Hjernesvulster hos voksne

Hjernesvulster hos voksne Tumor cerebri Informasjon fra Kreftforeningen Hjernen inneholder ca. 100 milliarder nerve celler. De tar imot impulser i form av synsinntrykk, lyd, smak, lukt og berøring, og styrer våre tanker, følelser, adferd og bevegelser. Også godartede svulster i hjernen regnes som kreft. De kan sitte på et sted som er vanskelig å operere, kan ha vokst inn i normalt vev og kan komme tilbake igjen. Derfor kan skader på grunn av svulsten, eller operasjonen, være like alvorlige som ved ondartede svulster. Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling. Dette faktaarket tar for seg de vanligste. Glioblastom Rasktvoksende ondartet svulst med opphav fra selve hjernen. Kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser seg inn i hjernen rundt svulsten. Meningeom Svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargs hinne. Langsomt voksende svulst, oftest godartet. Astrocytom Hjernesvulst som utgår fra astrocytter, som er nervesystemets støttevev. Astrocytomene kan være både lavgradige og høygradige. Lavgradige regnes som godartete, mens høygradige regnes som ondartete. Glioblastom er den mest aggressive og vanligste form for astrocytom. Astrocytomene oppstår oftest i hjernen. Hypofyseadenom Godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen. Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse. Vestibularisschwannom Godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser. Disse svulstene som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver sprer seg nesten aldri til andre organer. Spredningssvulster (metastaser) er kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen. For mer informasjon: www.oncolex.no Symptomer Symptomer på hjernesvulst varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. Ett eller flere

av følgende symptomer er vanlige: hodepine kvalme og oppkast svimmelhet og/eller balanseproblemer synsforstyrrelser epileptiske anfall tale- og bevegelsesbesvær unormal tretthet hormonforstyrrelser (ved svulst i hypofysen) kognitive vansker (redusert evne til å tenke, lære, huske, forstå, planlegge og handle) Hodepinen kan komme gradvis og er ofte mest utpreget om morgenen. Den kan følges av kvalme og brekninger. Svimmelhet, balanseproblemer, syns- og taleforstyrrelser oppstår fordi svulsten ligger i sentrale områder i hjernen. Epileptiske anfall er ofte debutsymptomet hos mange med hjernesvulst. Du kan lese mer om epilepsi på www.epilepsi.no Tretthet og kognitive vansker kan skyldes at svulsten vokser inne i kraniet. Hormonforstyrrelser kommer av at svulsten ligger i hypofysen hvor kroppens hormoner blir produsert. Hjernesvulst gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet, hvor raskt den vokser og hvor hissig den er. I starten kan symptomene være vage og de kan komme og gå. Det gjør det vanskelig å stille en diagnose. Hjernesvulst kan også få vevet i hjernen til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og gi ulike symptomer. Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege. Behandling Behandling bestemmes blant annet av svulstcellenes hissighet svulstens beliggenhet størrelse pasientens alder og allmenntilstand Hjernesvulster kan behandles med operasjon strålebehandling cellegift / medikamentell behandling Operativ behandling vil i stor grad ta sikte på å fjerne hele svulsten. Der hvor dette ikke er mulig, forsøker man å fjerne så mye man kan. Målet er å fjerne nok uten at viktige funksjoner går tapt. Etter operasjon er strålebehandling den viktigste behandlingen og kan ofte gis i tillegg til operasjon. I noen tilfeller kan hjernesvulst også behandles med stereotaktisk strålebehandling, som f. eks. stråleknivsbehandling. Da benyttes lavdose-stråler fra ulike retninger. Det gir et fokusert brennpunkt i selve svulsten. Vevet rundt blir mindre skadet fordi strålebølgene som går gjennom friskt vev består av små stråledoser. Strålebehandling og operasjon kan gi hevelse (ødem) i hjernen. Glukokortikoider er medikamenter som kan gis for å redusere hevelser.

Cellegift kan gis både intravenøst (rett i blodåren) og i tablettform. Medikamenter mot epilepsi kan også være aktuelt for noen. Disse medisinene bremser ikke svulstvekst, men hindrer epileptiske anfall. Behandlingen vil være forskjellig fra pasient til pasient. Årsaker og forebygging Årsakene til hjernesvulst er i all hovedsak ukjent. Ioniserende stråling er en av få kjente miljøfaktorer som er forbundet med utvikling av hjernesvulster. Typiske eksempler er røntgenstråling og stråling fra radioaktive stoffer. En annen kjent årsak er arvelige syndromer, men dette står for bare 4 prosent av alle hjernesvulster. Elektromagnetisk stråling fra mikrobølge/ radio/tv/mobiltelefon har vært diskutert som mulige årsaker til hjernesvulst, men forskerne har ikke funnet noen sikker årsakssammenheng så langt. Undersøkelse og diagnose Å stille diagnosen hjernesvulst kan innebære flere undersøkelser: Sykehistorie, klinisk undersøkelse, bildeundersøkelse og vevsprøve. Observasjonene fra syke historien og den kliniske undersøkelsen gir ofte legen meldinger om hva som kan være galt, og hvor skaden sitter i nervesystemet. Denne kunnskapen brukes til å bestemme hvilke undersøkelser og eventuelle tilleggsundersøkelser som bør gjøres. Ved den kliniske undersøkelsen er den nevrologiske undersøkelsen det sentrale. Det innebærer å kontrollere syn, hørsel, balanse, koordinasjon, reflekser, kraft i armer og ben og følesans i ulike deler av kroppen. Tilleggsundersøkelser kan være blodprøver og prøver av væsken i ryggmargen. Bildeundersøkelser CT (computer tomografi) av hjernen er bilder som dannes ved hjelp av en røntgenmaskin som er tilkoblet en datamaskin. Det gir mulighet til å fremstille detaljerte, to dimensjonale bilder av svulsten. Det brukes samme type røntgenstråler som ved vanlig røntgen. MR (magnetisk resonans). Ved denne metoden brukes magnetfelt og radio - bølger til å skape bilder av hjernen. MRbilder er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i blodet, noe som kan gi enda tydeligere bilde av svulsten. PET (positron-emisjon-tomografi). Denne undersøkelsen kan i noen tilfeller være til hjelp når diagnosen skal stilles. Under - søkelsen består i at det injiseres radio - aktivt sukker i en blodåre. Sukkeret vil konsentreres i kreftsvulster og gi en unik mulighet til å se nøyaktig hvor svulsten befinner seg. Etter strålebehandling mot svulster i hjernen kan det være vanskelig å skille forandringer som normalt følger med behandlingen (f.eks. arrvev) fra en eventuell oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET kan i mange tilfeller bedre skille mellom dette. Å være pårørende Å være pårørende til et menneske som har hjernesvulst, og som kanskje har fått en

hjerneskade, kan være vanskelig og krevende. Sykdommen kan ha alvorlige følger for mulighetene til livsutfoldelse og involverer derfor også familie, venner og arbeidskolleger. Pårørende har ofte en følelse av at noe har endret seg, men det kan være vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er. I tillegg til eventuelle fysiske forandringer kan det også oppstå personlighetsforandringer. Dessuten har pårørende og den syke ofte utviklet ulike forventninger og forhåpninger om hva som er mulig. Åpenhet og kommunikasjon blir derfor spesielt viktig. Det er normalt at ektefelle eller andre nære pårørende kan føle seg stresset og slitne. Samtidig med at pårørende skal forholde seg til at en av deres nærmeste har fått en livstruende sykdom, blir hverdagen også en annen. Mange pårørende har selv et stort ønske om å passe på og være nær den syke, men det kan samtidig være veldig krevende. Mange opplever at de har et stort ansvar og ikke strekker til. I dilemmaet mellom å ta vare på seg selv og den syke kan det fort ende med at den pårørende sliter seg ut. Det er viktig at pårørende finner ut hva de opplever som vanskelig å håndtere, og ber om hjelp og avlastning. Helsepersonell vet hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Det er også mye nyttig informasjon i Kreftforeningens brosjyre «Til deg som pårørende». Den kan bestilles på kreftforeningen.no eller ved å ringe 07877. Etter behandling Behandlingen kan gi ulike symptomer og seneffekter. Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandling er avsluttet. Også seksuallivet kan bli påvirket ved kreftsykdom. Du kan lese mer om fatigue / unormal tretthet og andre seneffekter på kreftforeningen.no Epilepsi Epilepsi er ikke en sykdom, men symptom på en rekke forskjellige tilstander. Felles for disse er at de gir anfall fordi kreftsvulsten, eller operasjonen, forstyrrer hjernens elektriske aktivitet. Kognitive vansker Svulsten og behandlingen for hjernesvulst kan føre til kognitive vansker. Kognitive vansker er en samlebetegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser. Noen ganger er dette forbigående, andre ganger er det skader som fører til varige endringer. Rehabilitering det finnes hjelp å få Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Det kan være alt fra et rekreasjonsopphold for å få tilbake krefter, til logopedhjelp, fysisk trening eller kognitiv rehabilitering. For noen kan det være aktuelt med rehabilitering knyttet til utdanning/arbeid. Det handler om å bruke de mulighetene man har på tross av begrensningene.

Koordinerende enhet Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for rehabilitering, som har generell oversikt over rehabiliteringstilbud i helseregionen. I kommunen skal den koordinerende enheten være et sted å henvende seg dersom du ønsker rehabilitering. Individuell plan Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har man rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester, og pasienten har rett til å delta i prosessen med å lage planen. Helsepersonell i kommunen skal hjelpe til med å lage en slik plan. Hver og en kjenner sin egen situasjon best, samtidig som fagfolk har oversikt over forskjellige løsninger og tiltak som finnes. Tilbud i kommunen Mange kommuner har ansatt egen kreftkoordinator og/eller kreftsykepleier. Ta kontakt med din kommune for å høre hvilke tilbud som finnes. Utbredelse og overlevelse I Norge oppstår det årlig ca. 1000 nye tilfeller av svulst i hjerne/sentralnervesystemet. Komplementær eller alternativ behandling Mange ønsker å benytte alternativ eller komplementær behandling. Det kan imidlertid være uheldig i kombinasjon med vanlig kreftbehandling, og er derfor noe som alltid bør diskuteres med behandlende lege. Les mer på kreftforeningen.no Brosjyrer og informasjonsmateriell Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer og informasjonsmateriell. En oppdatert bestillingsliste finnes på kreftforeningen.no/ brosjyrer. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis Møte med legen Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips: Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen. Skriv ned på forhånd det du lurer på. Ta med deg noen det er lett å glemme mye av det som blir sagt Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres. Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. Pasientforeningene Kreftforeningen samarbeider nært med i alt 13 pasientforeninger. Disse har et bredt tilbud til sine medlemmer. Gjennom likepersonstilbudet gis det mulighet til å snakke med andre som har eller har hatt kreft. Om Hjernesvulstforeningen Hjernesvulstforeningen ble etablert i 2009 og er en selvstendig, landsdekkende interesseforening for personer som har eller har hatt hjernesvulst, deres pårørende og andre interesserte. Hjernesvulstforeningen ønsker å bidra til økt kunnskap blant de berørte, helsepersonell og befolkningen for øvrig om hva det innebærer å leve med diagnosen hjernesvulst. Foreningen jobber også med å påvirke beslutningstakere og politiske myndigheter for å bedre behandlings- og rehabiliteringsmulighetene for personer med diagnosen, samt for å styrke forskningen på hjernesvulst. www.hjernesvulst.no

Kreftlinjen 800 57338 (800 KREFT) Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft pasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreft pasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus hetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon 800 57338 (800 KREFT) tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du sende e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no, og du kan chatte med oss på kreftforeningen.no. HJERNESVULSTER HOS VOKSNE Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: servicetorget@kreftforeningen.no Faglig ansvarlig: Marie Storjord Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Aktiv Trykk AS Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, september 2014 2. opplag.