Norsk. Politi nr.3 // september 2010

Norsk Politi nr.3 // september 2010 Lovbrudd tar liv i arbeidslivet 31 mennesker har mistet livet i arbeidsulykker i Norge så langt i år. Bak dødsulykkene ligger enorme skadetall, kanskje så mange som 100 000 hvert år. Side 6 19

Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb. 8051 Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: politidirektoratet@politiet.no Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud, Torfinn K. Weisser, Runar Kvernen Medarbeidere i denne utgave: Peter Raaum, Jan P. Solberg, Torunn Dillan Pedersen (frilansjournalister), Tomm W. Christensen, Hans Fredrik Asbjørnsen, Erik Thallaug (foto), Karoline Johnsrud, Anne D. Nilsen, Linn Støre, Tore Engen, Wemunn Aabø, Runar Kvernen (POD). Innlegg om politiets situasjon: Politidirektør Ingeling Killengreen, Politimester Anne Rygh Pedersen (Telemark pd), Per Sandberg (Frp), Erna Solberg (H), Arne Johannesssen (PF-leder), Jan Olav Frantsvold (leder av Politijuristene). Øvrige bidragsytere: Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Økokrim, Dag Gjærum (UP), Ove Sem og Tom Espen Weie (Sør-Trøndelag pd), Anne Malm Monstad (Søndre Busketrud pd), Kjell Scmidt Pedersen (Norsk Brannvernforening), Espen Strai (PDMT), Øystein Stavdal Paulsen (Østfold pd), Anders Aspaas (Troms pd), Torill Gulbrandsen (PHS), Domstolsadministrasjonen. Førstesidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: 17 000 Neste utgave: November/desember 2010 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN 1890-2367 «Det er fullt mulig både å stramme inn og å åpne opp.» Leder Runar kvernen Redaktør Asyl og åpenhet Antall asylsøkere til Norge er nesten halvert i første halvår 2010, sammenlignet med 2009. Flere reiser hjem frivillig, mer enn dobbelt så mange uten lovlig opphold returnerer. Det kommer også langt færre enslige mindreårige asylsøkere til landet. 387 mindreårige i første halvår er en reduksjon på 69 %. På bakgrunn av tallene fra UDI og PU er nå prognosene for 2010 endret: Anslaget er at det vil komme ca. 10 000 asylsøkere i år, mot antatt 17 500. 2342 personer ble uttransportert, mens 634 reiste frivillig. Nær 3000 returer i første halvår antas å bli doblet ut året, som planlagt. Det høyeste antallet returer noen gang. Tilstrømningen til Norge har vært stor, og utfordringene mange. Det er stor støtte for innstramminger. En human og rettferdig asylpolitikk er målet. De som har behov for beskyttelse i tråd med asylinstituttet, skal få det. De som under dekke av asyl «bare» ønsker seg et bedre liv eller tilgang til norske ordninger, skal avvises. Det skal også gjengangere, de med falsk identitet og de med kriminell bakgrunn eller hensikt. De er grunnløse asylsøkere og skal få nei. Det kommuniseres utad at Norge ikke er et særskilt gunstig land å søke seg til eller forsøke å ta seg ulovlig inn i. Asyl = reelt behov for beskyttelse. Punktum. Kritiske røster påpeker at retur til visse områder kan bryte med internasjonale anbefalinger og utsette personer for forfølgelse og fare. Uansett er mange av dem som får avslag, «ikke returnerbare», og hva skal vi tilby dem? Det er bra at disse spørsmålene reises. Men når vi iverksetter en hardere praksis overfor dem som har grunnløse asylsøknader, kan det påvirke oppfatningen vi opparbeider om alle dem som kommer hit. Både asylsøkere, og de øvrige. Da er det viktig å huske på at det er mange som er velkommen og får ja til opphold i Norge. Arbeidsinnvandrere, familiegjenforening, de som får asyl, flyktninger. Det er nå over 550 000 personer i Norge med innvandrerbakgrunn. De utgjør over 11 % av folketallet. Andelen vil stige, trolig mye. Vi er et multietnisk land med mange nye muligheter, og selvsagt utfordringer. Makter vi å se på dem som får lovlig opphold, som nye og verdifulle individer? Selv om noen ikke ivaretar tilliten. Kan vi etter hvert se dem som en berikelse, som likeverdige og norske? Det er fullt mulig både å stramme inn og å åpne opp. Begge deler er av stor betydning for utviklingen av det norske samfunnet. Innhold Tema arbeidsmiljøkriminalitet Hvert eneste år dør flere mennesker i arbeidsulykker i Norge enn det er ofre for drap. I fjor mistet 42 mennesker livet, så langt i 2010 er 30 døde. Bak dødsulykkene ligger enorme skadetall, kanskje så mange som 100 000 hvert år. side 6-19 20 26 34 36 portrettet: janne kristiansen Janne Kristiansen er Norges første kvinnelige PST-sjef og Europas eneste kvinnelige leder av en nasjonal sikkerhetstjeneste. Men akkurat dét opptar Kristiansen fint lite. har politiet bedre økonomi? Norsk Politi har invitert en rekke av de sentrale aktørene og debattantene til å skrive et innlegg om hvordan de oppfatter situasjonen: Har politiet bedre økonomi egentlig? NY Up-sjef I juni i år omkom én person så godt som hver eneste dag på norske veier. Hele 29 personer ble drept. Dette er altfor høyt, sier den nye sjefen for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen.. dialog på tvers I et drøyt år har fire politidistrikter og Politiets utlendings enhet testet ut 22 tiltak for å bli bedre på dialog med minoritetsbefolkningen. Nå skal prosjektet evalueres. Hege Gro Høiland i Politidirektoratet er prosjektleder. 2 NORSK POLITI 3 2010 NORSK POLITI 3 2010 3

Etterforsking må på offensiven Felles innsats skal gi ny håndbok i brannetterforskning kronikk Tor-Aksel Busch Riksadvokat Det dagsaktuelle offentlige bildet av norsk politi er i for stor grad preget av negativisme. Oppmerksomhet knyttes til hva man ikke får til, fravær av tjenesteyting og problemer av ulik størrelsesgrad dominerer informasjonen som går ut til det publikum vi skal betjene. Organisert kriminalitet er på fremmarsj, tilsynelatende uten adekvate tiltak fra politi- og påtalemyndighet, såkalt hverdagskriminalitet oppklares ikke, og anmeldelser henlegges over en lav sko. Totalt sett ser det ut som norsk politi selv i vid forstand er den viktigste bidragsyter ved både fargevalg og penselføring når bildet tegnes. Slik kan det ikke fortsette; ganske enkelt fordi norsk politi er langt bedre enn den fremstilling man gir av seg selv. La meg kort understreke at mange har et ansvar for at bildet nyanseres, det være seg Justisdepartementet, Politidirektoratet, topplederne og mellomlederne i politidistriktene, påtalemyndigheten inkludert Riksadvokatembetet og ikke minst fagforeningene og den enkelte tjenestekvinne og -mann. Til tross for denne innledning konsentrerer jeg meg om et annet tema som fortjener oppmerksomhet, uten at det derved skal bli en faktor i den «svartmaling» jeg har beskrevet ovenfor. Hovedstrategier Allerede i Stortingsmelding nr. 23, Om bekjempelse av kriminalitet, godkjent i statsråd 20. desember 1991, fremheves to hovedstrategier ved kriminalitetsbekjempelse: n Tiltak skal settes inn med sikte på å forhindre at det begås straffbare handlinger (proaktivt forebyggende tiltak). n Tiltak skal settes inn etter at straffbare handlinger er begått; oppklaring og iretteføring (reaktivt repressive tiltak). I meldingen understrekes den nære sammenheng det er mellom hovedstrategiene, og denne tilnærming har man gjennomgående holdt fast ved i ettertid. Over tid er jeg i stigende grad blitt urolig for at etterforsking i vid forstand er i ferd med å komme i bakleksa. Bekymringen er uttrykker bekymring: Over tid har jeg i stigende grad blitt urolig for at etterforsking i vid forstand er i ferd med å komme i bakleksa, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i sin kronikk. reell til tross for at straffesaksbehandlingen i politiet etter mange parametre viser god fremgang første halvår i år, og som vi skal glede oss over. Den offentlige debatt preges i stor grad av et forståelig ønske om det tilstedeværende, synlig politi med god beredskap og sikkerhet. Fremtredende fagforeningsledere synes i liten grad å betone med styrke viktigheten av gode etterforskere og tilstrekkelig etterforskingskapasitet. Så vidt jeg skjønner er beordring i dag ofte et nødvendig tiltak for å fylle opp etterforskerhjemlene, og unge, flinke polititjenestekvinner og -menn gjør på denne måten en slags plikttjeneste på vei til noe annet de ønsker mer. Ikke et optimalt utgangspunkt for å skape nødvendig kontinuitet, faglig utvikling, kreative miljøer, entusiasme og engasjement, vil jeg tro. For all del, dette er ingen kritikk mot de unge. I den grad beskrivelsen har sin årsak i lønnsmessige ulikheter, må slike utjevnes. Et fag Etterforsking er et fag som krever kunnskap og kompetanse. Kreativitet og fantasi kan gi gode resultater, evnen til strategisk tenkning og gode valg på veien er viktige forutsetninger. Nødvendig basiskunnskap kan og skal læres, men veiledning og utvikling i gode faglige miljøer med kloke, forstandige foresatte er påkrevd for optimale resultater. Ved Riksadvokatembetet behandler vi gjennom året som kjent en rekke straffesaker, fra tiltalespørsmålet i de alvorligste sakene til mer prosaiske klager. Kvaliteten på etterforskingen varierer, og det kan se ut som om den enkelte etterforskers egnethet og dedikasjon til arbeidet spiller stor rolle for resultatet. De rettslige rammer rundt etterforskingen er mer kompliserte enn tidligere, det være seg fra formaliakrav til utradisjonelle etterforskingsmetoder. Kravene er store, konsekvensene av feil kan bli dramatiske. Uansett hvor meget som satses på forebyggende tiltak av ulik karakter, vil det bli begått en rekke straffbare handlinger hvor oppklaring og iretteføring både forventes og framstår som det mest egnede tiltak. For dårlige resultater på etterforskingsområdet vil før eller senere gjøre noe med politiets troverdighet. Politiets oppfatning av seg selv er også viktig. Negative resultater vil etterlate et inntrykk av at man ikke er bedre, og derigjennom kunne forsterke en uønsket utvikling. Offerperspektivet skal også fremheves. En lang rekke saker er av en slik karakter at oppklaring vil være av avgjørende betydning for at fornærmede skal kunne legge overgrep bak seg og komme videre. Flere tiltak Dersom mitt inntrykk, beskrevet ovenfor, helt eller delvis samsvarer med en faktisk situasjon under utvikling, er det viktig at tiltak iverksettes. Etterforsking og iretteføring må omtales og vektlegges som en del av politiets hovedstrategi for å bekjempe kriminalitet. Ikke på bekostning av forebyggende tiltak, sikkerhet og beredskap, men like fullt som et viktig satsingsområde. Min utfordring går her særlig til politiets mellomledere og til tillitsmannsapparatet. Omtale er ikke nok, den reelle og faktiske prioritering i det daglige arbeid må samsvare med viktigheten av en god og tilfredsstillende etterforskingsfunksjon. Politiets ledere, ikke minst politimestrene, er selvsagt viktige her. Gode etterforskingsmiljøer må skapes, videreutvikles og foredles. Jeg tror vi bør satse mer på den politifaglige etterforskingsleder. Vedkommende er utvilsomt en nøkkelperson, både med tanke på oppklaring og som kvalitetssikrer. Politihøgskolen synes lydhør for viktigheten av kompetanseoppbygging hos en slik gruppe, vi må tilby gode og adekvate kurs i etterforskingsledelse. Enkelte steder rapporterer statsadvokatene om vanskeligheter med å få en etterforskingsleder som vitne i retten for å fortelle om sakens utvikling. Ganske enkelt fordi ingen har hatt denne funksjonen, i hvert fall ikke over tid. Slik kan vi ikke ha det. Gode samarbeidsrelasjoner mellom etterforskere, politifaglig etterforskingsleder og påtalemyndigheten i alle faser av en sak vil bidra til målrettet oppgaveløsning med god framdrift og nødvendig kvalitet, innenfor de rammer politiet skal arbeide etter. Norsk politi er som fremhevet innledningsvis bedre enn sitt rykte. Vi må ta vare på og utvikle etterforskingsfunksjonen. faglig sett Kjell Schmidt Pedersen, Spesialrådgiver Norsk brannvernforening Politiet har mange og mangfoldige oppgaver. Brannetterforskning er en av disse. I henhold til Riksadvokatens rundskriv av 1973 skal alle branner etterforskes av politiet. Etterforskningen av branner skal avdekke om skadeverk, mordbrann, forsikringssvindel eller alvorlige brudd på lovverket har funnet sted. Politietterforskningen, vil i tillegg til å bidra kriminalpreventivt, også ha en oppdragende effekt i forhold til avvik fra viktige lovverk og bidra til en god brannstatistikk. En god brannstatistikk er grunnlaget for gode prioriteringer av tiltak i det brannforebyggende arbeidet. Manglende rapportering I de siste årene har det vært mange branner som ikke er rapportert/etterforsket til det sentrale dataregisteret hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dette skyldes enten manglende etterforskning, manglende innrapportering eller begge deler. Sammen med antallet branner med ukjent brannårsak blir dette en vesentlig andel av de inntrufne brannene, noe figuren nedenfor viser. Tallene gjelder for perioden 2003 2005. 15,7 % Rapportert med ukjent årsak 53,4 % Rapportert med kjent årsak 30,8 % Ikke rapportertert/ etterforsket Norsk brannvernforening har tatt initiativ til å utgi en ny håndbok i brannetterforskning, spesielt rettet mot den tekniske delen av etterforskningen. Håndboka, som skal utgis i 2011, vil være et grunnlag for alle som skal utføre gransking av inntrufne branner. EkspertisE Etableringen av håndbokas innhold krever ekspertise på flere områder, så som ekspertise i etterforskningsteknikk, lover og forskrifter, brannfysikk, brannkjemi og elektroteknikk, for å nevne noen av områdene. For å gi boka det mest oppdaterte innholdet og sørge for en framstilling som balanserer godt mellom teori og praktisk forankring er det opprettet en referansegruppe. Referansegruppa skal sammen med artikkelforfatteren, som er redaktør og forfatter, delta aktivt med egne bidrag på spesielle områder, samt være kvalitetssikrere av innholdet. Referansegruppa består av representanter fra KRIPOS, Oslo politidistrikt, Politihøgskolen, FNO, forsikringsselskapene, brannvesenet, Norges Brannskole, LBK, BE, DSB og Norsk brannvernforening; 16 personer i alt. Nytt innhold Håndboka skal oppdateres på fagstoffet, basert på ny norsk og internasjonal litteratur, samt oppdatere bruken av bilder og figurer. Det som blir nytt innhold i forhold til 1988-utgaven er: En gjennomarbeidet terminologiliste, slik at alle involverte i etterforskningen og i eventuelle rettssaker snakker samme språk, og at skinnuenigheter kan unngås. Beskrivelse av moderne testmetoder og beregningsmetoder, slik at dette eventuelt kan rekvireres i spesielt vanskelige saker. Oppdatering av systemer for produktgodkjennelse og merking, som må sees i sammenheng med brudd på lover og forskrifter. Etterforskning i forhold til grove brudd på lover og forskrifter, for å sikre en bedre etterlevelse av lover og forskrifter, som vil resultere i en bedre brannsikkerhet. Behandling av spesielle temaer, så som brann i befordringsmidler og landbruksbygninger. Eget kapittel for taktisk etterforskning. Eget kapittel som behandler mulige feiltolkninger og fallgruver. Oppbygningen av håndboka vil ligne mye på oppbygningen av den nye nordiske manualen for politiets brannetterforskning, som behandler stoffet i takt med etterforskningens gang. Vi håper at håndboka vil være et bidrag til å lette politiets etterforskning. 4 NORSK POLITI 3 2010 NORSK POLITI 3 2010 5

T ARBEIDSMILJØKRIMINALITET Tekst: Peter Raaum Foto: Tomm Scanpix W. og Christiansen Tomm W. Christiansen Kampen skole 2002 to bygningsarbeidere omkom Er norsk arbeidsliv kriminelt farlig? Hvert eneste år dør flere mennesker i arbeidsulykker i Norge enn det er ofre for drap. I fjor mistet 42 mennesker livet, i første halvår av 2010 er 22 døde. Bak dødsulykkene ligger enorme skadetall, kanskje så mange som 100 000 hvert år. Norsk arbeidsliv tar mange liv I 2007 eksploderte en av tankene på Vest Tank i Sløvåg. Ingen omkom, men to ble skadet, og flere beboere i området ble syke av luftforurensning. Hvert eneste år dør flere mennesker i arbeidsulykker i Norge enn det er ofre for drap. I fjor mistet 42 mennesker livet, så langt i 2010 er 31 døde. Bak døds ulykkene ligger enorme skadetall, kanskje så mange som 100 000 hvert år. inngangsord: Bildetekst 6 NORSK POLITI 3 2010 NORSK POLITI 3 2010 7

ARBEIDSMILJØKRIMINALITET Forfatteren: Det sitter noen koner og barn rundt i Norge og venter på en far som aldri kommer hjem ( ). I tillegg hører de kanskje ikke stort fra mannens arbeidsgiver, fra Arbeidstilsynet eller fra politiet. Lagdommer Rune Bård Hansen ved Agder lagmannsrett kjenner norsk arbeidsmiljøkriminalitet bedre enn de fleste, som tidligere førstestatsadvokat i Økokrims miljøteam, som assisterende sysselmann på Svalbard i 2005 da en gruvearbeider døde og 11 andre var i akutt livsfare i en av de alvorligste arbeidsmiljøulykkene de siste årene, og nå som forfatter av boka «Arbeidsmiljøkriminalitet» ei håndbok i etterforskning og påtalebehandling innenfor emnet (Økokrims skriftserie, fagbok nr. 19). Han er ikke i tvil: Arbeidsmiljøkriminaliteten er et meget stort samfunnsproblem, som både tar store økonomiske ressurser og forårsaker mye lidelse og død. Etter å ha gått igjennom en rekke saker under arbeidet med boka kan en gammelmodig formulering være på sin plass: Rundt om i landet sitter mange enker og faderløse. Dette rammer jo nesten bare menn, 98 prosent av de forulykkede er menn. Det sitter noen koner og barn rundt i Norge og venter på en far som aldri kommer hjem, eller som kommer kvestet hjem. I tillegg hører de kanskje ikke stort fra mannens arbeidsgiver, fra Arbeidstilsynet eller fra politiet. Og tida går, uten svar, sier Hansen. Det eneste sikre om antallet yrkesskader i norsk arbeidsliv er at de er underrapportert. De siste offisielle tallene fra Arbeidstilsynet drøyt 30 000 skader i 2009 er heftet med så stor usikkerhet at tilsynet ikke tør fastslå om et betydelig fall fra toppnivået i 1998 skyldes bedret sikkerhet eller dårlig rapportering. Det er uansett ikke mye tvil om at mørketallene er meget store, sier Rune Bård Hansen. Blant annet blir veitrafikkulykkene med yrkessjåfører ofte ikke registrert. Årsakene til arbeidsmiljøkriminaliteten kan man uttale seg litt sikrere om, selv om bildet er sammensatt: Arbeidstakere fra EU-landene i øst presses på lønn, boforhold og arbeidstid: hele spekteret av brudd innenfor sosial dumping. Tross tjukke HMS-permer og tilsynelatende gode rutiner mange steder er det fortsatt utallige episoder hver eneste dag der sikkerhetstiltakene brytes fordi man «skal bare» I en stadig tøffere konkurranse om oppdrag kan bedrifter veie risiko og straffereaksjon opp mot hverandre. Kostnadene ved å ta en snarvei virker kanskje ikke avskrekkende med dagens straffenivå. I tillegg er det en utfordring med en tøff kultur i mange av de hardest rammede bransjene. Jeg var mange år på Svalbard, der man i gruvene for bare 40 50 år siden gjerne sa at 100 000 tonn kull kostet ett liv, og slik var det å være gruvearbeider. Selv om mentaliteten er en helt annen i dag, eksisterer slike grunnleggende kulturtrekk i mange av de mest utsatte bygg- og anleggsmiljøene. Det er tøffe karer, og det er sikkert ikke alltid lett Rune Bård Hansen Aktuell: Forfatter av boka «Arbeidsmiljøkriminalitet», i Økokrims skriftserie, fagbok nr. 19. Yrke: Lagdommer i Agder lagmannsrett. Bakgrunn: Har bl.a. vært politiadjutant ved Asker og Bærum politidistrikt, politiinspektør ved Troms politidistrikt og politiinspektør/påtaleleder ved Nord-Jarlsberg politidistrikt. Han var førstestatsadvokat og leder av Økokrims miljøteam i 2000 2003. Assisterende sysselmann på Svalbard 1996-1999 og 2003-2006. Fra 2002 til 2006 ledet han Ekspertgruppen mot miljøkriminalitet i det europeiske politisamarbeidet Baltic Sea Task Force. å gå foran for å ivareta HMS-perspektivene. Men det er vel en annen kultur enn tidligere? La meg si det slik: Jeg er ikke i tvil om at man har fokus på sikkerhet i den tunnelen som bygges rett bak i fjellet her i Tønsberg, men de har en tilleggsutfordring med en helt grunnleggende kultur som sier at du ikke skal være pyse. Tunnelgjennomslag feires med fest og kake. Det er klart man vil være med på laget som får gjennomslaget, sier Rune Bård Hansen. Samfunnsskapt risiko Hva er arbeidsmiljøkriminalitet? Det er et omfattende lovverk og en lang rekke forskrifter på dette feltet, og samtlige overtredelser er i praksis straffbelagt med opptil to års fengsel. Man kan være fristet til å kalle ethvert brudd for kriminalitet, men det blir jo feil. Det må dreie seg om overtredelser av et visst alvor: brudd som setter, eller kan sette, mennesker, miljø eller store materielle verdier i alvorlig fare. Men det er Antall arbeidsskade-dødsfall i Norge 2010 * *pr. 06.09.10 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 31 42 51 38 31 48 38 50 39 37 8 NORSK POLITI 3 2010 NORSK POLITI 3 2010 9

ARBEIDSMILJØKRIMINALITET «Arbeidsmiljøkriminaliteten er et meget stort samfunnsproblem, som både tar store økonomiske ressurser og forårsaker mye lidelse og død.» Lagdommer Bård Rune Hansen heller ikke så enkelt, for i dagens kompliserte arbeidsliv kan en relativt liten feil med en komplisert maskin få veldig alvorlige følger. Man må ha høyde for at det er mennesker som betjener dette. Det er en samfunnsskapt risiko. Det er som i trafikken: Du kan gjøre en relativt liten feil som gjør at noen blir drept, men du er ikke nødvendigvis kriminell av den grunn. Det som er viktig fra mitt perspektiv, er å finne fram til de overtredelsene som det er viktig å reagere strafferettslig mot, både fordi overtredelsen er grov og skylden betydelig, eller fordi det er en type overtredelse som er veldig farlig, selv om det er fort gjort. Da behøver man ikke nødvendigvis reagere med voldsom straff, men med en grundig gjennomgang som kan ha forebyggende effekt. Og her skiller dette seg fra mye annet kriminalitet? Ja, det er for så vidt likhetspunkter med veitrafikken og med forurensning. Det er viktig å etterforske grundig fra starten av: Hva kan vi gjøre for å gi en straff som er avpasset det som er gjort, eller ofte ikke gjort, og sørge for at straffen forebygger? Jeg er ikke ute etter å gi alle som bryter dette, strengest mulig straff, jeg tror ikke det er riktig. Og her mener jeg politiet og Arbeidstilsynet har lagt for liten vekt på å prioritere de «riktige» sakene. Den preventive effekten av straffeforfølging har man satt altfor lite i fokus når det gjelder arbeidsmiljø. Allmennprevensjon framheves som et viktig argument for å heve straffene for vold og seksuallovbrudd. Jeg tror betydningen av allmennprevensjonen på de områdene er overdrevet. En som tenker på å begå en seksualforbrytelse, vurderer neppe slik: «Nei, nå har straffen gått opp fra to til tre år for voldtekt, så nå får jeg avholde meg». Det er ikke der det ligger. Men derimot her: En bedriftsleder som vurderer å kutte sikkerhetstiltak for å spare penger, kan fort tenke at «søren, her kan jeg komme i fengsel for denne snarveien, eller firmaet kan få en bot som er høyere enn det jeg sparer». Den preventive effekten har etter mitt syn større betydning på dette feltet enn når det gjelder mange typer tradisjonell kriminalitet. Dette må utnyttes bedre enn i dag. Her kan det spares liv. Har denne forskjellen betydning for distriktenes evne til å etterforske? Jeg tror det er mange momenter som kommer inn der. Vi har ikke mer enn mel- Antall rapporterte arbeidsskader i Norge 2008 20 973 2007 21 346 2006 22 929 2005 19 831 2004 24 538 2003 25 584 2002 28 602 2001 30 669 Kilde: Arbeidstilsynet. Eksakte 2009-tall forligger ikke før i 2011. Antall skadde per 1000 sysselsatte fordelt på ulike næringer (2005-tall): Kraft- og vannforsyning 19,2 Industri 17,7 Bygge- og anleggsvirksomhet 17,2 Undervisning 12,9 Offentlig forvaltning 12,3 Helse-og sosialtjenester 12,1 Transport og kommunikasjon 11,6 Fiske 5,8 Andre sosiale og personlige tjenester 5,3 Bergverksdrift og utvinning 5,2 Jord og skogbruk 4,6 Hotell- og restaurantvirksomhet 4,4 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater 4,3 Eiendomsdrift 3,4 Finansiell tjenesteyting 1,0 Kilde: Arbeidstilsynet Støtte fra Arbeidstilsynet Rune Bård Hansen mener et samarbeid mellom politi og Arbeidstilsynet er helt avgjørende for å få en effektiv og kvalitetsmessig god saksbehandling. Samarbeidet er en nøkkel, fordi vi her har en spesialetat med store ressurser og kompetanse, med inspektører som har lang erfaring og jurister som jobber utelukkende med slike saker, sier Hansen. Han ønsker at Arbeidstilsynet skal anlom 700 og 1000 anmeldelser i året. Det er få saker i hvert distrikt, slik at etterforskningskompetansen ikke blir så stor. Og samtidig har vi et tilsyn, en aktiv fagetat med myndighet til å beramme stans og gi pålegg. Politiet ønsker heller ikke flere saker enn de strengt tatt må ta særlig ikke på et område etaten føler seg mindre fortrolig med. Evig prioritet Riksadvokaten listet arbeidsmiljøkrim blant de sju sentrale feltene i sitt prioriteringsskriv i fjor? Man har jobbet for å få opp prioriteten på dette siden slutten av 1980-tallet. Dette er faktisk det første kriminalitetsområdet som fikk et eget rundskriv fra Riksadvokaten alt i 1950, så det har vært prioritert lenge fra sentralt hold i Oslo. Enkelte politidistrikter er også flinke med arbeidsmiljøsaker. Telemark, som har erfaring med omfattende industri og mange ulykker gjennom en årrekke, ligger for eksempel langt framme i forhold til distrikter som har færre saker. Riksadvokaten uttaler at alvorlig overtredelse skal prioriteres med rask etterforskning av høy kvalitet og kort liggetid. Men uten kompetanse og prioritering blir dette dessverre i altfor liten grad en realitet i mange distrikter, sier Rune Bård Hansen. Han mener lang behandlingstid i mange saker skaper en uholdbar situasjon, selv om det kan være plausible forklaringer på hvorfor etterforskning av arbeidsulykker nedprioriteres i en travel hverdag. Det er en møysommelighet ved etterforskningsarbeidet i denne typen saker som skiller feltet fra de større kategoriene vinning, seksuallovbrudd, vold og narkotika. Tenk deg følgende: Du har hatt to timer om dette temaet på politihøgskolen, så går det åtte år, og du blir bedt om å rykke ut alene på en ulykke for åstedsgranskning og videre etterforskning. Så kommer du tilbake til stasjonen for neste dag å sitte vakt ved fengslingsframstilling. Neste dag er det en trafikkulykke som må prioriteres. Først etter en uke har du tid til å fortsette etterforskningen av arbeidsulykken. Slik er ofte hverdagen. Det er ikke vond vilje, men grunnlaget for et effektivt arbeid med arbeidsulykkene er ofte ikke til stede. Jeg tror noen relativt få og enkle grep kan sikre mye bedre resultater og samtidig faktisk kreve mindre ressurser enn i dag. Det er stressende for etterforskere og jurister å ha disse sakene liggende. Det er mye bedre med gode rutiner, ta tak i det og få gjort det som må gjøres. Svea-ulykken I 2005 mistet en mann livet i Store Norskes kullgruve på Svalbard. Ulykken skyldtes brudd på bedriftens prosedyrer. Tre av bedriftens mellomledere fikk bøter på mellom 15 000 og 20 000 kroner, som alle ble vedtatt. En fjerde mellomleder ble dømt til 60 dagers ubetinget fengselsstraff. Det er første gang ansatte er blitt stilt til personlig økonomisk ansvar i slikt omfang, og første gang en ansatt har fått ubetinget fengselsstraff etter arbeidsmiljølovens straffebestemmelser. Foto: Tor Richardsen / Scanpix 180 000 tilsynsbesøk melde langt flere saker enn de gjør i dag, for sakene prioriteres ikke hos politiet uten en anmeldelse. Tilsynet anmelder nå bare 10-15 prosent av tilfellene der etaten stanser arbeid grunnet overhengende fare for liv eller helse. Tilsynet opplever kanskje politiets vilje til å etterforske som svak? Politiet gir nok av og til uttrykk for at det ikke er kapasitet til flere saker, men dét er ikke tilsynets sak. Det er politiets problem. Arbeidstilsynet må anmelde de sakene etaten i henhold til egen anmeldelsesinstruks skal anmelde, nemlig der hvor det er fare for liv eller helse. Når tilsynet stanser et arbeid på grunn av fare for liv eller helse, er Arbeidstilsynet fører tilsyn med om lag 180 000 virksomheter og vel 60 000 enheter i landbruket. I 2008 ble det gjennomført rundt 13 800 tilsynsbesøk og gitt 16 283 pålegg eller varsler om pålegg. Etter ble det pålagt stansing av virksomhet i 1714 tilfeller, og det ble registrert 69 politianmeldelser. jo konsekvensen av instruksen at forholdet skal politianmeldes. Nå skriver inspektørene oftest en stansingsrapport og fatter et stansingsvedtak. Da er det jo bare å skrive en kort anmeldelse i tillegg, legge ved noen bilder og sende det av gårde til politiet. Det er vel en kultursak i tilsynet, og dessuten tviler nok etaten på politiets mulighet til å følge opp flere saker, men jeg synes det er altfor dårlig. Praksisen er eklatant i strid med instruksen. Oslo har mange arbeidsmiljøsaker, men i følge tilsynet i Oslo skal politiet ha gitt beskjed om at de ikke ønsker mange anmeldelser på grunn av manglende kapasitet. Det er i så fall oppsiktsvekkende, og tilsynet skulle ikke la seg skremme av det. Arbeidstilsynet bør følge sin egen anmeldelsesinstruks. Dersom politiet ikke har kapasitet, er ikke det forvaltningens problem. Rune Bård Hansen tror dette feltet speiler et generelt problem i forholdet mellom politi og forvaltning. Men Arbeidstilsynets lave anmeldelsesprosent forsterker alvoret. Dessuten, mener Hansen, skal små grep til for å få på plass en god anmeldelsespraksis og et effektivt politiapparat for håndtering av slike saker. Hvis politiet sammen med tilsynet kunne effektivisere dette og få ned skadetallene, så må det være veldig tilfredsstillende for alle parter, ikke minst politiet. Noen av de verste eksemplene på slett etterforsknings- 10 NORSK POLITI 3 2010 NORSK POLITI 3 2010 11

ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 25 000 Underrapporteringen av arbeidsskader er stor ifølge Arbeidstilsynet. Det meldes ca. 25 000 skader per år, men for perioden 1990 2004 anslo tilsynet at det reelle skadetallet var rundt 78 000 per år. og påtalearbeid og lang saksbehandlingstid er rett og slett sjokkerende. Flere anmeldelser etter stansingsvedtak vil medføre flere oppklarte saker for politiet og ha forebyggende effekt. Når ikke alle alvorlige brudd anmeldes, medfører det dessuten at vi får store mørketall, noe som er svært uheldig for videre forebyggende tiltak. Hvem skal ta initiativet til et mer avklart forhold? Påtalemyndighet og politi må ta initiativ. Arbeidstilsynet har i mange år sagt at de skal være mer aktive. Senest ved innspill til forarbeidene til den nye arbeidsmiljøloven som kom i 2005. Men det skjer jo ikke noe. Og jeg tror det er en veldig respekt for politiet i tilsynet og forvaltningen generelt. De hører i mediene om stor saksmengde med ran og vold og seksualforbrytelser, som de skjønner politiet må ta. De ønsker ikke å pushe politiet. Så det er politiet som må si «kom med flere saker». Det skal ikke elendighetsbeskrives for landet samlet, enkelte steder fungerer det bra, men totalt kunne det gjøres mye mer. Strengere straffer Du tar til orde for skjerpet straffenivå? Det er sagt i lovforarbeider når det gjelder for eksempel foretaksstraff at bøtene skal være så høye at overtredelse ikke lønner seg. Da nytter det ikke å gi 100 000 kroner i bot for en grov overtredelse hvor en stor bedrift har spart betydelige beløp. Da kan man inndra besparelsen og gi bot i tillegg. Det gjør man sjelden på dette området, selv om det ligger godt til rette. Vi må tenke mer offensivt. Bøtene bærer ofte preg av usikkerhet og en passiv holdning, og at man ikke gjør tilstrekkelig bruk av de virkemidlene man har. Bare tre ganger har en domfelt fått fengselsstraff for brudd på arbeidsmiljøloven. For meg er det åpenbart at det er altfor lite, sier Hansen. Justisministeren har signalisert støtte til straffeskjerpelse? Ja, jeg har oppfattet ham slik. Ved å heve straffene ved grove overtredelser mar- v kerer vi tydelig at dette er lovbrudd vi ikke finner oss i. Når man samler 30 rumenere i en låve uten rømningsvei, må det sies klart fra: Sånn vil vi rett og slett ikke ha det. Er det en trend at det er hos underentrepenører veldig mange av feilene skjer, ofte i selskaper med utlendinger som kjenner norske HMS-regler dårlig? Det høres plausibelt ut, men jeg har ikke tall for det. De største og mest profesjonelle har dette oftere på stell, men ikke alltid. Det ser vi også fra andre områder. I tillegg har vi den faren i bedrifter som har et Engrasaken I 2008 gikk Økokrim og Arbeidstilsynet til aksjon mot et entreprenørfirma som pusset opp Ansgar Hotell i Oslo sentrum, etter mistanke om sosial dumping. De bosniske arbeiderne jobbet for 25-34 kroner i timen og hadde en normalarbeidsuke på 60 timer. Økokrim konkluderte med at lønns- og arbeidsforholdene til de bosniske arbeiderne var ulovlige. Saken mot arbeidsgiveren ble likevel henlagt fordi Norge ikke har mulighet til å forfølge selskapet i Bosnia. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix «Når man samler 30 rumenere i en låve uten rømningsvei, må det sies klart fra.» Lagdommer Bård Rune Hansen Foto: Scanpix To bygningsarbeidere mistet livet I 2002 ble to bygningsarbeidere drept da deler av taket mellom 5. og 4. etasje på Kampen skole i Oslo falt sammen. Bygningen var under renovasjon. Lagmannsretten har opprettholdt en dom på betinget fengsel for uaktsomt drap for to arbeidsledere etter dødsulykken, men Oslo kommune og ett av byggefirmaene er blitt frifunnet i saken. De domfelte har anket dommen til Høyesterett. godt og innarbeidet HMS-system, at beredskapen svekkes etter hvert, og så kommer plutselig den store smellen. Langemyhrsaken I 2008 gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn ved Harald Langemyhr AS byggeplasser, kontorer og arbeiderboliger i Stavanger, Tønsberg og Oslo. Det ble avslørt underbetaling og dårlige boforhold for firmaets polske arbeidere. I juli 2008 anmeldte UDI Harald Langemyhr for å ha operert med to sett arbeidskontrakter; en som ble vedlagt søknaden om arbeidsog oppholdtillatelse, og en med langt dårligere betingelser som ble forelagt den ansatte etter at arbeidstillatelsen var godkjent. Dom i sakene har ikke falt. Foto: Scanpix To montører omkom Under demontering av en 40 meter høy tårnkran i Drammen i 2005 falt kranens bakre del ned, og to montører omkom. Kranselskapet ble blant annet dømt for flere overtredelser av arbeidsmiljøloven. Straffen ble satt til 400 000 kroner. Foto: Scanpix En HMS-leder i Veidekke (se egen sak) mener så å si alle feil skyldes personfeil? Det kan være riktig, men det er samtidig litt overflatisk etter mitt syn: Hvis du ikke har en vernetjeneste og HMS-tjeneste som kontinuerlig har press på trygt arbeidsmiljø, så vil den personlige feilen lett komme. Men det er klart det gjøres mye bra arbeid. Vi har heldigvis et helt annerledes arbeidsliv enn på 1970-tallet. Med alle de ressursene som er brukt, skulle det da også bare mangle. Fafo-forskere påpeker (se egen sak) at vi tross alt har samme regelverk Europa rundt? Det blir stadig avdekket lav lønn og dårlige boforhold, såkalt sosial dumping. I slike tilfeller er det ikke nok å gi pålegg. Det må anmeldes, og man må få en skikkelig reaksjon. Vi har hatt saker hvor manualer ikke har vært oversatt til fremmede språk, som for eksempel polsk. Det er klart oversettelsen koster penger, men det er en del av prisen for å bruke utenlandsk arbeidskraft. Det er penger å spare, men i en av sakene ble det idømt inndragelse av det beløpet en oversettelse ville ha kostet, pluss bot. Da frister det ikke med gjentakelse. Slik samarbeider Arbeidstilsynet og politiet ved en ulykke Arbeidsgiver skal på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet om alvorlige ulykker i virksomheten (aml 5-2). Samme krav gjelder for gårdsbruk som drives som enmannsbruk og familiebruk. Arbeidstilsynet avgjør i samarbeid med politiet om både tilsynet og politiet skal rykke ut til ulykkesstedet, eller om det er tilstrekkelig at politiet rykker ut alene. Det er politiet som har øverste etterforskningsledelse på ulykkesstedet. Hvis Arbeidstilsynet rykker ut, gjennomfører etatens inspektør en faktainnsamling og inspeksjon på åstedet. Det skal gi grunnlag for tilsynets reaksjoner overfor virksomheten (pålegg, stansing) og være til hjelp for politiets behandling av saken. Hvis Arbeidstilsynet etter sin granskning ikke finner grunnlag for strafferettslig forfølging, skriver tilsynet et brev til politiet med melding om at etaten ikke anser videre etterforskning som hensiktsmessig ut fra et arbeidsmiljørettslig perspektiv. Hvis Arbeidstilsynet mener videre etterforskning bør gjennomføres av politiet, skriver tilsynet en begrunnet henstilling til politiet om dette. Arbeidstilsynet vil som regel komme med forslag om hvem som bør avhøres, og hva det er viktig å få svar på. Politiet skal sende etterforskningsdokumentene for arbeidsulykken til Arbeidstilsynet til uttalelse. Arbeidstilsynet skriver en tilråding til politiet om hvilke arbeidsmiljøbestemmelser tilsynet anser som overtrådt, og hvem etaten mener bør straffes for overtredelsene. Det gis ikke uttalelse om straffenivå. Politiet skal gi Arbeidstilsynet melding om påtalevedtak. Arbeidstilsynet skal også gis melding om sakens utfall ved domstolene. Tilsynet kan påklage påtalevedtaket til overordnet påtalemyndighet. Det er helt åpenbart utfordringer på HMS-feltet med utenlandsk arbeidskraft. Jeg har sett omtalt ganske mange saker i mediene som burde vært etterforsket med betydelig intensitet, og som antakelig ville resultert i ganske strenge reaksjoner. Men jeg har bare sett én eneste slik dom, og der ble det idømt 75 000 kroner i bot etter ulovlig og brannfarlig innkvartering av utenlandske arbeidstakere over lang tid. Et slikt bøtenivå er åpenbart ikke tilstrekkelig avskrekkende, avslutter Rune Bård Hansen. 12 NORSK POLITI 3 2010 NORSK POLITI 3 2010 13