Ås Senterparti 90 år De siste 20 år: 1991-2011 med noen streif bakover og tanker om framtida Av Arne Ellingsberg 1
Forord Partiet i Ås ble stiftet 22. januar 1921, noen måneder etter hovedpartiet, som ble stiftet 20. juni 1920. Det er skrevet litt om Ås Senterpartis historie tidligere. Til partiets 70-årsjubileum ble det på grunnlag av arbeid i en studiering laget et hefte med tittelen Ås Senterparti 1921-1991. I det heftet er det redegjort blant annet for lagsarbeid, formenn og styremedlemmer, valgresultater ved kommunevalgene og Sp-medlemmer med i kommunestyret. Derimot er det svært sparsomt om saker partiet har vært opptatt av og har fremmet i kommunestyret. I dette heftet til 90-årsjubileet er opplegget mye det samme som i det forrige, til 70-årsjubileet, men jeg har forsøkt å få med litt mer om sakene. For sammenhengens og helhetens skyld har jeg gjort noen streif bakover i tid, også før politikken kom til Ås. Bygdebokforfatter Knut Dørums Bondestyre, kamp og forsoning er en god kilde for det. Vår mangeårige ordfører, Sverre Kroghs bok Løst og fast omkring min tid i Ås kommunes tjeneste er den viktigste kilde for tida 1945-1975. Begge disse bøkene bør være av stor interesse for samfunns- og historieinteresserte folk. Jeg har plukket litt fra begge, og jeg er forfatterne en stor takk skyldig. Når det gjelder saker partiet har vært opptatt av de siste 20 årene, har jeg det meste ut fra valgbrosjyrer, årsmeldinger og noen kommunale dokumenter. Det har vært mange hull i Senterpartiets eget kildemateriale. Sammenlagt vil forhåpentlig de saker som er omtalt på grunnlag av de ovennevnte kildene, vise litt av de sakene som har relevans til politikk, og spesielt Senterpartiets her i Ås, særlig de siste 20 årene. Denne periodens ordfører i Ås, Johan Alnes, Ap, har vært en samarbeidets og kompromissenes mann. Således har han omgitt seg med vekslende varaordførere; fra Krf, Venstre, Høyre og de to siste periodene fra Senterpartiet. Hva som er Senterpartiets innsats og andre partiers innsats når det gjelder ideer til og løsningen av sakene, er derfor ikke alltid enkelt å dokumentere. Jeg har også rettet blikket framover. Derfor har jeg tatt med litt av Ås Senterpartis planer for valgperioden 2011-2015 og kommuneplanen 2011-2023, som vil kunne fortelle litt om muligheter og utfordringer framover. Jeg har også tatt med tanker fra Senterpartileder Liv Signe Navarsete. I et appendiks har jeg tatt med noen egne tanker om fortid og framtid. Jeg håper heftet kan bli til litt nytte for dem som er interessert i historien om Senterpartiet i Ås og hvem som har vært med å skape den. Arne Ellingsberg 22. januar 2011 2
Innhold Forord 2 Innledning 4 Det meste har en fortid (Etter Knut Dørum) 5 Ås Senterparti 1921-1991 (Utdrag fra 70-årsskriftet) 6 Løst og fast mellom 1945 og 1975 (Etter Sverre Krogh) 8 Et lykkelig valg Kroghperioden starter (Etter Sverre Krogh) 11 Kroghs refleksjoner om sin siste ordførertid 16 Ny Sp-ordfører Som å hoppe etter Wirkola 17 Litt fra 1980-årene 18 Befolkningsvekst og jordvern 19 Representasjon 1991-2011 20 I kommunestyret 20 I viktige utvalg m.v. 20 Styrene 1991-2011 21 Profilerte medlemmer i Ås Senterparti 23 Sverre Krogh mye mer enn ordfører 23 Senterpartiets Hedersmerke 24 Valgprogrammer og viktige saker 1991-2011 24 Grunnsyn Kirken 24 1991-1995 24 Vern om folkestyret og oppvekstmiljøet 24 Spesielle saker med Sp-engasjement 25 1995-1999 25 Medmenneske og miljø i sentrum 25 Spesielle saker med Sp-engasjement 26 1999-2003 28 Fellesskap, livskvalitet og velferd skal sikres 28 Spesielle saker med Sp-engasjement 28 2003-2007 30 Prioritering av skole, oppvekstmiljø, omsorg og helsetjenester 30 Spesielle saker med Sp-engasjement 30 2007-2011 31 Trivsel som hovedmål 31 Spesiell saker med Sp-engasjement 32 Organisasjonsarbeid og politikk 1999-2011 34 Hvor var vi, hva stod vi for, og hvor går vi? 38 Politisk plassering 38 Politisk regnskap 1991-2011 39 Organisasjonsplan for Ås Sp for 2011 41 Viktige Sp-saker for 2011-2015 (Fra valgprogrammet) 41 Kommuneplan for Ås 2011-2023 (Utdrag) 42 Ved Senterpartiets 90-årsjubileum Råd fra tidligere Sp-ledere 43 Tanker fra Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete 43 Appendiks Hvorfor det ble Senterpartiet for meg 45 Bilder av ledende Senterpartipolitikere i Ås 1991-2011 47 3
Innledning I 2001, da Senterpartiet hadde rundet 80 år, ble det gitt ut to bøker om partiet. Den første het Bondekamp om markedsmakt og handler om partiets historie 1920-1959. I denne perioden het partiet Bondepartiet. Den andre boka het Motstraums og tar for seg partiets historie 1959-2000. I 1959 skiftet partiet navn til Senterpartiet. I forordet til den første boka står det at Bondepartiet etablerte seg som en tredje pol i kampen mellom samfunnsinteressene. Partiet orienterte seg sterkt rundt produktivkraften jord og rundt bondefamilien, mens de to andre polene utgjorde politikken rundt begrepene arbeid og kapital; først og fremst representert ved henholdsvis Arbeiderpartiet og Høyre. Bondepartiet var som en forlengelse av sitt opphav, Landmandsforbundet, seinere Bondelaget. Bonden og landbruket var sentrale krefter i partiet lenge, som det også vil gå fram av vår egen lokale historie. Det er heller ingen grunn til å skamme seg over det. Tvert imot. Bondens gamle leveregel om å overlevere gården i minst like god hevd som da han overtok den, bør være noe å tenke over også for dagens politikere; å sørge for bærekraft inn i framtida. Navnet Motstraums på den andre boka har nok sin bakgrunn i navneskiftet som kom i 1959. Partiet tok nå sikte på en organisatorisk og politisk fornying. Hovedmålet var å vinne oppslutning utenfor kjernegruppene i landbruket; å bli et bredere samfunnsparti, også med appell til byfolk. Senterpartiets kulturhøvding, bonde og stortingsrepresentant Einar Hovdhaugen, sa det slik i sin prolog til partiets 50-årsjubileum i 1970: Vår veg er vilje til ansvar, vi vil oss eit framtidsland, der menneska står i sentrum, både kvinne og mann. Der fritt dei kan leva livet kvar på si eige gjerd. Skapar vi miljø og trivsel, skapar vi menneskeverd. Fornyelsen lyktes til dels de nærmest påfølgende år, med blant annet representanter i kommunestyrene i flere byer, deriblant hovedstaden, som til og med fikk en Senterpartirepresentant i Stortinget. Ås er foreløpig en bondebygd, men Senterpartiet her er et relativt bredt og samfunnsorientert parti, samtidig som partiets grunnverdier fortsatt er rådende. Mange ønsker tydeligvis at Ås skal vokse seg stor og sterk, urbanisert med kjøpesentre og dertil grenseløst med ulike aktiviteter. Da blir det en utfordring å kombinere dette med et av Ås Senterpartis hovedmål; å bevare Åsbygdas jordressurser og kulturlandskap som grunnlag for fortsatt å være en jord- og skogbrukskommune, som er kåret til en av Norges beste kommuner å leve i. Det forplikter. Lykke til! 4
Det meste har en fortid (Etter Knut Dørum) Bondestyre, kamp og forsoning Ås 1850-1940 er tittelen på Bind 1 i Ås bygdebokverk av Knut Dørum, som kom ut i 2007. Historien til Ås Bondeparti/Senterparti i tida 1921-1940 inneholder svært mye av bondestyre og kamp, men heller lite av forsoning. For å synliggjøre den kolossale utviklinga i bygdas liv og levnet i gamle dager og forskjellen til nåtidas velferds-norge, har jeg etter Dørum tatt med et par-tre epistler som ligger bakenfor vårt partis tilblivelse. Det jeg har tatt med, er selvsagt bare bruddstykker av historien og gir ikke en rettferdig framstilling av tilstanden i bygda. Den finnes i Dørums bok, som absolutt er verdt å lese. Da politikken kom til bygda I 1870- og 80-årene livnet det til politisk interesse blant noen bønder i bygda. Folk hadde lært å lese, og i hovedstadens aviser fikk de nyheter fra Regjering og Storting, og folk fikk forståelse for sammenheng mellom hva som forgikk der og i kommunen. Partiet Venstre ble stiftet i 1879, og i 1883 kom Høyre etter. Det var mange årsaker til den politiske oppvåkningen. Polariseringen som ble innledet i 1870-årene, løp sammen med økende markedsintegrasjon, noe som betydde at større økonomiske fellesskap bredte seg på tvers av lokale og regionale grenser. (----) De nye fellesskapene var også næret av folks opplevelse av å være prisgitt utviklinger og bevegelser som omfattet hele Norge, og av konjunkturendringer som kom utenfra og slo inn over bygda. I bygder nær hovedstaden ble bøndene i følge historikeren Hans Try borgerliggjort og urbanisert økonomisk, kulturelt og politisk. Dette gjaldt nok også i Ås, noe som vil gå fram av bruddstykker av den videre politiske historien i Ås. Følk og itte-følk Dette er sitert etter en gammel bondekone i Kroer. Skillet gikk mellom dem som eide gård og dem som ikke gjorde det. Gårdsfolk og løsarbeidere på gårdene kunne således ikke regnes med. Fra 1884 kunne alle som årlig tjente mer enn 500 kroner på landet og mer enn 800 kroner i byene, få stemme ved kommunevalg og stortingsvalg. Om itte-følk nådde opp til det, er uvisst. Fra 1896 kunne all mannlige skatteytere over 25 år få stemme. Allminnelig stemmerett kom først ved kommunevalget i 1901, men bare for voksne menn, mens kvinnene fikk fulle såkalte borgerlige rettigheter først i 1910. Det betyr likevel ikke at alle gjorde seg bruk av retten til å påvirke utviklinga; likegyldigheten var stor da, som nå, men kritikken over tingenes tilstand var de gjerne med på. Som et eksempel kan nevnes arbeiderpartipolitikeren Herman Seierstens klage over hjemmesitterne: Det var utrolig, hvor mange der sat hjemme ved valget denne gang. Der mødte ved valgurnen kvinder og mænd, som var over de 80 aar, mens unge folk i sin bedste alder sat hjemme bak gardinene og saa på disse, som utøver sin borgerplikt. Videre: Veiene benytter man i skolen sender man sine barn kirken staar aapen og en plads i kirkebakken faar man naar tiden er der, men at være med i arbeidet for at forvalte og styre disse institusjoner nei det vil man ikke. Kjenner vi oss igjen? En ny politisk stjerne En ny stjerne dukket opp på den politiske himmelen i Ås i 1921 ; skriver Knut Dørum. Det var et parti for bøndene. Stiftelsen skjedde på Norges landbrukshøgskole (NLH) den 22. januar. Det var ingen tilfeldighet at møtet skjedde på NLH; det ble på møtet tatt til orde for samarbeid med NLH. I møteprotokoll fra styremøte i Aas Bygdestyre (lagets første navn) den 5
30. mars 1921 ble J. Nummestad valgt til sekretær og kasserer, og Carl Saxebøl og Th. Sverdrup jr. til styremedlemmer i partiet. Det ble ikke valgt noen formann. Navnet ble omgjort til Aas Bondeparti 19. februar 1922. I styreprotokollen er det imidlertid navnet Aas Bygdestyre som går igjen helt til 19. mars 1932, da det heter Aas Bondeparti. Den 26. januar 1924 er det til og med kalt årsmøte i Aas Bondelag, og med Johan E. Mellbye, datidas mektige bondefører, som gjest, og han talte om finanserne. Det utviklet seg ved valgene etter hvert mange ulike valglister og partier, flest på borgerlig side, men noen borgerlig samling ble det ikke. Bondepartiet hadde også konkurrenter blant sine egne, blant annet i Bøndernes Liste. Først i 1928 stilte Bondepartiet liste. Både ved valgene i 1931 og 1934 fikk Bøndernes Liste dobbelt så mange representanter som Bondepartiet. Ved valget i 1937 og seinere var partiet kvitt bondekonkurrentene. Hvilken type bønder som var i de ulike bondepartiene, er det vanskelig å ha noen overbevisning om. I og med at Bondepartiet hadde sitt utspring i Landmandsforbundet, var det trolig større bønder i Bondepartiet, mens de største og mest urbaniserte følte seg mer hjemme i Høyre. Det borgerlige Samlingspartiet var også konkurrent om bøndene. Oppslutningen om Bondepartiet ble etter hvert stor. Etter partiets årsmøte 1. april 1939 stod det i Østlandets Blad at partiet hadde ca. 300 medlemmer, og Praktisk talt alle bygdens bønder står nu innskrevne i Bondepartiet. Forsvarssaken var nok en av sakene som stod høyt blant bøndene. Til tross for at bondepartiene fra 1920-årene, sammen med Samlingspartiet var den største grupperinga, var det høyremannen Georg Sverdrup som ble valgt til ordfører i perioden fra 1920 til 1940, og igjen fra 8.mai 1945 til han døde den 17. desember 1945. Ås Senterparti 1921-1991 (Utdrag fra 70-årsskriftet) Det er svært lite å finne om partiets virksomhet fra starten og inntil krigen i 1940. Et gjennomgående trekk er at lokalpartiet var fullstendig mannsdominert. Først på slutten, i 1939, kom kvinnene med i styret for første gang, og det skyldtes partiets lovendringer. Referatene fra møtene, et par i året, er også meget knappe, og tyder på at styret gjennom vedtak ikke kan ha bidratt nevneverdig til å prege det politiske liv, men at politikken helst ble drøftet ved melkerampa og utenfor organisatoriske fora. Ryggraden i partiet var et godt utbygd grendemannskorps. Partiet var dominert av bønder, men hadde et visst samarbeid med folk fra NLH, blant annet høgskolesekretær Olav Klokk, som tidlig ble med i styret. Vi må gå helt fram til 1954 før det nevnes en politisk sak. Den ene gjelder forslag til Bondepartiets valgprogram for kommunevalget 1955 om utjevning av utgiftene ved innlegging av telefon, og den andre at partiet burde arbeide for å fremme vannforsyningen. På et bygderådsmøte i 1961 ble kommunens framtidige bolig- og tomtepolitikk og tomtepriser drøftet. I 1962 ble Norges stilling til Fellesmarkedet (EEC, som seinere ble EF og EU), en stor sak. En votering i et partimøte viste at 24 var imot enhver tilslutning, 15 var for assosiert medlemskap, 5 for fullt medlemskap og 6 stemmesedler var blanke. I 1965 drøftet partiet igjen tomtearealspørsmålet og videre Follo vannverk, igangsettelse av bygging av ungdomsskole og planer for idrettshall. I 1966 var viktige politiske saker på dagsorden; idrettshall, garderobebygg på stadion, forhandlinger med Bøndernes Bank A/S om lån til samfunnshus og konsesjon for opprettelse av bankfilial i Ås. Partiet fremmet også forslag om bygging av aldersboliger i stedet for sosialboliger. Vannsituasjonen i Dysterlia var dårlig pga. dårlig trykk, og partiet anbefalte å øke rørledningen fra Holstad til Rustadporten fra 8 - til 10 -rør. 6
Fra 1969 kan nevnes innføring av 5-dagers skoleuke og at førskole for alle seksåringer i bygda skulle gjennomføres. På årsmøtet den 16. januar 1970, holdt stortingsmann Bjørn Unneberg foredrag om EEC, som han anbefalte at vi holdt oss utenfor, blant annet fordi han så EEC som en rikmannsklubb. Ellers bemerkes det i jubileumsheftet at dette årsmøtet måtte betegnes som en milepæl i Ås Senterpartis historie i og med at Rolf Stensrud overlot formannsvervet til Arne Ellingsberg. Til nå hadde det vært bare innfødte Ås-folk i ledervervet, som nå gikk til en innflytter, som det het. Lokalisering av ny storflyplass var så vidt blitt et tema, og Ås var av de bygdene som var i faresonen. Senterpartiet var raskt ute i kampen mot ødelegging av landbrukskommunen Ås. Den 13. november 1970 arrangerte Ås Sp et festmøte i Rådhuset med statsminister Per Borten som foredragsholder. Dette var bare tre dager etter den høytidelige åpningen av Rådhuset og det første møtet der. Ås Senterparti var tidlig ute og slo stort på, og som lokkemat for å få Borten til å komme, sendte formannen i Ås Sp et brev til ham allerede 25. mai 1970 og koblet festmøtet til Senterpartiets 50-årsjubileum. Det var stort presseoppmøte, både fra hovedstadsavisene og lokalt. Nationen hadde ofret store typer på at Borten hadde vært i Ås, og med Vi må ivareta den enkeltes medbestemmelsesrett i lokalsamfunnet som hovedtittel og hovedbudskap. Østlandets Blad gav også møtet og Bortenforedraget stor plass. Avisen var imponert av det store frammøtet: idet både den store møtesalen, salongene og en del av gangen måtte tas i bruk for å få plass til alle det var mer enn 300 mennesker som hadde funnet veien til kveldens møte. Flyplasslokaliseringen ble et sentralt diskusjonstema etter foredraget. Borten sa at han vanskelig kunne forstå at det skulle være nødvendig å bygge ned tusenvis med høyproduktiv jord som det her er tale om, noe ordfører Krogh støttet og utdypet nærmere. Før vi forlater flyplassen; en liten historie fra et kommunestyremøte noe seinere. Hobøl var jo også inne som alternativ til å bli berørt av flyplassplanene. Ordførerens kone var fra Hobøl, Karl Mikkelsens kone likeså, og spørsmål om habilitet kom opp. Da våknet også Edvard Nordrum. Kanskje han var inhabil også, spurte han; han pleide jo å plukke tyttebær uti Hobøl. Alle tre, profilerte Sp-ere, ble erklært habile til og med meget habile av kommunestyret. På et åpent møte i 1970 drøftet partiet sosiale og kulturelle saker, vei- og trafikkspørsmål, samt skolespørsmål. På et felles Follomøte i regi av Ås Sp ble felles interesser over kommunegrensene drøftet, deriblant vann- og kloakksituasjonen på lengre sikt, likeså skolesituasjonen på det videregående plan; gymnas, yrkesskoler og distriktshøgskole. I 1971 fikk Ås Sp sin største representasjon noensinne, 13 representanter i kommunestyret, det samme som Arbeiderpartiet. Av de 13 var det fire kvinner og bare to av representantene var innfødte. Medlemstallet økte med 35 til 421, det høyeste i lagets historie. I 1972 var planene om storflyplass i Ås og EEC-saken de store sakene, og Ås Sp stod i fronten mot. Flyplassen kom etter hvert til Gardermoen, og ved EEC-valget i 1972 var Ås den desidert største Nei-kommunen i Akershus med 57,4 prosent imot. Andre viktige saker var utbygging av barnehager og barneinstitusjoner. Større innsats for de eldre var også fokusert. Partiet kunne tenke seg ungdomsavdelinga i rådhuset til velferdssentral for eldre om dagen og til de yngre ellers. 7
I 1973 var de viktigste sakene generalplanene, herunder boligpolitiske spørsmål, vekstrate og jordvern. Ås, med Sp i ledelsen, var en pionerkommune når det gjaldt jordvern. Arne Ellingsberg, Sp, viste i 1974 en jordvernfilm og fikk kommunestyret med på et vedtak om at det skulle legges fram et ressursregnskap over avgang av dyrka/dyrkbar jord til ulike formål; et tiltak som ble berømmet i Kommunalt Tidsskrift og foreslått fulgt av andre kommuner. (Jordvern er viet et eget kapittel seinere.) I 1974 var viktige saker ellers forslag om lokalisering av sykehus for Follo, utbyggingsmønster i Nordby, revidert plan for Dyster-Eldor, utredning av de problemer som knytter seg til kloakkering ved spredt boligbygging. I årene 1975 og utover er kommunevalgene kommentert. Som det er nevnt foran, fikk Ås Sp inn 13 representanter i 1971, det samme som Ap, og fikk 1534 stemmer. I 1975 ble det en klar tilbakegang til 1269 stemmer og 10 representanter for Sp, i 1979, 1983 og 1987 henholdsvis, 7, 5 og 5 representanter. (I 1991 gikk antallet representanter opp igjen til 8, mens det for 1995, 1999, 2003 og 2007 var 6, 3, 4 og 4 representanter.) I heftet til Ås Sps 70-årsjubileum reflekteres det til slutt over nedgangen fra 13 representanter i 1971 til 5 i 1987 til tross for at lagsaktiviteten har vært stor hele tida. Det antydes at vekstfilosofien til Arbeiderpartiet og Høyre sentralt, og vel også her i bygda, har vært mer attraktiv for nyinnflyttede velgere enn Sps forsiktige linje, for eksempel når det gjelder boligvekst og industritiltak, mens Sp har ment det var naturlig for Ås å fortsette som en landbruks- og skolekommune med et godt servicenett på alle områder. 1975 var et merkeår for både Ås kommune og Ås Senterparti ved at Sverre Krogh trakk seg tilbake, etter 28 års aktivitet i kommunestyret, derav hele 20 år som ordfører. Ingen har hatt lenger tid som ordfører i bygda, og heller ingen har som Sverre Krogh preget den rike utviklinga av kommunen. Som nevnt innledningsvis har han gjennom sitt hefte Løst og fast omkring min tid i Ås kommunes tjeneste, latt oss få umiddelbar kjennskap til denne historien, slik han hadde opplevd den, og som vi kommer nærmere inn på nedenfor. (Sverre Kroghs innsats er for øvrig viet et eget kapittel seinere.) Løst og fast mellom 1945 og 1975 (Etter Sverre Krogh) Dette kapitlet er basert på tidligere, mangeårig ordfører Sverre Kroghs hefte Løst og fast omkring min tid i Ås kommunes tjeneste. Utgitt av Ås kommune i 2001. Det er noen trekk fra kommunepolitikken i Ås fra 1945 til 1975, en periode på 30 år, som Krogh i 28 av disse årene var med og preget, mest som ordfører i 20 år; 1955-1975. Tyskerbrakkene til boliger og yrkeskurs En av de første sakene kommunestyret fikk å hanskes med etter 2. verdenskrig var: Hva skal vi gjøre med brakkene tyskerne etterlot seg på Dysterjordet, som da ble overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom? Det var en del bolignød, og derfor lå det nær å utvikle brakkene til boligformål. Derfor vedtok formannskapet den 3. oktober 1946 å leie tomten i 5 år for 75 kroner i leie pr. år, og dessuten å kjøpe brakkene. Kommunestyret sluttet seg seinere til formannskapets vedtak. I tillegg ble det vedtatt innkjøp og innredning av brakkene. De mange leilighetene tjente sitt formål. Hvor lenge det varte, er usikkert. Det som imidlertid fikk store positive konsekvenser, var et vedtak om igangsetting av ulike yrkeskurs i 8
bygningene, og dermed var grunnsteinen lagt for det som skulle bli Follo yrkesskole, seinere Ås videregående skole. Ås prestegård Ås prestegård var tema i kommunestyrets møte 25. september 1946. Sogneprest Jacob Steen Natvig hadde ønsket en mer sentral prestebolig enn på Syverud på østsida av Årungen. Ønsket var støttet av alle tre menighetsråd i bygda. Kommunestyret var enig, men pga. økonomien og mangel på materialer og arbeidshjelp, ble saken utsatt til ny prestebolig ble bygget ved Drøbakveien i 1955/56. Drøbak Sykestue/Fødehjem I 1946 var en annen viktig sak Bidrag til oppførelse av en kombinert sykestue og fødehjem i Drøbak. Det var sanitetsforeningene i Follo og Drøbak og omegn Røde Kors som tok initiativet, og alle Follokommunene sluttet opp om tiltaket. Bygget stod ferdig i 1949. Som så ofte ellers er driften tyngre å bære enn investeringene. I 1952 ble derfor institusjonen overført fra foreningene til et interkommunalt selskap. Seinere fikk de enkelte kommuner bygget sine egne sykehjem, og Akershus fylkeskommune tok over institusjonen som opptreningsklinikk. Vannforsyningen til Ås Allerede i 1922 kom spørsmålet om et vannverk ved stasjonsbyen opp, men pga. krisetider ble det foreløpig med tanken inntil Ås Vel tok opp saken i 1931, og etter vannundersøkelser og imponerende arbeid ble Ås Vannverk formelt stiftet 6. juni 1933. Etter hvert kunne en pumpe fra brønner i utkanten av Åsmåsan til et vanntårn ved Holstadveien. Kommunen ble involvert i 1934 og garanterte for et lån på 30 000 kroner. Dette holdt noen år. Med den økte bebyggelsen måtte kommunen etter hvert foreta seg noe. Den 24. mars 1947 vedtok kommunestyret å nedsette en komite som fikk i oppdrag å tre i forbindelse med Ski kommune og NLH med formål å finne fram til løsning av vannforsyninga i Ås. Etter mange forhandlingsmøter forelå det i kommunestyrets møte den 29. april 1949 forslag til avtale om dannelse av et interkommunalt vannverk med Nærevann og Langenvannet i Ski som vannkilder. NLH ønsket ikke å knytte seg til vannverket og fortsatte å hente sitt drikkevann fra Årungen. Midt på 1950-tallet ble det en gulsottepidemi på NLH. Vanninntaket og kloakkutslippet deres lå ikke lenger fra hverandre enn 25-30 meter, så det var egentlig merkelig at det ikke hadde gått galt tidligere. NLH ble da tilkoblet det kommunale vannverket, og rammen for uttak fra Nærevann i Ski ble hevet fra 700 til 1200 kubikkmeter pr. døgn. Kommunestyret vedtok 26. mai 1972 å kjøpe vann fra Oppegård, og Ås får nå sin vannforsyning fra Gjersjøen gjennom Oppegårds moderne renseanlegg. Kundeforholdet med Ski opphørte. Tre sogn i Ås Landet var fra gammelt av, inntil formannskapslovene av 1837 ble vedtatt, delt i prestegjeld, som igjen bestod av valgsogn; i vår kommune tre; Ås, Nordby og Kroer. Den 30. april 1947 hadde formannskapet oppe en sak om sognegrensene. Under kommunestyrets møte 8. mai 1947 ble det holdt separate møter i de tre sognestyrene og med enstemmig tilslutning til formannskapets innstilling om at sognegrensene oppheves, men at kirkesognene og valgsognene opprettholdes, som også ble resultatet i samlet kommunestyre. Men med følgende tilføyelse: --- og under forutsetning av at legater og fonds m.v. som i dag er postert som tilhørende de forskjellige sogn, fortsatt blir disponert til sognets beste. 9
Det kom innsigelse fra fylkesmannen om forutsetningen ; det ble holdt nye møter, men folket holdt på sitt. Uansett. Sommeren 1950 vedtok Stortinget å oppheve både sognegrensene og ordningen med valgsogn. Kirkesognene ble imidlertid beholdt, og gjelder den dag i dag, og de har egne valg til menighetsråd. Den første reguleringsplan i Ås? Reguleringsplaner var oppfunnet tidlig. Gjennom årene er det utarbeidet planer for deler av bygda eller fortatt endringer i tidligere planer. Den 17. desember 1947 ble Reguleringsplan for området rundt Ås stasjon behandlet og vedtatt. Planen var utarbeidet av arkitekt Bjart Mohr. Krogh nevner dette vedtaket som svært viktig som grunnlag for den videre utvikling, både med hensyn til grunneiere og bygningsmyndigheter og ved utvidelser av planområdet til også å omfatte nye boligområder som Aschjemskogen, på Dyster, på Sørås og andre steder. Foran kommunestyremøtet hadde formannskapet den 4. desember 1947 fattet en prinsipielt viktig beslutning: Formannskapet er av den oppfatning at alle utgifter i forbindelse med vei og kloakk til ny bebyggelse blir å belaste den grunneier som selger byggetomter, slik at disse utgifter går inn i tomteprisen. Bygningsrådet anmodes om at de nødvendige bestemmelser i så henseende blir innarbeidet i de nye bygningsvedtekter. Sverre Krogh debuterer i kommunestyret Dette var etter valget i 1947. Han var stilt opp på Kroer sogns fellesliste. Han var bare 26 år, og overrasket over å bli valgt, men det var med glede, sier han. Bondepartiet fikk fem representanter og var absolutt en lillebror i kommunestyret. Likevel ønsket de ordførerrollen. Den gang, som jeg har opplevd så mange ganger seinere, forsøkte naturlig nok alle å karre til seg mest mulig, skriver Krogh. Bondepartiet stilte med Helge Thirud som kandidat. Det viste seg å bli vanskelig. Det var først og fremst Venstres Astri Frisak som sa et bastant nei til Thirud, som hadde vært varaordfører. Han ble heller ikke møtt med noen entusiasme i Høyre. Det endte med at Frisak og Thirud gikk på gangen. Da de kom igjen, begge røde i toppen, var de blitt enige om å foreslå Bondepartiets Alf Olsen som ordfører. Han avløste Aksel Th. Berggren, Arbeiderpartiet, som i 1945 tok over som ordfører etter Georg Sverdrup, Høyre. Sverdrup hadde vært ordfører fra 1920 til 1940 og fra 8. mai 1945 til han døde 17. desember 1945, i alt nær 21 år. Krogh skildrer situasjonen i første møtet som spent. Han var plutselig medlem i Ås kommunestyre for de kommende fire årene, og disse årene ble en både nødvendig og nyttig læretid, sier Krogh. Etterdønninger etter krigstida Et bistert vedtak i herredsstyret 15. mars 1948, som Krogh kaller det, var et enstemmig vedtak om å sende politimesteren i Follo et brev om at ordføreren under krigen hadde flyttet tilbake til bygda. At han skal komme tilbake og fritt ferdes mellom bygdefolket som om intet er hendt, anser Ås herredsstyre som en sjikane mot Ås-befolkningen. Kroghs kommentar til de kommunale saker under okkupasjonen er: Den kommunale virksomheten fungerte for øvrig som normalt. Han mener at det nye kommunestyret etter krigen var litt krakilsk og nevner ytterligere et eksempel. Det gjaldt forslag om offentliggjøring av navna på skattesnytere fra Knut Eng (Ap). Den tidligere omtalte venstrekvinna Astri Frisak sa meget tydelig fra at hun ikke ønsket å gjeninnføre gapestokken. Det opprinnelige forslaget fra Eng ble forkastet med 15 mot 12 stemmer. Ordførerens (Alf Olsen, Bp) forslag: Navnene på alle som blir etterlignet med straffetillegg, og alle som 10
bevisst på annen måte unndrar seg sine skatteforpliktelser, kan offentliggjøres, ble til slutt vedtatt enstemmig. Men det ble visst ikke gjennomført, ifølge Krogh. Mangel på kommunale kontorlokaler Åsgård var det hele en hadde, og sparebanken, som hadde finansiert bygningen, disponerte halvparten av 1. etasje. Åsgård hadde blitt innviet søndag 1. august 1914. Med mange hestekjørende med ærender til kommunens administrasjon og til kommunestyremøter var det behov for staller. Derfor ble det bygget en stall ved siden av Åsgård. På kommunestyremøtet 17. juni 1949 ble de vedtatt å bygge om stallen til kontorbygning, som ble tatt i bruk sommeren 1950. Den nyttes fortsatt til ulike kommunale tjenester. Sentralholtet kommunens første tomtekjøp På 1950-tallet var det kontinuerlig utbygging av vann- og kloakknettet i nye boligområder. Byggetomter var imidlertid mangelvare, for NLH ville trappe ned utparsellering av nye tomter. Kommunens første tomtekjøp ble foretatt i 1951, Sentralholtet. To sprengstoffsaker En sak i 1951, som etter hvert etterlot seg mye bråk for kommunen, var vedtaket om å bygge ny brygge ved Nebba. En av årsakene til bråket var at Grubernes Sprengstoffabrikk fikk leie kaiplass for innlasting av dynamitt og dermed protester fra en hytteeier og andre naboer på grunn av redsel for livsfare. Striden fortsatte i etapper helt inn i 1970-årene og lastingen opphørte. I 1953 ble en annen brennbar sak satt i gang av Ski formannskap. De ønsket at sorenskriveren og politimesteren skulle flyttes fra Drøbak til Ski. Vårt formannskaps svar var et enstemmig og meget velbegrunnet nei!, ifølge Krogh. Åslund nytt alders- og sykehjem Det hadde i flere år vært arbeidet for å få nytt gamlehjem i stedet for det tidligere aldershjemmet i det såkalte Blå huset. Den 1. juli 1954 ble anbudene på bygging antatt, og Åslund ble tatt i bruk høsten 1956, og tjente sitt formål helt til det nye Moer sykehjem kom i bruk i 2005. Kinnsåsen en vanskelig sak Den kanskje vanskeligste saken i 1955 var A/L Fellesmeieriets søknad på kjøp av Kinnsåsen ved Årungen. Det dreide seg om en kolle på ca. 40 dekar med en strandlinje på 300 meter. Den 11. august 1955 ble saken heftig debattert i kommunestyret. Jeg har nok aldri opplevd noen tilsvarende sterke følelser i en konsesjonssak!, uttaler Krogh. Det var betydelig engstelse for at publikums adgang til badeplassen og området for øvrig kunne bli stengt eller sterkt beskåret. Det var denne engstelsen som hadde forplantet seg til politikerne. Enden på visen ble imidlertid at handelen gikk i orden mot at ca. 100 meter av strandlinjen i kollens sydlige ende ble stilt gratis til disposisjon for bading. Tilbudet gjaldt for 5 år, med mulighet for forlengelse dersom de besøkende viste god oppførsel. Et lykkelig valg Kroghperioden starter (Etter Sverre Krogh) Valget i 1955 var skjellsettende både for Senterpartiet og Ås kommune. Sverre Krogh, som da var blitt 35 år gammel, ble ordfører. Han hadde allerede bak seg to perioder i kommunestyret, derav den ene i formannskapet, og han mente selv at han ikke lenger var noen unggutt. Han ante nok ikke den gang at han skulle bli bygdas ordfører i hele 20 år. Arne Aas, Ap, ble varaordfører etter uenighet mellom Venstre og Høyre, som hver ville ha sin. 11
Spleiselag for strøm En av de viktigste sakene i det nye kommunestyret var en anmodning fra Industridepartementet om å tegne andeler i det planlagte Tokke kraftverk. Lokkematen var at hver andel skulle sikre kommunen en viss kraftmengde. I kommunestyremøte 16. mars 1956 ble det vedtatt å kjøpe 300 andeler for i alt 360 000 kroner, som skulle skaffes ved lån i Ås Sparebank, fra e-verket og fra kommunekassa. Dette gav kommunen rett og plikt til å kjøpe 300 kw fra Tokke. I tillegg kjøpte e-verket 180 andeler, som de seinere fikk problemer med å finansiere, og måtte ty til kommunekassa. Innskuddene ble forrentet med fire prosent og er for lengst tilbakebetalt. Om kommunen har hatt noen reelle fordeler av spleiselaget med Industridepartementet, er uvisst i og med at all tilgjengelig elektrisitet etter hvert ble fordelt gjennom Samkjøringen, og alle kommuner fikk dekket sine behov og uten å ha kjøpt andeler i Tokke. Ås stadion En stor dag for bygda var da kommunestyret den 24. februar 1956 mot to stemmer vedtok reguleringsplan for det som ble Ås stadion. Før en kom så langt, var det harde diskusjoner om interesserte idrettsforeninger eller kommunen skulle stå som byggherre. Det var til dels ilter debatt, og voteringen foregikk ved navneopprop. Heldigvis ble kommunen byggherre!, kommenterer Krogh. I 1959 ble det nye, flotte idrettsanlegget høytidelig innviet. Brannstasjon Behovet for en brannstasjon var stort. Noe pent innslag i sentrumsbebyggelsen har den imidlertid aldri vært, sier Krogh om brannstasjonen som ble bygd i 1959. Han mener den var datidas beste brannstasjon i i Follo, men spådde også at den ville brysom, med fredningsspøkelse og diskusjon om byggets plass i et framtidig sentrum. Han fikk rett! Ungdomsskoler Bygdas framtidige skoleordning var en het potet på denne tida. Bygda hadde en obligatorisk framhaldsskole med en praktisk og en teoretisk betonet klasse og en fullverdig realskole med eksamensrett. Skolestyret hadde foreslått forsøk med en ni-årig, linjedelt ungdomsskole. Dette forslaget ble forkastet i formannskapet og seinere i kommunestyret. Bare Ap støttet forslaget. Hvordan gikk det så videre?, spør Krogh. Jo, sier han: Jo skritt for skritt ble den linjedelte ungdomsskolen nærmest presset på oss. Det ble satt i gang planlegging av skolebygg, først ved utvidelse av skolepaviljongen ved Ås skole i 1959, men da skoledirektøren nektet det, ble det i 1962 festet et tomteområde i Aschjemskogen, og i 1965 ble det vi i dag kjenner som Ås ungdomsskole tatt i bruk. Dermed gikk både vår kommunale realskole og 2-årige framhaldsskole over i historien, noe jeg, og mange med meg, syntes var vemodig, skriver Krogh. Ungdomsskole i Nordby ble planlagt i 1970 og innviet i 1973; svømmehallen først høsten 1974. Høyspentlinje med høy spenning På slutten av 1959 utløste en sak om bygging av høyspentlinje Østensjø Tandbergløkka mye uhygge både i kommunestyremøtet den 18. september og seinere. Det var tilhøreropptrinn og avisskriverier. Etter grunneieranke av ekspropriasjonstillatelse og etter at Kongen hadde avslått anken, ble linja likevel til slutt bygd. 12
Begynnelsen til et samfunnshus/rådhus Første store sak i 1960 var å finne et passende tomteareal til et sentralt kommunalt bygg. Dr. Sigurd H. Sødring eide eiendommen Åsland. Arealet var på ca. 15 dekar, og Sødring og ordføreren var enige om at jordet var som skapt for et samfunnshus og park. I mai ble det oppnevnt et utvalg for bygging av samfunnshus. Den som trodde at tomtevalget nå skulle være avgjort, måtte vente litt. Arbeiderforeningen hadde festet en tomt i Søråsskogen, Arbeidersletta, og kunne tenke seg et samfunnshus der. Folk var enige om at det trengtes et nytt samfunnshus til avløsning av Åsgård, men hvor? I september året etter oppnevnte så kommunestyret en plankomite med oppdrag å utarbeide konkrete planer for et samfunnshus, som skulle utformes slik at det seinere kunne utvides med en rådhusfløy. Nye boligområder Dysterlia og Søråsskogen Det var ikke mange ledige byggearealer i og nær sentrum. Ås var et populært bosted også i 1960-årene, og kommunen gjorde grunnervervelser. Opparbeiding av arealene med vei, vann og kloakk pågikk nærmest kontinuerlig. Råarealene var stort sett festet, og de byggeklare tomtene ble festet videre til den enkelte husbygger mot kontant betaling av opparbeidingskostnader. Krogh nevner en spesiell episode i Dysterskogen. Kommunen hadde framforhandlet en avtale med grunneieren, men han lot høyesterettsadvokat Jens Chr. Hauge ta en titt på avtalen. Resultatet ble at Hauge forlangte 13 500 kroner for titten, noe kommunestyret syntes var så drøyt at saken ble anket inn for advokatforeningen. Naturligvis forgjeves! skriver Krogh. Ås Gårds- og bygdehistorie i gjenge Arbeidet kom i gang i 1960 etter i flere år å ha vært på kommunens ønskeliste. I 1961 ble det gjort avtale med lektor Trygve Vik om forfatterskapet. At vi fikk Trygve Vik til dette var et lykketreff for bygda, skriver Krogh. Det ble etter hvert tre bøker, alle med hovedtittelen Ås Bygdebok. Gårdshistorie I og II kom i 1971/1972 og Bygdehistorie I, som gjelder fram til 1850, kom i 1978. De utgjør til sammen over 2000 sider en enorm prestasjon til glede for nye slekter. Det tok lang tid før oppfølgeren kom. Den 26. september 2001 vedtok kommunestyret å sette i gang arbeidet med bygdehistorien igjen, med Knut Dørum som forfatter. Som nevnt foran kom Bind 1 i Ås bygdebokverk 1850-2010 ut i 2007. Det gjelder tida 1850-1940 og heter Bondestyre, kamp og forsoning. Det er et storverk på hele 667 sider. Bind 2 er under arbeid og ventes utgitt i 2011. Renseanlegg I mange år hadde det vært klager på kloakkforurensning i Hokstvedtbekken, og det ble bygd et lite anlegg der i 1964 like ved jernbanen. Etter klager blant annet fra NSB ble det tatt opp spørsmål om et interkommunalt kloakkanlegg for kommunene Vestby, Ås og Ski ved Emmerstad. Da planlegginga av prosjektet var kommet godt i gang, fikk imidlertid Ski kalde føtter og trakk seg. Vi hadde den gangen inntrykk av at Ski aldri var særlig glad for å samarbeide med sine naboer i sør, og kanskje var derfor bruddet ikke så overraskende, skriver Krogh. Samarbeidet mellom Vestby og Ås om Emmerstad ble imidlertid fullført. 13
Historien om Breivoll Sikring av gården Breivoll ved Nesset med sine frilufts- og miljøkvaliteter for allmennheten var en viktig oppgave for kommunen i 1963-1965. Gården bestod av ca. 100 dekar innmark og 250 dekar skog og fjellrabber. Viktigst for mange var en ca. 1420 meter strandlinje mot Bunnefjorden, som kunne utvikles til en fin badestrand. Historien om Breivoll og hvordan Breivoll med dets enestående friluftsområde for røverkjøpet på 850 000 kroner etter hvert ble sikret av Ås kommune for all framtid, er i 2011 ennå ikke fullført. Rådhuset Som omtalt tidligere hadde kommunen sikret seg tomtearealer for samfunnshus og park. Den 4. mars 1964 ble begrepet samfunnshus erstattet med rådhus. I samme møte forelå den nedsatte plankomiteens forslag til romprogram for første byggetrinn, som omfatter forsamlingslokaler og kino. Det ble også foreslått å engasjere arkitekt Bjart Mohr til utforming av bygningene. Ap foreslo arkitektkonkurranse, men kommunestyret vedtok å engasjere Mohr. Romprogrammet ble utvidet til også å omfatte sydfløyen, som først ble bygd. Rådhuset kostet i alt 13 millioner kroner. Det bestod av sydfløyen som administrasjonsbygg og nordfløyen med kino, bibliotek, små og store saler og salonger, samt kjøkken, alt ferdig utstyrt og møblert. I underetasjen ble det plass, i første omgang til ungdomsaktiviteter, og etter hvert til eldresenter. Rådhusanlegget består også av kunst både inne og ute og parkanlegget omkring. Den opprinnelige plan for rådhusanlegget omfattet også et byggetrinn to på vestsida av borggården. Her skulle det bli plass til en kommunestyresal i en etasje ut fra bibliotekets sydvegg, videre en kontorbygning i fire etasjer, og fra denne en overbygd pergola fram til sydfløyen. Dette er ikke blitt noe av, og kommunen har flere nødvendige lokaler på leiebasis. Det kan være kostbart å være fattig, også for en kommune, skriver Krogh. Den offisielle åpningen av det nye rådhusanlegget foregikk den 10. november 1970 med gjester blant annet fra alle nabokommuner, fra NLH, fra nordiske vennskapskommuner og fra fylkeskommunen og alle mulige andre. Bygdegaven, som var muliggjort ved en innsamling i bygda, var den lokale kunstneren Otto Østenstads store relieff i kobber og glass. Det var flere gaver, det mest synlige er det store uret på kinoens sydvegg, fra våre nabokommuner. En historisk dag i Ås. Byggetrinn to på vestsida av borggården synes dessverre å være forsvunnet i tåka, skriver Krogh. Etter 40 års bruk ble det i 2010 satt i gang en stor restaurering og ombygging av sydfløyen, som etter hvert er blitt kalt Kulturhuset, til en pris på mellom 40 og 50 millioner kroner, en omdiskutert investering og stor diskusjon om delvis privat drift. Kinoen suksess og problembarn Krogh har viet kinoen fire sider i sin bok. Her et ekstrakt etter Krogh. Det hadde vært forsøkt kinodrift i Kroer i 1953, for øvrig med Sverre Krogh som kinosjef, men den varte bare en sesong. I formannskapsmøte den 9. februar 1959 var kinodrift i sentrum tatt opp til diskusjon. Grunnen var at NLHs kinodrift i Tårnbygningens kjeller var 14
nedlagt. Norsk Bygdekino A/S hadde sagt seg villig til å starte kinodrift i festsalen på Åsgård. På grunn av nødvendige påkostninger og underskudd ble det kortvarig kinodrift drift der. Med i det nye rådhusbygget hørte også kino, en virksomhet som satte Ås på kartet. Den kreative Terje Kristiansen som kinosjef hadde gode kontakter, og det gjorde det mulig å få tak i filmer fra øverste hylle, og gjerne for førsteframvisning i Norge. Suksessen gav både høy prestisje, mye omtale og også bra økonomisk resultat, delvis til gledelig overraskelse for de folkevalgte, inklusiv ordføreren. Men uten sabelrasling var det ikke, skriver Krogh. Sabelraslingen hadde oftest sitt utspring i synspunkter på filmvalget. En del mente at filmene var på kanten moralsk ; noen fintfølende mente de minnet om pornofilmer. Bare navnet på det danske lystspillet Masurka på sengekanten, virket jo pirrende. Kanskje var det nettopp denne filmtypen en spørrer i kommunestyret hadde i tankene da han spurte om ordførerens mening om kinosjefens filmvalg, kommenterer Krogh. Kinosjefen inviterte for øvrig kommunestyret til å se filmen, og alle gikk og overlevde. Kinodriften og filmvalget ble tema i flere kommunestyremøter. Riksvei 152 I 1969 vedtok kommunestyret reguleringsplan for det nylig eksproprierte og innkjøpte skogareal på ca. 300 dekar i Rustadskogen. Den 6. februar 1970 vedtok kommunestyret å legge om riksvei 152 til å fortsette fra Sentralkrysset til Rustadporten, og derfra langs Rustadjordet mot Skuterudsletta. Holstadveien skulle stoppes for gjennomkjøring ved Vanntårnet. Videre var hensikten at trafikk fra en eventuell framtidig stor utbygging på østlig del av Dysterjordet og i Dyster-Eldor-området skulle komme inn ved Rustadporten. Det var nemlig en tid oppe planer om ny skole øverst på Dysterjordet. Dette eller vei gjennom området fra Dyster-Eldor ble det ikke noe av, trolig blant annet fordi representanter for Sp la viktige jordverninteresser og vekstproblemer i vektskåla mot. Noen omlegging av riksvei 152 til Rustadporten ble det heller ikke noe av, så de som bygde hus langs Holstadveien i tillit til det og mindre trafikkstøy der, har nok med rette følt seg sveket. De eldres bospareklubbs bygg med Bestemors og Bestefars vei vanskeliggjør nå bygging av ny vei langs Rustadjordet. Men fortsatt ligger det en skogbevokst skjerm mot bebyggelsen mot vest, så noe nyttig kom det ut av planene. En omlegging av riksvei 152 mellom Holstad og Ski etter skisse fra Veisjefen ble i formannskapsmøte den 20. mars 1972 frarådet på grunn av voldsomt inngrep i naturen, som det het. En ønsket heller å prioritere ny vei gjennom Ås sentrum. Storflyplass i Ås? Dette var planer fra oven som skulle engasjere Åsfolk sterkt i 1970-årene. Saken ble reist med innstilling fra Tufte-Johnsen-komiteen av 16. juni 1970 om Flyplasser i Oslo-området. Komiteen var nedsatt av Borten-regjeringen i 1968. Forskjellige alternativer til ny hovedflyplass var lansert, derav hele tre i Ås kommune, to i Kroer og ett i Vestbygda. Kommunestyret engasjerte seg sterkt imot, med Sps representanter i spissen, naturlig nok med jordvernaspektet som hovedargument, særlig for Vestbygdas vedkommende, hvor mesteparten av de store, førsteklasses jordviddene ville bli lagt under asfalt. En bredt sammensatt aksjonskomite mot flyplass i Ås ble valgt på et stormøte i Ås rådhus den 17. desember 1970. Senterpartiets Perry Overaa ble komiteens formann. Aksjonskomiteen ble i februar 1971 utvidet med representanter fra de andre Follokommunene og fra Hobøl. Et eksempel på aktiviteten var en protestresolusjon som fikk i 15
alt 29 938 underskrifter, derav 7065 fra Ås. Disse ble levert Stortinget v/ Presidenten den 25. mai 1971. Vi vet hvordan det til slutt gikk; det ble Gardermoen. Men det var sannelig lang dags ferd mot natt, skriver Krogh. Han spør også hvor mye den lokale motstanden betydde for utfallet, men han er sikker på at den skapte et samhold som vi sjelden finner maken til i våre bygder. Arkitektkonkurranse (Dyster/Eldorområdet) I 1970 ble det utlyst arkitektkonkurranse om reguleringsplan for området. Det var hele 29 forslag, og da navnesedlene over deltakerne ble offentliggjort, var det en lokal vinner, landskapsarkitekt Unni Dahl Grue. Hun seiret med planen Grønn front, som i store trekk er fulgt opp. Arkitektkonkurransen var den første og hittil den eneste for dette formålet i Ås. Den ble kostende i alt ca. kr. 180 000, men jeg får tro at det var vel anvendte penger. Det i alle fall småtterier i forhold til det som seinere er investert i området, skriver Krogh. Innvielsen av Auditorium Maximum (AUD MAX) Ås kommune var ikke mye berørt av byggingen, men så på det som en viktig tilvekst til bygdas muligheter for større arrangementer. Ordføreren var til stede ved den offisielle åpningen den 19. august 1970, og formannskapet hadde bevilget en gave til 5000 kroner et maleri. Mosseveien Det gjaldt veien Mastemyr til Vinterbro. Den avløste den slyngete og trafikkfarlige veien langs Gjersjøen en rein åpenbaring i forhold til den gamle, skriver Krogh. Denne saken hadde heller ikke Ås kommune mye med å gjøre, bortsett fra som en av vertskommunene som bekostet en bedre lunsj i Aud Max ved åpningen den 30. september 1970. Ås kirkegård Utvidelsen av kirkegården mot øst ble markert med en høytidelighet den 4. oktober 1970. Fylkesveien mot Nordby hadde tidligere gått langs kirkegårdsmuren og måtte legges om. Det hadde vært en lang og omstendelig prosess med både NLH og veimyndighetene involvert. Seinere er kirkegården utvidet videre mot øst, det er bygd nytt bårehus, oppholdsrom for kirkegårdsarbeiderne, maskin-/redskapshus og parkeringsplasser. Generalplanlegging Kommunen hadde i mange år en generalplankomite som nærmest kontinuerlig arbeidet med planer for utviklinga på lang sikt. Vårt sterke engasjement i ervervelse og utparsellering av stadig nye boligområder hadde ført til en økning i folketallet som var høyere enn ønskelig, og som blant annet førte til et sterkt press på skolene. Kommunestyret vedtok i 1967 enstemmig den første generalplanen for bygda, og den forsøkte kommunestyret å holde seg til selv om det holdt hardt når det gjaldt den foreslåtte reduserte veksten i folketallet. Kroghs refleksjoner om sin siste ordførertid Kommunens vekstproblemer Den jevnt høye økningen av folketallet stilte store krav til kommunen. De mange nye boligområdene finansierte riktignok seg selv gjennom tomteprisene, men både vanntilførselen og renseanlegg for avløpsvann krevde store bevilgninger. Det var likevel utbygging av skolene som krevde mest. I de nye boligområdene kom det ofte unge familier med barn i skolealderen, og nye bygg måtte reises. Det var tverrpolitisk enighet om å beholde alle de 16
tidligere skolene som i tur og orden enten ble utviklet eller fikk nye bygg. Ved Brønnerud, Nordby og Holstad kom det nye skolebygninger, og ved Ås skole (i dag heter den Åsgård skole) ble det bygget paviljonger. Seinere ble det opprettet en helt ny skolekrets, og Rustad skole ble bygget. Jeg hadde den glede å være til stede ved mange skoleinnvielser i min tid. Budsjettene en slitsom og langdryg affære I denne perioden var behandlingen av de årlige budsjettene en slitsom og langdryg affære. De politiske gruppene drøftet på vanlig måte rådmannens forslag, både før og etter formannskapets behandling i kommunestyret, men det kom alltid endringsforslag i kommunestyret. Av og til var det nok så som så med disiplinen i gruppene, idet noen forslag som ble fremsatt, signaliserte den enkelte representants syn, ikke gruppens. Ved behandlingen av budsjettet for 1976 ble det for eksempel fremmet 20 endringsforslag. Vi kom alltid i mål, og debattene ble ført i en fordragelig tone. Men slitsomt var det nok, både for representantene og ordstyreren, og min 20-årige erfaring som møteleder kom nok ofte godt med. Av og til sendte jeg vel en tanke til de budsjettbehandlingene jeg deltok i de første årene jeg var med i herredsstyremøtene. Ny Sp-ordfører Som å hoppe etter Wirkola Den nyvalgte ordføreren; Jakob Apeland, hadde vært formann to år, men hadde ingen erfaring fra kommunestyret, og fikk en stor oppgave å følge opp, da han i 1975 etterfulgte Krogh som Ås Sps førstemann og ordfører. I 1976 var store saker til debatt i Sp og kommunen; generalplanen, kommunale kjøp av boliger, reguleringsplan, grunnkjøp, servicetilbud, trafikksikring, vann og kloakk, Arbeidskirken og Drøbak fødehjem, for å nevne noen. I 1976-1979 hadde vært nedsatt flere politiske utvalg i partiet; teknisk-politisk utvalg, kulturpolitisk utvalg og sosialpolitisk utvalg. Det var også stor studievirksomhet om skolepolitikk, distriktspolitikk, helse- og sosialpolitikk og energisparing. Viktige temaer ble tatt opp og ført videre inn i politiske organer i kommunen. I Ås Senterparti 1921-1991 er det noen tanker om situasjonen ved valget i 1975. Det var hele 80 til stede på nominasjonsmøtet da etterfølgeren til Krogh skulle nomineres. Jakob Apeland ble førstemann på lista, men ingen var kumulert. Valgkampen var særlig aktiv for det gjaldt å følge opp resultatet fra 1971. Men det lyktes ikke. Det ble klar tilbakegang; fra 1534 stemmer i 1971 til 1269 stemmer i 1975. Dette ser ut til å innlede en tilbakegang for partiet, for det ble videre tilbakegang i 1979 og 1983 da representasjonen var nede i fem representanter i kommunestyret. Denne representasjonen holdt seg også ved valget i 1987. Dette kan tyde på at bunnen er nådd og at en begynne å arbeide seg opp igjen. Det nevnes at aktiviteten i partiet har vært stor, og det letes etter forklaring på motgangen, og det nevnes en: Vekstfilosofien som har preget Høyre og Arbeiderpartiet sentralt, men også i Ås, har sannsynligvis vært mer attraktiv for nyinnflyttede velgere enn Sps forsiktige linje. Ås Sp har for eksempel hatt lavere målsetting for boligbygging og dermed befolkningsvekst enn de andre partia. Sp har også vært meget forsiktige med større industritiltak fordi en har ment at det er naturlig for Ås å fortsette som en landbruks- og skolekommune med et godt utbygd servicenett på alle områder. Det er nevnt at partiet også er opptatt av ungdommens interesse for Sp. Tilslutningen fra de yngste årsklassene ved valg har sviktet. Det nevnes som eksempel at mens Sp ved kommunevalg i Ås får Sp 12-13 prosent av stemmene, fikk Sp ved skolevalget ved Ås vgs. i 1989 bare 5 prosent av stemmene. Når partiet likevel ser ut til å holde stand, trøster en seg med at det stadig er tilgang på velgere når de kommer til skjelsår og alder. 17
Konklusjonen i Ås Senterparti i 1921-1991 er at det er viktig å arbeide med denne gruppa, og at utfordringen ligger i å vinne ungdommen. Det er et sikkert tips også videre framover! Det nevnes i heftet at i 1971, mens Arne Ellingsberg var formann, var medlemstallet i partiet 421, det høyeste i lagets historie, at det ble reorganisert et Senterungdomslag og at medlemstallet i ungdomslaget i 1973 var oppe i hele 45. Etter hvert gikk aktiviteten nedover i ungdomslaget; de fleste aktive var ungdommer med tilknytning til NLH og det var vanskelig å nå bygdeungdommen. Gjennom 1980-årene har Ås Sp gjentatte ganger forsøkt å blåse nytt liv Senterungdomslaget uten at det har lykkes, står det. Jakob Apeland ble foreløpig Sps siste ordfører i Ås, etter en sammenhengende Spdominans i ordførerstolen i over 30 år, 1947-1979. Apeland ble i neste periode varaordfører, og Sp hadde også varaordfører i de to etterfølgende periodene mens Høyre hadde ordføreren. Fra 2003 til 2011 har det igjen vært varaordførertilværelse for Sp, nå i selskap med Apordfører. Dette kommer vi nærmere inn på seinere. Litt fra 1980-årene Sps 60-årsjubileum i 1980 ble forbigått i stillhet i Ås. Aktiviteten ellers var knyttet mye til reguleringsplan for Ås sentrum. Det er bemerket at det nå var trangere tider i budsjettsammenheng for å få endene til å gå i hop. De tre forannevnte Sp-utvalgene var uvirksomme, og arbeidet i Senterungdommen, som hadde kommet i gang i 1971, lå også nede. Fra de første 1980-årene fortelles det lite om nye saker, bortsett fra at miljøpolitikken, som fra sentralt Sp-hold var blitt prioritert. I 1985 var omlegging av rv. 152 et omdiskutert tema, og Sps syn på den økonomiske situasjon i kommunen, likeså skolesituasjonen, og Krisesenteret i Ås. I 1986 holdt nyvalgt stortingsrepresentant Anne Enger Lahnstein foredrag om Nye veger i helse- og sosialpolitikken, med over 100 tilhørere. I 1987 var det den 24. januar aksjonsdag for Årungen; Rehabilitering og flerbruksplan for Årungen var tema for et seminar for sentrale og lokale politikere, grunneiere, utbyggere og presse. Programmet ble avsluttet med et kveldsmøte i Rådhuset med ca. 300 tilhørere. Temaet ble fulgt opp med tre studieringer. Ellers var miljøet og miljøvern viktige temaer både sentralt og lokalt. Ås Sp fulgte opp med Verdens miljøverndag, blant annet med stands de fleste lørdagene hele sommeren og høsten. I 1988 deltok Anne Enger Lahnstein på et ungdomsmøte hvor temaene var miljøvern, EF og innvandringsspørsmål. I 1989 var det fortsatt de samme spørsmålene som opptok både Senterpartister og folk flest, og partiarbeidet ble preget av det. Ved inngangen til 1990-årene meldes det at kommuneøkonomien har stagnert, og det skal spares på alle bauer og kanter. Spesielt ser det ut til at det også vil gå ut over grendeskolene i sentrum av bygda. Det er for mange skoler i forhold til barnetallet, sies det. Klassestørrelsen må økes i forhold til dagens nivå. Dette er smertefullt for flere enn Senterpartiet. Debatten er i gang. En må håpe at den blir ført på en måte som ikke setter barna opp mot hverandre og mot skolen. Det kan komme til å sette spor som skader langt inn i framtida. Ås Senterparti vil som før arbeide for å beholde grendeskolene, heter det i årsmeldingene. 18
Befolkningsvekst og jordvern to grunnleggende politiske saker for Ås Sp Her nevnes noen saker som viser at Ås Senterparti alltid har vært i front for å bevare grunnlaget for å beholde Ås som en jord- og skogbrukskommune og med en moderat befolkningsvekst, slik at velferden og trivselen kunne bevares. Ved behandlingen av generalplan for Ås 1972-1985 den 9. mars 1972 fremmet Sp forslag om å granske mulighetene for å begrense vekstraten, og i tilfelle dette er mulig, å legge opp det videre arbeid med generalplanen etter denne lavere vekstrate. Ved behandlingen av boligbyggeprogrammet 1973-1977 den 29. juni 1973 fikk Sp enstemmig tilslutning til følgende forslag: For å få oversikt over jordressursenes forvaltning i kommunen legges det i forbindelse med den årlige behandling av boligbyggeprogrammet fram en oversikt over de siste fem års forbruk og programperiodens planlagte forbruk av dyrka og dyrkbar jord til boligformål, servicevirksomhet, industri, veier etc. Den 25. januar 1974 ble det etter initiativ fra Sp vist en jordvernfilm for kommunestyret, Jordvern, miljø- og ressursbevaring. Tiltaket ble berømmet Kommunalt Tidsskrift og anbefalt fulgt opp av andre kommunestyrer. Ved behandlinga av boligbyggeprogrammet 1974-1978 den 26. april 1974 ble et forslag om retningslinjer for en forsvarlig ressursforvaltning enstemmig vedtatt oversendt Miljøverndepartementet: Ås kommunestyre henstiller til Miljøverndepartementet at det snarest utarbeides statistiske opplegg (både når det gjelder klassifisering og anvendelse) som gir de politiske myndigheter og planleggingsetatene, på alle nivåer, best mulig oversikt, og dermed grunnlag for et effektivt jordvern. Den 25. oktober 1974 behandlet kommunestyret Regionplanutkast for Oslo og Akershus. Senterpartiet fremmet en omfattende uttalelse; Hovedprinsipper for det videre arbeid med Regionplanen, og Spesielle forhold til Ås kommune. Av punktene som Sp foreslo, kan nevnes: Den totale veksten i regionen bør så snart som mulig stabiliseres på landsgjennomsnittet. I en periode bør en søke å ligge noe under landsgjennomsnittet for å styrke andre landsdeler. Dette forslaget falt. Deretter fremmet Sp følgende forslag: Når det gjelder utviklinga i Ås kommune, bes regionsplanens videre arbeid lagt opp i samsvar med generalplanens hovedmålsetting om å bevare Ås kommune som en jord- og skogbrukskommune. Skal kommunens hovedmålsetting lykkes, må veksten settes lavere enn i regionplanforslaget på 3 prosent årlig. Dette forslaget forutsetter en stabil eller svakt stigende befolkningsvekst relativt sett i Ås kommune, mens det vedtatte boligprogram antyder det motsatte. Generalplanen som står foran sin sluttbehandling, har som målsetning å komme ned på en vekstrate på 1 prosent for årene fra 1985. Dette forslaget ble vedtatt med 19 mot 18 stemmer. Dette var en milepæl for troen på at det må være mulig å styre utviklinga. Seinere ved all behandling av arealsaker har Ås Sp vært i front når det gjelder jordvern. Det siste eksemplet er fra våren 2010. Det var da diskusjon om boligbygging i Ås sentralområde, hvor det fra formannskapets side var forslag som kunne innebære boligbygging på de nærmeste jordbruksområdene på Dysterjordet og Søråsjordet. Sp fremmet da forslag om at slik utbygging og boligbygging ikke kunne skje før fortetting og 19
transformasjon i nåværende sentralområde var vurdert og gjennomført. Ap snudde, og Sps forslag ble vedtatt mot Høyres og Frps stemmer. Representasjon 1991-2011 Representasjon i kommunestyret Første kommunevalget etter at partiet var stiftet, ble holdt i 1922. Partiet ble med i en fellesliste for alle borgerlige partier. De enkelte partiers representasjon i kommunestyret er ukjent. Liste over representasjon i kommunestyret fra Bondepartiet/Senterpartiet 1925-1987 er med i 70-årsheftet fra 1991. Partiet/medlemmene vekslet ved valgene mellom navnene Bøndernes liste Ås sogn, Bondepartiets liste, Ås sogns fellesliste, og i 1947 som Bondepartiet, og så fra 1963 som Senterpartiet. I 1925 ble det 7 representanter på Bøndernes liste Ås sogn. Antallet gikk litt opp og ned, med en topp ved valget i 1971 med 13 representanter, det samme som Arbeiderpartiet. Seinere har det stort sett gått nedover til fire i vårt jubileumsår. Partiet har hatt tre ordførere; Alf Olsen 1947-1955, Sverre Krogh 1955-1975 og Jakob Apeland 1975-1979. Videre har det vært fem varaordførere fra Sp; Jakob Apeland 1979-1983, Øistein Larsen 1983-1985, Turid Kjus 1986-1987, Georg Distad 1987-1991, Ellen Syrstad 2003-2007, Marianne Røed 2007-2011. Kommunestyrerepresentanter 1991-2011 1991-1995 Kari Munthe fm.skapet, Georg Distad fm.skapet, Kjell Thirud, Øistein Larsen, Odd Vangen, Pål Magnus Løken, Magne Mo og Vegard Gultvedt. 1995-1999 Kari Munthe fm.skapet, Pål Magnus Løken, Karl Munkerud, Åslaug Haga, Gunvor Sandvold og Sigrid Hjørnegård. 1999-2003 Pål Magnus Løken fm.skapet, Ellen Syrstad og Kjetil Randem. 2003-2007 Ellen Syrstad varaordfører, Ola Heir, John Morken og Liv Korslund. 2007-2011 Marianne Røed varaordfører, Odd Rønningen, Annett H. Michelsen og Ann-Karin Sneis. --------- I hele 20-årsperioden 1991-2011 har Johan Alnes, Ap, vært ordfører, og de tre første periodene med varaordførere; Olav Aardalsbakke, KrF, Trine Hvoslef-Eide, V, Dag Guttormsen, H. I takt med det rødgrønne regjeringssamarbeidet 2003-2011 har Sp hatt varaordfører de to siste periodene; Ellen Syrstad i 2003-2007 og Marianne Røed i 2007-2011. Sp-medlemmer i viktige utvalg m.v., oppnevnt politisk: 1991-1995 Administrasjons- og personalutvalg: Magne Mo, Helse- og sosialstyre: Kjell Thirud og Aase Moen. Kulturstyre: Odd Vangen og Målfrid Tofteberg Bjerke. Skole- og barnehagestyre: Øistein Larsen, Olav Østerås og Gunvor Sandvold. Teknisk styre: Vegard Gultvedt og Ellen Løken. Eldrerådet: John Weydahl. 1995-1999 Administrasjonsstyre: Åslaug Haga. Helse- og sosialstyre: Pål Magnus Løken. Kulturstyre: Nikolai Bjørneby og Odd Vangen. Skole- og barnehagestyre: Gunvor Sandvold og Øistein 20