Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus



Like dokumenter
ecampus program ( )

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: PROSJEKTINFORMASJON

PROSJEKTMANDAT PROSJEKTBESKRIVELSE. * Prosjektnavn Prosjektnummer. * Tilknytning til andre prosjekt og/eller program

ecampus prosjektplan for 2010 ( )

IT strategi for Universitet i Stavanger

Årsrapport(2013( NOTAT. Til: ecampus prioriteringsråd Fra: ecampus Forfatter: Ingrid Melve Kopi: Dato: 21/03/14 Gjelder: Årsrapport ecampus 2013

Struktur og arkitektur

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Digitalt læringsmiljø

Uninett konferansen desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen Universitetet i Stavanger

LMS i endring. UiA, 3/ Claus Wang

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Velkommen v/tina Lingjærde

Førstelinjeforum IKT 2015

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/ Claus Wang

Prioriteringer for USIT i 2017

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Ta tida tilbake men hvordan? Plenum dag 2. Olav Isak Sjøflot Direktør Tjenester & Leveranser, UNINETT

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

* Oppdragsgiver * Prosjekteier * Prosjektleder UNINETT AS Ingrid Melve Otto Wittner

Hva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar

Den digitale hverdagen for barn og ungdom

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø,

Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet

Box: erfaringer med UNINETTs første internasjonale skytjeneste. Jan Meijer, UNINETT

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

NTNU på itunes U 1.Bakgrunn - NTNUs Multimediesenter 2.Multimedia i campusundervisning ved NTNU 3.NTNU Open CourseWare 4.

Universellforum 2018 Universell utforming i digitalt læringsmiljø / digital eksamen


Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Skymegler v

UiT Student app. Bring Your Own Device UiT på mobil plattform

Digital skoleeksamen: Hvordan gjør vi det? Ja takk, begge deler, Tromsø, Ingrid Melve, Uninett

Digital eksamen for UH-sektoren

Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring

OFK IKT-strategi Besøksrunde til skolene feb Innspill til strategien

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

ecampus Investeringsveikart for universiteter og høgskoler

Evaluering av ecampus-programmet. Cathrine Tømte, Siri Aanstad og Nalini Løver Rapport 2016:44

Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( Man mal PowerPoint

Tidstyvseminar - DIFI 2015

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller

Første kontakt for bedre syn

Forskningsnettet: historier fra Norge. DeIC-konferansen, Kolding, Ingrid Melve

Digital tilstand i høyere utdanning

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Transkript:

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid av Kunnskapsdept Hovedkontor i Trondheim Tett samarbeid med IT-avdelingene Formål: Tilby nett-tjenester på linje med det beste internasjonalt til høyere utdanning og forskning Utvikle og drive forskningsnett Kostnadseffektive kommunikasjonstjenester Arbeide for samtrafikk og åpne løsninger Standardisering: åpen og framtidsrettet elektronisk infrastruktur 2

ecampus-satsingen ecampus skal være et samarbeidsmiljø for å arbeide med teknologi og infrastruktur for utdanning, formidling og forskning Antall studenter øker Krav til samordning av læringsmål SAK-prosessene: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Beste praksis løftes fram i spesifikasjoner for teknologibruk Program går 2012-2016, oppstart 2011 3

Å ta i bruk teknologi 4

Mål for ecampus ecampus er et program som skal tilrettelegge for bedre læring og forskning i høgere utdanning Mobile tjenester: inn i lomma Opptak av forelesinger: krysser grenser i tid, tilgang og avstand Videokonferanser og webmøter: avstandsoverbygging og samarbeid over nett Koordinert av UNINETT for norske høgskuler og universiteter, ramme på 70 millioner over 5 år Fokus 2012: Fleksibel utdanning i Nord-Norge Bygge ut moderne IKT-infrastruktur for UHsektoren: systematisering og storskala Felles løft for forskningsbasert læring: arbeidsgrupper beste praksis for teknologibruk 5

6

Organisering av ecampus Prioriteringsråd fra sektoren Prioritere arbeid med SAK Kartlegging, dialog, utprøving Samlinger (fysisk og på nett) Arbeidsgrupper fra sektoren Åpne, diskuterende, utprøvende Små undergrupper som går i detaljer Sentralt team hos Uninett (5-6 personer) koordinerer aktiviteter Kontaktpersoner ved institusjonene Budsjett i 2011: 3,5 millioner fra KD, 3 årsverk fra Uninett, egeninnsats fra sektoren Budsjett i 2012: 10 millioner fra KD, egeninnsats, innkjøpsavtaler/spleiselag 7

Nytte for studenter Valgfrihet: større fagtilbud, bedre kvalitet Tilgang: enklere repetisjon, enklere tilstedeværelse, enklere kommunikasjon Møte IKT-hverdag som ligner hverdagen (Digital Natives: sosiale medier, web2.0, video) Lettere å bruke tid på fagstoff Mange som har spesielle behov 8

Nytte for utdanningsinstitusjon og de faglig ansatte Bedre ressursutnyttelse gjennom samarbeid, støtte SAK-prosesser Bygging av gode læringsmiljø Tilgang overalt, åpner for rekruttering uavhengig av geografi Åpner for deling, åpenhet gir synlighet Lettere å samarbeid internt og eksternt Systematisering av IKT-bruk 9

Tjenester og arbeidsgrupper (1) Arbeidsgruppe Innkjøpsavtale, AV-utstyr Webmøter AdobeConnect Anbud ute, ny løsning juni i år Opptak og video Matterhorn (åpen kildekode) MediaSite (felles server, lisens) CamtasiaRelay (felles server) CloudStor, dele store filer AV-gruppe Webmøte-gruppa Opptaksgruppa Internasjonal konsortium 10

Tjenester og arbeidsgrupper (2) Arbeidsgruppe Videokonferanse: MCU Videokonferansekatalog Beste praksis-erfaringer, dokumentasjon tilknytta: SIP-gruppe @campus Pilotprosjekter i Nord-Norge er under oppstart: ecampus- Nord 11 Fagspesifikasjoner med tekniske krav AV-gruppa, Webmøter, ecampus-nord Under oppstart: Teknologi for digital eksamen

Teknologibruk, trender Egoets tidsalder Jeg vil ha mine 15 minutters berømmelse Personalisering av tjenester Web2.0: øyeblikkelig tilfredsstillelse Delingens tidsalder Dele innhold over nett (lovlig eller tvilsomt eller ulovlig) Sosiale nettverk Hyperbyråkrati og sikkerhet Risikovurderinger, formelle krav Portaler forenkler verdenssyn Rapporteringskrav 12

Hva er endret på Internett? Studentenes forventinger er endret Vi har båndbredde tilgjengelig, nett overalt Tjenesteleveranser endrer seg Sky-tjenester IKT-arkitektur: Feide-innlogging og andre felles grensesnitt Vi må støtte bedre opp under læringsmiljø på nett Samarbeid er nøkkel til suksess Hverdagsteknologi er viktig: opptak av forelesninger, webmøter, mobile tjenester Bredere utvalg av læringsmiljø 13

Hva har vi lært så langt? Teknologibruk er viktigere enn teknologi Men riktig utstyr er praktisk (AV-gruppa) Studenter og andre digital natives forventer mer, og har mindre tålmodighet Allmenngjøring: Tjenester må være lette å bruke og bo nær brukeren Webmøter vs videokonferanse Deling må nå fram til riktig målgruppe IKT-arkitektur og felles løsninger åpner muligheter Integrasjonsmuligheter øker med Feide Ildsjeler og utforskere er ikke de fleste Læring over avstand (og tid) er i rask vekst Samarbeid over organisasjonsgrenser øker 14

Medieopptak, ofte video Varierende bruk i sektoren av opptak Opptak/streaming i auditorier Opptak av fjernundervisning Studentaktive opptak Lydopptak, også i forskningssammenheng Opptak støtter forelesning, øker deltagelse Opptak i stor skala krever Tilslutning fra forelesere Utstyr til undervisningsrom En plass å legge opptaket, forvaltning Bruksbeslutning: hvordan, hvem, når 15

Opptak, feks forelesninger 16

ecampus planer ecampus skal være et samarbeidsmiljø for å arbeide med teknologi og infrastruktur for utdanning, formidling og forskning Beste praksis løftes fram i spesifikasjoner for teknologibruk Bygge på felles infrastruktur som feks Feide Program går 2012-2016 Planer for 2012: Nord-Norge først! Webmøter for alle Videokonferanser Opptak/video Forelesninger Podcast Deling av data og innhold Beste praksisdokumenter Integrasjon og arkitektur 17

Helt til slutt http://blog.ecampus.no Informasjon om hva som skjer Tjenester og tilgjengelige ressurser Intervjuer med høgskoler og universiteter om erfaringer og prosjekter Kontakt oss kontakt@ecampus.no Delta i diskusjoner og arbeid diskusjon@ecampus.no 18