Barnas Sørland - en forstudie -

Prosjektrapport nr. 46/2001 Barnas Sørland - en forstudie - Håkon Øgaard Geir Jørgensen Steffen Pauschert Vi trives når barna trives

Tittel Forfattere Barnas Sørland Håkon Øgaard, Geir Jørgensen og Steffen Pauschert Rapport Prosjektrapport nr. 46/2001 ISBN-nummer ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 38 14 22 00 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://agderforskning.no

Forord Kristiansand Dyrepark, ved direktør Reidar Fuglestad, har presentert en prosjektidé om utviklingen av det vi her kaller Barnas Sørland. Bak initiativet står blant annet ordføreren i Kristiansand, Destinasjon Sørlandet, barnekultursektoren i Arendal og Sørlandet i 100!. Hensikten er å utvikle produkter og aktiviteter som er barnevennlige og som stimulerer til at flere barn og familier reiser til Sørlandet på ferie og for å delta på andre aktiviteter. Utfordringen som ligger til grunn for at Agderforskning har blitt kontaktet er behovet for mer sikker viten om turisters ønsker og behov. Problemstillingen i forstudien er som følger: Hva ønsker foreldre skal være tilstede for å feriere på Sørlandet? For å tilrettelegge for utviklingen av en god barne- og familierettet produktportefølje så er sommeren 2001 brukt til å gjennomføre intervjuer med turister på ferie på Sørlandet. Disse intervjuene danner den empiriske basisen for denne prosjektrapporten. Rapporten gjengir noen av de inntrykk ferierende på Sørlandet satt igjen med sommeren 2001 av det ferietilbudet området kan tilby familier med barn. Prosjektrapporten kan ikke forståes som en fasit på hva turister ønsker, men heller som en antydning om mulige retningsvalg. Rapporten skal sees som en del av forberedende undersøkelser som grunnlag for utvikling av tiltak over et 5-10 års perspektiv. Tiltak som fremmer og materialiserer prosjektideen Barnas Sørland. Høsten 2001 skal brukes til samtaler med regionale reiselivsaktører, og fastsettelse av konkrete målsettinger for videre prosjektforløp fram mot år 2007. Det planlegges en utviklingsperiode på to-tre år, og gjennomføring av årlige målinger av turisters tilfredshet med ferietilbud på Sørlandet. i

Prosjektleder har vært Håkon Øgaard, og kvalitetssikrer Geir Jørgensen, begge Agderforskning. Prosjektmedarbeidere for øvrig har vært Steffen Pauschert, Torunn Solhøi og Katrine Aure, alle studenter ved HiA. Kristiansand, 25. september 2001 Håkon Øgaard og Geir Jørgensen

Sammendrag Denne rapporten beskriver hovedtrekkene fra forstudien i prosjektet Barnas Sørland. Forstudiens fokus har vært å identifisere hva barnefamilier ønsker skal være tilstede for å feriere på Sørlandet, og i denne sammenheng er det blitt intervjuet 62 barnefamilier. Disse resultatene vil bli brukt i arbeidet med å utvikle Sørlandet som feriemål for barnefamilier. Det er gjennomført ca. 10 intervjuer i henholdsvis Mandal, Setesdal og Grimstad. De resterende 30 ble gjennomført i og rundt Kristiansand. Det ble her intervjuet barnefamilier ved flere hotell, i gjestehavna, ved flere campingplasser, og i Dyreparken. Barnefamiliene ble spurt om en rekke aspekter i forbindelse med ferien. Hvert intervju ble innledet med spørsmål rettet mot planleggingsfasen og kriterier for valg av feriemål. Videre ble det viktig å få frem gleder og positive opplevelser i forbindelse med ferie, og da spesielt Sørlandsferien. Særdeles viktig ble det å få belyst hvilke kriterier som må være oppfylt for at hele familien skulle trives, med særlig fokus på aktiviteter. Like mye tid ble brukt til å få frem svakheter og klager, men folk var stort sett fornøyde. Ettersom det raskt ble bekreftet at barnas trivsel var det kriterium turistene la størst vekt på, så ble det avgjørende å finne ut hvilke aktiviteter som gledet barna, og hvilke forhåpninger de hadde for ferien. På grunnlag av hovedinntrykket fra de intervjuedes uttalelser om Sørlandet som feriemål vurderes potensialet for en økning av antall besøkende som god. Landsdelen ble både vurdert individuelt og i forhold til andre landsdeler så vel som våre nærmeste naboland. Småbarnsfamiliene snakker meget bra om Sørlandet, dets beliggenhet, klima og spesielt innbyggerene som får mye ros for sin service og sitt gode humør. Barnefamiliene har generelt begrensede kunnskaper om hvilke aktiviteter som tilbys. Ut i fra denne observasjonen tilsier vår vurdering at økt grad av informasjon om hvilke aktiviteter som tilbys er mest attraktivt og hensiktsmessig (på kort sikt.) På noe lengere sikt vil det kunne være mer aktuelt å prøve å bygge opp et bredere og mer attraktivt aktivitetstilbud, spesielt rettet mot dager med dårlig vær. For så lenge det er fint vær er det stor enighet blant disse barnefamiliene om at Sørlandet er det beste stedet å være. Rapporten gir et godt grunnlag for videre og mer presise studier.

Innholdsfortegnelse FORORD... I SAMMENDRAG... III INNHOLDSFORTEGNELSE... V 1 BAKGRUNN... 1 1.1 Innledning... 1 1.2 Formål... 1 1.3 Modell for prosjektet... 2 1.4 Problemstilling for forstudien... 3 2 METODISK TILNÆRMING... 4 3 HOVEDFUNN... 7 3.1 Gjennomføring av sommerferien 2001... 7 3.2 Viktigste forhold for vurdering av feriemål... 10 3.3 Muligheter og gleder forbundet med ferie på Sørlandet... 11 3.4 Ønsker og drømmer for ferien... 12 3.5 Problemer og mangler... 14 3.6 Overnattingsmuligheter... 15 3.7 Opplevelsesmulighetene og aktivitetstilbudet... 16 3.8 Kommunikasjons- og transporttilbud... 20 3.9 Tilgjengeligheten av informasjon... 21 3.10 Tilfredshet og motivasjon... 23 3.11 De største svakhetene ved Sørlandet som feriemål... 24 3.12 Utvidelse av ferieoppholdet... 26 4 MULIGHETER... 27 4.1 Badeland... 27 4.2 Sommertivoli... 28 4.3 Et Sørlandspass... 28 4.4 Sjøen for barna... 29 4.5 Når det en sjelden gang regner... 29 4.6 Et forbedret kollektivtilbud... 30 4.7 Mer informasjon til turistene... 30 4.8 Gi foreldrene barnefritid... 31 4.9 Sørlandet som Lille-Danmark... 31 4.10 Sørlandet som merkevare... 32 5 VIDERE ARBEID... 33 FOU-INFORMASJON... 35 VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE... 36 OVERSIKT OVER GJENNOMFØRTE INTERVJUER --?... 48 v

1 Bakgrunn 1.1 Innledning Kristiansand Dyrepark, ved direktør Reidar Fuglestad, har presentert en prosjektidé om utviklingen av det vi her kaller Barnas Sørland. Bak initiativet står blant annet ordføreren i Kristiansand, barnekultursektoren i Arendal og Sørlandet i 100!. Hensikten er å utvikle produkter og aktiviteter som er barnevennlige og som stimulerer til at flere barn og familier reiser til Sørlandet på ferie og for å delta på andre aktiviteter. En idé er å legge vekt på utvikling av aktiviteter i uka etter St.Hans. Da har skolene tatt sommerferie, mens fellesferien ennå ikke har begynt. Det er tradisjonelt en uke med mange fotballskoler, mye korpsaktivitet m.v. Fra og med sommeren 2002 er det også slik at alle har en uke ekstra ferie i forhold til forrige sommer. Denne uken bør reiselivsnæringen på Sørlandet samlet jobbe for at nordmenn legger til landsdelen. 1.2 Formål Betydningen av gode oppvekstmiljøer og barne- og familievennlige aktiviteter er alltid høyt på dagsorden, men har fått økt aktualitet etter Baneheiasaken. I år 2002 skal den første Barnas Fredspris deles ut i Kristiansand. Barnas Fredspris deles ut i et samarbeid mellom blant andre Redd Barna og Kristiansand Dyrepark, og er knyttet opp mot Nobelinstituttet i Oslo. Arendal har sin barnekulturfestival og Kristiansand sin barnefilmfestival. Slike og andre barnerettede tiltak og arrangementer bør ses i sammenheng slik at det er en rød tråd mellom de ulike barnerettede arrangementer på Sørlandet. Et annet moment er å sørge for kontinuitet i arbeidet. Derfor vil Destinasjon Sørlandet få en sentral funksjon som driver av Barnas Sørland. Prosjektet ses i sammenheng med samarbeids- og utviklingsaktiviteter med Destinasjon Sørlandet beskrevet i Verdiskapingsalliansen på Agders søknad til 1

Verdiskaping 2010. Der er grunnlaget for prosjektet Fordi varme sprer seg kort beskrevet med utgangspunkt i: Hvordan gi Sørlandet et konkurransefortrinn som ikke kan kopieres? 1.3 Modell for prosjektet Nedenstående er en prosessmodell for hvordan ta en produktidé til lansering. Tidlig i prosessen er det nødvendig å gjøre analyser for å kartlegge målgruppers behov, og vurdere og tilpasse produktutviklingen til det potensiale som finnes i markedet. Markedsanalyse og produktutviklingsprosessen Idé Analyse Konsept og design Utvikling Lansering Tidlige kunder Verdimulighet Måling av markedspotensial Grensesnitt- og pilottesting Lanseringsindex Markedsmuligheter Behovsmapping Salgspotensial Konsepttest Kommunikasjon Produktpreferanser Behov Pris Referansegrupper med lead users Kunden med i PU Andel ambassadører Andel desertører Tilfredshet - produktet Tilfredshet - tjenesten Figur 1: Prosessmodell for hele prosjektet Det er planlagt tre hovedfaser: Forstudie forprosjekt prosjekt. Forstudien presenteres i denne rapporten og relateres til identifisering av noen verdimuligheter basert på idéene fremkommet i tidlige samtaler. 2

Forprosjektet vil dreie seg om måling av markedspotensiale. På bakgrunn av samtalene som er gjennomført denne sommeren utvikles det et undersøkelsesopplegg for måling av markedspotensial. I forprosjektfasen bør sentrale og toneangivende aktører i næringen trekkes aktivt inn, for eksempel gjennom en dialogkonferanse. I hovedprosjektet er det konsept og design / utvikling som står i fokus. På bakgrunn av gjennomførte analyser, og diskusjoner med Destinasjon Sørlandet og sentrale aktører utvikles idéen fram mot konkretiserte konsepter / produkter. Dette resulterer i fastsettelse av konkrete målsettinger for videre prosjektforløp fram mot for eksempel år 2007. Det planlegges en utviklingsperiode på to-tre år, og gjennomføring av årlige målinger av turisters tilfredshet. 1.4 Problemstilling for forstudien Utfordringen som ligger til grunn for at Agderforskning har blitt kontaktet er behovet for mer sikker viten om turisters ønsker og behov for ferie på Sørlandet. Problemstillingen for denne forstudien er derfor: Hva ønsker foreldre skal være tilstede for å feriere på Sørlandet? For å tilrettelegge for utviklingen av en god barne- og familierettet produktportefølje brukes sommeren 2001 til å gjennomføre samtaler med turister på ferie på Sørlandet. Dette skal være forberedende undersøkelser som grunnlag for utvikling av tiltak over et 5-10 års perspektiv. Tiltak som fremmer og materialiserer prosjektideen Barnas Sørland. 3

2 Metodisk tilnærming For å avdekke en del sentrale forhold ved hva foreldre ønsker skal være til stede for å feriere på Sørlandet, er det valgt en kvalitativ tilnærming i forstudien. Den kvalitative metoden som er valgt er personlige intervjuer. Dette er en innsamlingsmetode som er hensiktsmessig når det er ønskelig å få et rikt tilfang av innspill og kommentarer i den tidlige produktutviklingsfasen (jfr figur 1 vist i kap. 1.3). Figur 2: Hvor intervjuene er gjennomført 4

Det er gjennomført i alt 62 intervjuer med foreldre i ferierende familier. Det ble gjennomført 10 i henholdsvis Mandal, Setesdal (hovedsakelig Byglandsfjord) og i Grimstad. De resterende ble gjennomført i Kristiansandsområdet med ca 10 på hoteller, 10 på campingplasser og 10 i gjestehavna / leide hytter / ved Dyreparken m.v. (diverse). I Mandal og Grimstad ble intervjuene i hovedsak gjennomført på campingplasser, samt noe på hotell. I Setesdal ble intervjuene lagt til campingplass og hytter i nærheten av Byglandsfjord. Disse stedene og gruppene er valgt for å få en viss bredde i utvalget, og er valgt på bakgrunn av samtaler med og adresselister fra Destinasjon Sørlandet. Intervjuene ble gjennomført i løpet av fellesferien sommeren 2001. De ble gjennomført av tre studenter fra Høgskolen i Agder. Intervjuobjektene ble kontaktet på de lokasjoner studentene / prosjektassistentene oppsøkte og utvalget i undersøkelsen må betraktes som et bekvemmelighetsutvalg (ikkesannsynlighetsutvalg). Prosjektassistentene ble gitt opplæring av prosjektleder og kvalitetssikrer, og fikk også ansvaret for å skrive inn alle intervjuene på pc. I gjennomføringen av intervjuene brukte assistentene en intervjuguide med åpne spørsmål (vedlagt). Det understrekes at dette på ingen måte kan sies å være et representativt utvalg av barnefamilier på Sørlandsferie. Det har da heller ikke vært hensikten i denne forstudien. Hensikten har vært å få tak i så mye informasjon som mulig omkring problemstillingen hva ønsker foreldre skal være tilstede for å feriere på Sørlandet? Den informasjonen som forstudien har fremskaffet, er først og fremst hensiktsmessig som underlag for å utarbeide et skreddersydd spørreskjema som kan brukes i en større kvantitativ undersøkelse for å avdekke et mer representativt bilde av foreldres ønsker, og er ikke generaliserbar i den forstand at man kan anta at den representerer norske foreldres ønsker for hva som skal være tilstede for å feriere på Sørlandet. 5

3 Hovedfunn I dette kapitlet beskrives hovedfunnene fra forstudien. Data presenteres i 12 underkapitler, der data fra intervjuene redegjøres for. Disse temaene er som følger: Gjennomføring av sommerferien 2001 Viktigste forhold for vurdering av feriemål Muligheter og gleder forbundet med ferie på Sørlandet Ønsker og drømmer for ferien på Sørlandet Problemer og mangler knyttet til ferieoppholdet Overnattingsmuligheter på Sørlandet Opplevelsesmulighetene og aktivitetstilbudet Kommunikasjons- og transporttilbudet Tilgjengeligheten av informasjon om Sørlandet Tilfredshet og motivasjon De største svakhetene ved Sørlandet som feriemål Viktigste kriterier for at turistene skulle ha utvidet sin ferie på Sørlandet 3.1 Gjennomføring av sommerferien 2001 Vi skulle gjerne blitt litt lenger om det hadde vært andre gode grunner for det. Ovenstående sitat er representativt for mange av de vi snakket med, og bør være et godt utgangspunkt for videre innsats. Under skal vi først gjengi inntrykkene fra svarene på våre spørsmål i tilknytning til gjennomføring av årets sommerferie. Vi var ute etter å finne ut hva som gjorde at Sørlandet ble valgt som reisemål, og om turistene kun var på gjennomreise. Viktig var det å finne ut hvilken boform folk hadde valgt, og hvilke planer de hadde for ferien så vel som hva de hadde gjort på daværende tidspunkt. 3.1.1 Hotellgjestene Alle de 13 intervjuede personene bodde på hoteller i Kristiansand og hadde planlagt å besøke Dyreparken. Flertallet kom faktisk til Kristiansand kun for å oppleve dyreparken. De overnatter fra en til fire netter, og har sjeldent klare planer for andre aktiviteter. I motsetning til den typiske campingturisten 7

nevnte ingen av hotellgjestene været som et viktig kriterium ved valg av feriemål. (Det må i denne sammenheng sies at da vi senere i intervjuet spurte etter en rangering fra 1 til 3 over kriterier for valg av feriemål satte samtlige været på første eller andre plass.) Kristiansand får mye ros i intervjuene for å være liten og koselig. Det settes stor pris på den glade sørlending og den utmerkede servicen som ytes på alt fra butikker til barer og restauranter. Flotte bademuligheter, en by med varierte shoppingmuligheter, og fine bygninger med fiskebrygga og Posebyen i spissen fremheves som viktige trivselsfaktorer. Hotellgjestene i Kristiansand er ikke på gjennomreise som for eksempel et flertall av turistene i Setesdal er. Familiene kommer til byen med et konkret mål om å besøke dyreparken, og flertallet av de besøkende benytter seg av andre feriemål i tillegg til denne Kristiansandsturen. Det vil si at turen til Kristiansand ofte blir den korteste av to ferier denne sommeren. Mest vanlig var det å ta en Danmarkstur enten litt tidlig eller eventuelt senere på sommeren. Flere personer forklarte uoppfordret at de savnet flere aktiviteter og et bredere tilbud for barna. Dette var i flere tilfeller hovedårsaken til at hotellgjestene i Kristiansand var her over en kort periode. Konkret ble følgende utsagn gjentatt ved flere anledninger; vi skulle gjerne blitt litt lenger om det hadde vært andre gode grunner for det. Det er å anta at flere personer ville ha sagt seg enig med dette utsagnet på oppfordring. Flere utdypet (uoppfordret) nemlig et savn på aktivitetssiden når de senere i intervjuet ble bedt om å beskrive aktivitetetstilbudet. Som eksempler på gode grunner var et badeland det klareste argumentet, mens andre mente de ikke hadde helt oversikt over hva Sørlandet har å tilby på aktivitetssiden. Som i så måte gir et direkte utslag i en kortere ferie. Dette reflekterer et mulig potensial for flere overnattingsdøgn per år. 3.1.2 Campingturistene ved kysten Campingturistene søker fint vær og rolige omgivelser nær sjøen. Noe som gjør campingplassene i Mandal, Kristiansand og Grimstad til utmerkede alternativer. Nesten alle vi intervjuet hadde vært på en eller flere av campingplassene før, og da gjerne år etter år. Med unntak av et par familier bodde de intervjuede campingturistene i campingvogner. 8

Når det gjelder tidsaspektet er denne gruppen den mest fleksible da de ofte blir lenger enn først planlagt. Og med godt vær og unger som trives blir familien oftest hele ferien på samme sted. Etter som familiene ofte har vært på campingplassene ved tidligere anledninger har foreldre i likhet med ungene skaffet seg gode venner og bekjente. Dette gjør det selvsagt mer attraktivt å benytte seg av samme campingplass år etter år. Vårt inntrykk er at denne kategorien av turister setter stor pris på stille og rolige feriedager som forløper i et behagelig tempo uten stress. Det faktum at halvparten har forklart at de har svært få planer utover det å slappe av understreker det inntrykket. 3.1.3 Turistene i Setesdal Flertallet var på gjennomreise, mens de resterende turistene vi var i kontakt med ferierte på egne hytter. Turistene på gjennomreise tilbrakte sjelden mer enn et par døgn her, og det ble i hovedsak leid hytter til dette formålet. Familiene på egne hytter ble ofte hele ferien. Nesten alle brukte ferien til rekreasjon i naturskjønne omgivelser. Sammenliknet med den typiske hotellturisten i Kristiansand, og i motsetning til den typiske campinggjesten, ble været aldri nevnt som et viktig kriterium før senere i intervjuet. Her er tydeligvis naturen og geografisk beliggenhet mer betydningsfullt enn været. 3.1.4 Diverse turister Dette innbefatter en større gruppe som benytter seg av sommerhus, hytter (leide så vel som private), overnatting hos venner og bekjente, båter og enkelte turister i nærheten av campingplasser nær Kristiansand. Flere av disse turistene er fra Sørlandet, og er derfor bare innom Kristiansand på dagsturer. Tidsaspektet er godt fordelt, men de fleste er her rundt en ukes tid. Et klart flertall av dem vi var i kontakt med hadde klare planer om å dra til dyreparken. Noe som tyder på at også for denne gruppen er dyreparken det store trekkplasteret. De fleste har vært i Kristiansand før, og sitter igjen med gode minner da selve byen har flere aktiviteter i gåavstand. Her nevnes bystranden, gågaten med shopping, Nupen-anlegget med bademuligheter for ungene, Ravnedalen, Baneheia med flotte turmuligheter. 9

3.2 Viktigste forhold for vurdering av feriemål De viktigste forholdene for oss er bra fiskemuligheter Etter innledende spørsmål om gjennomføringen av årets sommerferie ble turistene stilt spørsmålet Hva er de viktigste forholdene for dere ved vurdering av feriemål for sommerferien? I tabellen under er noen sentrale stikkord fra svarene. Disse er utdypet i den etterfølgende teksten. Tabell 1: Noen sentrale forhold ved vurdering av feriemål for sommerferien Barnevennlige aktiviteter Sannsynlighet for godt vær Ren natur Rekreasjon Sjø og skjærgård 3.2.1 Hotellgjestene Denne gruppen av turister skiller seg noe ut da de ser ut til å komme til Kristiansand primært for å besøke dyreparken. Det er klart at også denne gruppen setter stor pris på fint vær og et bredt aktivitetstilbud for barna, men da de ofte kun planlegger en snarvisitt ser dette ut til være noe mindre viktig. 3.2.2 Campingturistene Sol og sommer er deres viktigste stikkord når feriemål velges. Videre er det viktig at feriemålet ligger nær sjøen, byr på sandstrender og gode bademuligheter. Stedet må være barnevennlig, og helst omgitt av fin og ren natur uten søppel og hogstfelt. Barna er ikke kravstore, men foreldrene er enige om at det må være nok aktiviteter for å dekke deres behov. Ved enkelte campingplasser kan strengt tatt en trampoline og muligheter for sport og spill være tilstrekkelig. 10

3.2.3 Diverse turister Det viktigste forholdet ved vurdering av sommerferien er å finne et sted hvor barna vil trives. Dette avhenger av et godt aktivitetstilbud, og helst pent vær, da bading og aktiviteter tilknyttet sjøen er meget populære. Som nevnt tidligere har flesteparten av familiene planer om å besøke dyreparken, som er en sikker vinner blant de yngre. Dette er ofte alene grunn nok til å legge ferien til Sørlandet. For de fleste barnefamiliene er det viktig å velge et sted som passer for rekreasjon, og godt samvær med hverandre. Andre forhold som kan nevnes er: kort avstand til byen, shoppingmuligheter, fin og ren natur og gode muligheter for turer i skog og mark. 3.3 Muligheter og gleder forbundet med ferie på Sørlandet Vi kommer tilbake så sant helsa holder! Vi ønsket i undersøkelsen å få svar på hva turistene hadde av positive opplevelser på Sørlandet, hva som gleder dem i ferien og hva som blir sett på som feriens høydepunkt(er). Folk ble oppfordret til å fortelle om hva som fikk dem til å bli glade og tilfredse. Mot slutten av dette temaet var det viktig å få frem hva som skulle til for at folk returnerte til Sørlandet. Ovenstående sitat og tabellen under her gir noen stikkord om muligheter og gleder. Tabell 2: Noen sentrale muligheter og gleder forbundet med ferie på Sørlandet Gode bademuligheter Dyreparken Skjærgården Trivelige sørlendinger God atmosfære / feriestemning Komme tilbake? Så lenge helsa holder Sørlandet forbindes med sol, varme og gode bademuligheter. Skjærgården og naturen for øvrig beskrives som idyllisk. Det er stor enighet om at været er det viktigste da dette har en stor innvirkning på barnas trivsel som igjen påvirker de voksnes tilfredshet. Dersom ungene koser seg har foreldrene det 11

godt, og godt vær gir familien gode muligheter til å gjøre noe sammen. Unger som trives og har det gøy gir glade og tilfredse familier. Den typiske sørlending blir beskrevet som svært koselig og serviceinnstilt. Dette setter foreldrene stor pris på, mens barna gleder seg mest over dyreparken med Kaptein Sabeltann. Enkelte familier trakk frem alle festivalene på Sørlandet, og et par familier satte også stor pris på Quart-festivalen. Mange av de spurte er innstilt på å komme tilbake til Sørlandet så lenge helsa holder. Et annet viktig moment er at mange sier de kommer tilbake om minnene fra årets sommerferie er preget av positive opplevelser. Dette indikerer at svært mange ønsker å returnere til Sørlandet ved en senere anledning. Dette understreker på mange måter at Sørlandet har en meget solid posisjon som reisemål. I hvert fall blant de som faktisk ferierer på Sørlandet. Det faktum at mange trekker fram sviktende helse som årsak til ikke å returnere uttrykker sterk tilfredshet. Atmosfæren på Sørlandet blir av de aller fleste karakterisert som veldig god. Hyggelige sørlendinger, og mange andre ferierende, skaper en god feriestemning. Mange nevner spesielt at de føler de blir godt tatt imot, og at de er velkommen til Sørlandet. 3.4 Ønsker og drømmer for ferien Vi har ingen andre ønsker for Sørlandsferien enn å besøke Dyreparken. Et naturlig mål for reiselivsnæringen må være å skape gjenkjøp hos sine kunder. Derfor er det viktig at produktet som tilbys imøtegår turistenes behov. Da vi spurte om hvilke ønsker og drømmer familien hadde for ferien var det for å appellere til følelsene som stimulerer disse behovene. For å gi et lite innblikk i hva turistene trakk fram i intervjuene, har vi satt opp en liste med de viktigste innspillene fra de voksne: 12

Tabell 3: Ønsker og drømmer for ferien Rekreasjon for hele familien Bading, båtturer og fisketurer med resultat Mange muligheter for aktiviteter for barna Gode turmuligheter og flott natur 3.4.1 Ønsker for ferien Det fremste ønsket for ferien er rekreasjon. Turistene ønsker simpelthen å slappe av, nyte et rolig liv og fryde seg over et minimum av rutiner. Det store flertallet ser på muligheten til gjøre noe annet enn hva de gjør i dagliglivet som et lite høydepunkt i seg selv. Bademuligheter ble nevnt av alle grupper. Enten det var et svømmebasseng på hotellet eller campingplassen, eller et vannland som mange savnet. Det var også ønske om flere lekestativer, husker, klatrestativ, minigolf, sykkelutleie og båtutleie. Samvær med andre familier med barn er også blant ønskene. Alle foreldrepar bekreftet at så lenge ungene trivdes hadde de selv det bra. Dette er nærmest uavhengig av sted og aktivitetstilbudet til dem selv. Foreldrene ønsket imidlertid at barna hadde et bedre aktivitetstilbud. Spesielt ønsker de aktivitetstilbud til barna hvor foreldrene ikke trenger å være delaktige selv. Slike aktiviteter kan bli igangsatt av hoteller så vel som ansatte ved campingplassene, og på denne måten kan foreldrene få litt tid til seg selv. 3.4.2 Gode ferieminner og barnas ønsker Foreldrenes beste ferieminner var ofte fra turer som hadde vart minimum en uke på et godt og varmt sted i utlandet. Der hadde ungene trivdes grunnet at det var mye å finne på, og foreldrene hadde gledet seg over dette. Et annet argument som ble trukket fram var et lavere prisnivå enn i Norge. Etter flere innspill fra barn ble det klart at de ønsket å oppleve så mye som mulig. Feriemålet skulle helst være litt langt vekk i fra hvor de bodde da selve reisen ser ut til å forsterke inntrykket. De mindre barna vil gjerne tilbake til steder hvor de har opplevd noe gøy, og her er dyreparken nok engang den klare vinner på Sørlandet. 13

Et par barn og voksne snakket mye om gode ferie minner fra diverse Danmarksturer hvor foreldrene hadde fått kjøpt en pakketur som inkluderte et slags parkpass til dyreparker, bade- og sommerland. Dette ga dem muligheten til å oppleve utrolig mye på kort tid, og det ble også satt stor pris på at attraksjonene lå relativt tett samlet. Barnas gleder påvirker foreldrenes grad av tilfredshet, og stort sett var hele familien fornøyd med feriene. 3.4.3 Drømmene Drømmene - eller hva vi ofte refererte til som feriens høydepunkt - varierte sterkt, men mange gjentok det de tidligere hadde beskrevet som sine ønsker. Ofte drømte folk om realistiske ting som litt mer aktiviteter til barna. På campingplassene ble det satt stor pris på sommer-turneene til Se & Hør, VG og Color Line. Dette er reklameshow hvor barna er hovedaktørene. Det er små konkurranser hvor man kan vinne fine premier. I tillegg blir det som oftest delt ut rikelig med gratis produkter til de fremmøtte. Når man trekker frem reklameshowene til Se og Hør, VG og Color Line understreker dette behovet for aktiviteter. Et behov som tydeligvis strekker seg ut over det campingplassene selv tilstreber å tilby. 3.5 Problemer og mangler Det er for få dusjer på campingplassen! Mange folk påpekte kun en eller to relativt små mangler eller problemer. Og det var rundt en av fire som syntes alt var perfekt, så turistene er i hovedsak fornøyde. Helt fri for problemer og mangler synes imidlertid turistene Sørlandet ikke er. Tabell 4: Turisters opplevelse av problemer og mangler på Sørlandet Bilkøer Manglende og dårlige sanitæranlegg Av irritasjonsmomenter ble lange køer som følge av bomringene og ombyggingen av E18 ofte nevnt. Folk klager på et høyt prisnivå, men dette blir i sammenlikning med andre land, og ikke andre landsdeler i Norge. Folk flest misliker sterkt dårlig service, men dette er generelt ikke noe problem her på Sørlandet noe de fleste også understreket. 14

Dårlige sanitæranlegg på campingplasser er et problem og irritasjonsmoment som ofte ble trukket frem. Problemene består i at dusjene er skitne og toalettene vaskes ikke ofte nok. I tillegg inntrer det ubehagelige situasjoner når alle toalettene stenges mens de vaskes. Det er ofte for få toaletter og dusjer i forhold til antall besøkende, og disse ligger enkelte ganger langt borte fra campingområdet. Andre problemer som bare blir nevnt av en eller to personer er listet opp nedenfor: Bjeffende hunder på campingplassen At campingvognene står for tett Mange private områder/strender, naturen burde være åpen for alle Lite strøm på campingplassen Dårlig mattilbud (på campingplassen og i nærbutikken) Søppel på stranda Dårlig legevaktordning både i Aust- og Vest-Agder Campingplasser som ikke tar kort eller sjekk i resepsjonen Lite toaletter og søppelbøtter i dyreparken Mye fyll og bråk i Kristiansand under Quartfestivalen Lite sitteplasser i offentlige parker Lite offentlige toaletter 3.6 Overnattingsmuligheter Hva synes dere om overnattingsmulighetene på Sørlandet? spurte vi turistene, og fikk følgende svar. Tabell 5: Overnattingsmulighetene på Sørlandet Godt utvalg av campingplasser Tilstrekkelig med hoteller Hyttene noe dyre - lite fleksible leieperioder Positivt med nærhet til aktiviteter 3.6.1 Camping plasser Blant de turistene som ferierer med campingvogn, hersker det stor enighet om at det er et godt utvalg av campingplasser på Sørlandet. Det er mange å velge mellom langs hele kysten og de ligger sentralt og greit til. Mange sy- 15

nes det er positivt at campingplassene ligger litt utenfor selve bykjernen, og at det likevel er kort avstand til en eller flere byer. Også hvis man ønsker å campe lenger inn i landet finnes et godt utvalg og mange fine campingplasser. 3.6.2 Hoteller De fleste mener at det er nok av hoteller å velge mellom både i byene og litt innover i landet. Enkelte mener at det ofte er fullt i sesongen og bestilling i god tid er nødvendig, men relativt mange andre har opplevd å kunne bestille dagen i forveien og likevel få plass. Flere mener det er gunstig med hoteller som ligger i nærheten av dyreparken, og korte avstander blir i det hele tatt sett på som positivt. Det er generelt stor enighet om at det er dyrt å leie hotellrom i Norge, men mange barnefamilier opplever å få gode rabattordninger. 3.6.3 Hytter Når det gjelder hytter, mener de fleste at det er et godt utvalg, og mye å velge mellom, men det er ofte vrient å få tak i noe i løpet av høysesongen. De fleste klagene går på høye priser i skjærgården, og lite fleksibilitet da de fleste hyttene kun leies ut på ukebasis. Noen hyttegjester synes prisene er høye i forhold til hva man får igjen. De nevner blant annet at hyttene er for dårlig utstyrt eller at sanitæranlegget ikke er så bra som de forventet. Vi mottok ellers et par klager på dårlig tilbud så vel som dårlig standard på hyttene i Setesdal. Lokaliseringen av hyttene ble for øvrig sett på som meget bra. 3.7 Opplevelsesmulighetene og aktivitetstilbudet Sjøsanden er utrolig fin! Vi ba turistene beskrive opplevelsesmulighetene og aktivitetstilbudet på Sørlandet. Tabell 6: Opplevelsesmuligheter og aktivitetstilbud på Sørlandet Skjærgårdens muligheter Dyreparken i en klasse for seg Få regnværsdagaktiviteter Skog og mark 16