DESEMBER 2005 INFO Byfornyelsen fortsetter Wessels plass (bildet over) er kanskje det fi neste resultatet av Hovedstads aksjonen og forsommerens opprustning av Oslo sentrum. Men Hovedstadsaksjonen var over etter den offi sielle innvielsen i forkant av jubileet for unionsoppløsningen 7. juni. Heldigvis har Hovedstads aksjonen sådd en spire som føres videre andre steder i byen. Brugaten gjennomgår i disse dager en opprustning. Og mer skal gjøres. Byfolk info har møtt samferdselsdirektør Knut O. Gabestad. Les mer på side 5 Skilt til besvær Saksbehandlingstiden for skilt og reklame kan lett komme opp i seks måneder. For å avhjelpe situasjonen foreslår Morten Kerr, rådgiver og redaktør av bladet Profi lering, større smidighet fra Plan og bygningsetaten rundt kortvarig profi lering i handelsstandens kampanjeperioder. Disse planlegges i god tid. Hvis ting koordineres kan det for eksempel leveres en samordnet søknad fra handelsstanden i en gate eller et kvartal. Dette kan forenkle saksbehandlingen, og med litt smidighet fra etatens side bør tidsbruken kunne reduseres betydelig. Kerr peker på at det er viktig å huske på at det ikke kan være fest hele tiden, og at midlertidige, «festivale elementer» som fl agg og bannere ikke skal henge ute hele tiden. Tidsbegrensning er av vesentlig betydning. Da får man også større effekt av den midlertidige profi leringen. Men i grunnen mener jeg at bannere er en vederstyggelighet. Det er en utskiftbar innretning i det offentlige rom som har en lei tendens til å bli permanent. Og bannere kommer ofte i tillegg til den faste skiltingen og andre visuelle elementer i byrommet. Det kan lett bli kaotisk, og det er viktig å opprettholde bevisstheten rundt hvor dan skilt og reklame påvirker opplevelsen av bymiljøet, sier Morten Kerr. Les mer på side 6 Vanskelig vern Skippergaten 20 er en av fl ere gårder i Kvadraturen som står tomme. Med forslaget til ny «Kommune del plan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005 2020» kan det bli vanskelig å få utviklet gårder av denne typen til dagens brukerkrav. Forening en Byfolk er kritisk til planen, og frykter at deler av Oslo sentrum langsomt vil råtne på rot. Planen foreskriver noen helt klare verneområder pluss vernesoner med litt mindre klart vern, men der endring bare kan skje gjennom reguleringsplan. Slike planer vil bli svært tunge å bære frem, og vil trolig medføre langsom og omstendelig saksbehandling med lite forutsigbart resultat. Dette er hovedproblemet fordi resultatet lett blir at evnen og viljen til fornyelse i sentrum forsvinner, sier Jan Møllebak, styremedlem i Byfolk. Han føyer til at det er behov for utskiftninger i bygningsmassen. Det er fl ere kondemnable bygninger i sentrum. Oslos historiske sentrum er et konglomerat av bygninger fra ulike epoker og med forskjellige stiluttrykk. Det er fullt mulig å ivareta målestokk og skala med nybygg. Å bygge nytt er å føre den historiske spiralen videre fremfor å kutte den av. Med det rådende verneregime ville det som eksempel ikke vært mulig å bygge Oslo Rådhus i dag, sier han. Les mer på side 4
Mot bedring i Skippergaten Sprøyterommet flyttes Prinds Christian Augusts minde Vold, narkotika, prostitu sjon. Aldri har gatemiljøet rundt nedre del av Karl Johans gate vært verre. Nå kan utviklingen snus. Sprøyterommet flyttes til Storgaten etter nyttår. Dermed kan narkotika miljøet i Skipper gaten bli mindre truende, og det sosiale tilbudet til de narkomane bedres. Det blir lagt inn penger på neste års budsjett til husleie for sprøyterommet i Prinds Christian Augusts Minde i Storgaten 36. Dette kommer i tilleggsmeldingen til kommunebudsjettet. Jeg håper de fredede bygningene også kan romme andre tilbud for de narkomane, som feltpleie og aktiviseringstilbud. Det eneste som kan komme i veien er even tuelle innsigelser, for eksempel fra byantikvaren, sier byråd for velferd og sosiale tjenester, Margaret Eckbo (FrP) til Byfolk info. Etter at narkotikamiljøet på «Plata» ble brutt opp sommeren 2004 har de narkomane samlet seg i Skippergaten med tilliggende gater. Dette er kommet i tillegg til prostitusjonstrafi kken, og miljøet rundt nedre del av Karl Johans gate er blitt svært hardt. Publikum begynte å skygge banen, og problemene tårnet seg opp for de næringsdrivende. Etter hvert steg protestene til et hylekor, og da kommunen 1. februar i Margaret Eckbo år åpnet sprøyterom i Tollbugaten, mente mange at miljøet ble enda verre. Mange næringsdrivende opplever at omsetningen har stupt, noen forretninger er stengt, og fl ere vurderer å forlate området. Derfor blir nyheten om fl ytting av sprøyterommet tatt godt i mot. Men fl yttingen er ikke nok, sier Byfolks styreleder, Christian Ringnes: Flyttingen av sprøyterommet er bra, og Byfolk har vært med i arbeidet for å fi nne en løsning. Men det er ikke nok bare å fl ytte. Alternativene må være klare samtidig. Erfaring fra andre byer tilsier at narkotikamiljøene må behandles med en blanding av pisk og gulrot. Vi kan ikke leve med slike ansamlinger som vi har sett på Plata og i Skippergaten. Det skaper rekruttering når miljøet er så synlig og lett tilgjengelig. Derfor må fl yttingen følges opp med andre tiltak, sier han. Ringnes forteller at kommunen og politiet har studert problemet i andre storbyer, og han forventer at det nå settes inn fl ere tiltak i henhold til disse erfaringene. Han fremhever at det viktigste er synlig, gående politi og en stadig oppmerksomhet rundt behovet for å bryte opp miljøet. Dette må følges opp med sosiale tiltak og behandlingstilbud. 2
Sprøyterommet Sprøyterommet er et treårig prøveprosjekt i Oslo kommunes regi. Det åpnet 1. februar 2005 i Tollbugaten, men kravet om fl ytting kom raskt. Nå er det klart at fl yttingen går i orden, etter planen til Storgaten 36. Klientene får utdelt sprøyter og mottar råd og medisinsk oppfølging, men heroinen må de medbringe selv. Ved første gangs besøk får brukerne et nummer etter å ha registrert seg med personalia, rushistorie og medisinsk tilstand. De som jobber ved sprøyterommet har taushetsplikt. Pro sjektet vil bli evaluert av en forsker. Sprøyterommet i Tollbugaten har fem plasser, og avhengig av hvor lang tid de sprøytenarkomane bruker er kapasiteten rundt 45 pr dag. Like fullt har det vært kamp om plassene. Rundt 200 brukere er registrert, og av disse er oppimot 50 ukjente i miljøet. Det anslås at det er mellom fem og syv tusen injiserende narkomane i Norge. Skal vi tro Aftenposten har de narkomane imidlertid en annen holdning enn Ringnes. Nylig tok de Plata tilbake i en aksjon. Overfor avisen hevdet to av de narkomane at det er enklere for unge å komme inn i miljøet når det er spredt. «Da vi var på Plata, var det få unge som torde å gå bort dit,» sier en 30-åring til Aftenposten. Hverken byrådsleder Erling Lae eller politiet støtter de narkomanes krav om å få tilbake Plata. Nyheten om å fl ytte sprøyterommet blir tatt godt imot også på annet hold: Dette høres ut som en god nyhet, sier Søren Bøgelund i Saxofonspesialisten. Han har vært blant aktivistene som har gått i spissen for å markere de næringsdrivendes problemer etter at narkotikamiljøet fl yttet til Skipper gaten. Vi er lei hele dritten, og har begynt å søke etter nye lokaler. Omsetningen har sunket til et lavmål, men fl yttingen kan få oss til å vurdere ting på nytt. Kvadraturen er jo et fl ott sted å være når ting er mer normalt. Det er mange som har stått på for å gjøre noe med situasjonen, både Oslo Handelsstands forening, Byfolk og Kvadratur forening en. Men fra politikerne har det ikke vært mye å hente. Byrådsleder Erling Lae har vært ganske kategorisk og lite imøtekommende i sine uttalelser, så det arbeidet byrådet har gjort nærer jeg ikke særlig respekt for, sier den frittalende instrumentmakeren. Christian Ringnes i Byfolk referer gjerne til en undersøkelse politiet har gjennomført. Der fremkommer det at krysset Skippergaten/Karl Johans gate er voldsutsatt hele døgnet, mens voldsproblemet i de nærliggende gater primært er konsentrert om kveld og natt. Barn og eldre har valgt bort området, og det var ingen fra disse gruppene blant de som ble spurt i brukerundersøkelsen, forteller han. Vi må forstå at de narkomane har to primære behov. Det første er behovet for sosial kontakt. Det andre er behovet for et omsetningspunkt der de kan få det stoffet de er avhengige av. Og det tredje, som først oppstår etter tid, er behovet for et behandlingstilbud. Narkotika problemet er der, det må vi tåle. Men det må ikke være så ille som det er nå. Jeg kjører ofte gjennom gatene når jeg jobber sent, og det er verre enn jeg har sett i noen annen by. Hjelpetiltakene må settes inn aktivt slik at ingen lider uforholdsvis mye. Jeg etterlyser en mer aktiv holdning hos byrådsleder Erling Lae. Når han henviser til at dette er en politisak er det en for passiv holdning fra byens leder, avslutter Christian Ringnes. Gi ikke opp! Christian Ringnes råd til de næringsdrivende i og rundt Skippergaten er å ikke gi opp. Som leder i Byfolk ser han med bekymring på de problemer narkotikamiljøet og prostitusjonstrafi kken har fått for denne delen av Kvadraturen. Han berømmer de private initiativene som er tatt, blant annet patruljering av vektere. Spøkefullt blir de kalt «tyttebærpolitiet», men det hjelper uansett. At de næringsdrivende også sørger for renhold og fjerning av sprøytespisser er bra. Men det viktigste de har gjort, og som de må fortsette med, er å bråke mest mulig. Problemet må ikke få gå i glemmeboken. Det fi nnes ingen hokus-pokus-løsninger, men vi i Byfolk ønsker å bidra i kampen for å skape gode forhold i området. Christian Ringnes etterlyser en mer aktiv holdning fra byrådsleder Erling Lae. Byfolk ønsker seg gående politi patruljer. 3
Verner for mye Foreningen Byfolk er bekymret hvis forslaget til ny kommune del plan for indre Oslo blir vedtatt. Vern må ikke gå på bekostning av fornyelse. Jan Møllebak i Entra eiendom ser ikke glad ut. Som styremedlem i Byfolk har han jobbet med forslaget til ny kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005 2020, eller «Fremtid med fortid» som kommunens Plan- og bygningsetat kaller den. Forslaget er ute til høring med 20. januar 2006 som frist. Foren ing en Byfolk Oslo sentrum har levert en uttalelse, og selv om tonen er forsonlig, er Møllebak ikke i tvil om at planen er problematisk hvis den vedtas slik den er lagt frem. Planen er alt for opptatt av fysisk vern av enkeltbygninger. Dermed kommer den i skade for å underprioritere vernebehovet av byen som fenomen. Skal byen leve som en bærekraftig organisme må det være mulig å utvikle den. Planen fungerer på gal måte, der bygningen blir begrunnelse for vern. Men det motsatte må være målet: At virksomheter søker bygg, og at de kan bruke de byg- Ellen de Vibe ninger som allerede fi nnes. Det krever nyutrustning, tilpasning og ombygging fordi mange av bygningene i sentrum er uegnet for moderne virksomhet. Det har denne planen lagt for lite vekt på, sier han. Jan Møllebak bruker gjerne et bilde for å illustrere hva han mener: Enhver gartner vet at et frukttre må beskjæres jevnlig for å slippe nye grener frem. Det er bare slik, eller ved å pode på nye grener, at treet stadig kan bære ny, god frukt. Den som forelsker seg i prydbuskens ville fasong risikerer at den råtner innenfra. Slik er det også med byens sentrum. Byen er en levende organisme som må få lov til å utvikle seg og skyte nye skudd. Men den må også beskjæres, pleies og utvikles. Han advarer mot at vi ender opp med en bevart, museal by med tomme bygg og uten den dynamikk som skaper et moderne byliv. Hvis forslaget til kommunedelplan blir vedtatt er Jan Møllebak redd all fornyende virksomhet vil forfl ytte seg til sentrums randsoner, som Bjørvika og Skøyen. Her er det endringsområder med bygninger tilpasset moderne virksomhet. Hvis den opprinnelige byen råtner på rot faller hele Oslo sammen, sier han. Forslaget til kommunedelplan er formet av Plan- og bygningsetaten. Vi ber direktør Ellen de Vibe om å forsvare planen. Det første jeg vil trekke frem er at denne planen, i motsetning til gjeldende soneplan, legger opp til mer blanding av bolig og næring. I tillegg har vi begrepet strøksgater hvor handlingsrommet for utvikling er større enn i øvrige deler av planområdet. Dette vil være næringsmessige motorer, også i sentrum. Det viktigste for næringslivet er antagelig at enkelttiltak kan behandles direkte som byggesak hvis de er i samsvar med planen. Dette vil gi færre klagerunder. Men planen skal også sik re Oslos historiske kvaliteter, noe jeg mener vil sikre næringsinteressene fordi dette på lang sikt gir byen et konkurransefortrinn, sier Ellen de Vibe. Hun trekker også frem høydestigen, som setter romsligere rammer for bebyggelsens høyde i ulike områder, og ønsket om fl ere boliger i sentrum. For å få til det siste fravikes kravet om utearealer i tilknytning til boligene. Men alt i alt er det liten endring av de fysiske rammene i sentrum med denne planen, sier hun. Det vernes for mye i Oslo. Det fi nnes fl ere kondemnable bygg i sentrum, men handlingsrommet for å skape nye arealer undertrykkes med denne planen. Vi i Byfolk er også opptatt av kontinuitet over tid. Det inkluderer behov for utskiftning i bygningsmassen. Vi ser gjerne fl ere boliger i sentrum. Det bidrar til en styrking av bylivet. Det viktige for oss er likevel å få til bedre balanse mellom bevaring og nybygging i det eksisterende bysentrum. Å bygge nytt er også å bidra til historisk kontinuitet, avslutter Jan Møllebak. Jan Møllebak Stridens kjerne: Modell av Oslo sentrum hos Plan- og bygnings etaten. 4
Hovedstadsaksjonen får avleggere Festivitasen er over. Kronprinsen har gått hjem og Karl Johans gate er ferdig rustet opp. Hoved stads aksjonen er avsluttet, men ideen videreføres andre steder i byen. Brugaten skal stå ferdig til jul. Karl Johans gate stod ferdig til unionsjubileet 7. juni. Karl Johans gate har til tider sett ut som en grusbane i høst. Brugaten er litt kaotisk akkurat nå, men oppgraderingen skal være ferdig til jul. Og så fort snøen har gått i mars setter vi i gang i Torggaten. Strekningen fra Stortorget til Youngstorget skal rustes opp med ny gatevarme, nytt belegg, ny belysning og nye søppelkasser. Det ligger 12 millioner inne i budsjettet for 2006, og det gir samme standard som i Brugaten og Slotts gatene. Begge steder deltar gårdeierne med midler i et samarbeid med kommunen. Direktør Knut O. Gabestad i Sam ferd sels etaten er synlig for nøyd. Han opplever Hoved stads aksjon en som en suksess, og er glad for at arbeidet føres videre. Men han skulle gjerne ha gjort mer: Vi ser på St. Olavs plass, men Torggaten er det eneste som er ført inn i budsjettet for neste år. Vi jobber med anbudspapirene nå, og regner med å sende dem ut i desember. Vi samarbeider godt med gårdeierne som er med og fi nansierer opprustningen, og vi legger inn i kontraktene med entre prenøren at arbeidet skal legges opp slik at ulempene for de forretningsdrivende skal mini maliseres. Etter at Karl Johan var ferdig har det vært enkelte klager. Avissidene har vært preget av debatt om tyggegummifl ekkene på granitthellene. Det har også vært snakk om lekkasjer, ødelagte heller og fugesand som forsvinner. Fugesand mellom heller og brostein må etterfylles minst en gang i året, men når belegget er nytt er kravet til etterfylling mye høyere. Derfor har Karl Johans gate vært fylt av sand fl ere ganger i høst. Vi er i ferd med å utarbeide en forvaltnings-, drifts- og vedlikeholds instruks som vil få form av en designmanual. Den er delt i tre, og inneholder den estetiske planen for sentrum, en beskrivelse av de enkelte tiltakene med tekniske detaljer, og en driftsog vedlikeholdsplan med billedeksempler på for dårlig, akseptabel og god standard. Gabestad understreker også viktigheten av at det IKKE brukes høytrykksspyler for å rengjøre brosteinsgatene. Det har hendt noen uheldige episoder. Det kraftige vanntrykket fordriver fugesanden, og gjør belegget ustabilt. Dermed blir det lettere utsatt for skader, og vedlikeholdsbehovet øker. Det er til og med så sårbart at eksosen fra bussene i Stortingsgaten spruter opp fugesanden når de starter. Så her gjelder det å være forsiktig. Vi har informert gårdeierne, og butikkene har også vært invitert til informasjonsmøter. Samferdselsdirektøren legger vekt på godt vedlikehold. Neste år skal kontrakten for sentrum legges ut på anbud, og etaten jobber for å forenkle ting. Vi legger opp til at entreprenøren som får kontrakten skal kunne rette opp feil uten å gå via rekvisisjon. Vi ønsker tettere oppfølging og mindre byråkrati. Det hører med at Byrådet prioriterer sentrum. Vi bruker 50 ganger mer på renhold pr løpemeter på Karl Johan i forhold til i utkanten av byen. På byens hovedgate er det renhold hver dag, og om sommeren tømmes søppelkassene tre ganger daglig. Så er det da også 100 000 fotgjengere pr dag. Vi liker at gatene blir brukt, sier Direktør Knut O. Gabestad i Sam ferd sels etaten. Knut O. Gabestad 5
Skilt til irritasjon Skal du sette opp skilt og reklame må du søke tillatelse. Saks behandlings tiden er lang, også for midlertidige løsninger. Hva er galt? Reklametårnene er helt på grensen av det skandaløse med hensyn til saksbehandling i Samferdselsetaten og Plan- og bygningsetaten. Det samme gjelder saksbehandlingstiden for skilt og reklame. Det tar for lang tid. Etter to måneder er den siste søknaden jeg leverte fortsatt ikke tildelt en saksbehandler. Det er for ille at det kan ta opptil seks måneder å få behandlet en søknad om skilting, uavhengig av hvor lenge de skal stå oppe. Morten Kerr er ikke fornøyd. Som redaktør av bladet Profi lering, utgitt av Skilt- og dekorforeningen, har han førstehånds kunnskap om de talløse frustrasjonene som forårsakes av treg og uforutsigbar saksbehandling. Han driver sitt eget konsulentfi rma, og kjenner premissene fra sin tid som prosjektleder for Plan- og bygningsetatens Reklameprosjekt. Plan- og bygningsetaten (PBE) jobber nå med en ny reklameplan. De hadde oppstartmøte i juni, men de presenterte utelukkende gamle synspunkter, og etterpå har det vært dørgende stille. Kommunen har ikke kommet noen vei på ti år. Etaten er blitt historieløs, og den burde heller benytte seg av det regelverket den allerede har. Det er blitt oppdatert og tillempet gjennom årene, og vil fungere utmerket bare det blir etterlevd. Det var Morten Kerr som hadde ansvaret for å skrive gjeldende retningslinjer i 1997. Dagens arbeid er en oppfølging av bystyrets vedtak om nulltoleranse i januar 2004. Det er et klønete vedtak som sier lite. Problemet Oslo lever med nå er at de eksisterende retningslinjene ikke tar høyde for reklamefi nansierte bymøbler. Det virker som politikerne heller ikke har sett konsekvensene av de vedtakene de har gjort. Debatten har først kommet i etterkant. Men PBE skrev en betenkning om dette til Byrådet allerede i august 1993. Den utviklingen vi har fått med store reklametårn, reklamefi nansierte toaletter og leskur på holdeplassene, samt frittstående reklameplakater i tilknytning til bysykkelstativene hadde nok de færreste fått med seg da vedtaket ble gjort, sier Kerr. Morten Kerr, rådgiver og redaktør av bladet Profilering. LEDER Byfolk Oslo sentrum er en forening som jobber for å fremme gårdeiernes interesser i Oslo sentrum. Byfolk skal være en aktiv pådriver for å øke den positive aktiviteten i Oslo sentrum, samt søke å gjøre sentrum til et attraktivt, tilgjengelig, trygt, rent og godt vedlikeholdt område for næring, handel og fritid. Byfolk styreleder Adm. dir. Christian Ringnes, Eiendomsspar AS Telefon 22 33 05 50 Byfolk administrasjon Adm. dir. Glenn Eikbråten, Telefon 22 42 71 10 Telefaks 22 42 71 11 Tollbugaten 24, Pb. 1350 Vika, 0113 Oslo glenn@byfolk.no www.byfolk.no Byfolk INFO Ansvarlig redaktør Glenn Eikbråten Journalistisk produksjon Elton journalistikk & kritikk (tekst, foto, layout) telefon 22 44 06 90 lars@elton.no Grafi sk produksjon Protoform Frode Christiansen post@protoform.no Må ikke råtne på rot Oslo sentrum er under press fra flere hold. Skal byens viktigste område overleve må forholdene legges til rette på en bedre måte en hva som er tilfelle i dag. Som en forening av eiendomsutviklere og næringsdrivende er Byfolk opptatt av at Oslo sentrum skal være et hyggelig, dynamisk og mangfoldig bymiljø. For å sikre dette må alle jobbe for at kriminalitet, narkotikaproblemer og prostitusjon blir holdt på et minimalt nivå. Narkomane har selvfølgelig lov til å bruke byen. Men i Skippergaten og området rundt nedre Karl Johans gate er forholdene blitt så ille at 80 prosent av de spurte i en undersøkelse føler seg utrygge på kveldstid. Dette oppleves som en verkebyll som sprer seg utover i byen. Det kan ikke Oslo leve med. Byfolk har vært med i arbeidet med å fi nne nye lokaler for kommunens sprøyterom. Det er et utmerket tiltak, men det fungerer ikke udelt positivt. Derfor er det med stor tilfredshet vi registrerer at sprøyterommet nå vil bli fl yttet til Storgaten. Det er bare å håpe at det ikke reises innsigelser mot denne type bruk av fredede bygninger. En annen sak som opptar oss i Byfolk er muligheten for å ivareta og utvikle eiendommene i sentrum, og da spesielt i Kvadraturen. Forslaget til ny kommunedelplan for sentrum legger en klam kappe av begrensninger over byen. Med Bjørvika i den ene enden, og Vestbanen og Tjuvholmen i den andre, er Oslo sentrum i ferd med å bli strukket fra to sider. Da er det av ytterste viktighet at den positive utviklingen som Kvadra turen har gjennomgått de siste 15 årene ikke stopper opp. Men den ny planen stikker kjepper i hjulene for en dynamisk utvikling av eiendommer i sentrum. Byfolk har levert sine kommentarer til plan utkast et, og det er å håpe at politikerne tar til vettet når planen kommer opp til behandling neste år. Oslo sentrum må ikke bli bevart så sterkt at byen råtner på rot. Vi i Byfolk er ikke de eneste som er opptatt av å kjempe for et bedre sentrum. Samarbeidet med de lokale strøksforeningene er av uvurderlig betyd ning. Vi gleder oss også over å ha fått med journalist Lars Elton på laget, som fra og med dette nummeret skal produsere Byfolk info. Christian Ringnes Styreleder