MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper

Like dokumenter
MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

Erfaringer med implementering av MST i Norge

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk

Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

Side 1. Multisystemisk behandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE

Proaktive strategier hva er dét, og

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

HelART i Varden barnehage

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Bli god på SFO! Helge Pedersen

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt

Skolen og de utfordrende elevene. Øyer 18. mars 2010

Tiltakskatalog barnevern

Kontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer

Trygge voksne trygge barn.

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd FRA NEI! TIL JA!

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken

Proaktive strategier hva er dét, og

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen

UNGDATA Averøy kommune 2015

Formidling av resultater fra Ungdata

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Veileder til Startsamtale

Barne- og ungdomstjenesten

Ressurser U-skole. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Funksjonell kommunikasjonstrening

Ressurser VGS. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

selvskading svein øverland

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Tiltak. 2 Fosterhjemskontakt 6/10. Om forfatteren. Ingrid Malmo arbeider som MST-terapeut i MST Oslo. Hun er utdannet psykolog.

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen

Foreldremøte Åsen barnehage

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

Bekymret og tiltaksløs?

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

KVALITETSREGISTER FOR DBT-BEHANDLING. Psykologspesialist Anne Mari Syversen DBT-teamet Psykisk Helsevern for Barn og Unge

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser

Hvorfor har vi dette møtet? "Jeg skulle ønske mamma og pappa visste mer om hvordan jeg egentlig

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats?

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Foreldrekonferanser november 2016

En forelesning av Rita Valkvæ

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak

Transkript:

MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper Historikk Opprinnelig fra USA I dag 400 team i til sammen 10 land Ca 17500 ungdommer og deres familier er involvert i dette tiltaket hvert år. Implementert i Norge 1999 23 team i Norge fordelt på regionene. Ca 6000 familier har mottatt MST i Norge siden starten. 1

Multisystemisk Terapi Bygger på: Sosialøkologisk systemteori Familieterapi Og endrings teori. dvs sosial læringsteori, kognitiv atferdsterapi Bromfenbrenners multisystem teori nærmiljø venner skole familie individ 2

«Men act upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequences of their action». B.F. Skinner (1957) Målgruppe 12-18 år Atferdsproblematikk i form av: rus, vagabondering, fysisk og verbal aggresjon, skolefravær, kriminalitet, seksuelt utfordrende atferd, selvskading, regelbrytende atferd hjemme. 3

Oppbygging Hvert team består av 3-4 terapeuter og en veileder. Behandlingsvarighet: 4-6 mnd. Intensitet: Møter med familien minimum 2 g pr uke, Ukentlig dokumentasjon og veiledning Tilgjengelighet 24/7 Kvalitetssikring Evaluering av Terapeut Veileder Konsulent Resultater sjekkes 6, 12 og 18 mnd etter endt behandling 4

5

Risiko og beskyttelsesfaktorer (Biglan mfl 2004, Hoge mfl 2008, Loeber mfl 1998) Beskyttelsesfaktorer Egenskaper ved ungdommen selv, eller i systemene rundt som beskytter ungdommen i forhold til utvikling av atferdsproblemer Risikofaktorer Egenskaper ved ungdommen selv, eller i systemene rundt som øker sannsynligheten for utvikling av atferdsproblemer 6

Overordnede mål MÅL 1: Siri går på skolen hver dag, er tilstede i alle timer og følger skolens regler Kriterier for måloppnåelse: Ingen ureglementert fravær eller oppførsels anmerkninger 4 uker på rad. vist ved rapporter fra skolen om fravær og anmerkninger Kommer seg ikke opp om morgenen 2 Lite samarbeid skole-hjem 1 Mor er ettergivende Siri lite mestring på skolen Siri skulker skolen Ingen konsekvenser for å skulke skolen Lærere som ikke registrerer fravær Venner som skulker 7

Delmål 1 Mor og skolen har ukentlig kontakt. Analyse 1, driver 1 Intervensjon: Terapeut kontakter skolen og ber om et møte Gjennomføring av møte sammen med mor og skolen, tema tettere samarbeid. Mor får tilgang til Its learning og sjekker denne hver dag Skolen sender mor ukentlig mail med oversikt over fravær Delmål 2 Siri står opp om morgenen Analyse 1, driver 2 Intervensjon: Mor slår av internett kl 22 hver kveld Terapeut snakker med sjefen til mor, ang mor forskyve arbeidstid 30 min en periode Mor snakke med tante ang hjelp til å få opp Siri 8

Kommer seg ikke opp om morgenen 2 Lite samarbeid skole-hjem 1 Mor er ettergivende Siri lite mestring på skolen Siri skulker skolen Ingen konsekvenser for å skulke skolen Lærere som ikke registrerer fravær Venner som skulker 9

Trude 15 år bor sammen med mor og far Har tidligere bodd på institusjon Henvist etter overdose på blåvalium, marijuhana og alkohol Har ADHD, språkvansker spesifikke lærevansker Har også varme, engasjerte og ressurssterke foreldre med nettverk. Har tidligere drevet med konkurranse turn atferd topografi Hyppighet siste 6 mnd Rus Følger ikke regler hjemme skolefravær Verbal utagering Fysisk utagering Tatt overdoser, bruker hasj, valium, piller alkohol Snur døgnet, kommer hjem når hun selv vil, blir borte over døgn, griser og roter uten å rydde opp Borte hele dager og timer fra skolen. Nesten ikke vært på skolen siste 6 mnd Kaller mor fitte hore etc Samme mot venner/ på internett Går til angrep på foreldrene Knuser inventar varighet Tidvis daglig Startet 2012 3-4 g pr uke Startet 2010. eskalerte i 2012 daglig 2010 daglig 2012 5-6 g siste 6 mnd 2012 10

Safety first. Atferd Hva skal en gjøre? Hvem har ansvaret? Dersom Trude truer, roper eller bruker stygg munnbruk eller går til fysisk angrep på noen i familien eller gjenstander Dersom ikke Trude vil gå på rommet Dersom du er alene som voksen hjemme 1. Si på en rolig måte at truing og stygg munnbruk ikke er akseptabelt og be henne gå på rommet. Ikke diskuter eller argumenter Mor /far trekker seg unna 1. 1. Si til Trude på en rolig måte at du går vekk ca 10 min. Ring en i nettverket som kan komme Mor /far Mor /far Når Trude er rolig igjen 1. Vi vil forsøke å snakke med Trude på en rolig måte om hva som skjedde og hva som utløste det hele. Snakk om en kunne ha taklet situasjonen annerledes og hva en eventuelt kunne ha gjort. Mor / far MSTterapeut. Overordnede mål Trude skal være rusfri Trude skal gå på skolen hver dag Trude skal følge mamma og pappas regler Trude skal løse konflikter uten bruk av vold Trude skal ha en positiv fritid 11

lite ros for å følge regler venner som ikke følger regler rus foreldrene maser ingen effektive konsekvenser T følger ikke regler utydelige regler bruker knappetrykkin g foreldrene ulike regler foreldrene synes synd på henne vanskelig for foreldrene å stå i regler/ konsekvenser krangling/ mas hjemme rus gir selvtillit foreldrene redde for å sette grenser manglende fritidsaktivi teter T ruser seg T lett påvirkelig foreldrene vansker med monitoreri ng venner som ruser seg vanskelig forhistorie velger seg bort fra positve venner 12

generelle språkvansker venner som skulker Ingen konsekvenser for å skulke tilsnakk fra lærer blir sår T skulker skolen adhd lite ros for å gå på skolen hjemme store faglige hull lite rosog mestring på skolen Vi har en plan 13

Noen prioriterte drivere: Utydelige regler/far og mor ulike regler Mor og far står ikke i konsekvensene/blir ettergivende ( Knappetrykking: Konflikthåndtering Innhenting Gode beskjeder Ros Samarbeid med skole Regel Gå på skolen Være tilstede i alle timene Belønning/ konsekvenser Internett fra 14-23 i ukedagene. 50 kr pr dag Være rusfri. Dvs ikke drikke/ bruke stoff Levere rene urinprøver Avtaler: Si hvor du skal med hvem Ta tlf når mamma/pappa ringer. Komme til innetid: Fravær av vold. Kjøre moped. Dersom du drikker= -moped i 2 dager. Positiv Urinprøve= - moped 2 uker Fri internett i helga. Ved brudd - telefon 2dager. Dersom du sparker, slår eller knuser ting, vil du miste internett i 2 dager 14

Forsterkning Hyppighet forsterkerformidling Sosiale forsterkere, ros, spesifikt på ønsket atferd Ønsk atferd komme før forsterker, ikke etter Intermitterende forsterkning Hvordan få foreldrene til å stå sammen..? Avklare forventninger til hverandre Foreldrene gode på ulike ting, og det er greit.. 15

Sekvensanalyser Foranledning S Trude vil på fest Trude er sint Trude er lei seg, sier at far ikke er glad i henne Atferd R far sier nei, Far blir sint og roper Far får dårlig samvittighet Sier Trude kan gå på fest Konsekvens SR Trude blir sint. Trude blir lei seg Trude Vant. Tvingende Samspill 16

Knappetrykking Resultater etter 6 mnd. 30 25 20 15 10 Serie 1 Serie 2 Serie 3 5 0 rus regelbrudd skoleskulk fysisk utagering 17

Resultater generelt MST Norge Norske evalueringer av MST (Ogden & Halliday- Boykins 2004 og Ogden & Amlund-Hagen 2006) viser at MST kan forebygge plasseringer utenfor hjemmet, og redusere problematferd i signifikant grad sammenlignet med andre barnevernstiltak. 18