Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Like dokumenter
Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland

9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving!

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper felles. - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Hva kan kommunene rette i matrikkelen?

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

Kurs i matrikkelføring

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien

Klarlegging av eksisterende grense Konstatering av eksisterende matrikkelenheter

Saken gjelder Paul Hallan og hans krav mot kommunen for å få endret de matrikkelførte eiendomsgrensene for sin eiendom gnr 104 bnr 7 i Hemne kommune.

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.

Eiendomsgrenser i sjø og vassdrag. Carl-Fredrik Hilland, Kartverket 2016

Klage etter avslag - krav om retting av matrikkelopplysninger - Selbu 38/4 - Fylkesmannen stadfester kom munens vedtak

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Introduksjon til kurset

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper felles. - Retting av opplysninger i matrikkelen

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 038/004 - Klage på vedtak vedr. avslag på krav om retting av matrikkelopplysninger

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)

Saksgang - fellesregler Klage Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1

Del 1 Innledning om grenseavtale 9/20/2012. Innhold. 1. Innledning om grenseavtale. 2.Nærmere om noen begreper

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4

Introduksjon til kurset

Lørenskog kommune. TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE TEKNISK

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift

En matrikkelføring. «påfølgende viderverdigheter» Torleiv Lohne Fagdag Geoforum Telemark - Bø 2018

Kvaliteten på matrikkelen sett fra en statlig etat

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Matrikkelføring. Leikny Gammelmo Eiendomsdivisjonen

I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer:

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Matrikkelprosjekt i Gran Kommune

Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73

Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40

Matrikkelen - del av DOK - «det offentlige kartgrunnlaget». Er kvaliteten god nok? 8. desember 2014 Hanna Sofie Nystad

Ekstraoppgave Oppgave M16 Klarlegging av eksisterende grense

Kvalitetsheving av matrikkelen

Praktisk gjennomgang av et kvalitetshevingsprosjekt i en kommune. David A. Hosen Eiendomslandmåler region sør

2. Det burde vært benyttet samme målføre i loven og forskriften.

Fellestema 4/7/2015. Innhold. Hva er publisitet? Matrikkelen og publisitet

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar 2016 Steinkjer

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften

Del 1 Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen. Innhold 9/20/ Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( )

Retting av eksisterende veggrenser Matrikkelføring av jordskiftesaker

Hvorfor er dere på kurs? Hvorfor er dere på kurs? Hvorfor er dere på kurs?

Endelig rapport etter undersøkelse av Øyer kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Øyer kommune Saksnummer: 10/04829

Endelig rapport etter undersøkelse av Sør-Fron kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sør-Fron kommune Saksnummer: 16/00071

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn?

Dokumentasjon av oppmålingsforretning. Matrikkelforum Sør-Trøndelag Ved John Thomas Aalstad

Historisk tilbakeblikk ØK -eksempel på kvalitet frå ØK til matrikkel!

Endelig rapport etter undersøkelse av Skiptvet kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Skiptvet kommune Saksnummer: 16/0071

Endelig rapport etter undersøkelse av Holmestrand kommune som matrikkelmyndighet

Endringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten

Endringer i matrikkellova vedtatt i 2018

Speil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven

HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV. Side 1 av 5

Fellestema Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern

Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Grenser i matrikkelen - utfordringer i en liten "stor" kommune

Forskrifter, avgifter og gebyr 2018

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune

Endelig rapport etter undersøkelse av Nedre Eiker kommune som matrikkelmyndighet

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016

Juridiske betraktninger av matrikkelgrenser

Transkript:

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting av matrikkelenhetsopplysninger Retting av bygningsopplysninger Retting av adresseopplysninger Eiendomsregistrering historisk utvikling (1) 1965-70-tallet: Økonomisk kartverk (ØK) Det første landsdekkende eiendomskartverket over produktive arealer i Norge (utenfor tettbygd strøk). En revolusjon! Grenser/grensemerker ble påvist av grunneierne for Kartverkets personell som registrerte dette på flybilder for senere kartkonstruksjon. MERK: Ingen krav til dokumentasjon av grensene! Det eierne var enige om, ble registrert. Ved uenighet ble registrert tvist. Dessuten var det frivillig! Eiendommer kan mangle... Grenser mellom eiendommer med samme eier skulle ikke registreres (= teig med flere matrikkelenheter ). Dette analoge kartverket ble på et tidspunkt skannet og videreføres nå som datasett N5 Raster, generert ut fra Felles kartdatabase (FKB). Skannet utgave av ØK og N5 Raster er bl.a. tilgjengelig i matrikkelkartet. ØK var dermed ikke feilfritt. 1

Eiendomsregistrering historisk utvikling (2) 1980: Delingsloven (forløperen til matrikkelloven). Ga hjemmelen til: GAB (Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret) Etablert ut fra grunnboka (alle tinglyste eiendommer) og folkeregisteret (adresser). Alle nye eiendommer, adresser og bygg ble ført i GAB etter opplysninger fra kommunene. 1993: Mabygg-prosjektet. Massivregistrering av alle eksisterende bygg med få data + koordinater, etter opplysninger fra kommunene. GAB var da komplett men ikke feilfritt. 1980-tallet: Etablering av DEK (digitalt eiendomskartverk) Grenser fra ØK ble digitalisert Ble vedlikeholdt med bakgrunn i oppmålingsforretninger i kommunene (med hjemmel i delingsloven) Med utgangspunkt i ØK ble heller ikke DEK feilfritt. Eiendomsregistrering historisk utvikling (3) Vilkår for retting (1) Retting av opplysninger i matrikkelen er hjemlet i ml 26 og mf 10. Kommunen kan rette av eget initiativ jf. ml 26 første ledd, men dette er begrenset til retting av opplysninger som ikke krever oppmålingsforretning: Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar. 2

Vilkår for retting (2) Parter kan kreve retting jf. ml 26 tredje ledd: Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane. Vilkår for retting (3) Parten(e) må dokumentere at opplysningene i matrikkelen ikke er riktig. Egne vilkår for å rette informasjon om eiendomsgrenser: Retting av grenser som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning kan ikke rettes etter ml 26. Slike opplysninger kan kun rettes ved ny oppmålingsforretning eller rettskraftige avgjørelse fra domstolene. Vilkår for retting (4) ml 26 fjerde ledd: Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Retting er i all hovedsak enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette medfører at det både skal underrettes før og etter matrikkelføring om vedtaket. Kommunen og de berørte parter kan ha ulik oppfatning om hva som er rett. Det er viktig at opplysninger i matrikkelen ikke rettes uten at berørte parter blir informert. 3

Vilkår for retting (5) Det kan ikke tas gebyr for retting jf. mf 16 andre ledd bokstav d. Før en foretar retting må en alltid arkivere før-situasjonen jf. arkivloven 9 bokstav d). Tidligere har det vært krav om å arkivere før-situasjonen i form av samlet rapport/matrikkelbrev. Etter 1. januar 2015 ble det innført historikk i matrikkelen, kommunen kan derfor henvende seg til Kartverket og be om historisk matrikkelbrev. (NB! Be om historisk matrikkelbrev fra dagen før aktuell føring). Retting av matrikkelenhetsopplysninger Matrikkelenheten lever tre forskjellige liv 1.Hvordan matrikkelenheten gjennom avtale og nødvendig offentligrettslig tillatelse er avtalt og tillatt opprettet (størrelse, utforming, plassering) 2.Hvordan matrikkelenheten rent fysisk er avmerket og i bruk i marka (faktisk størrelse, utforming, plassering) 3.Hvordan matrikkelenheten er registrert i det offisielle eiendomsregisteret (matrikkelen) og evt. også omtalt i rettighetsregisteret (grunnboken). Man kan foreta retting når punkt 3 ikke samsvarer med punkt 1 og/eller 2 dersom vilkårene for retting ellers er tilstede. 4

Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (1) «Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.» punkt 5, erstatter prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet (MD) 22.06.2012 punkt 4 om forhold rundt retting av eiendomsgrenser. Rundskriv H-18/15 omtaler klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser: Klargjøring av eksisterende grense, jf. ml 17 og mf 36. Føring av referanse til avtale om eksisterende grense jf. ml 19 og mf 44. Part krever retting av matrikkelen jf. ml 26 tredje ledd. Lokal matrikkelmyndighet retter på eget initiativ jf. ml 26 første ledd. Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (2) Referanse til avtale om eksisterende grense er presisert på følgende måte i Rundskriv H-18/15: Dersom vedkommende grense ikke er klarlagt i tidligere oppmålingsforretning, eller tilsvarende forretning etter annen eller tidligere lovgivning, kan opplysninger om grensen alternativt legges inn etter reglene om referanse til privat avtale om eksisterende grense, jf. matrikkellova 19. Alle berørte hjemmelshavere må stå bak begjæringen. Kommunen avgjør om den vil legge grensebeskrivelsen inn i matrikkelen. Det må godtgjøres at avtalen ikke innebærer en faktisk endring av eksisterende grense i strid med reglene om arealoverføring eller grensejustering. Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (3) Part krever retting av matrikkelen jf. ml 26 tredje ledd. Partene må dokumentere at det foreligger enighet, jf. Rundskriv H-18/15 fra KMD: Retting kan kreves av en av partene, men det må dokumenteres at det foreligger enighet mellom alle berørte registrerte eiere og festere om rettingen. Rettingen kan ikke medføre endring av eksisterende grense i strid med reglene om arealoverføring og grensejustering. 5

Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (4) Matrikkelmyndigheten retter på eget initiativ jf. ml 26 første ledd. Registrert eier og fester skal underrettes om rettingen jf. mf 10 Kommunen bør som regel sende forhåndsvarsel eller på annen måte sørge for partenes tilslutning i forkant. Forhåndsvarsel er ikke nødvendig dersom føringen gjelder rent tekniske forhold. Kommunen skal forhåndsvarsle eller be om partenes tilslutning før endelig vedtak fattes. Retting av bygningsopplysninger Forholdet til plan- og bygningsloven Bygningsopplysninger registreres hovedsakelig på bakgrunn av vedtak etter plan- og bygningsloven Dersom bygningsopplysninger skal endres må det først vurderes om det kan gjøres uten byggesaksbehandling Hvis de må byggesaksbehandles, vent med å endre til vedtak i byggesaken er fattet 6

Eksempel på rettinger Endring av bygningskoordinat Endring av bygningstype Endring av næringsgruppe Retting av adresseopplysninger Før matrikkelen endres må følgende vurderes: Foreligger det feil? Hvis det er en feil, foreligger det tilstrekkelig dokumentasjon for kravet om retting? 7

Retting -bokstavering Retting - representasjonspunkt Retting adresse - oppsummering Informasjon Undereretning i forkant berørte eiere/festere Underretning i etterkant Involvering i forkant berørte eiere/festere PBL myndighet Vegadresse/matrikkeladresse x x Adressetilleggsnavn x x Matrikkeladressenavn x x Adressekoordinat x 8