Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN RAPPORT FRA STUDIEREISE TIL LEICESTER februar 2008

Like dokumenter
Studietur til Leicester februar 2008 Oppsummering av Ivar Flaten til arbeidsgruppen i DoTL

Strategisk Plan

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering

Religion og integrering

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling

Last ned Evig din? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Evig din? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

TROS- OG LIVSSYNSMANGFOLD I ROGALAND DIALOGPREST KIAN REME, FAGDAG 25 APRIL 2018

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn.

likeverd inkludering tilrettelegging

ÅRSMELDING 2015 ÅRSMØTE 2016 ÅRSMELDING 2015

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR

På sporet av Jesus.l Kristendommen

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn

Intervjuguide: Kartlegging av kommuners arbeid med tilskuddsordning til innvandrerorganisasjoner

Gravferdsrutiner for ulike tros og livssynssamfunn

-den beste starten i livet-

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

Dialog som kommunikasjonsverktøy i inkluderingsarbeidet-erfaringer fra Drammen. Maihaugenkonferansen 9. mai Johan Baumann

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/

Flerkulturell sikkerhetsforsta else

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

Innbyggerundersøkelsen. Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter

Tro og livssyn blant vernepliktige i Brigade Nord resultater fra «Brigadeundersøkelsen»

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Referat fra styremøtet Referat

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

HOVEDPRINSIPPER FOR MELLOMKIRKELIG RÅDS INTERRELIGIØSE ENGASJEMENT

IRN NYHETSBREV. Fra Styret. Politisk Paneldebatt. Assalamualeykum.

Årsplan Inn i Livet 6

DEN NORSKE KIRKE Sem Menighetsråd, Tunsberg

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Minnemarkeringer i ulike religioner og livssyn etter terrorangrepene 22. juli 2011

KREMATORIEDRIFT I VÅR TID OG FREMTIDSSCENARIO

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE

Søknadsnr Søknadsår 2014 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Lier, Røyken og Hurum (Region Vestviken)

en partner i praktisk likestillingsarbeid

«Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse»

Arbeidsprogram for UngOrg

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Statutt - Serbisk Ortodoks Menighet «Hellige Demetrios av Tessaloniki» i Kristiansand

Saksbehandler: Arne Fagerland Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 17/4404. Hovedutvalg helse og omsorg

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

INTERNASJONAL RAPPORT OM RELIGIONSFRIHET NORGE 2014

Oppsummering av erfaringsutvekslingsseminar om tilrettelegging overfor religion og livssynspraksis

GUIDE FOR LIKEVERDIGE TJENESTER

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

Årsplan i RLE skuleåret

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund

Regionsmøter. Hva har vi kommet frem til?

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Hvem stod for gjennomføringen av bisettelsen? Cumulative Percent Den norske kirke, i. Frequency Percent Valid Percent

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Årsplan for RLE 8. trinn

HANDLINGSPLAN FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I KONGSBERG

Prinsipprogram. For human-etisk forbund Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

Retningslinjer for innsamling

FAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering

Notat Scptember 7( 12

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold

Religion og integrering

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/21-1 DRAMMEN KOMMUNEN, INNBYGGERNE OG KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg

Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen

Verdidokument. for Åsane Håndball

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

av 2 filosofer filosofer og

Den som har øre, han høre..

Innhold. Innledning Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid

September Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring

RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011

Transkript:

Notat Til : Ordfører Fra : Rådmann Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/7288-3 223 DRAMMEN 02.04.2008 RAPPORT FRA STUDIEREISE TIL LEICESTER 27.-29. februar 2008 Bakgrunn Representanter fra Drammen kommune deltok på et seminar om etablering av Drammen og omegn tro- og livssynsråd i Fjell kirke 21. september 2007. Seminaret hadde som tema "Tro- og livssyn: Problem eller ressurs?" Ordfører Tore Opdal Hansen holdt et innlegg for en forsamling på ca. 30 ledere fra Drammen kommune, Buskerud fylke og ulike tros- og livssynssamfunn. To inviterte gjester fra Leicesters St Phillip s Centre, Suleman Nagdi og Shanti Hettiarachi, fortalte om sine erfaringer i et inspirerende foredrag. De kunne fortelle at Leicester hadde dannet et råd med representanter fra forskjellige trossamfunn. Dette rådet kunne være behjelpelig med kulturell/religiøs rådgivning til enhver instans som ønsket det. De kunne også fortelle om et vellykket inkluderingsarbeid i Leicester. Dagen etter seminaret i Fjell kirke (22. september) ble det underskrevet en intensjonsavtale om å starte et tro- og livssynsråd i Drammen og omegn. Disse signerte intensjonsavtalen: Baptistkirken, Human-Etisk Forbund, Baha'i-samfunnet, På rett vei (islam), St. Laurentius menighet (Romersk katolsk), Metodistkirken i Drammen, Guru Nanak Niwas (Sikh), Jamaat-e-Ahle-Sunnat (islam), Holistisk forbund, Islamic Culture Society og Den norske kirke. 8.mai 2008 vil den formelle stiftelsen skje på Papirbredden i Drammen. Arbeidsgruppe Drammen og omegn tro- og livssynsråd inviterte ordfører Tore Opdal Hansen til en felles studiereise til Leicester fra 27.-29. februar 2008. St Philip s Centre tok i mot en delegasjon fra Drammen. Deltakere på studiereisen var: Tore Opdal Hansen og Irina Greni fra Drammen kommune, Ivar Flaten og Jonas Mohamed fra arbeidsgruppe Drammen og omegn tro-og livssynsråd, Tom Reffaug fra Fjell Menighetsråd og kirkeverge Ivar Nygård. Hensikt Formålet med studiereisen til Leicester var: Å få inspirasjon for samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen og omegn tros og livsynssråd

Å få inspirasjon og nye impulser til videre utvikling av inkluderingsarbeid i Drammen kommune Temaer av spesiell interesse for oss var: Hvilken rolle Leicester Council of Faiths (tro- og livssynsråd) har i inkluderings-arbedet i Leicester, samarbeid mellom Leicester Council of Faiths og City Council (Leicester kommune), kritiske suksess faktorer i Council og Faiths arbeid og ikke minst de utfordringer man møter Inkluderingsarbeidet i Leicester City Council (Leicester kommune) og Leicestershire County Council (fylkeskommunen) Samarbeid mellom ulike tro- og livssynssamfunn i Leicester Multicultural Advisory group (flerkulturell rådgivningsgruppe i Leicester kommune) For å få svar på spørsmål og temaer av interesse, besøkte vi følgene institusjoner: St Philip s Centre Leicester City Council Leicestershire County Council Council of Faiths Bishop s Lodge (bispesete) med biskop Rt. Rev. Tim Stevens Muslim Burial Council of Leicester (muslimsk begravelsesbyrå) Hindu Temple Muslim Cemetery (muslimsk gravlund) Vi hadde også møter med Politirepresentanter som presenterte oss prosjekt PAGRI Policy Advisory Group on Race Issues og med representanter fra Somalisk etnisk gruppe i Leicester. Erfaringer fra Leicester Leicester Leicester har 279.923 innbyggere (2001 Census). Estimat for 2006 er 289.700 innbyggere. Leicester er den mest mangfoldige byen i Storbritannia. Etniske minoriteter utgjør 40% av byens befolkning etter estimat fra Leicester kommune ( 36% etter Census 2001). Prognoser antyder at allerede i 2011 kan minoritetsbefolkningen bli majoriteten i Leicester. Indiere er den største innvandrergruppa i Leicester 1. De kom til Leicester i perioden mellom 1968 og 1975, storsett som flyktninger. De siste årene har det vært stor tilstrømning av somaliere. Leicester opplever en stor tilstrømning av mennesker fra Polen og andre Østeuropeiske land etter utvidelsen av EU. Sammensetningen av religiøse grupper i Leicester er: 44,7 % kristne, 14,7 % hinduister, 11 % muslimer, 4,2 % sikher og andre. Byen har over 150 kirker, 32 moskeer, over 14 hindu templer, over 11 gurudwaras, 2 synagoger 2 buddhisttempler og 1 jaintemple. 1 75% av innvandrere fra India i Leicester er hinduister og 25% muslimer.

Leicester har rykte som en gjestefri by, og åpen for innvandrere. En representativ undersøkelse blant byens innbyggere fra 2006 viser at 84% av Leicesters innbyggere mener at byen er godt sted å bo i for innvandrerbefolkning. Det brukes som nøkkelindikator i inkluderingsarbeidet (community cohesion). Innbyggerundersøkelse fra 2005 viser at 86% av Leicesters innvandrere føler sterk tilhørighet til Leicester og England. Inkluderingsarbeidet i Leicester Inkluderingsarbeidet i Leicester er basert på tverretatlig samarbeid mellom offentlig sektor, dvs City Council and County Concil, politi, Council of Faiths, St.Philips s Centre og frivillig sektor. Offentlig forvaltning har en hovedrolle med å lage premisser for dette samarbeidet. Ulike trossamfunn i Leicester er veldig bra organisert og samarbeider med hverandre. City Council og County Council har et veldig godt samarbeid med Leicester Council of Faiths, som hovedrepresentant for innvandrermiljøer i Leicester. I den videre teksten omtales kort den rolle hver av de nevnte aktørene har. Leicester Council of Faiths (Leicester trosråd) Leicester Council of Faiths ble etablert i 1986 og består av representanter fra 8 trossamfunn: kristne, hinduister, muslimer, baha ier, jøder, sikher, buddhister og jainister. Leicesters trosråd har som formål: å promotere interreligøs dialog og likestilling, å bidra til bedre kjennskap og kontakt mellom de ulike trossamfunn, å aktivt forebygge og dempe mulige konflikter. Leicesters trosråd har en veldig god samarbeidspartner i Leicester kommune. De samarbeider om promotering av gode relasjoner mellom ulike trossamfunn i Leicester. Leicesters trosråd deltar i ulike arrangementer, skriver publikasjoner og har rådgivningsfunksjon for Leicester kommune rundt respektive temaer. Leicester kommune gir også finansiell støtte til Leicesters trosråd ved å betale leie av kontor i en metodistkirke, og lønn til en deltids sekretær. Leicesters interreligiøse initiativ er veldig rikt og består av: Leicester Council of Faiths Faith leaders Forum St Philips Centre Islamic Foundation Federation of Muslim Organisations Federation of Sikh Organisations Federation of Somali Groups St. Philip s Centre St Philips Centre er et nasjonalt utdanningssenter for interreligiøse studier og engasjement i interreligiøst samfunn. De tilbyr: - kursing for religiøse ledere og studenter av teologi - kursing for ulike samfunnsinstanser: offentlig sektor, politi, udannings- og helsearbeidere

- muligheter for studenter til å få diplom og mastergrad (i samarbeid med Universitet i Birmingham) - forskning på doktorgradnivå St.Philip s Centre er resultat av partnerskap mellom ulike instanser, spesielt St Philip s kirke, Leicester og Bispedømme og biskopen. Senteret har tett samarbeid med Leicesters trosråd, Leicester kommune, fylkeskommunen og andre aktører som jobber med interreligiøs dialog. Leicester City Council (Leicester kommune) Leicester kommune har 15.000 ansatte. 20% av dem har innvandrerbakgrunn. Kommunen har videre 4 seksjoner: 1. Voksne og bolig 2. Tjenester for barn og ungdom 3. Fornyelse og kultur 4. Ressurser Inkluderingsarbeidet i Leicester kommune er definert som community cohesion. Det betyr dynamisk samliv og samarbeid mellom ulike etniske grupper. Likestilling, sosial deltakelse og tilhørighet til lokalsamfunnet er viktig del av begrepet community cohesion. Inkluderingarbeidet (eller community cohesion) er høyt prioritert tema i Leicesters kommuneplan. Mangfold er en del av visjon for byen. Mann snakker klart om mangfoldet som berikelse for lokalsamfunnet, setter trykk på positive sider og gjensidig respekt. Vi ble rådet til ikke å bruke ordet toleranse, fordi ordet kan ha negativ betydning (For å kunne tolerere må man altså for det første ha en negativ innstilling til noe). Ordet respekt ble anbefalt. 2 Leicester kommune utviklet sin inkluderingsstrategi (Community Cohesion Strategy) i 2004, basert på resultater fra undersøkelser presentert i IdeAs (Improvement and Development Agency) rapport. Strategien har blitt oppdatert i 2005 og 2007. Hovedstrategier er: å støtte sosial inkludering og deltakelse støtte barn og ungdom i inkluderingsprosessen bygging selvfølelse og tilhørighet i Leicester reaksjon på konkrete samfunnskonflikter/spenninger når de forekommer forbedre kommunikasjons- og informasjonsaktiviteter rettet mot innvandrerbefolkningen. Disse strategiene er videre bearbeidet i kommunens handlingsplan for inkludering. Leicester kommune har videre definert inkluderingsindikatorer slik at de kan måle resultater. 2 I Norge er Marianne Butenschøn gjort en historisk gjennomgang av begrepet toleranse. Det uttrykker imidlertid som regel en ovenfra-og-ned-holdning, der toleranse er noe "vi" viser "dem". Utøvelse av toleranse forutsetter med andre ord noen som kan klassifiseres som "de andre".

Det som er unikt for inkluderingsarbeidet i Leicester er at de er veldig opptatt av noe de kaller emotional temperature of the city eller følelsesmessig stemning i byen. De gjennomfører undersøkelser for å se hva innbyggere føler for byen sin, i hvilken grad de føler tilhørighet til byen, hvordan ulike etniske grupper kommuniserer med hverandre, hvordan ungdom opplever sin posisjon i byen osv. Utvikling av gode kommunikasjonsmønstre med innvandrebefolkningen i byen er viktig mål for kommunen. Et eksempel på det er at kommunens hjemmeside er oversatt til mange språk (gujarati, punjabi, bengali, urdu, somali). Viktige dokumenter for innbyggere er oversatt til enda flere språk. I tilegg til utvikling av inkluderingsstrategier, har kommunen utviklet Handlingsplan for likestiling, Plan for økonomisk gjenreising og Leicester partnerskap for å håndtere inkluderingsproblematikken fra ulike vinkler. Arbeid mot rasisme er et viktig tema (kommunen har handlingsplan mot rasisme, veiledere, og skjemaer for å anmelde rasisme). Leicester kommune har god og direkte kontakt med innvandrergrupper i byen. De lytter til deres behov og utfordringer som fører videre til konkrete handlinger. Et stort arbeid var lagt ned i undersøkelser som ble tilrettelagt både språklig og metodisk. Heller enn skjemaer ble det ofte laget grupper hvor kommunen førte samtaler (med tolker) for å forstå og lære. Leicester kommune har fond for inkluderingsarbeid (The Community Cohesion Fund). Det bevilges mellom 5000 og 50.000 til ulike inkluderingsprosjekter i byen. 3 20 % av de ansatte i Leicester kommune har innvandrerbakgrunn. Multicultural Advisory group (Flerkulturell rådgivningsgruppe) Flerkulturell rådgivningsgruppe ble etablert i 2001, etter initiativ fra lokalavisa, Leicester Mercurys. Gruppen ble etablert for å dempe spenninger i byen i forbindelse med lokalvalg og aktuelle mangfolds- og inkluderingsspørsmål (årsaken til spenningene var informasjon i media om at det ville bli en mulighet for at majoritetsbefolkningen kunne bli en minoritet i Leicester i 2011). Flerkulturell rådgivningsgruppe er et uformelt dialogforum for flerkulturalisme. Det består av: politikere (gruppeledere) rådmann kommunens lederskap politimester (leder av Leicestershire politiet) ansvarlig redaktør, samfunns- og nyhetsredaktør i Leicesters Mercury (lokalavisen) ledere av ulike trossamfunn ledere fra frivillige organisasjoner skoleledere akademikere 3 I 2004/05 total fond var 700.000 (ca 7.000.000 kr) og 100.000 (ca 1.000.000 kr) in 2005/06.

Gruppens oppgaver er: å støtte dialog rundt temaer som påvirker framtiden for kulturelt mangfold i byen å diskutere likestilling og utfordringer i forbindelse med dette (åpen og ærlig debatt om rasisme) å ta spesielle hensyn til nøkkeltemaer i utdanning, med aksent på ungdom som byens framtid fokus debatter om Leicester som urban entitet, men også diskutere temaer av regional interesse. Møtene er uformelle. Temaer som blir tatt opp i møtene er ofte aktuelle hendelser i byen (for eksempel rasistiske hendelser i skoler, konflikter mellom ulike grupper i byen, osv.) Møtene ledes av leder for Leicester Racial Equality Council (Leicesters likestillingsråd) 4. Møtene organiseres av politisk sekretær i Leicester kommune og gjennomføres hos Leicester Mercury (lokalavisen). Flerkulturell rådgivningsgruppe har ikke noe offisielt mandat. Fordelen med det er fleksibilitet rundt temaer som kan tas opp. På den annen side er gruppemedlemmene personer som har makt til å påvirke ting og som har mulighet til å bidra i samfunnsutvikling. Gruppen treffes en gang i måneden. Hva kan man lære av denne organiseringen: Offentlig forvaltning og deres partnere kan gi hverandre verdifull støtte og informasjon om håndtering av samfunnsspenninger i byen Lokale aktører kan handle som kritiske venner til hverandre. Viktig med konstruktiv dialog og respekt for hverandre. Det er viktig å sikre ærlig engasjement hos samfunnsledere, spesielt politikere Det kan være lurt å holde seg unna byråkrati og ha en enkel agenda. Bedre med små, konfidensielle møter som gir mulighet til åpenhet rundt ulike temaer Lokalmedia kan spille en veldig viktig rolle i inkluderingsarbeidet Det er viktig å støtte media i en ansvarlig informasjonsformidling Leicestershire County Council (Leicestershire fylkeskommune) Leicestershire ligger i Midt-Øst England og Leicestershire County Council betjener over 600.000 innbyggere. Fylkestinget har 55 medlemmer med følgende politisk struktur: 31 representanter fra Konservativt parti, 13 fra Arbeideparti og 11 Liberaldemokrater. Fylkeskommune har budsjett på ca 280 million, og 15.000 ansatte. 4 Leicester & Leicestershire Racial Equality Council er en av de største likestillingsrådene i England. Rådet ble etablert i 1991 med målet til å motarbeide rasediskriminering og promotere menneskerettigheter. Rådet samarbeider meget bra med Leicester kommune, og mottar også økonomisk støtte fra kommunen.

Fylkeskommunen har ansvar for: Utdannelse: å sikre høy kvalitet i utdannelse for barn, ungdom og voksne. Samferdsel: Utvikling av veier, sikkerhet, kollektivtrafikk, transportplaner og politikk Kultur og fritid: inkl. biblioteker, museer og parker Barry Davies, leder for avdelingen Partnership and Diversity ledet en sesjon hvor vi fikk presentert arbeid med et Interfaith Forum for Leicestershire. Det ble snakket om fordeler et forum hadde framfor et råd. Det vises til tidligere utredning om studiereisen fra Ivar Flaten. Vi fikk også høre om hvordan skolene jobber med kvalitet og utvikling. En egen avdeling ledet av Anne Ratcliff, jobbet med Ethnic Minority Achievement Service. En annen med anti-mobbing ledet av Sue Bosley. Kamal Sisodia presenterte arbeidet for tilsetting av personell med minoritetsbakgrunn. Muslim Burial Council of Leicestershire-MBCOL (Muslimsk begravelsesbyrå i Leicester) MBCOL er begravelsesbyrå som bistår den muslimske delen av befolkningen utenom kommunens kontortid og sørger for at dokumentasjon rundt død og begravelse er i orden. Dette gjøres i samarbeid med kommunen og det tilbakeføres midler gjennom kommunen til MBCOL for det arbeidet de gjør på vegne av fellesskapet. Politiet overvåker og sikrer muslimske delen av kirkegården med skjulte kameraer. Ifølge muslimske tradisjoner skal døde helst begraves innen 24 timer. Før begravelsen skal gravferdsbønnen resiteres i et seremonirom (i Norge blir kisten kjørt til moskeen i bårebil). Bønnen tar bare noen minutter, og kisten fraktes videre til gravlunden. På oppstandelsens dag skal alle gode sjeler vekkes direkte fra sine graver for å leve evig liv. Derfor skal muslimer ikke kremeres. 5 I Leicester får muslimer mulighet til å gravlegges uten kiste. Vi besøkte muslims seremonirom- Janazgah på Safronn Hill Cemetary. Vi fikk positivt svar fra Suleman Nagdi om det kunne være akseptabelt å bruke et nøytralt seremonirom ved begravelsesseremonier for muslimer (dette sett i forhold til et religiøst synspunkt). Politiet i Leicester Kulturelt mangfold er et viktig tema for politiet i Leicestershire. Det er lagt vekt på å forstå og respektere ulikheter, samt å tjene alle innbyggerne på en likeverdig måte. Det jobbes aktivt med å øke tillit til politiet samt å motarbeide rasisme 6. Politiet i Leicestershire har en spesiell avdeling for kulturelt mangfold (Diversity Unit) med seks ansatte. Denne avdelingen tilbyr strategiske råd og veiledning om respektive temaer, og har ansvar 5 Oslo har Norges første muslimske begravelsesbyrå al-khidmat, åpent 24 timer i døgnet. 6 Storbritannia og Sverige har strengere lovgivning rundt diskriminering enn Norge. Der er en rasistisk handling/hendelse en handling som oppfattes som rasistisk av de som utsettes for dem.

for gjennomføring av Retningslinjer for likeverd/handlingsplan for likeverd. Denne avdelingen støtter videre fem interne netverk: Black Police Association, Christian Police Association, the Disability Support Network, the Gay Police Association og the Woman s Association. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i politiet er økende 7. Eksempler på respekt for ulikheter er kvinnelige konstabler med hijab, spesielt designet for å kunne bæres under hjelmen og mulighet for ansatte for å kunne be til gud på arbeidsplassen (det finnes spesielle rom for dette). Ansatte i politiet er spesialisert på politiarbeid i forbindelse med Racial and Religious Harassment prosjektet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Politiet, fylkeskommune, kommune og andre både lokale og nasjonale instanser. Det har blitt utarbeidet en veileder som heter Racial and Religous Harassment Resource Pack som viser hvordan folk anmelder rasisme, hvor rasismen anmeldes, viser til respektive skjemaer, og gis praktiske råd og støtte til ofre for rasismen. Politimester i Leicester fylkeskommune etablerte Policy advisory group on race issues-så kalled PAGRI i 1989 (politiets rådgivningsgruppe for rasistiske hendelser). Formålet med PAGRI er: å øke tillit til politiet for å anmelde kriminalitet og rasisme å øke tillit til politiet blant innvandrerbefolkningen å støtte åpen diskusjon mellom politiet og innvandremiljøer på alle nivåer å være et konsulterende forum på strategisk nivå Leder av PAGRI er ansvarlig for kriminalitet hos politimesteren. Medlemmene er fra ulike etniske grupper og trossamfunn, representanter for utdanning fra Leicestershire fylkeskommune, osv. Det ble presentert nasjonal Stop&Search, know your rights prosjekt, gjennom en liten brosjyre som deles ut til Leicesters innbyggere. Brosjyren gir opplysninger om hvem som har lov til å stoppe folk og be om opplysninger, når politiet har lov til det, hva de gjør praktisk i forbindelse med dette, hva de kan be deg å gjøre, hva de ikke kan be deg om å gjøre, om du er i bilen, osv. Dette gir beskjed til byens beboere om at politiet har respekt for dem. Det er også utarbeidet skjemaer for anmeldelse av rasisme. Resultater fra en nasjonal undersøkelse (British Crime Surway, 2006) viser at Leicesters- og Leicestershires innbygerne har mer tilitt til politiet en befolkning i andre deler av landet. Forekomsten av kriminalitet er også lavere sammelignet med resten av landet. Der er det heller ikke forskjell i forekomsten av kriminalitet blant innvandrerbefolkningen og resten av befolkningen. 7 Det britiske innenriksdepartementet har angitt mål for de enkelte politidistriktenes antall av tjenestemenn med innvandrerbakgrunn. Disse målene er tilpasset de enkelte politidistriktes befolkningsprofil.