Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Like dokumenter
Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

PEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Sertifisering av skog

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Oppfølging av romertallsvedtak om miljø og ressursinformasjon

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Dialogmøte skog

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I TRØNDELAG

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Miljøtilstanden i norske skoger

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

Nemndsvedtak i sak 2018/12

MILJØREGISTRERING I SKOG

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom.

Presentasjon Grønn Leverandør

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG

LOVSAKER INNENFOR SKOG. Rådgiver Jana Strand Seksjon skog og kulturlandskap Landbruksdirektoratet

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Skognæringa og miljøet

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Naturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Norsk PEFC Skogstandard

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

Bestillingsfrist 8. desember.

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Forynging av skog etter hogst

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

Samlet saksframstilling

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

Innst. 102 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:17 ( )

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER

NA Dok. 53 Retningslinjer for sertifisering av miljøstyringssystemer i skogforvaltning

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Norsk skogpolitikk 21

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Bjørn Lauritzen. Viktig dokumentasjon av miljøhensyn ved hjelp av kart fra hogstmaskiner. Skogforum Honne, 3. november 2017.

Skogbruk og biologisk mangfold

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

PEFC N 03. Skogsertifisering. PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 03

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

NA Dok. 53 Retningslinjer for sertifisering av miljøstyringssystemer i skogforvaltning

PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi. Fylkestakster - skogbruksplanlegging

Nemndsvedtak i sak 2019/3 A

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Grisehogst hvordan påvise og påklage

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

NØKKELBIOTOPER I SKOG KONTROLL AV MIS-FIGURER I ØSTFOLD

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy

Transkript:

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn

Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier Det er sertifikatholder som er ansvarlig for at utvelgelsen (i prinsippet skogeiers valg) holder faglig tilfredsstillende kvalitet. Det er også den sertifiserte bedriften som har ansvaret for å vurdere om det er nødvendig med en revisjon av nøkkelbiotopene. Skog og Tre 2016 2

Statens ansvar De nøkkelbiotopene som er avsatt etter PEFC-sertifiseringen er beskyttet gjennom skogbruksloven Forskrift om berekraftig skogbruk 5.Miljøomsyn ved skogbrukstiltak «Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard.» Forvalter tilskuddsordningen for skogbruksplanlegging/ miljøregistreringer Seminar Grunneierrett

Norsk PEFC Skogstandard - kravpunkt Nøkkelbiotoper Tekst i kravpunktet Metoden Miljøregistrering i Skog (MiS) skal brukes ved kartlegging av livsmiljøer og utvelgelse av nye nøkkelbiotoper. Nøkkelbiotopene skal rapporteres til databasen Kilden. Det samme skal gjøres ved eventuell endring av eller flytting av nøkkelbiotop. Hvis det blir dokumentert at kvaliteten på eksisterende nøkkelbiotoper i et område ikke er av tilfredsstillende kvalitet, og det blir bestemt at det skal gjennomføres ny kartlegging eller revisjon, er alle sertifiserte skogeiere pliktige til å delta. Skog og Tre 2016 4

PEFC Revisjon av nøkkelbiotoper Tekst i forklaringer Ved krav om ny kartlegging av livsmiljøer etter MiS-metoden og/eller revisjon av nøkkelbiotoper i et område, skal det foreligge dokumentasjon på at det er nødvendig. Analysen som dokumenterer behovet for revisjon skal være basert på gjeldende instruks for registrering, rangering og utvelgelse av livsmiljøer etter MiSmetodikken, og skal omfatte et geografisk avgrenset område. Skog og Tre 2016 5

Vurdering av behovet for revisjon Ved større skogbruksplanprosjekter skal sertifikatholder(e) foreta evaluering av eksisterende nett av nøkkelbiotoper med tanke på om det er behov for å foreta en revisjon. Avhengig av denne evalueringen, er det opp til sertifikatholder å konkretisere hva en eventuell revisjon skal innebære. Det er de konkrete svakhetene som avdekkes i evalueringen skal være utgangspunktet for de krav sertifikatholder eventuelt skal stille til revisjonen. Revisjonen kan dermed omfatte alt fra en total nyregistrering til en rein teknisk klargjøring av grenser. Skog og Tre 2016 6

Dynamisk forvaltning av nøkkelbiotoper Nøkkelbiotopene har aldri vært ment som et statisk vern av småreservater: Ulike livsmiljøer skal finnes i skoglandskapet over tid. Noen nøkkelbiotoper/livsmiljøer er temporære i landskapet. Endringer i skogtilstanden vil medføre endringer i behovet for å ivareta ulike livsmiljøer i nøkkelbiotoper. Ny kunnskap (forskning, rødlister m.m) kan tilsi endringer i nettet av nøkkelbiotoper. Skogvern i området endrer hvilke livsmiljøer som bør prioriteres i nøkkelbiotoper. Skog og Tre 2016 7

Revisjon utfordringer Flere sertifiserte tømmerkjøpere har startet opp revisjon av skogbruks- og miljøplaner med nøkkelbiotoper etablert tidlig på 2000-tallet Problemstillinger og utfordringer Manglende dokumentasjon på kvalitet Udokumenterte forskjeller i kvalitet og avsatt areal mellom kommuner Feil avgrensing i kart Manglende dokumentasjon på livsmiljø i gamle/sis-nøkkelbiotoper Skog og Tre 2016 8

Hva bør vurderes? Kvaliteten på nøkkelbiotoper kan vurderes ut i fra: Økologi Teknisk kvalitet Skog og Tre 2016 9

Økologi Datagrunnlag Andel av skogarealet i landskapet/kommunen hvor det er kartlagt miljøelementer Mengde avsatt areal med nøkkelbiotoper, fordelt på ulike livsmiljøer MiS i Landsskogtakseringen har man avsatt det viktigste Skog og Tre 2016 10

Teknisk kvalitet Momenter Risikovurdering av nøyaktigheten på grenser Er nøkkelbiotoper riktig dokumentert i Kilden Er informasjon om livsmiljøene tilgjengelig? Er utgåtte nøkkelbiotoper fjernet i Kilden Skog og Tre 2016 11

Komplementaritet mellom nøkkelbiotopene og andre hensyn Natur for livet Mål om 10% vern Økt bruk av virkemidler i naturmangfoldloven Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Hvor vi legger «lista» for forvaltning av nøkkelbiotoper må sees i sammenheng med andre komplementære tiltak som vern og andre virkemidler Skog og Tre 2016 12

Takk for oppmerksomheten! Skog og Tre 2016 13