innfallsporten på mobbing og rus og livsstil. Dette vet barna/ungdommene 'alt' om. Heller kurs/info om Hvordan være venner og naturlig rus. Svar: Ja, her er det lett å være enig med deg! Lærere, foreldre og elever på mange skoler er også opptatt av dette. Ros og belønning for gode ideer, god oppførsel. Kampanjer som dreier seg om å være sammen om å skape en inkluderende skole. Årets kampanje i Manifest mot mobbing er voksne skaper vennskap. Spørsmål 4: Nytt skolebygg Det er kommet opp en problemstilling vi i FAU jobber med. Barneskolen er bare noen år gammel og ble bygget for å kunne ta unna mengden med elever da. Skolen ble overfylt, og allerede nå er denne nye skolen for liten. Brakker blir nå satt opp for å lage plass til 7.klasse, noe som er grei nok løsning frem mot utvidelse av skolen. Det heter seg at skolen vil bli bygget ut for å romme 500 elever. Nå har Ordføreren bedt rådmannen om å vurdere en felles rektor og administrasjon for Barneskolen og ungdomskolen som ligger like ved. Bakgrunnen for denne vurderingen er ikke for å spare penger står det i skrivet vi fikk, men for å se materielle og faglige ressurser sammen for mer fleksibel, effektiv og rasjonell bruk. Vi i FAU reagerte alle likt med at dette var uaktuelt og har ikke tro på at dette er en god løsning. Om få år kan det være snakk om nærmere 1000 elever til sammen. En rektor som leder og en assisterende som skal ha hovedansvaret for den pedagogiske og ved behov kan det organiseres internt på hver enhet med team ledere. Vi i FAU har informert hjemmene om denne saken som har frist for høring 19.10.12 Nå prøver i å få litt respons fra foreldre og eventuelt endre innspill for å kunne ta stilling til saken. Svar: Det står ikke i loven at hver skole må ha en rektor. Her er teksten i loven. 9-1. Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. Men når det er sagt, så forstår vi bekymringen med det store antallet elever og felles ledelse på to skoler. Så mange elever krever også mange ansatte, og de ansatte vil

sannsynligvis også stille spørsmål ved organiseringen av skolene på denne måten. Den eneste gode løsningen med én ledelse og så mange elever fordelt på to skolebygg er en rektor, en assisterende rektor og mange avdelingsledere. Ansvaret til avdelingslederne kan være tematisk eller knyttet til trinn, derfor er det vanskelig å si hvor mange, men til så mange elever og ansatte må det være mange. Spørsmål 5: Skolebygg Skolebyggene i Bergen forfaller. Skoler stenges, elver busses til andre skoler og brakker settes opp. Hva vil eller kan FUG gjøre for å påvirke skoleeier slik at skolebyggene blir satt i stand igjen og at skolene får de nødvendige midler fremover. Svar: Denne problemstillingen du tar opp, er kjent fra mange kommuner i landet. Mange skolebarn opplever å oppholde seg i dårlige/nedslitte skolebygg. Her er det dårlig innemiljø som fører til dårlig konsentrasjon og dårlig innsats. FUG ser på godt inneklima som en viktig trivselsfaktor i læringssituasjoner. FUG oppfordrer foreldre til å engasjere i skolehverdagen og kreve en reell medvirkning i det som skjer på skolen. Enkeltforeldre, FAU, SU og SMU har uttalerett og en påvirkningsmyndighet, selv om den besluttende myndigheten ligger hos kommunen. Skriv gjerne et brev til kommunen der deres bekymringer og ønsker blir lagt fram. FUG bidrar gjerne med råd i denne prosessen. Vis gjerne til opplæringslover 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Spørsmål 6: Mobbing Noen skoler lykkes i kampen mot mobbing, noen ikke - og mange er "på stedet hvil" - hva gjør de som lykkes i forhold til de som ikke lykkes? Kan FUG påvirke skolens mobbeprogram slik at de utformes ut fra de som har lykkes best? Svar: FUG mener at mobbeprogrammene er bra. De er litt ulike, men felles for dem er at de fungerer dersom skolene arbeider med dem slik det er forutsatt. Skoler kan også lykkes med arbeidet mot mobbing uten mobbeprogram. Det som skal til for å lykkes i dette arbeidet, er at alle ansatte på skolen, elevene og foreldrene jobber lojalt med det

forebyggende arbeidet. Dette må gjøres kontinuerlig. I tillegg må skolen ha gode rutiner for å håndtere mobbesituasjoner når de oppstår, og rutinene må være kjent for alle i skolesamfunnet og iverksettes når skolen har en mobbesituasjon. Spørsmål 7: FAU og Mail-adresser En av FAUs viktige oppgaver er samarbeidet hjem-skole. For å kunne utøve dette på en fornuftig måte, er vi avhengige av å nå ut med informasjon til foreldre. I 2012 er ranselpost gammeldags. Vi er avhengig av å få tilgang til foreldres e-post adresser, enten ved at skolen sender ut, eller at vi får adressene. I dag må vi samle inn disse selv, om vi vil ha dem, og det går ikke. Hva vil/kan FUG gjøre får å sikre at FAU'er får mulighet til å kommunisere med hjemmet på en effektiv måte? FUG mener det er rimelig at alle klassene samler inn epost-adresser til foreldrene og skolen samlet gir disse til FAU. Men dette kan ikke pålegges fra sentralt hold og FUG har ingen mulighet til å påvirke dette arbeidet. Vi vet også om skoler som har alle foreldrene på sms og sender viktige beskjeder raskt og effektivt. For øvrig mener FUG det er viktig å bruke skolens hjemmeside og læringsplattform aktivt. Referatene fra FAU må legges åpent på hjemmesiden slik at det er tilgjengelig for alle. Spørsmål 8: It's learning It's learning blir tatt i bruk mer og mer som et kommunikasjonsverktøy i skolen, og vi foreldre skal nå få tilgang til dette via MinID Og det er bra. Men vi får ikke tilgang til alt. Vi som foreldre burde få tilgang til å "se" på alt, men uten mulighet for å gjøre endringer. Med begrenset tilgang blir oppfølgingen av barna vanskeligere! Hvilken holdning har FUG til dette og vil de presse på for at foreldre får fult innsyn i It's learning? Svar: Its-learning er ment å være både en lærings- og kommunikasjonsplattfom. Her kan lærerne lage tester og prøver, som de kan bruke som underveisvurdering. Skolen kan legge ut årsplaner, timeplaner og arbeidsplaner og informere elever og foreldre om foreldremøter, utviklingssamtaler og sosiale arrangementer for hele skolen eller elevgrupper. Elevvurderinger også kan gjøres tilgjengelig på its-learning. Det er da viktig at foreldrene har tilgang til det overnevnte for å kunne følge opp barna sine. Det er imidlertid slik at mailboksen skal være privat og personlig. Foreldrene har dermed ikke innsynsrett i barnas e-post. Noen ganger er det også viktig at barna kan kommunisere fritt med lærer uten at foreldrene får innsyn i alt. Spørsmål 9: Ufaglærte lærere Vi ser at det er veldig fort gjort av en skole å sende lærere på kurs og lignende, og ta inn gjerne en forelder til å ta hånd om klassen den dagen. For meg er dette totalt uakseptabelt. Svar: Det er et problem at det ofte ikke er lærere som kan steppe inn når noen er syke eller er på kurs. FUG ønsker at lærere skal ta etterutdanning, men ønsker at skolene skal kunne løse det på en god måte. Å bruke foreldre som vikarer, mener vi er en veldig

uheldig løsning. Det handler både om faglighet og om taushetsplikt. Noen skoler har løst vikarsituasjonen ved at de har høyere lærerdekning enn de normalt skulle ha. Når noen da er på kurs eller er syke, så kan de omorganisere og steppe inn for de som ikke er tilstede ved å lage større grupper. Spørsmål 10: Nasjonale tester Nasjonale prøver tester lesing, engelsk og matte. Men hva med rettskrivingen? Mange skoler "forbereder" sine elever i lang tid på de tre områdene, mens det ikke er tid igjen til skrivetrening. Mine egne barn inkludert; det er så mange elever som sliter med selv å formulere setninger, og ikke minst få bokstavene rett. I ungdomskolen blir det mer skriving enn tidligere, og tolkning av dikt mm, men alt blir slit når ikke rettskrivingen er på plass. Dessuten er det deprimerende for lærerne i trinnene oppover å se at basiskunnskapene er så svake. Jeg ønsker at FUG skal jobbe for en forenkling av norskfaget i ungdomsskolen og videregående, eller i det minste kreve mye bedre skrivetrening i barneskolen. Svar: Det er nok ulikt hvor mye skolene legger vekt på rettskriving. Til å begynne med er det skrivegleden som skal fremelskes, men etter hvert legger skolene mer og mer vekt på rettskriving. Norskfaget revideres nå, og FUG skal ta med seg forslaget om forenkling av norskfaget og bedre skrivetrening i vårt innspill. Spørsmål 11: Elevråd Jeg ønsker meg større fokus på velfungerende elevråd. Det viser seg at det ofte er opp til rektor å la elevene ha dette demokratiet. Jeg tror elevene tar større ansvar og viser bedre forståelse for avgjørelser dersom de er tatt med tidlig. Det er viktig at de lærer seg prosessene. Svar: Elevrådet er lovfestet. På hver skole skal det være forskjellige råd og utvalg, og elevrådet er ett av dem. Det er skolens ansvar å påse at elevrådet velges og fungerer. Representantene skal velges senest tre uker etter at skolen har startet om høsten. Et medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Om dette rådsorganet er forsømt på en skole, er det viktig at foreldrene/fau etterlyser det. Spørsmål 12: FAU, SU og SMU Arbeidet med å opplyse foreldre, og gjøre FAU/SU/SMU synlig, må FUG intensivere. Det er i media at foreldrearbeid må "ufarliggjøres" og foreldre rekrutteres. Om ikke daglig, så i hvert fall månedlig bør avisene ha noe om foreldrerolle og samarbeid skole-hjem for best å ivareta barnet og klassen/gruppen/skolen det er i. Kjempeviktig at foreldre snart prioriterer foreldremøter og utviklingssamtaler framfor egen trening eller det seine møtet på jobben! Svar: Vi er så enige. Både i at media bør skrive mer om foreldrerollen og samarbeid hjem skole og at foreldrearbeid må ufarliggjøres. FUG jobber kontinuerlig med dette. VI har en dyktig kommunikasjonsrådgiver som er tidligere journalist. Hun jobber hele tiden for å

få saker i mediene. VI hadde også en reklamefilm på kino nå i høst for å nå ut til de som ikke oppsøker fug.no. Det å gjøre FUG og foreldreengasjementet kjent, er en viktig sak for FUG. Dere som jobber lokalt må også prøve å selge inn det dere jobber med til lokale medier. Når det gjelder foreldres prioriteringer, handler det om å skape en bevissthet om hvor viktig dette arbeidet er. Det handler også om å lage foreldremøtene så nyttige at foreldre velger å prioritere dem. Spørsmål 13: Spesialundervisning Når man klager på SPU til Fylkesmannen, får man beskjed om at innholdet i SPU (spesialundervisningen) ikke kan vurderes av Fylkesmannen. Er detterett? Hvis ikke Fylkesmannen kan vurdere innhold i SPU, hvem skal gjøre det da? Er det opp til skolene selv å vurdere sitt eget innhold i SPU? Hva hvis det mangler innhold, skal fremdeles skolen vurdere dette selv? Veldig ofte henger ting nøye sammen i SPU, som for eksempel innhold, organisering, gjennomføring og evaluering. Men når det mangler innhold, hva kan vi som foreldre gjøre da, hvis vi ikke kan klage til Fylkesmannen på dette? Hvor klager vi da? Et tenkt eksempel: En elev i 10. klasse får karakteren 3 i skriftlig engelsk som standpunktkarakter. Eleven har 2 timer SPU i uka i engelsk gjennom hele året. Halve terminen før jul tas 2 timer i uka fra faget norsk fordypning og brukes også til engelsk. Karakteren i skriftlig til jul blir satt til 2. Denne eleven har til sammen skrevet 1, èn, A4 side i løpet av vårterminen (fra jul til sommer. Ca det samme fra høst til jul). Er denne ene siden nok for å kunne gi eleven karakter 3? Kreves det kun 1 side skriftlig arbeider etter Kunnskapsløftet 06.?? I elevens IOP står det at han skal følge K-06. K-06 har 25 kompetansemål fordelt på 3 kategorier/temaer. Disse 25 kompetansemålene hører til 8. 9. og 10. trinn. Hvordan brukes disse 25 kompetansemålene for å vurdere elevens karakter? Skal alle 25 målene vurderes både for muntlig karakter og for skriftlig karakter i 10 trinn. Eller kan det vilkårlig deles på disse 25 målene, halvparten på skriftlig og halvparten av målene på muntlig karakter? Det hadde vært interessant å visst hvordan dette henger sammen når eleven har et så lite innhold på skriftlighet gjennom hele 10. trinn. Det er her det kommer inn mulighet for å klage på innhold i SPU, når innholdet er så tynt. Hvordan blir dette???? :-) Svar: Her er det tydelig at skolen ikke har fulgt enkeltvedtaket og IOP-en. Du har ikke mulighet til å klage på standpunktkarakterer, bare på eksamenskarakterer. Men du kan klage på at IOP-en ikke blir fulgt. Spørsmål 14: Samarbeid med innvandrerforeldre Jeg er mor til en gutt som er 5 klassing. Jeg jobber også både i barnehage og skole og har erfart gjennom praksisen at skole hjem samarbeid med innvandrerforeldre går veldig dårlig. Skolen bruker sine ansatte som tolk i foreldremøter. Noen av disse ansatte er ikke komfortabel i den tolkerollen men allikevel føler de seg forpliktet til å bistå selv om de ikke er kvalifisert tolk. Mitt spørsmål er hvordan kan vi få skolen til å forplikte seg til å bruke kompetante tolker som kan ta vare på både taushetsplikten og informasjonsformidlingen? Kan FUG være pådriver ifht tolkebruk på skolene. Svar: Det er synd at hjem - skolesamarbeidet i ditt miljø oppleves som veldig dårlig, men det er ikke for sent å gjøre noe med det. Det er noen forutsetninger som må være til stede for at et godt hjem-skole-samarbeid skal finne sted. Det er avgjørende at begge partene ser på samarbeidet som det viktigste redskapet for å nå det felles målet som går

ut på å danne og utdanne barna. Det er også veldig viktig at skole og hjem å møtes med respekt og likeverd. Dette gjelder alle foreldre uansett bakgrunn. Når språk utgjør en barriere, blir det ønskede samarbeidsklimaet utfordret. Det er da det er viktig å etablere et bindeledd mellom hjem og skole, som tolken ofte representerer. Fra tid til annen kan det oppleves av barnehage og skole at det er vanskelig å få ta i kvalifisert personell, herunder tolker. Derfor kan noen på kortere eller sikt bruke ukvalifisert personell. Det er selvfølgelig ikke en ønsket situasjon, men det er i hvert fall et utgangspunkt. Barnehagen og skolen må derfor sette opp tolketjenesten på sin prioriteringsliste. Alle foreldre er avhengige av å forstå og bli forstått, for at de skal ha en reel medvirkning. Hindringen som språket kan representere må unngås. FUG er opptatt av løfte fram foreldrestemmen. For at dette skal skje, er det av avgjørende betydning at språkbarrieren fjernes, slik at foreldrenes tilbakemeldinger, meninger og frustrasjoner kan komme fram. FUG oppfordrer barnehagene og skolen til å rekruttere kompetent personell, herunder kompetente tolker. Mitt 2. spørsmål Det har blitt forsket og sagt mange ganger at det er utfordringer mellom skole og foreldre med innvandrerbakgrunn. Hvordan kan FUG bidra til at dette blir bedre? Vi har ikke FUG representant i Stavanger og det er ikke mange som kjenner dere. Hvordan kan vi bruke dere? Hvordan kan deres tjeneste gjøres synlig og tilgjengelig på våre skoler og i Stavanger kommune? Svar: Hjem - skolesamarbeid er meget viktig, men utfordrende. Det gjelder etnisk norske foreldre og foreldre med minoritetsbakgrunn. Møte mellom barnehage/skole og minoritetsspråklige hjem kan by på ekstrautfordringer. Disse er spesielt knyttet til kulturelle forskjeller, dårlig språkforståelse, personalets manglende nysgjerrighet på denne foreldregruppen og manglende bindeledd mellom de overnevnte partene. FUG har et godt hefte som heter Broer mellom hjem og skole som handler spesielt om samarbeid med flerspråklige foreldre. Vi har også oversatt en del materiell til ulike språk. Se på fug.no under brosjyrer, hefter, filmer FUG skal medvirke til utjevning av sosiale forskjeller mellom elever ved å fortsette å arbeide for at alle foreldre engasjerer seg i opplæringen, uavhengig av sosial bakgrunn. FUG oppfordrer foreldre til å engasjere seg i sine barns skolehverdag ved å vise interesse for og positiv holdning til skolen, møte opp på foreldremøter og utviklingssamtaler. FUG forventer at barnehagene setter av midler til bruk av tolketjenesten, der det er nødvendig. På FUGs hjemmeside www.fug.no ligger nyttig informasjon om blant annet hjem-skolesamarbeid i praksis. FUG sender jevnlig informasjon til FAUer og skoler, der viktig informasjon blir formidlet. Vi håper i tillegg at representantene fra ulike skoler kan dele informasjonen om og erfaringer med FUG. Du kan bidra allerede nå. Spørsmål 15: Lovverk og praksis Gapet mellom intensjonar og praksis. Gapet mellom lovverk og praksis,- tenker helst på kap.9a Mobbing kunnskapsmangel i skulen, endring av holdningar og handlingar, samarbeid med foreldra,

Utvikling av barna sin sosiale kompetanse brukar skulane den fine veilederen? Er det mulig for lærarane å få gjort den jobben dei blir pålagde etter planar og lovverk? Svar: FUG er veldig bekymret for det som løftes fram her. Henvendelsene til oss i FUG viser at det er et stort sprik. Vi mener at kap 9a er godt, men skolene etterlever det ikke godt nok. Dette har vi tatt opp gang på gang med myndighetene. Skolemyndigheter både på kommune og fylkesplan må kunne lovverket og følge det. Det må få konsekvenser om loven blir brutt. Det er det vi fortviler mest over, at loven kan brytes uten at det får konsekvenser. Det er alvorlig for barna våre. Spørsmål 16: Foreldrenes innsyn Eg lurer også på kva foreldra har rett til innsyn i når det gjeld skulen? Til dømes internkontrollsystem, Korleis dei konkret jobbar i forhold til mobbing og utvikling av sosial kompetanse, Eg lurer også på korleis ein eventuelt skal gå fram for å få informasjon. Svar: Foreldrenes kontakt med skolen kan foregå enten ved at enkeltforeldre henvender seg til skolen eller at de fremmer sine saker gjennom de valgte representantene i rådsorganene FAU, SU og SMU. FAU skal fremme fellesinteressene til foreldrene. SU har rett til å uttale seg om alle saker som gjelder skolen. SMU skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. SMU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Loven sier ikke noe direkte om foreldrenes innsynsrett. Det er likevel slik at foreldrene skal gi tilgang til den informasjon som trengs for å kunne uttale seg og medvirke. Dette gjelder i høyeste grad antimobbetiltak som blir igangsatt. Informasjonen kan fås ved direkte henvendelse til skolen. Foreldrerepresentantene i FAU er underlagt den generelle taushetsplikten. Derfor vil FAU-medlemmer ikke kunne oppgi detaljer ved taushetsbelagte saker. Spørsmål 17: Leirskole For mange år tilbake ble det praktisert leirskole både på Ungdomsskolen og Barneskolen. På ungdomsskolen var det for det meste de "Hvite Bussene", eller noen skoler valgte annen type klassetur med overnatting. Disse turene var gratis for elevene. Sakte men sikkert ble disse turene avviklet av kommunene. I dag er det ingen ungdomsskoler som lenger har leirskole. Jeg tilhører Vestfold Fylke som består av 14 kommuner. Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Re, Sande, Sandefjord, Stokke, Svelvik, Tjøme og Tønsberg. Kommunene har praktisert leirskole i 6 eller 7 klasse. Jeg har registrert at flere og flere kommuner slutter med leirskoler for å rette opp et skakkjørt budsjett. Per i dag vet jeg ikke om det er kommuner i Vestfold som fortsatt gjennomfører leirskole for barneskolene. Jeg vet at kommunene mottar penger for å gjennomføre leirskole. Men siden disse pengene ikke er øremerket, kan kommunene velge å bruke disse pengene til andre formål.

Hvordan er det blitt slik? Leirskole, spesielt på barnetrinnet, bør være for alle. Jeg har tre barn, og to av disse har fått vært på leirskole. Siden vi bor ved sjøen, har leirskolen blitt gjennomført til fjells. Det beste med leirskolen er at det styrker miljøet og samholdet i klassen. Dette er en opplevelse som de som styrer i kommunen tar fra barna våre. Svar: Vi er helt enige i at leirskole er veldig positivt for barna våre og skaper samhold, og vi synes det er synd at kommunene ikke prioriterer dette. FUG har hatt møter med leirskoleforeningen som ønsker å lovfeste leirskoler. Vi vil gjerne samle gode argumenter for leirskole på vår hjemmeside, slik at foreldrene kan argumentere mot kommuner som kutter ut tilbudet. Det er ikke slik at kommunene automatisk får penger til leirskole og kan bruke dem til andre ting. Når klasser har gjennomført et leirskoleopphold, må skolen/kommunen søke staten om refusjon og får refusjon for noe av oppholdet. Spørsmål 18: Ordensreglement Jeg savner et rundskriv fra Udir om ordensreglement. De hadde et som var veldig fint, og så ble det tatt bort. Jeg spurte Udir, og de sa at det skulle bli erstattet av et nytt og det har ikke kommet noe. Jeg ønsker at FUG tar initiativ overfor Udir til å lage et sett med felles informasjon om hva ordensregler kan og ikke kan inneholde. Regler om bekledning, beslagleggelse av eiendeler, utestenging fra aktiviteter, straffetiltak Hvilke lovrammer skal skolen forholde seg til? Hvorfor må alle sitte og finne opp hjulet på nytt, og lure på om skolen har lov til å bedrive gjensitting, konfiskering, ransaking Hodeplagg, nakne navler, trusekanter hvor langt kan skolen gå i å bestemme dette? Hvis en elev har topplue må den tas av, fordi «slik er det», mens en annen elev har et religiøst hodeplagg (med synlig ansikt ) ikke må ta av dette La foreldre, elever og skolerepresentanter slippe å lure på dette lag en oversikt! Svar: Dette var et godt forslag. Det skal vi ta med oss til Udir. Spørsmål 19: Klagerett på undervisning? Mangelen på individuell rett til å klage på undervisningstilbudet som gis. Hvorfor kan man klage på «alt rundt» undervisningen i skolen, men ikke selve undervisningen? Skoleeier har en plikt til å gi undervisning, og eleven har plikt til å møte opp og rett til å få undervisning, men når elevene ikke få undervisning, har man ingen klageinstans?! Svar: Læreren er hovedelementet i læringsmiljøet. Når læreren fungerer dårlig faglig, altså gir dårlig undervisning, går det fort utover læringsmiljøet. Dårlig læringsmiljø kan påklages. Derfor kan du si at en klage på lærings-/klassemiljøet dekker undervisning også. Men vi er helt enige med deg i at man burde kunne klage på at mitt barn får ikke den undervisning han/hun trenger for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det er faktisk det de går på skolen for. Spørsmål 20:Begrepet Snakke godt om skole Snakke godt om skole KAN NOEN DEFINERE DENNE FLOSKELEN SNART?! Jeg kjenner tilfeller der foreldrene har vært så godt oppdratt til å snakke godt om skole at det har blitt en (stor) ekstra sten til byrden for elever som ikke har en god skolehverdag. Jeg lurer på hva skolens representanter legger i begrepet som de er så snare med å bruke så fort noe blir påpekt Og hva tror de egentlig at vi sitter og sier rundt middagsbordene?

Det er samtidig PÅ HØY TID at vi snur på flisa og sier at vi skal SNAKKE GODT OM FORELDRE! Svar: Dersom foreldre er misfornøyde med skolen, blir det vanskelig å snakke godt om den. Det er imidlertid viktig å plassere ansvaret der det hører hjemme. Barn skal bli hørt, men de skal slippe å ha ansvaret for å løse utfordringer som hører voksenverdenen til. Om skolen og hjemmet er uenige, er det viktig at bare de voksne kommuniserer om og løser konfliktene. Det er feil å si at alle foreldre snakker negativt om skolen over middagsbordet. Et godt hjem - skolesamarbeid forutsetter likeverd og gjensidig respekt. Skolen må snakke godt om foreldre, og foreldre må snakke godt om skole. Spørsmål 21: Gutter er skoletapere GUTTENE ER SKOLETAPERE hele veien! Dette er ingen ny sannhet, og hva gjøres med det?! Svar: Det er veldokumentert at skolen slik som den er lagt til rette, er bedre tilpasset jenter enn gutter. Det er ikke noe konkret som gjøres med tanke på akkurat denne problematikken. Det er imidlertid noen prosjekter som er i gang som kan være med på å redde guttene fra denne uheldige situasjonen. Her kan det nevnes Ny giv og praktiskretting av ungdomsskolen gjennom, blant annet ved gjennomføringen av de nye valgfagene på ungdomsskoletrinnet. Spørsmål 22: Elevundersøkelse og mobbeindikator Elevundersøkelser og mobbeindikator: Tallene som presenteres, er ikke illustrerende! De er derimot ofte svært misforstått i forhold til tallverdi i form av en indikator, og faktiske mobbetall. Udir må lage en annen illustrasjon på dette, slik at ikke skoleeierne kan fortsette å si at «vi har en indikator på 1,5 som er en lav indikator, så mobbing er praktisk talt ikke-eksisterende her» Ingen som ikke har statistisk bakgrunn har mulighet for å forstå tallet, og det er vel ikke hensikten? Det siste jeg har lyst til å ta med, er at det er så stort fokus på utdanningsnivå osv. ifbm elevenes resultater. Er det på tide å se etter andre faktorer, eller at det ikke er kunnskapsnivået i seg selv som er problematisk? Høyt utdannede bor gjerne mer sentrumsnært og har kortere arbeidsdager (fra de reiser hjemmefra til de kommer hjem). Samtidig er frekvensen av hjemmekontor større i denne gruppen. Tiden de har til rådighet for å være tilstede i barnas skole- og leksehverdag er verdt en studie og da sammenlignet med at de mindre utdannede bor mindre sentralt, har lengre reisevei, ofte mindre fleksibilitet i jobbhverdag, og ergo mindre tid sammen med barna til oppfølging av skolearbeid. Svar: Vi skal ta dette med indikatorer til udir. FUG er veldig opptatt av utjevning av sosiale forskjeller, og det du peker på er viktig. Det har vi ikke tenkt på og det skal vi ta med oss. Vi er ganske lei av de som sier at foreldres utdanning og antall bøker i bokhylla er det som avgjør hvor godt barna gjør det i skolen. Vi vet at det er mye annet som virker inn. For eksempel i hvilken grad foreldrene bruker tid sammen med barna, stiller spørsmål om hva de har gjort på skolen, og ber dem fortelle om det de har lært. Man behøver ikke ha lang utdanning eller mange bøker i bokhylla for å greie det.

Spørsmål 23: Forskjeller mellom klasser Hvorfor er det noen klasser som fungerer så utrolig dårlig, og noen klasser fungerer så bra. Der det er bra er det et godt samspill mellom elev-elev, og lærer-elev. Slike klasser gir et utrolig godt læringsmiljø. Vi sier ofte når barnet vårt begynner på skolen at vi er så spent på hvilken lærer barnet får. En god lærer skaper som oftest en god klasse. Jeg mener at man allerede i første klasse ser om en klasse er velfungerende eller ikke. Det som er mest trist i en klasse som fungerer dårlig er at flere av elevene ikke har det bra. Erfaringsmessig mener jeg at i klasser som ikke fungerer bra, blir det flere konflikter og mobbing blant elevene. Svar: Det er mange faktorer som skal til for at en klasse skal fungere bra. Du har helt rett i at det blir mer mobbing og konflikter der det ikke fungerer bra. Derfor har utdanningsdirektoratet et prosjekt om bedre læringsmiljø som legger vekt på å skape et godt miljø som forebygger mobbing og konflikter. De har kartlagt fem områder som er viktig for at et klassemiljø skal bli bra: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen