Saksframlegg. Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Raskiftet Vindkraftverk- endelig uttalelse

Tekniske tjenester Vår ref.: 2011/1203 - Saksbehandler: Finn Nygård 10485/2013 Arkiv: L80 Dato: 03.10.2013 Saksframlegg Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Raskiftet Vindkraftverk- endelig uttalelse Saksnr. Utvalg Møtedato 13/73 Formannskapet 13.11.2013 13/76 Kommunestyret 27.11.2013 Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Oversendelse av tilleggsutredninger fra NVE 2 Virkninger for fugl, flaggermus og andre dyrearter, Sweco 3 Virkninger for Forsvaret, Teleplan Consulting 4 Forholdet til Åmot kommunes kommunedelplan for Osenområdet, Sweco 5 Alternativ merking av luftfartshinder og forholdet til Luftfartstilsynets regelverk, Austri 6 Risiko for iskast, Scandpower Risk Management 7 Risiko for iskast, Kjeller vindteknikk 8 Link til visualiseringsvideo, Sweco 9 Arkeologisk forarbeid, Hedmark fylkeskommune 10 Forslag til forvaltningspraksis skyggekast, Norconsult 11 Analyse av utenlandske gjesters holdninger til Raskiftet vindkraftverk, Mimir 12 Oversendelsesbrev av tilleggsutredninger fra Austri til NVE 13 Tilleggsøknad nettrase fra Austri NVE 14 Lavfrekvent støj fra vindmøller, Delta 15 Presentasjon fra Osensjøen reiselivslag 16 Presentasjon fra HØG-JÆREN energipark 17 Synergi for bredbånd i forbindelse med vindkraftutbygging i Osen, Eidsiva Bredbånd 18 Innkomne uttalelser 19 Kartillustrasjon over eksisterende og planlagte områder for utbygging i Åmot 20 Uttalelser sendt til NVE uten kopi til kommunen

Rådmannens forslag til innstilling: Et vindkraftverk på Raskiftet vil gi samfunnet tilskudd av ny og miljøvennlig energi, og berørte grunneiere og kommunen får økonomiske kompensasjoner gjennom inngåtte avtaler. Samtidig viser utførte konsekvensutredninger og innkomne uttalelse at naturen, friluftslivet og nærmeste bosetting påføres ulemper og utfordringer. Lokal reiselivsnæring og hyttevelforeninger frykter at redusert markedsverdi for eksisterende hytter og mindre verdiskapning innen hytte- og reiselivsnæring kan bli en konsekvens, og at arbeidet for visjonen som er nedfelt i gjeldende kommunedelplan for Osenområdet vil bli vanskeliggjort. Økonomiske framtidsutsikter og samfunnstrender i Norge og resten av Europa har mye å bety for hvordan markedet for reiseliv og hytteutbygging vil utvikle seg på sikt, også i Osenområdet. Uavhengig av vindkraftplanene, er det derfor ikke gitt at veksten vi har sett de siste årene vil kunne fortsette. Oppfatningen av sumvirkningene vil være helt avhengig av hvilken vekt man legger på de ulike fordelene og ulempene, både av vindkraft og andre forhold. Åmot kommunestyre anser konsekvensutredningsplikten for oppfylt, og vil etter en samlet vurdering anbefale NVE å gi Austri Raskiftet DA konsesjon for utbygging av Raskiftet vindkraftverk. Justert alternativ A prioriteres som trase for ny kraftoverføringsledning, der hensyn til koie-tun forutsettes ivaretatt. Sekundært kan alternativ C anbefales. Dersom konsesjon blir gitt må det settes vilkår om så gode avbøtende tiltak som mulig, som følges nærmere opp overfor kommunene og berørte i detaljplanfasen: a) For anleggsfasen forutsettes det utarbeidet en Miljø- og transportplan som skal sikre nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av vegetasjon/naturmark under utbyggingen, unngå terrengskader, sikre at tiltak tilpasses landskapet, revegetering og istandsetting. Status for hekking av kongeørn i influensområdet til vindkraftverket og status for hekking av vierspurv i influensområdet til kraftledningen må undersøkes i forkant av anleggsarbeidet, og hvis det avdekkes hekking av kongeørn bør anleggsarbeid i den delen av vindkraftverket som er nærmest reiret utføres på sensommer og høst (etter ca. 1.8). Hvis det avdekkes hekking av vierspurv i nærheten av kraftledningstraseen bør anleggsarbeid også her utføres på sensommer og høst (etter ca. 1.8). b) Det må i detaljplanen arbeides for å minske turbinenes visuelle virkning på landskapet i form av justerte plasseringer, reduksjon av totalhøyden på turbinene og evt. reduksjon av antall turbiner. Bruk av radarstyrt lysmerking må settes som et absolutt vilkår for en utbygging. c) Det må i detaljplanen arbeides for å minimere ulempene med skyggekast. Aktuelle avbøtende tiltak er solskjerming av vinduer og/eller av berørte terrasser og lignende. Flytting av turbiner, eller tidsstyring som stopper turbinen i kritiske perioder, må også kunne vurderes. d) Styring av vindmøllene slik at de kjøres i mer støysvake modi eller stenges av når vindretningen er ugunstig i forhold til berørt bebyggelse, og omplasseringer av turbiner nærmest støyfølsom bebyggelse (boliger og hytter), må vurderes som aktuelle avbøtende tiltak for å minimere støyulempene. Større avstand i forhold til de nærmest beliggende hyttene i Æra fritidsområde (Amundstadskogen) er særlig aktuelt for Åmot. Dialog med eiere av støyutsatte boliger og hytter om dette og eventuelle andre tiltak er viktig. e) Som avbøtende tiltak knyttet til kulturminner henvises til hensyntagen ved detaljplanlegging. f) Som avbøtende tiltak knyttet til faren for iskast settes krav om bruk om avvisningsanlegg som absolutt forutsetning. g) Viktige avbøtende tiltak for friluftsliv er omlegging av dagens skiløypetrase utenom beregnede sikkerhetssoner, og etablering av nye utsiktsplasser med benker/ gapahuker. Vindmølleplasseringene forutsettes likevel justert slik at Raskiftetoppen, Butjernet og Halvorsberget blir fritt tilgjengelig. Det settes krav om økonomiske bidrag for å få etablert en fastere organisering for drift av løypenettet i området. For Åmot sin del kan det i denne sammenheng være viktig å få gjenopprettet en fast løypeforbindelse fra Valmen og Æra fritidsområde (Amundstadskogen). Tilsvarende er det aktuelt å få etablert en bedre løypeforbindelse fra Søndre osen. Dette må avklares nærmere i detaljplansammenheng. Etablering av lysløyper i området er ikke ønskelig, men økonomiske bidrag

for å forbedre lysløypene og andre turløyper på Osnesset og i Søndre Osen bør settes som krav ved en eventuell konsesjon. h) Som avbøtende tiltak av hensyn til biologisk mangfold settes krav om at mest mulig av den gjenstående gamle barskogen i området, også utenfor planområdet, blir bevart. i) Det settes som absolutt krav for en eventuell utbygging, at hensynet til Forsvaret tilstedeværelse i området kan ivaretas, om nødvendig ved at turbinene avstenges i perioder. j) Ved en eventuell utbygging forutsettes Fv. 562 på vestsiden av Osensjøen rustet opp på hele strekningen, som et avbøtende tiltak i sammenheng med utbyggers behov for standardheving på deler av strekningen. k) Det er beskrevet positive ringvirkninger i form av bedre bredbåndsdekning i østre deler av kommunen, som følge av en vindkraftutbygging. For noen av de skisserte tilretteleggingstiltakene må det i følge Eidsiva bredbånd påregnes anleggsbidrag fra utbygger/kommune/abonnenten. Ved en eventuell konsesjon for Raskiftet vindkraftverk, bør inndekningen av slike anleggsbidrag kunne være aktuelle avbøtende tiltak. Behandling Formannskapet - 13.11.2013: Forslag til nytt vedtak fra Arbeiderpartiet. 1. Etter en samlet vurdering av positive og negative sider ved å etablere Raskiftet vindkraftverk vil kommunestyret tilrå et det ikke gis konsesjon. Dette begrunnes med: Risikoen for at de negative konsekvensene i et langsiktig perspektiv blir større enn de positive for lokalsamfunnet rundt Osensjøen anses å være reell. Osensjøen reiselivslag advarer meget sterkt mot å gi samtykke til disse utbyggingsplanene på Raskiftet, da en utbygging vil bremse eller i verste fall stoppe utvikling i deler av reiselivsnæringa rundt Osensjøen. Kommuneplanens målsetting om at området rundt Osensjøen er utpekt til å være et satsingsområde for reiseliv, er lite forenlig med en utbygging av Raskiftet. En utbygging av Raskiftet er et løftebrudd ovenfor alle de som har innrettet seg i tillitt til kommunens planer og visjoner for området. Det er vist i konsekvensutredningen at en betydelig andel av befolkningen langs Osensjøen vil kunne bli påvirket av støy helt opp mot de anbefalte grenseverdier, og at en del av befolkningen dermed kan oppleve redusert bokvalitet og trivsel. Kommunen har ett selvstendig ansvar for å sikre innbyggerne mot støyforurensning i forhold til «Lov 24.06.2011, nr. 29 om folkehelsearbeid samt forskrift 25.04.2003, nr. 486 om miljørettet helsevern.» Konsekvensutredningen viser at vindkraftverket vil ha stor negativ innvirkning på landskapet, spesielt for de bosatte langs Osensjøen østside og de som bruker områdene vest for Osensjøen som rekreasjonsområde. Konsekvensutredningen og tilleggsutredningene sannsynliggjør i liten grad at et vindkraftverk vil bidra til økt sysselsetting eller bosetting i kommunen over tid. Den økonomiske kompensasjonen som vil komme Åmot kommune til gode ved en eventuell etablering av Raskiftet vindkraftverk synes i meget liten grad vil kunne bidra positivt i både ny utvikling for lokalsamfunnet rundt Osensjøen og kommunes økonomi generelt. Disse kompensasjonene vil ikke kunne bidra til å redusere de ulempene som påpekes av både næringsdrivende og andre i området, slik som de visuelle ulempene og de store landskapsendringene, faren for forstyrrende støy og risikoen for redusert attraktivitet for framtidig hyttebygging. 2. Dersom det allikevel gis konsesjon for Raskiftet vindkraftverk ber Åmot kommune om at det stilles vilkår i konsesjonen om følgende avbøtende tiltak: For anleggsfasen forutsettes det utarbeidet en Miljø- og transportplan som skal sikre nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av vegetasjon/naturmark under utbyggingen, unngå terrengskader, sikre at tiltak tilpasses landskapet, revegetering og istandsetting. Status for hekking av

kongeørn i influensområdet til vindkraftverket og status for hekking av vierspurv i influensområdet til kraftledningen må undersøkes i forkant av anleggsarbeidet, og hvis det avdekkes hekking av kongeørn bør anleggsarbeidet i den delen av vindkraftverket som er nærmest reiret utføres på sensommer og høst (etter ca. 01.08). Hvis det avdekkes hekking av vierspurv i nærheten av kraftledningstraseen bør anleggsarbeid også her utføres på sensommer og høst (etter ca. 01.08). Det må i detaljplanen arbeides for å minske turbinenes visuelle virkning på landskapet i form av justerte plasseringer, reduksjon av totalhøyden på turbinene og evt. reduksjon av antall turbiner. Bruk av radarstyrt lysmerking må settes som et absolutt vilkår for en utbygging. Det må i detaljplanen arbeides for å minimere ulempene med skyggekast. Aktuelle avbøtende tiltak er solskjerming av vinduer og/eller av berørte terrasser og lignende. Flytting av turbiner, eller tidsstyring som stopper turbinen i kritiske perioder, må også kunne vurderes. Styring av vindmøllene slik at de kjøres i mer støysvake modi eller stenges av når vindretningen er ugunstig i forhold til berørt bebyggelse, og omplasseringer av turbiner nærmest støyfølsom bebyggelse (boliger og hytter), må vurderes som aktuelle avbøtende tiltak for å minimere støyulempene. Større avstand i forhold til de nærmest beliggende hyttene i Æra fritidsområde (Amundstadskogen) er særlig aktuelt for Åmot. Dialog med eiere av støyutsatte boliger og hytter om dette og eventuelt andre tiltak er viktig. Som avbøtende tiltak knyttet til kulturminner henvises til hensyntagen ved detaljplanlegging. Som avbøtende tiltak knyttet til faren for iskast settes krav om bruk av avvisningsanlegg som absolutt forutsetning. Viktige avbøtende tiltak for friluftsliv er omlegging av dagens skiløypetrase utenom beregnede sikkerhetssoner, og etablering av nye utsiktsplasser med benker/gapahuker. Vindmølleplasseringene forutsettes likevel justert slik at Raskiftetoppen, Butjernet og Halvorsberget blir fritt tilgjengelig. Det settes krav om økonomiske bidrag for å få etablert en fastere organisering for drift av løypenettet i området. For Åmot sin del kan det i denne sammenheng være viktig å få gjenopprettet en fast løypeforbindelse fra Valmen og Æra fritidsområde (Amundstadskogen). Tilsvarende er det aktuelt å få etablert en bedre løypeforbindelse fra Søndre Osen. Dette må avklares nærmere i detaljplansammenheng. Etablering av lysløyper i området er ikke ønskelig, men økonomiske bidrag for å forberede lysløypene og andre turløyper på Osnesset og i Søndre Osen bør settes som krav ved en eventuell konsesjon. Som avbøtende tiltak av hensyn til biologisk mangfold settes krav om mest mulig av den gjenstående gamle barskogen i området, også utenfor planområdet, blir bevart. Det settes som absolutt krav for en eventuell utbygging, at hensynet til Forsvarets tilstedeværelse i området kan ivaretas, om nødvendig ved at turbinene avstenges i perioder. Ved en eventuell utbygging forutsettes Fv. 562 på vestsiden av Osensjøen rustet opp på hele strekningen, som et avbøtende tiltak i sammenheng med utbyggers behov for standardheving på deler av strekningen. Det er beskrevet positive ringvirkninger i form av bedre bredbåndsdekning i østre deler av kommunen, som en følge av en vindkraftutbygging. For noen av de skisserte tilretteleggingstiltakene må det i følge Eidsiva bredbånd påregnes anleggsbidrag fra utbygger/kommune/abonnenten. Ved en eventuell konsesjon for Raskiftet vindkraftverk, bør inndekningen av slike anleggsbidrag kunne være aktuelle avbøtende tiltak. Forslaget fra Arbeiderpartiet ble satt opp mot rådmannens forslag til innstilling. Rådmannens forslag til innstilling ble vedtatt med 5 stemmer for og 2 stemmer imot. Innstilling Formannskapet - 13.11.2013: Et vindkraftverk på Raskiftet vil gi samfunnet tilskudd av ny og miljøvennlig energi, og berørte grunneiere og kommunen får økonomiske kompensasjoner gjennom inngåtte avtaler. Samtidig viser utførte konsekvensutredninger og innkomne uttalelse at naturen, friluftslivet og nærmeste bosetting påføres ulemper og utfordringer.

Lokal reiselivsnæring og hyttevelforeninger frykter at redusert markedsverdi for eksisterende hytter og mindre verdiskapning innen hytte- og reiselivsnæring kan bli en konsekvens, og at arbeidet for visjonen som er nedfelt i gjeldende kommunedelplan for Osenområdet vil bli vanskeliggjort. Økonomiske framtidsutsikter og samfunnstrender i Norge og resten av Europa har mye å bety for hvordan markedet for reiseliv og hytteutbygging vil utvikle seg på sikt, også i Osenområdet. Uavhengig av vindkraftplanene, er det derfor ikke gitt at veksten vi har sett de siste årene vil kunne fortsette. Oppfatningen av sumvirkningene vil være helt avhengig av hvilken vekt man legger på de ulike fordelene og ulempene, både av vindkraft og andre forhold. Åmot kommunestyre anser konsekvensutredningsplikten for oppfylt, og vil etter en samlet vurdering anbefale NVE å gi Austri Raskiftet DA konsesjon for utbygging av Raskiftet vindkraftverk. Justert alternativ A prioriteres som trase for ny kraftoverføringsledning, der hensyn til koie-tun forutsettes ivaretatt. Sekundært kan alternativ C anbefales. Dersom konsesjon blir gitt må det settes vilkår om så gode avbøtende tiltak som mulig, som følges nærmere opp overfor kommunene og berørte i detaljplanfasen: l) For anleggsfasen forutsettes det utarbeidet en Miljø- og transportplan som skal sikre nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av vegetasjon/naturmark under utbyggingen, unngå terrengskader, sikre at tiltak tilpasses landskapet, revegetering og istandsetting. Status for hekking av kongeørn i influensområdet til vindkraftverket og status for hekking av vierspurv i influensområdet til kraftledningen må undersøkes i forkant av anleggsarbeidet, og hvis det avdekkes hekking av kongeørn bør anleggsarbeid i den delen av vindkraftverket som er nærmest reiret utføres på sensommer og høst (etter ca. 1.8). Hvis det avdekkes hekking av vierspurv i nærheten av kraftledningstraseen bør anleggsarbeid også her utføres på sensommer og høst (etter ca. 1.8). m) Det må i detaljplanen arbeides for å minske turbinenes visuelle virkning på landskapet i form av justerte plasseringer, reduksjon av totalhøyden på turbinene og evt. reduksjon av antall turbiner. Bruk av radarstyrt lysmerking må settes som et absolutt vilkår for en utbygging. n) Det må i detaljplanen arbeides for å minimere ulempene med skyggekast. Aktuelle avbøtende tiltak er solskjerming av vinduer og/eller av berørte terrasser og lignende. Flytting av turbiner, eller tidsstyring som stopper turbinen i kritiske perioder, må også kunne vurderes. o) Styring av vindmøllene slik at de kjøres i mer støysvake modi eller stenges av når vindretningen er ugunstig i forhold til berørt bebyggelse, og omplasseringer av turbiner nærmest støyfølsom bebyggelse (boliger og hytter), må vurderes som aktuelle avbøtende tiltak for å minimere støyulempene. Større avstand i forhold til de nærmest beliggende hyttene i Æra fritidsområde (Amundstadskogen) er særlig aktuelt for Åmot. Dialog med eiere av støyutsatte boliger og hytter om dette og eventuelle andre tiltak er viktig. p) Som avbøtende tiltak knyttet til kulturminner henvises til hensyntagen ved detaljplanlegging. q) Som avbøtende tiltak knyttet til faren for iskast settes krav om bruk om avvisningsanlegg som absolutt forutsetning. r) Viktige avbøtende tiltak for friluftsliv er omlegging av dagens skiløypetrase utenom beregnede sikkerhetssoner, og etablering av nye utsiktsplasser med benker/ gapahuker. Vindmølleplasseringene forutsettes likevel justert slik at Raskiftetoppen, Butjernet og Halvorsberget blir fritt tilgjengelig. Det settes krav om økonomiske bidrag for å få etablert en fastere organisering for drift av løypenettet i området. For Åmot sin del kan det i denne sammenheng være viktig å få gjenopprettet en fast løypeforbindelse fra Valmen og Æra fritidsområde (Amundstadskogen). Tilsvarende er det aktuelt å få etablert en bedre løypeforbindelse fra Søndre osen. Dette må avklares nærmere i detaljplansammenheng. Etablering av lysløyper i området er ikke ønskelig, men økonomiske bidrag for å forbedre lysløypene og andre turløyper på Osnesset og i Søndre Osen bør settes som krav ved en eventuell konsesjon. s) Som avbøtende tiltak av hensyn til biologisk mangfold settes krav om at mest mulig av den gjenstående gamle barskogen i området, også utenfor planområdet, blir bevart. t) Det settes som absolutt krav for en eventuell utbygging, at hensynet til Forsvaret tilstedeværelse i området kan ivaretas, om nødvendig ved at turbinene avstenges i perioder.

u) Ved en eventuell utbygging forutsettes Fv. 562 på vestsiden av Osensjøen rustet opp på hele strekningen, som et avbøtende tiltak i sammenheng med utbyggers behov for standardheving på deler av strekningen. v) Det er beskrevet positive ringvirkninger i form av bedre bredbåndsdekning i østre deler av kommunen, som følge av en vindkraftutbygging. For noen av de skisserte tilretteleggingstiltakene må det i følge Eidsiva bredbånd påregnes anleggsbidrag fra utbygger/kommune/abonnenten. Ved en eventuell konsesjon for Raskiftet vindkraftverk, bør inndekningen av slike anleggsbidrag kunne være aktuelle avbøtende tiltak. Behandling Kommunestyret - 27.11.2013: Olaf Ilsaas spurte om sin habilitet. Kommunestyret vedtok enstemmig at Olaf Ilsaas er inhabil. Tore Mathisen er innkalt som vara. Tore Haugen fremmet forslaget som ble fremmet i formannskapet fra Arbeiderpartiet på nytt. Forslag til nytt vedtak: 3. Etter en samlet vurdering av positive og negative sider ved å etablere Raskiftet vindkraftverk vil kommunestyret tilrå et det ikke gis konsesjon. Dette begrunnes med: Risikoen for at de negative konsekvensene i et langsiktig perspektiv blir større enn de positive for lokalsamfunnet rundt Osensjøen anses å være reell. Osensjøen reiselivslag advarer meget sterkt mot å gi samtykke til disse utbyggingsplanene på Raskiftet, da en utbygging vil bremse eller i verste fall stoppe utvikling i deler av reiselivsnæringa rundt Osensjøen. Kommuneplanens målsetting om at området rundt Osensjøen er utpekt til å være et satsingsområde for reiseliv, er lite forenlig med en utbygging av Raskiftet. En utbygging av Raskiftet er et løftebrudd ovenfor alle de som har innrettet seg i tillitt til kommunens planer og visjoner for området. Det er vist i konsekvensutredningen at en betydelig andel av befolkningen langs Osensjøen vil kunne bli påvirket av støy helt opp mot de anbefalte grenseverdier, og at en del av befolkningen dermed kan oppleve redusert bokvalitet og trivsel. Kommunen har ett selvstendig ansvar for å sikre innbyggerne mot støyforurensning i forhold til «Lov 24.06.2011, nr. 29 om folkehelsearbeid samt forskrift 25.04.2003, nr. 486 om miljørettet helsevern.» Konsekvensutredningen viser at vindkraftverket vil ha stor negativ innvirkning på landskapet, spesielt for de bosatte langs Osensjøen østside og de som bruker områdene vest for Osensjøen som rekreasjonsområde. Konsekvensutredningen og tilleggsutredningene sannsynliggjør i liten grad at et vindkraftverk vil bidra til økt sysselsetting eller bosetting i kommunen over tid. Den økonomiske kompensasjonen som vil komme Åmot kommune til gode ved en eventuell etablering av Raskiftet vindkraftverk synes i meget liten grad vil kunne bidra positivt i både ny utvikling for lokalsamfunnet rundt Osensjøen og kommunes økonomi generelt. Disse kompensasjonene vil ikke kunne bidra til å redusere de ulempene som påpekes av både næringsdrivende og andre i området, slik som de visuelle ulempene og de store landskapsendringene, faren for forstyrrende støy og risikoen for redusert attraktivitet for framtidig hyttebygging.

4. Dersom det allikevel gis konsesjon for Raskiftet vindkraftverk ber Åmot kommune om at det stilles vilkår i konsesjonen om følgende avbøtende tiltak: For anleggsfasen forutsettes det utarbeidet en Miljø- og transportplan som skal sikre nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av vegetasjon/naturmark under utbyggingen, unngå terrengskader, sikre at tiltak tilpasses landskapet, revegetering og istandsetting. Status for hekking av kongeørn i influensområdet til vindkraftverket og status for hekking av vierspurv i influensområdet til kraftledningen må undersøkes i forkant av anleggsarbeidet, og hvis det avdekkes hekking av kongeørn bør anleggsarbeidet i den delen av vindkraftverket som er nærmest reiret utføres på sensommer og høst (etter ca. 01.08). Hvis det avdekkes hekking av vierspurv i nærheten av kraftledningstraseen bør anleggsarbeid også her utføres på sensommer og høst (etter ca. 01.08). Det må i detaljplanen arbeides for å minske turbinenes visuelle virkning på landskapet i form av justerte plasseringer, reduksjon av totalhøyden på turbinene og evt. reduksjon av antall turbiner. Bruk av radarstyrt lysmerking må settes som et absolutt vilkår for en utbygging. Det må i detaljplanen arbeides for å minimere ulempene med skyggekast. Aktuelle avbøtende tiltak er solskjerming av vinduer og/eller av berørte terrasser og lignende. Flytting av turbiner, eller tidsstyring som stopper turbinen i kritiske perioder, må også kunne vurderes. Styring av vindmøllene slik at de kjøres i mer støysvake modi eller stenges av når vindretningen er ugunstig i forhold til berørt bebyggelse, og omplasseringer av turbiner nærmest støyfølsom bebyggelse (boliger og hytter), må vurderes som aktuelle avbøtende tiltak for å minimere støyulempene. Større avstand i forhold til de nærmest beliggende hyttene i Æra fritidsområde (Amundstadskogen) er særlig aktuelt for Åmot. Dialog med eiere av støyutsatte boliger og hytter om dette og eventuelt andre tiltak er viktig. Som avbøtende tiltak knyttet til kulturminner henvises til hensyntagen ved detaljplanlegging. Som avbøtende tiltak knyttet til faren for iskast settes krav om bruk av avvisningsanlegg som absolutt forutsetning. Viktige avbøtende tiltak for friluftsliv er omlegging av dagens skiløypetrase utenom beregnede sikkerhetssoner, og etablering av nye utsiktsplasser med benker/gapahuker. Vindmølleplasseringene forutsettes likevel justert slik at Raskiftetoppen, Butjernet og Halvorsberget blir fritt tilgjengelig. Det settes krav om økonomiske bidrag for å få etablert en fastere organisering for drift av løypenettet i området. For Åmot sin del kan det i denne sammenheng være viktig å få gjenopprettet en fast løypeforbindelse fra Valmen og Æra fritidsområde (Amundstadskogen). Tilsvarende er det aktuelt å få etablert en bedre løypeforbindelse fra Søndre Osen. Dette må avklares nærmere i detaljplansammenheng. Etablering av lysløyper i området er ikke ønskelig, men økonomiske bidrag for å forberede lysløypene og andre turløyper på Osnesset og i Søndre Osen bør settes som krav ved en eventuell konsesjon. Som avbøtende tiltak av hensyn til biologisk mangfold settes krav om mest mulig av den gjenstående gamle barskogen i området, også utenfor planområdet, blir bevart. Det settes som absolutt krav for en eventuell utbygging, at hensynet til Forsvarets tilstedeværelse i området kan ivaretas, om nødvendig ved at turbinene avstenges i perioder. Ved en eventuell utbygging forutsettes Fv. 562 på vestsiden av Osensjøen rustet opp på hele strekningen, som et avbøtende tiltak i sammenheng med utbyggers behov for standardheving på deler av strekningen. Det er beskrevet positive ringvirkninger i form av bedre bredbåndsdekning i østre deler av kommunen, som en følge av en vindkraftutbygging. For noen av de skisserte tilretteleggingstiltakene må det i følge Eidsiva bredbånd påregnes anleggsbidrag fra utbygger/kommune/abonnenten. Ved en eventuell konsesjon for Raskiftet vindkraftverk, bør inndekningen av slike anleggsbidrag kunne være aktuelle avbøtende tiltak.

Forslag fra Åmot Høyre: Åmot kommune har et vedtak som forbyr høgspentlinje i lufttrekk gjennom blant annet hyttefelt. I alternativ a vil høgspentlinje gå gjennom det allerede regulerte hyttefeltet, mens det i alternativ c vil gå langs ei eksiterende strømgate og dermed skjerme det allerede regulerte hyttefeltet og samtidig være i tråd med kommunens regelverk. Vi ønsker derfor å stryke linjen på side 32 i formannskapets innstilling som sier at justert alternativ a prioriteres for ny kraftoverføringslinje der hensyn til koie-tun forutsettes i varetatt. Forslaget fra Åmot høyre er at vi går inn for alternativ c som vil ta bedre hensyn til allerede regulert hytteområder Åmot Høyre trakk sitt opprinnelige forslag og fremmet følgende forslag: Åmot kommunestyre anser konsekvensutredningsplikten for oppfylt, og vil etter en samlet vurdering anbefale NVE å gi Austri Raskiftet DA konsesjon for utbygging av Raskiftet vindkraftverk. Alternativ C prioriteres som trase for ny kraftoverføringsledning, der hensyn til eksisterende hyttefelt er ivaretatt. Avstemming: Forslaget som ble fremmet på nytt fra formannskapets mindretall falt med 7 stemmer for og 16 stemmer imot. Forslaget fra Høyre falt med 11 stemmer for og 12 stemmer imot. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 16 stemmer for og 7 stemmer imot. Vedtak Kommunestyret - 27.11.2013: Et vindkraftverk på Raskiftet vil gi samfunnet tilskudd av ny og miljøvennlig energi, og berørte grunneiere og kommunen får økonomiske kompensasjoner gjennom inngåtte avtaler. Samtidig viser utførte konsekvensutredninger og innkomne uttalelse at naturen, friluftslivet og nærmeste bosetting påføres ulemper og utfordringer. Lokal reiselivsnæring og hyttevelforeninger frykter at redusert markedsverdi for eksisterende hytter og mindre verdiskapning innen hytte- og reiselivsnæring kan bli en konsekvens, og at arbeidet for visjonen som er nedfelt i gjeldende kommunedelplan for Osenområdet vil bli vanskeliggjort. Økonomiske framtidsutsikter og samfunnstrender i Norge og resten av Europa har mye å bety for hvordan markedet for reiseliv og hytteutbygging vil utvikle seg på sikt, også i Osenområdet. Uavhengig av vindkraftplanene, er det derfor ikke gitt at veksten vi har sett de siste årene vil kunne fortsette. Oppfatningen av sumvirkningene vil være helt avhengig av hvilken vekt man legger på de ulike fordelene og ulempene, både av vindkraft og andre forhold. Åmot kommunestyre anser konsekvensutredningsplikten for oppfylt, og vil etter en samlet vurdering anbefale NVE å gi Austri Raskiftet DA konsesjon for utbygging av Raskiftet vindkraftverk. Justert alternativ A prioriteres som trase for ny kraftoverføringsledning, der hensyn til koie-tun forutsettes ivaretatt. Sekundært kan alternativ C anbefales. Dersom konsesjon blir gitt må det settes vilkår om så gode avbøtende tiltak som mulig, som følges nærmere opp overfor kommunene og berørte i detaljplanfasen:

a) For anleggsfasen forutsettes det utarbeidet en Miljø- og transportplan som skal sikre nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av vegetasjon/naturmark under utbyggingen, unngå terrengskader, sikre at tiltak tilpasses landskapet, revegetering og istandsetting. Status for hekking av kongeørn i influensområdet til vindkraftverket og status for hekking av vierspurv i influensområdet til kraftledningen må undersøkes i forkant av anleggsarbeidet, og hvis det avdekkes hekking av kongeørn bør anleggsarbeid i den delen av vindkraftverket som er nærmest reiret utføres på sensommer og høst (etter ca. 1.8). Hvis det avdekkes hekking av vierspurv i nærheten av kraftledningstraseen bør anleggsarbeid også her utføres på sensommer og høst (etter ca. 1.8). b) Det må i detaljplanen arbeides for å minske turbinenes visuelle virkning på landskapet i form av justerte plasseringer, reduksjon av totalhøyden på turbinene og evt. reduksjon av antall turbiner. Bruk av radarstyrt lysmerking må settes som et absolutt vilkår for en utbygging. c) Det må i detaljplanen arbeides for å minimere ulempene med skyggekast. Aktuelle avbøtende tiltak er solskjerming av vinduer og/eller av berørte terrasser og lignende. Flytting av turbiner, eller tidsstyring som stopper turbinen i kritiske perioder, må også kunne vurderes. d) Styring av vindmøllene slik at de kjøres i mer støysvake modi eller stenges av når vindretningen er ugunstig i forhold til berørt bebyggelse, og omplasseringer av turbiner nærmest støyfølsom bebyggelse (boliger og hytter), må vurderes som aktuelle avbøtende tiltak for å minimere støyulempene. Større avstand i forhold til de nærmest beliggende hyttene i Æra fritidsområde (Amundstadskogen) er særlig aktuelt for Åmot. Dialog med eiere av støyutsatte boliger og hytter om dette og eventuelle andre tiltak er viktig. e) Som avbøtende tiltak knyttet til kulturminner henvises til hensyntagen ved detaljplanlegging. f) Som avbøtende tiltak knyttet til faren for iskast settes krav om bruk om avvisningsanlegg som absolutt forutsetning. g) Viktige avbøtende tiltak for friluftsliv er omlegging av dagens skiløypetrase utenom beregnede sikkerhetssoner, og etablering av nye utsiktsplasser med benker/ gapahuker. Vindmølleplasseringene forutsettes likevel justert slik at Raskiftetoppen, Butjernet og Halvorsberget blir fritt tilgjengelig. Det settes krav om økonomiske bidrag for å få etablert en fastere organisering for drift av løypenettet i området. For Åmot sin del kan det i denne sammenheng være viktig å få gjenopprettet en fast løypeforbindelse fra Valmen og Æra fritidsområde (Amundstadskogen). Tilsvarende er det aktuelt å få etablert en bedre løypeforbindelse fra Søndre osen. Dette må avklares nærmere i detaljplansammenheng. Etablering av lysløyper i området er ikke ønskelig, men økonomiske bidrag for å forbedre lysløypene og andre turløyper på Osnesset og i Søndre Osen bør settes som krav ved en eventuell konsesjon. h) Som avbøtende tiltak av hensyn til biologisk mangfold settes krav om at mest mulig av den gjenstående gamle barskogen i området, også utenfor planområdet, blir bevart. i) Det settes som absolutt krav for en eventuell utbygging, at hensynet til Forsvaret tilstedeværelse i området kan ivaretas, om nødvendig ved at turbinene avstenges i perioder. j) Ved en eventuell utbygging forutsettes Fv. 562 på vestsiden av Osensjøen rustet opp på hele strekningen, som et avbøtende tiltak i sammenheng med utbyggers behov for standardheving på deler av strekningen. k) Det er beskrevet positive ringvirkninger i form av bedre bredbåndsdekning i østre deler av kommunen, som følge av en vindkraftutbygging. For noen av de skisserte tilretteleggingstiltakene må det i følge Eidsiva bredbånd påregnes anleggsbidrag fra utbygger/kommune/abonnenten. Ved en eventuell konsesjon for Raskiftet vindkraftverk, bør inndekningen av slike anleggsbidrag kunne være aktuelle avbøtende tiltak. Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oversendte ved brev av 29. oktober 2012 konsesjonssøknad fra tiltakshaver Austri Raskiftet DA (Austri) etter energilovens 3-1, med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel 14, for bygging og drift av Raskiftet vindkraftverk med total installert effekt på inntil 111 MW, til Elverum, Trysil og Åmot kommuner, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og andre berørte statlige myndigheter, samt en rekke organisasjoner på regionalt og lokalt nivå til uttalelse.

På bakgrunn av innkomne uttalelser og egne vurderinger har NVE fremmet krav om tilleggsutredninger til Austri i henvendelser datert 29. januar og 10. april 2013 for følgende områder: - Virkninger for fugl, flaggermus og andre dyrearter - Virkninger for Forsvaret - Forholdet til Åmot kommunes kommunedelplan for Osenområdet - Alternativ merking av luftfartshinder og forholdet til Luftfartstilsynets regelverk - Risiko for iskast - Risiko for uønskede hendelser. NVE begrunnet sine krav om tilleggsutredninger i eget brev til Trysil og Åmot kommuner den 10. april 2013. Austri oversendte de utførte tilleggsutredningene til NVE den 13. september 2013. Austri har for øvrig utarbeidet konsesjonssøknad med konsekvensutredning for et tredje nettrasealternativ (alternativ C), som ble oversendt til NVE ved brev av 16. september 2013. Som ledd i NVEs sluttbehandling er de utførte tilleggsutredningene, og søknaden om nytt nettrasealternativ, nå oversendt for uttalelse til de offentlige og private organisasjonene samt de enkeltpersoner som uttalte seg til den opprinnelige søknaden, med 20. oktober 2013 som svarfrist. For å få gjennomført nødvendig behandling i politiske organer har de berørte kommunene Elverum, Trysil og Åmot søkt om forlenget svarfrist. For Åmot kommune sin del er svarfristen forlenget til 2. desember 2013. Etter den første høringsrunden, har det vært holdt flere viktige møter og befaringer: - 19. juni 2013: Møte med berørte grunneiere i Åmot i regi av Åmot kommune - 19. juni 2013: Åpent folkemøte i regi av Åmot kommune - 12. august 2013: Befaring Høg-Jæren Energipark for kommunestyret i regi av Åmot kommune - 15. august 2013 Fagseminar vindkraft og støy i regi av Austri - 4. september 2013: Sluttbefaring i regi av NVE - 1. oktober 2013: Møte med Osensjøen reiselivlag og Amundstad skog hyttevelforening i regi av Åmot kommune - 9. oktober 2013: Møte om iskast og skiløyper i regi av Austri Austri har også gitt innspill og framskaffet tilleggsdokumentasjon på en del områder utover det NVE har pålagt: - Høringsinnspill fra Austri til handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017, 17. april 2013 - Visualisering Raskiftet vindkraftverk - Synergi for bredbånd i forbindelse med vindkraftutbygging i Osen, Eidsiva bredbånd 13. juni 2013 - Arkeologisk forarbeid, Hedmark fylkeskommune 12. juli 2013 - Forslag til forvaltningspraksis for skyggekast, Norconsult, 1. november 2012 I tillegg har det kommet innspill og uttalelser fra flere ulike organisasjoner og privatpersoner: - Ovf v/ Asplan Viak 15. mai 2013 - Furutangen hyttevelforening 23.mai 2013 - Interimsstyret for Osensjøen Reiselivslag 23. mai 2013 - Alf Kjøs 17. juni 2013 - Per Øyivind Schiong 18. juni 2013 - Signe B. Kjøs og Per Ø. Schiong 26. juni 2013 - Destinasjon Trysil 30. juni 2013 - Osensjøen Båtforening 1. juli 2013 - Osensjøen båtforening, 14. september 2013 - Osensjøen reiselivsforening, 1. oktober 2013 - Furutangen hyttevelforening, 7. oktober 2013 - Furutangen hyttevelforening, 9. oktober 2013 - Signe B. Kjøs og Per Ø. Schiong 9. oktober 2013

- Ovf v/ Asplan Viak 16. oktober 2013 - Osensjøen reiselivslag, 16. oktober 2013 - Ole Kristian Holmen, 17. oktober 2013 - Forsvarsbygg, 18. oktober 2013 - Fylkesmannen i Hedmark, 18. oktober 2013 - La Raskiftet Leve, 19. oktober 2013 - Trygve Øverby og Dagfinn Hagen, 20. oktober 2013 - Naturvernforbundet i Elverum og Åmot, 20. oktober 2013 - Alf Kjøs, 25. oktober 2013 - Familien Larsen v/ Øyvind Larsen, 27. oktober 2013 Konsesjonssøknaden De tekniske planene for vindkraftverket med veier, turbinplasseringer, transformatorstasjon og alternativer for nettilknytning er tilnærmet som beskrevet i den opprinnelige konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen. Unntaket er at det på bakgrunn av innspill fra grunneierhold er utredet og søkt om konsesjon for et nytt nettilknytnings- alternativ (alternativ C). Planområde for Raskiftet vindkraftverk, med eksempel på plassering av turbiner, nettløsning og atkomstvei. Kart: Sweco For den nye nettilknytningstraseen, og noen fagtemaer bestemt av NVE, er det utført supplerende konsekvensutredninger. Det framgår av søknaden at kraftverket vil bestå av 30-50 vindturbiner, innenfor et planområde på 26.9 km 2, som til sammen vil produsere ca.305 GWh (millioner kilowattimer) fornybar energi (tilsvarer kraftbehovet i 15-20 000 husstander), med en total installert effekt på ca.111 MW (megawatt). Hver turbin kan ha en installert effekt på 2-5 MW. Turbinstørrelsen vil avhenge av hvilken leverandør som blir valgt. Turbinene vil

i følge søknaden ha en navhøyde på inntil 120 meter og tre vinger på inntil 60 meter, slik at totalhøyden opp til vingespissen kan bli opptil 180 meter. Turbinene vil ha en lys grå overflate slik det er pålagt, og vil være utstyrt med hinderlys i samsvar med gjeldende regler. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet plasser til bruk for store mobilkraner under montasje av vindturbinene. Arealbehovet til montasjeplassene er ca. 1 200 m2 pr. vindturbin. De foreløpige analysene av vindmåledata bekreftet de beregnete vindforhold i det vindatlaset som Kjeller Vindteknikk hadde laget for NVE. I dette vindatlaset er årsmiddel- vinden i planområdet beregnet til ca. 7 til 7,5m/s i 120 m høyde over bakken. De gode vindforholdene i området er ytterligere bekreftet de siste par årene med utgangspunkt konkrete vindmåling i den oppsatte vindmålermasta ved Halvorsberget, samt mobilt måleutstyr. Den mest sannsynlige transportruten som er oppgitt i søknaden til å være vil være via Trysilveien (Rv 25) og opp fylkesvei 562, står fortsatt ved lag. Det må trolig foretas enkelte utbedringer på fylkesveien ved at noen få høybrekk må rettes ut. Atkomstveien som skal utredes tar av fra fylkesvei 562 ved Nordre Odden. Atkomstveien blir ca. 3,9 km. Maks. stigning blir 11 %. I krysset med fylkesvei 562 må eksisterende uthus rives. Traséen følger eksisterende skogsbilvei som i hovedsak har tilfredsstillende geometri, men som må utvides i bredden. Veien er i dag ca. 3,5 m bred. Det er også vurdert andre atkomstveier, men nevnte løsning er vurdert som den mest gunstige. De interne veiene (veier fram til hver turbin) er forsøkt lagt med kortest mulig lengde. Det foreligger ikke grunnundersøkelser og sondering av dybde til fast grunn i myrene. Det kan derfor i senere planfaser bli aktuelt å justere traséene for å unngå de dypeste myrene. Samlet lengde på de interne veiene er 30,6 km. Maks. stigning blir 11,2 % opp til turbin nr. 6 og nr. 15. Vindkraftverket vil få tilknytning til det eksisterende kraftnettet med en ny 132 kv kraftledning på ca. femten kilometer fra transformatorstasjon i vindkraftverket til eksisterende ledning mellom Osa og Heradsbygd. Konsesjonssøkte alternativer for tilknytningstrasé er vist i kartfigur ovenfor og nedenfor. Alternativ A og B er omtrent like lange (15 km), men alternativ C er ca. 1 km lengre (16 km) og dermed ca. 3 mill. kr dyrere. Langs kraftledningen kreves det av sikkerhetshensyn normalt et byggeforbudsbelte på 29 meters bredde:

Anleggsarbeidet for bygging av vindkraftanlegget er anslått til å bli gjennomført i løpet av 2-3 år. Antall sysselsatte i denne perioden anslås til 200-400. Utbygger ønsker å bruke lokale entreprenører for å generere mest mulig verdiskapning lokalt. For å få til dette ser utbygger for seg å gjennomføre leverandørkonferanser lokalt slik at det lokale næringslivet får god informasjon om mulige oppdrag for hvert vindkraftverk. Andelen av dette som tilfaller regionalt eller lokalt næringsliv er helt avhengig av hvor de store entreprenørene holder til og om det er lokale/regionale aktører som egner seg for slike oppdrag. Østlandsforskning har stipulerte lokal andel av verdiskaping (Trysil/Åmot/Elverum) til anslagsvis 15 % av totalt investert beløp, dvs. i størrelsesorden 225 mill. kr, og 225-300 årsverk over to-tre år. Også de som driver med servering, overnatting osv. kan få økt omsetning. Investeringskostnadene, inkludert nett og transformatorstasjoner, er på beregnet til ca. 1.400 mill. kroner. Vindturbinenes levetid vil være 20-25 år. Etter så lang driftstid forventes det roterende maskineri etc. modent for utskifting eller rivning. I praksis vil vindturbinene da fjernes sammen med øvrig utstyr over bakkenivå. Driften av vindkraftverket baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. Ved feil sendes feilmelding til driftssentral som så avgjør hva som skal utføres. Driftssentralen vil ha daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdspersonell forventes å utgjøre ca. 5-7 årsverk. I tillegg kommer arbeidsplasser som følge av leveranser til kraftverket og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning osv. Det er ikke gitt at disse kommer fra eller bosetter seg i kommunene Trysil og Åmot, men det er sannsynlig at de fleste vil bo i regionen. Det vil også være lokale/regionale arbeidsplasser knyttet til vedlikehold av veinettet i vindkraftanlegget, og anlegget vil gi mulige ringvirkninger knyttet til varehandel, overnatting og service. Luftfartstilsynet har gitt innspill om nødvendig lysmerking av turbinene. Luftfartstilsynet er i ferd med å utarbeide en revidert forskrift for merking av luftfartshinder. Samtidig foregår det i den Europeiske Union (EU), et omfattende arbeid for felleseuropeiske bestemmelser for regulering av luftfarten, herunder regler for merking av turbiner, som vil munne ut i en skjerping av merkekravene. Den største endringen gjelder lysstyrken på hindervarsellysene, der det legges opp til en standardisert merking med mellomintensitetshinderlys. For Raskiftet vindkraftverk, hvor turbinene kan bli opp mot 175 m, vil det være nødvendig med høyintensitetslys. Det er tilstrekkelig at et utvalg av turbiner merkes, det vil si turbiner i ytterkant og på høyeste punkt. Ny, tilgjengelig teknologi (radarstyrte sensorer, OCAS) gjør det mulig at lysene bare slår seg på når det kommer et småfly, helikopter eller lignende nærmere enn 2 km og er avslått ellers. Dersom Luftfartsmyndighetene tillater det har utbygger forpliktet seg til ta i bruk denne nye teknologien i bruk. Hinderlys- merkingen er ikke til for store rutefly og fly som flyr i høyere luftlag. I driftsfasen vil vindkraftverket ha betydning for kommunal økonomi fordi eiendomsskatten på verker og bruk gir økte inntekter til kommunene. I søknaden er anslått eiendomsskatt (avhengig av takstgrunnlag, 60-100 % av investeringen): Åmot: 1,9-3,2 mill. kr (10 turbiner) Trysil: 3,8-6,3 mill. kr. (27 turbiner) Til sammenligning er dagens inntekter fra eiendomsskatt ca. 12 mill. kr for Åmot og 20 mill. kr Trysil. Industritaksten og dermed eiendomsskatten reduseres etter hvert som anlegget avskrives, og etter 10 år har inntektene fra eiendomsskatt sunket betydelig. Det er derfor gjennomført forhandlinger mellom de to kommunene og Austri om ytterligere økonomiske kompensasjoner, som også innbefatter avbøtende tiltak for ulemper, jf. sak 12/74 i kommunestyret den 26. september 2012 om opprettelse av forhandlingsutvalg.

Resultatet av forhandlingene er nærmere beskrevet i et eget punkt nedenfor. Austri har i tillegg inngått avtale om kompensasjon til berørte grunneiere. Planområdet berører 48 grunneiendommer, hvorav 15 inngår i et umatrikulert sameie i jordskifteprosess. Det store flertallet av grunneierne er private grunneiere bosatt i området eller med relasjoner til området. I tillegg er staten stor grunneier fordelt på flere eierforhold. Austri har inngått en avtale med nær samtlige av grunneiere om eksklusiv rett til å utvikle Raskiftet vindkraftverk. Det tas også sikte på å inngå frivillige avtaler med berørte grunneiere angående framføring av atkomstvei og nett. Sammen med konsesjonssøknaden søker Austri, med hjemmel i oreigningsloven om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Denne tillatelsen vil bli benyttet dersom det skulle dukke opp uforutsette ting knyttet til avtalene med berørte grunneiere som ikke kan løses gjennom minnelige avtaler. Austri ber samtidig om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25, slik at arbeidet med anlegget, herunder detaljplanlegging og stikking, kan påbegynnes før skjønn er avholdt. Framforhandlet avtale mellom Trysil og Åmot kommuner og Austri Raskiftet DA Et eget oppnevnt forhandlingsutvalg oppnevnt fra hver av de to berørte kommunene la 20.desember 2012 fram en framforhandlet avtale mellom Austri Raskiftet DA (Austri), Trysil kommune (TK) og Åmot kommune (ÅK) for eventuell utbygging og drift av Raskiftet vindkraftverk. Etablering av Raskiftet vindkraftverk innebærer at areal og naturressurser i Trysil og Åmot kommuner benyttes for vindkraftproduksjon. De lokale naturressurser som tas i bruk, bidrar til den verdiskapning vindkraftverket vil gi opphav til. Samtidig er vindkraftverket et inngrep med konsekvenser for natur og berørte lokalsamfunn. Avtalen skal sikre et godt samarbeid og forutsigbarhet for både kostnader og ytelser for utbygger og vertskommunene. Avtalen skal bidra til å redusere og kompensere for de negative konsekvenser som berører lokalsamfunnet ved etablering og drift av vindkraft. Det er en forutsetning for avtalens ikrafttredelse at konsesjon blir gitt og at positivt utbyggingsvedtak fattes, med unntak av avtalens pkt. 3a. Avtalen begrenser ikke TK eller ÅK sin myndighet/rettigheter etter plan- og bygningsloven og/eller andre offentligrettslige regler. Avtalen er bygd opp om følgende hovedpunkter: 1. Lokal kompetanseutvikling Austri forplikter seg her til å bygge opp et kompetansemiljø rundt drift av vindkraftanlegget i nærhet av vindkraftverket. Selskapet vil få forretningsadresse i Trysil eller Åmot kommune. Austri forplikter seg også til å jobbe sammen med kommunene og det lokale næringslivet for å legge til rette for både lokal kompetanseutvikling og rekruttering. 2. Lokale leverandører Austri og TK/ÅK forplikter seg her i samarbeid å arbeide med mobilisering og informasjon til lokalt næringsliv, slik at dette er forberedt og best mulig rustet til å posisjonere seg for tjenesteleveranser i forbindelse med en utbygging. 3. Kostnadsdekning Til kostnadsdekning i kommunene i forbindelse med planbehandling mv. fram til etablering av prosjektet skal Austri gi tilskudd som disponeres av TK/ÅK i fellesskap på 400.000 kr/år i en 4 års periode fra og med 2012. 4. Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak for friluftslivet forplikter Austri seg til å legge til rette for at området kan bli et tilgjengelig friluftslivsområde. Det klargjøres videre at det er utbyggers ansvar å igangsette og finansiere avbøtende tiltak i selve utbyggingsområdet pålagt av NVE i konsesjonsvedtaket. 5. Kompensasjon til vertskommunene Det er enighet om at tiltakshaver skal kompensere TK/ÅK for ulemper og sette ÅK /TK i stand til å iverksette avbøtende tiltak i vindkraftverkets influensområde, og da særlig i lokalmiljøet rundt Osensjøen. Så lenge anlegget er i drift skal Austri betale TK/ÅK en fast ytelse på 10.2 millioner kroner pr år, indeksregulert, fratrukket innbetaling av kommunal eiendomsskatt og eventuelt andre betalte ytelser til avbøtende tiltak initiert av TK/ÅK. Ytelsen er basert på en utbygging på 100 Megawatt (MW) installert effekt. Om utbyggingen endres i omfang, skal den årlige ytelsen reduseres/økes forholdsmessig med reduksjonen/økningen i faktisk installert effekt (Megawatt). Trysil og Åmot kommuner har forhandlet seg fram til en innbyrdes fordelingsnøkkel, slik at 66.67 % tilfaller Trysil og 33.33 % eller 3.4 mill. kr. tilfaller Åmot. Dette er nå innarbeidet i den felles avtalen. 6. Anleggsfase og Etterbruk Ved planlegging og utbygging skal Austri etterstrebe en best mulig etterbruk av de anlegg og innretninger som er nødvendig i anleggs- og driftstiden knyttet til servicebygg og driftsrelaterte bygninger, veier og overskuddsmasse. Austri forplikter seg til å innrette anleggsarbeidet på en slik måte at dette minimerer støy og forurensing i lokalmiljøet. Austri forplikter seg for øvrig også til å anskaffe teknologi som minimerer lysforurensing fra anleggets hinderlys. 7. Indeksering Omregning av nominelle fremtidige beløp til 2012-kroner gjøres på basis av utviklingen i konsumprisindeks (KPI). 8. Forlengelse og overdragelse av avtalen Ved fornyet konsesjon forplikter partene seg til å fremforhandle ny avtale. Avtalens elementer skal videreføres, men tilpasses den nye konsesjonen og datidens kraftmarked. Austri eller dets rettsetterfølgere kan ikke overdra hele eller deler av vindkraftanlegget med mindre ny eier trer inn i nærværende avtale. 9. Tvister Tvist mellom partene om tolkning av avtalen eller om gjennomføring og alt som følger av det, skal, dersom en av partene ikke krever den brakt inn for de alminnelige domstoler, avgjøres med endelig virkning av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer, i medhold av bestemmelsene i Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25. Den framforhandlede avtalen ble presentert på åpent folkemøte i Osen grendehus i Nordre Osen torsdag 3. januar 2013, og lagt fram for kommunestyret i møte 13. februar 2013, sak 13/1. Kommunestyret sluttet seg til innholdet i avtalen, men forutsatte at den bygges ut med innholdet i avtalen mellom kommunene og andre nødvendige presiseringer før den blir lagt for endelig godkjenning i kommunestyret. Endelig avtaleforslag er nå under sluttføring, og fremmes som egen sak. Kommunestyrets tidligere behandling av konsesjonssøknaden og konseskvensutredningen: Kommunestyrets hadde saken om uttalelse til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen til behandling i møter den 13.februar og 20. mars 2013: I møte 20.mars 2013 ble det fattet følgende vedtak: «NVE har i brev av 29. oktober 2012 oversendt konsesjonssøknad fra tiltakshaver Austri Raskiftet DA etter energilovens 3-1 med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel 14, for bygging og drift av Raskiftet vindkraftverk til uttalelse.

NVE meddeler i e- post av 29. januar 2013 at det er oversendt krav om tilleggsutredninger til Austri Raskiftet når det gjelder fugl og en del andre kritisk truede dyrearter, samt Forsvarets virksomhet knyttet til Regionfelt Østlandet. Det gjøres samtidig klart at Trysil og Åmot kommuner etter samtaler gis utsettelse med sine endelige høringsuttalelser til etter at Austri Raskiftet har utarbeidet tilleggsutredninger. NVE vil vurdere å sette ytterligere krav dersom kommunene i foreløpige uttalelser ber om tilleggsutredninger. 1. Åmot kommune har følgende synspunkter og merknader til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen: - Det stilles spørsmål ved om de lovfestede kravene i plan- og bygningsloven til offentlighet, medvirkning og informasjon er oppfylt i forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen. - Det framgår ikke av konsekvensutredningen hva som er restkapasiteten i det overordnede overføringsnettet etter en eventuell utbygging av Raskiftet vindkraftpark. Det anses heller ikke tilfredsstillende avklart i hvor stor grad det er kapasitet i eksisterende nett til å ta imot oppgraderinger i tilknytning til eksisterende kraftverk og evt. ny energiutbygging i kommunen. Verken kravene som tidligere er satt av kommunestyret, eller i utredningsprogrammet, synes derfor å være godt nok oppfylt. - Raskiftet vindkraftverk vil være meget godt synlig, og sette sitt preg på hele Osensjøområdet og store områder utenfor. Det må lages bedre visualiseringer av anlegget fra flere lokaliteter og med høyere oppløsning, herunder situasjonen med lysmarkering. På samme måte må det redegjøres bedre for hvor mange som blir berørt av skyggekast og iskast, og i hvor stor grad. - Planområdet er fra før lite undersøkt med hensyn til kulturminner og biologisk mangfold. De beskjedne feltbefaringene som er gjort kan i liten grad oppveie dette. Det kreves gjennomført supplerende undersøkelser for å bøte på dette, før konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen kan tas opp til behandling. Undersøkelsesplikten er ikke oppfylt. - Kommunen slutter seg til fylkeskommunens syn om at en eventuell ny nettilknytningstrase bør følge alternativ A på sydsiden av Fv.215. - Verdien av området Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda og Osensjøen som friluftsområde, og konsekvensene av vindkraftverket, er undervurdert i konsekvensutredningen. Dette gjelder i forhold til dagens bruk, og ikke minst framtidig utnyttelse. Konsekvensutredningen legger også for liten vekt på usikkerheten ved konsekvensene av at deler av støybildet fra det planlagte vindkraftverket består av lavfrekvent lyd. Det samme gjelder støyvurderingene som gjøres i forhold til sentrale deler av friluftsområdet Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda, som vil få nivåer over de anbefalte grenseverdiene for slike områder som følge av vindkraftverket. Området har stor regional og lokal betydning, og er et av de få naturområdene i Åmot kommune som fortsatt er lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet. - Raskiftet er et omstridt alternativ for en vindmøllepark. Det skyldes dels at området er relativt uberørt og dels at en slik utbygging kan ha en negativ innvirkning på utviklingen av reiselivsnæringen i området. Utnytting av Osensjøen til fritids- og reiselivsaktiviteter vil kunne være en del av grunnlaget for fortsatt vekst i hytteturismen. Konsekvensutredningen har ikke klart å redusere usikkerheten med hensyn til hvilke samfunnsmessige virkninger etablering av et eventuelt vindkraftverk vil medføre. Konsekvensutredningen er mangelfull i forhold temaet nærings- og samfunnsinteresser (verdiskapning, reiseliv- og turisme). Dette gjelder også i forhold temaet «Landbruk» når det gjelder forholdet til utmarksnæring og naturbasert turisme som er en viktig del av utviklingen av framtidas landbruk i Norge ( landbruk pluss -begrepet). - Store områder i Åmot kommune er i dag øvingsområder for Forsvaret, og mange vassdrag er regulert. Vindkraftverket vil være et stort, nytt tiltak som også vil sette sitt preg. Samtidig er det i gjeldende kommunedelplan for Osenområdet en visjon om at Osen-området med Osensjøen skal utvikles til et av de viktigste tyngdepunktene innenfor Østerdalsregionen mht. helårs turisme / reiseliv med vekt på natur-/ kulturopplevelse og spesielt vannbaserte aktiviteter. Konsekvensutredningen gir

ikke en tilstrekkelig avklaring i forhold til sumvirkninger og naturens og lokalsamfunnets tålegrense. Utredningsplikten er ikke oppfylt. 2. Åmot kommune mener det er så vesentlige mangler ved den utførte konsekvensutredningen at det ikke kan tas stilling til konsesjonssøknaden slik den nå foreligger. Konsekvensutredningen bes forelagt til uttalelse på nytt etter at det er foretatt supplerende vurderinger og undersøkelser, samt tilleggsutredninger slik det framgår av pkt. 1 ovenfor. 3. Åmot kommune er positive til produksjon av ny fornybar energi som strategi for utvikling av kommunen i framtida. Kommunestyret har understreket dette i den nye kommuneplanstrategien som ble behandlet i kommunestyret to ganger i 2012. Vindressursene er en mulig kilde til slik næringsutvikling. Ordningen med grønne sertifikater gjør det mulig å utvikle slik produksjon nå. Åmot kommune mener likevel at spørsmålet om framtidig vindkraftutbygging i kommunen burde blitt tatt stilling til med grunnlag i klimaog energiutredninger som del av forestående kommuneplanrevisjon, i sammenheng med en regional plan for fylket eller et større område. 4. Åmot kommune forutsetter at en eventuell etablering av Raskiftet vindkraftverk skal gi kommunen sikre og forutsigbare inntekter som kompensasjon til lokalsamfunnet. En andel av disse inntektene skal brukes til å styrke grendesamfunnet i nordre Osen ved at det eksisterende grendefondet tilføres minst en halv million kroner hvert år for å styrke bosetting og næringsutvikling.» I møtet 20. mars 2013 var det også oppe sak om videre framdrift i vindmøllesaken der vedtaket ble som følger: «Rådmannen bes skaffe en grundigere utredning av konsekvenser for reiselivsutvikling i Osensjø-området, gjerne sammen med Trysil kommune. Utredningene må drøfte eventuelle verdifall på hytter og hytteområder, effekten av avbøtende tiltak som skal kompensere for de negative virkningene, samt mulighetene for reiselivsmessig utnyttelse av Raskiftet ved etablering av for eksempel lysløyper i tilknytning til anlegget. Folkemøte og grunneiermøte avholdes så fort det lar seg gjøre. Rådmannen får i oppdrag å legge fram et forslag til omfang og kostnader for utredningene. Kommunestyret ber Rådmann/administrasjonen i samarbeid med Austri Vind organisere og finne en finansiell ordning for en befaring til Høgjæren vindpark. I tillegg et møte med utbygger Statkraft, Agder Energi (SAE vind) og administrasjonen i Lyngdal og Kvinesdal kommuner vedrørende prosessen rundt Kvinesheia vindpark. Kvinesheia vindpark burde være spesielt interessant for vår kommune ved at også her er 2 kommuner involvert i prosessen og at konsesjon ble gitt til tross for at Lyngdal kommune og Fylkeskommunen sa nei. Dette er jo et scenario som også kan være reelt for Åmot kommune.» Vurderinger Innledning Fra kommunens side ble det i slutten av 2012 og begynnelsen av 2013 foretatt en grundig gjennomgang av den opprinnelige konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen med bakgrunn i kommunestyrets tidligere uttalelse til meldingen, de mange uttalelsene som kom inn og gjeldende plansituasjon. På grunn av flere vesentlige mangler, mente kommunestyret at det ikke kunne tas endelig stilling til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen slik den da forelå. I kommunens behandling ble det pekt på hvor utredningsplikten ikke var ansett for å være oppfylt og hvorfor.

Det ble i tillegg gitt uttrykk for hvor man mente at utredningene var mangelfulle, som oppfordring til NVE om å kreve forbedringer. På et par områder mente kommunen at selve utredningen var grei nok, men at verdien av det aktuelle området/ temaet var undervurdert, og at de negative konsekvensene av vindmølleetableringen dermed også var undervurdert. På den bakgrunn ba kommunen om å få konsekvensutredningen forelagt til uttalelse pånytt, etter at supplerende undersøkelser og tilleggsutredninger var foretatt. Dette var også i tråd med Trysil kommunens behandling. NVE har langt på veg imøtekommet kommunenes ønsker, ved at det for noen tema er krevd tilleggsutredninger. Den nye dokumentasjonen nå er sendt ut på en supplerende høringsrunde. Forhold til gjeldende planer Konsesjonssøknaden for Raskiftet Vindkraftverk er i strid med den fastsatte arealbruken i gjeldende kommuneplaner for både Elverum, Trysil og Åmot. Planstatus for det aktuelle vindkraftområdet, og tilliggende områder i stor omkrets, er LNF- områder med særskilt angitte natur-, kultur- og friluftsinteresser. Konsekvensene av dette var viet liten oppmerksomhet i konsekvensutredningen, og forholdet til den nye kommunedelplanen for Osenområdet, som avløste tidligere felles delplan med Trysil for Osensjøen, var ikke omtalt, med unntak av planreserven for hytter. Planen har en visjon om at Osen-området skal utvikles til et av de viktigste tyngdepunktene innenfor Østerdalsregionen mht. helårsturisme/ reiseliv med hovedvekt på natur- / kulturopplevelse og vannbaserte aktiviteter. Ut fra den opprinnelige konsekvensutredningen var det uavklart i hvor stor grad planens visjon og målsettinger ville bli påvirket av det planlagte vindkraftverket, selv om det likevel fra kommunens side syntes åpenbart at livskvalitet og opplevelsesverdi ville bli negativt påvirket både for lokalbefolkningen og hytteeiere. Kommunen konkluderte i sin foreløpige uttalelse med at utredningskravet i forhold til kommunale planer ikke var oppfylt. NVE sa seg enig i dette og påla utbygger å framskaffe en tilleggsutredning. Denne foreligger nå i form av et notat om «Forholdet til kommunedelplanen for Osenområdet Raskiftet vindkraftverk» fra Sweco, datert 21.mai 2013. I notatet gjøres det en grei gjennomgang av innholdet i kommunedelplanen. Vurderingene som gjøres i forhold til hvilke virkninger et vindkraftverk på Raskiftet kan ha i forhold til kommunedelplanens visjon og enkelttema bærer imidlertid fortsatt preg av å være ganske generelle og usikre, og det vises ofte til den opprinnelige konsekvensutredningen. Mange som har uttalt seg stiler for øvrig spørsmål ved flere av formuleringene Sweco benytter. Noen utdrag fra notatet kan illustrere dette: «Turbinene vil ikke gi støy på Osnesset, men lysmerking nattestid vil kunne gjøre området noe opplyst. Vi kan ikke utelukke at vindkraftverket vil gjøre tomtene mindre attraktive for noen kjøpere selv om avstanden er lang. For andre kan det være et interessant og spennende element i horisonten.» «I den grad et vindkraftverk på Raskiftet gjør at deler av undersøkelsesområdet blir mindre attraktivt for det markedssegmentet som området i dag har tiltrukket seg stikkord villmarkspreget, lite tilrettelagte aktiviteter vil det kunne bety en reduksjon i etterspørsel etter nye tomter og redusert bygging. De fortrinn som man har profilert seg på kan antas å være følsomme overfor tekniske inngrep, og kunne føre til en vridning av etterspørselen etter fritidsboliger til andre steder med tilsvarende natur og landskapspreg, men med mindre tekniske inngrep. Det er ikke mangel på tilbud av relevante fritidseiendommer i akseptabel reiseavstand for aktører som kommer fra de områdene undersøkelsesområdet har fått sine kjøpere, i hovedsak fra Hedmark og fra Oslo og Akershus.» «Tilrettelegging for økt båtbruk innebærer tilrettelegging av større og flere båthavner ved Osensjøen. Vindkraftverket vil ikke være til hinder eller ulempe for dette. Økt båtbruk innebærer også aktiviteter som

bading, fiske og vannaktiviteter på sjøen. Vindkraftverket vil heller ikke være til hinder for dette, men vil tilføre landskapet et nytt opplevelseselement. Som «sjøfarende» vil man normalt først og fremst ha fokus på det som foregår rundt båten, og være mindre opptatt av horisonter i landskapet omkring. Ser man imidlertid opp og rundt seg, vil turbinene være synlige blikkfang. Synligheten av vindkraftverket vil være ulik avhengig av hvor på sjøen du er, dvs. at man vil se flest turbiner i nordre del av sjøen samtidig som man da er fra 3-10 unna dem. Jo nærmere man kommer, jo færre vil man se på grunn av topografien. Båtmotorer og vind vil støye mer enn turbinene på Osensjøen.» «Vindkraftverket vil innebære bygging av ca. 30 km veier (noe i Åmot, men mest i Trysil kommune), som dermed vil gi økte muligheter for turer og sykling på vei og i så måte er i tråd med kommunedelplanens intensjoner. Skiløyper innenfor kommunedelplanen er først og fremst lokalisert til nordre og østre del, men det er også enkelte løyper ved Raskiftet-toppen (og desto flere sørover i Trysil og Elverum kommuner). Det vil fortsatt være gode muligheter for skiturer på Raskiftet dersom vindkraftverket bygges, men opplevelsen (lyd og bilde) vil bli endret.» «Når det gjelder vindkraftverkets virkninger for markedsføring av reiseliv og turisme, er det viktig å være klar over at det i utgangspunktet er en ganske svak markedsføring av Raskiftet/Osensjøen-området per i dag. I den grad de besøkende synes det er en ulempe å se turbiner og dermed velger andre steder, vil det være negativt for disse reiselivsaktørene. Man kan imidlertid også tenke seg at campingplassene kan endre markedsføringen noe og offensivt bruke vindkraftverket som noe positivt.» I en del av rapporten gjøres det med henvisning til den tidligere konsekvensutredningen anslag over hva mindre bruk av eksisterende hytter, og mindre framtidig ny hyttebygging, vil innebære for lokal verdiskapning. Anslagene er til dels svært forskjellige fra det som spilles inn fra reiselivsnæring lokalt. Jeg vil drøfte dette forholdet nærmere under avsnittet om «Reiseliv, hyttebygging og utmarksnæring» nedenfor. Oppsummeringen som gjøres i rapporten forhold til kommunedelplanens visjon er betegnede, men viser også at tilleggsutredningen ikke gir vesentlige nye avklaringer: «Antallet eksisterende og planlagt inngrep omkring Osensjøen er forholdsvis mange. I tillegg til veier og mindre kraftledninger, som mange ikke tenker på som negative inngrep, finnes det skytefelt, vannkraftregulering og planer om hytter, vindkraft og motorsportanlegg. Disse er hovedsakelig spredt utover et relativt stort omland. Det er ikke tatt stilling til om antallet inngrep overskrider noen «tålegrense» i området, men vi ser at Osensjøen og nærliggende områder på vestsiden har mange inngrep i dag, og flere under planlegging. Spørsmålet om alt dette er i tråd med kommunedelplanens visjon, vil det være opp til politikerne å vurdere. Vurderingen vil være helt avhengig av hvilken vekt man legger på de ulike fordelene og ulempene, både av vindkraft og andre forhold.» Kulturminner og naturmangfold Heller ikke for temaene kulturminner og naturmangfold ble utredningsplikten ansett for oppfylt av kommunen i den tidligere høringsrunden. Planområdet var fra før lite undersøkt. De beskjedne feltbefaringene som var gjort kunne etter kommunens syn i liten grad oppveie dette, og det ble derfor bedt om supplerende undersøkelser. Det var også klare krav fra flere andre høringsinstanser om det samme. NVE anså på sin side de allerede utførte kulturminneundersøkelsene for kulturminner som tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for konsesjonssøknaden. Austri har likevel fått utarbeidet en supplerende undersøkelse av kulturminner «Rapport fra arkeologisk forarbeid med lidardata i forbindelse med planlagt vindkraftverk på Raskiftet i Trysil og Åmot» i regi av Hedmark fylkeskommune, datert 12. juli 2013. Her framgår det at dataene fra den flybårne laserskanningen viser et lite potensial for de vanligste typene automatisk fredete kulturminner, som er fangstgroper og jernvinneanlegg med kullgroper, inne i planområdet. Langs kraftledningstraseene er potensialet for disse kulturminnetypene adskillig høyere, og det regnes fortsatt for å være et middels potensial i planområdet for andre kulturminnetyper som for eksempel kulturminner som knytter seg til setring. Utenfor planområdet er det påvist mange sikre kullgroper på begge sider av Søndre Osa, ved Amunstadskogen og Lisætra, og på grensa til Elverum ved Storløkjølen.

Rådmannen har ingen merknader til dette, men minner likevel om at det i henhold til kravene i kulturminneloven vil bli foretatt grundigere undersøkelser dersom det gis konsesjon, og før en utbygging kan igangsattes. Når det gjelder naturmangfold sa NVE seg enig i at det måtte utføres tilleggsutredninger. Resultatet av dette arbeidet foreligger ved rapporten «Tilleggsutredning fugl og pattedyr og vurdering av nytt kraftledningsalternativ for tema landskap, kulturminner, naturmiljø og friluftsliv», Sweco 13. september 2013. Tilleggsutredningen er et supplement til tidligere konsekvensutredning, og er ment å gi et sikrere beslutningsgrunnlag for vurdering av konsekvenser for fugl og pattedyr. I tillegg er det vurdert et nytt alternativ til nettilknytning av vindkraftverket (alternativ C). Det er gjort tilleggsundersøkelser av fuglelivet langs Søndre Osa, med særlig vekt på å kartlegge habitat for vierspurv (EN). I planområdet for vindkraftverket er det gjort en utvidet undersøkelse av bestanden av hekkende fugl og forekomst av pattedyr. Undersøkelser av hekkefugl i skog, på myr og i vann i planområdet avdekket en relativt artsfattig fuglefauna. Det er gjort søk etter hekkende hønsehauk i utvalgte områder uten resultat. Det ble samlet informasjon om orrfugl- og storfuglleiker, og registrert viktige oppvekstområder for skogsfuglkull. Undersøkelsene langs de alternative kraftledningstraséene ved elva Søndre Osa avdekket egnet habitat for vierspurv ved nedre Trøbekken og Vestre Gardsbekken, men ingen revirer var besatt av vierspurv. Det ble også dokumentert et generelt rikt fugleliv langs elva (særlig i nedre del av Trøbekken). Nye registreringer av rødlistede fugler som hekker i planområdet er storlom, strandsnipe og fiskemåke, og det ble funnet sportegn etter ulv og brunbjørn. På bakgrunn av eksisterende informasjon fra databaser og informanter, og de nye undersøkelsene, er det fra utreder gjort en ny verdivurdering av området. Verdivurderingen er endret noe på grunn av ny observasjon av hekkende storlom og strandsnipe i Ulvsjøen, og bedre kartlegging av potensielt habitat for vierspurv. Verdivurdering i området varierer fra stor verdi for viktig habitat for den sterkt truete vierspurven, til liten verdi for store deler av planområdet og influensområde til kraftledningen. Tilleggsundersøkelser av potensielt vierspurvhabitat ga et bedre grunnlag for å skille mellom de ulike kraftledningsalternativene, og utreder anbefaler på bakgrunn av dette alternativ A som kraftledningstrasé. Omfang og konsekvens av vindkraftverk med infrastruktur ble vurdert noe strengere på grunn av funn av hekkende storlom i Ulvsjøen. Konsekvens for de ulike verdisatte områdene varierer fra middels/stor negativ for vierspurvhabitat ved valg av kraftledningsalternativ B eller C, til liten negativ konsekvens for øvrige utmarksområder. En av hovedutfordringene med det planlagte vindkraftverket er, slik Naturvernforbundet i Elverum og Åmot skriver i sin uttalelse, at det «spiser seg inn i et stort, sammenhengende naturområde.» De utførte tilleggsutredningene for naturmangfold medfører i sum at vindkraftverket med nettilknytning nå vurderes til å ha større negativ konsekvens for fugl og pattedyr enn tidligere antatt, dvs. gi middels negativ konsekvens i stedet for middels/lite negativt konsekvens. Rådmannen slutter seg til dette, men vil bemerke at det fortsatt er knyttet usikkerhet til beskjedne funnene som er gjort i forbindelse med det utførte feltarbeidet sommeren 2013. Det gjelder særlig skogsfugl, rype og storfugl, men også rovfugl. Ut fra lokalkunnskap anses det for sannsynlig at forekomstene er underestimert, noe som tas opp i flere innkomne uttalelser. Samtidig er disse artene sårbare for kollisjoner med vindmøller. Det er også ganske klart at de store rovdyrene har jevnlig tilhold i området, det gjelder også gaupe. Det for øvrig verdt å merke seg det utreder skriver om sekundæreffekter av en utbygging. En nærliggende sekundæreffekt av vindkraftutbygging i skog er økt hogst. I konsekvensutredninger for landbruk er det vanlig å vurdere utbygging av veinettet i et område som positivt for landbruket, fordi det legger til rette for en bedre utnytting av skogressursene. Det er derfor ikke unaturlig å vurdere konsekvensen av en sannsynlig økt avvirkning av gammelskog i tidligere utilgjengelige områder for skogbruket, som en negativ påvirkning på arter knyttet til dette habitatet.