Bli kjent med brystene dine

Transkript

1 Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med

2 < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten av de kvinner som får brystkreft har oppsøkt lege fordi de selv, eller deres partner, har oppdaget en forandring i brystet. Hormonproduksjon gjør at kvinnebrystene er i kontinuerlig endring gjennom livet. Hvordan et bryst ser og kjennes ut endrer seg i takt med alder og menstruasjonssyklus. Derfor er det viktig å lære sine egne bryst å kjenne. Ved jevnlig å se på dem og kjenne på dem, er det lettere å bli oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft. Blir man oppmerksom på en forandring i brystet, bør man oppsøke lege. Det understrekes at enhver forandring, som ikke har en åpenbar annen forklaring, raskt bør utredes med tanke på brystkreft. budskap i denne sammenhengen er derfor: Bli kjent med vær oppmerksom på forandringer som måtte oppstå. Å gjøre seg kjent med egne bryst kan skje på flere måter. Man kan se på brystene i et speil og kjenne på dem i forbindelse med dusj eller ved smøring med bodylotion. Man kan også benytte bestemte metoder for å undersøke sine bryst. På de neste sidene gjøres det rede for slik systematisk selvundersøkelse. Hvis man foretrekker å gjøre selvundersøkelse regelmessig, og er i menstruerende alder, bør det gjøres til samme tid hver måned, for eksempel rett etter menstruasjon er avsluttet. I Norge tilbys offentlig screening gjennom Mammografiprogrammet. Hvert annet år får kvinner mellom 50 og 69 år innkalling til dette. Kreftforeningen og Brystkreftforeningens vil understreke betydningen av å benytte tilbudet om mammografiscreening. SYMPTOMER PÅ BRYSTKREFT > kul eller knute som kjennes i brystet > søkk i huden på brystet > brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn vanlig > væsking fra brystvorten, særlig om væsken er blodtilblandet > kul i armhulen eller på halsen > sår på brystet som ikke gror > smerter i brystet > eksem, rødhet med økt varme eller andre hudforandringer på bryst/brystvorte Det er ikke vitenskapelig bevist at regelmessig, systematisk selvundersøkelse forbedrer overlevelse ved brystkreft. Likevel ansees det som viktig å være generelt oppmerksom på kroppen sin. Kreftforeningens og Brystkreftforeningens viktigste Tidlig diagnose øker muligheten for å bli helbredet fra brystkreft. Ved å følge tilbud om screening, ved å bli kjent med egne bryst og gå til lege med forandringer som måtte oppstå, øker sjansen for tidlig diagnose og muligheten for å bli frisk. 2 3

3 Slik gjøres selvundersøkelsen Still deg opp foran speilet med bar overkropp. Stå rett, og la armene henge slapt ned. Se nøye på brystene. Har de forandret form siden sist du undersøkte dem? Viser huden eller en av brystvortene tegn til inndragning? Eksem? Strekk armene i været. Stå helst foran et speil. Se etter de samme ting som ovenfor. Har brystene samme form også når du hever armene over hodet? NB: Dersom du har store bryster anbefales det å gjøre undersøkelsen liggende. Da får du mindre kjertelvev mellom fingrene og brystveggen - dermed er det lettere å kjenne små klumper. Skal man få fullt utbytte av selvundersøkelsen for å oppdage brystkreft tidlig, bør undersøkelsen gjentas systematisk hver eller hver annen måned. For kvinner som menstruerer bør undersøkelsen skje cirka 14 dager etter 1. blødningsdag. Betrakt brystene som urskiver. Undersøk hvert bryst time for time slik som beskrevet på den inntegnede figuren. Pass på at hele brystet kommer med i undersøkelsen. Husk særlig på at brystet strekker seg helt opp mot armhulen. Gjør det slik: Løft høyre arm over hodet og føl med lette trykk med venstre hånd rundt hele høyre bryst. La hånden ligge flatt mot huden, og bruk fingertuppene til å kjenne etter. Undersøk systematisk hvert timeavsnitt fra kanten av brystet og inn mot brystvorten. Ta for deg time etter time i pilens retning fra kl. 12 til kl. 6, og opp på utsiden fra kl. 6 til kl. 12 (se figuren ovenfor). Gjenta deretter undersøkelsen på venstre bryst med venstre arm over hodet. 4 5

4 Kreftlinjen noen å snakke med < Fakta om kreft Brystkreft Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil få omfattende informasjon fra lege og sykepleier på sykehuset der utredning og behandling foregår. Retten til informasjon er lovfestet Pasientens rett til informasjon: Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Pasientrettighetsloven 3 2, 1999, endret 2005.) BrystkreFt Fra 35 års alder skjer det omdanninger i kvinnebrystets struktur. Vev som til nå har bestått av kjertler, endres gradvis til fettvev. Slike endringer kan kjennes ut som uregelsmessigheter i brystet. Brystkreft er en ondartet svulst. Det finnes flere typer brystkreft, de fleste utgår fra brystkjertlene. Generelt er helbredelsesmulighetene gode. Utsiktene er bedre jo tidligere diagnosen stilles. Kuler og andre endringer i brystet, kan også være godartet, for eksempel slike som nevnt over i forbindelse med at brystet omdannes. I regi av Kreftregisteret tilbys det masseundersøkelser, såkalt screening. Kvinner mellom 50 og 69 år blir hvert annet år innkalt til mammografi. UtBredelse Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. I 2007 ble 2761 kvinner rammet. Risiko øker med alder, ca 80 % av de som rammes er over 50 år. Risiko for brystkreft er svært liten for unge kvinner. Kun 0,4 % av de som rammes er under 30 år. Men oppdages en kul eller et annet symptom, skal det alltid undersøkes av lege. Brystkreft hos menn Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent i 2007 ble 19 menn rammet. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner. Hva er årsaken til BrystkreFt? Med dagens viten, kan ikke direkte årsaker til brystkreft påpekes. Men det finnes kunnskap om faktorer som kan øke og som kan redusere risiko for brystkreft. Brystkjertelvevet er fra puberteten under konstant påvirkning av de kvinnelige kjønnshormonene; østrogener. Disse spiller en viktig rolle i utvikling av sykdommen. Faktorer som kan øke risiko: > tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså et høyt antall menstruasjonsperioder >>> Glem ikke armhulene! Let etter kuler i armhulene. Gå systematisk gjennom begge armhulene slik du gjennomgikk brystene. Bruk venstre hånd på høyre, og omvendt på venstre armhule. Kuler i armhulene behøver ikke bety kreft, men det kan bare en undersøkelse på et brystdiagnostisk senter avgjøre. Det samme gjelder kuler i brystene. Faglig konsulent: Professor emeritus dr. med. Rolf Kåresen Faktaark om Brystkreft Kreftforeningen har også utarbeidet et faktaark om brystkreft. Det omtaler sykdommens natur, symptomer og behandling. Faktaarket kan lastes ned eller bestilles brosjyrer Rosa sløyfe Gjennom Rosa sløyfe-aksjonen hvert år i oktober setter Kreftforeningen og Brystkreftforeningen brystkreft på dagsorden. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning. Kreftlinjen er Kreftforeningens informasjons- og støttetjeneste. Her kan du få veiledning slik at du føler deg tryggere og i stand til å mestre endringene i livet enten du er kreftsyk eller pårørende. Hva skjer for eksempel med følelser og familieliv for de som berøres av kreft? Hos Kreftlinjen treffer du spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som ved siden av rent medisinske spørsmål, kan hjelpe deg med konkrete helserettslige problemer, trygdespørsmål og usikkerheter rundt arve- og skifterett. Hva kan de praktiske, økonomiske og juridiske virkningene bli hvis sykdommen plutselig er der? Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker? Hvordan kan jeg forebygge kreft? Ingen problemer er for store eller for små og hos Kreftlinjen snakker du med mennesker som har lang erfaring innen kreftarbeid. De har alle taushetsplikt og du kan velge å være anonym hvis du ønsker det. Du trenger ikke å ha et konkret spørsmål heller. Kanskje trenger du bare noen å snakke med? Eller kanskje du heller vil chatte anonymt med noen? Valget er ditt! Å navigere i det offentlige forvaltningssystemet kan være vanskelige nok hvis man er frisk, og det blir enda vanskeligere for både pasienter og pårørende når noen er alvorlig syk. Ringer du Kreftlinjen kan du også få hjelp av fagfolk som kjenner dine rettigheter og har lang trening i å ivareta mennesker i krise. Og kan de ikke svare, kan de gi råd om hvor du kan få mer hjelp. Ring Kreftlinjen: Vi er her for å hjelpe med både de små og de store problemene Bodil Husby, sosionom Vi kan hjelpe deg med alt det juridiske rundt det å ha kreft. Camilla Fosse, jurist Du kan spørre oss om alt. Helt anonymt, hvis du ønsker det. Trine Skorpen, kreftsykepleier (se bokstavene på tastene) Åpningstider: Mandag - torsdag: , fredag: , unntatt helligdager. Tjenesten er gratis fra fasttelefon. Dersom du ikke vil prate kan du chatte anonymt med oss. Du kan også sende epost. Se kreftlinjen.no for mer informasjon. Brystkreftforeningens kontakttelefon ( , alle dager). Kontakttelefonen er åpen for alle som har spørsmål relatert til brystkreft, er ferdigbehandlet for brystkreft eller bare ønsker en samtale, kanskje som pårørende eller pasient. Alle som sitter på kontakttelefonen er selv brystkreftrammet. 6 7

5 < kreftforeningen.no Brystkreftforeningen er en pasient- og likemannsorganisasjon som er tilsluttet og samarbeider med Kreftforeningen. Formålet er å gi hjelp og støtte til pasienter med en brystkreftdiagnose eller har påvist mutasjon i brystkreftgener. Vi jobber for å fremme og ivareta deres interesser overfor offentlige myndigheter og andre sentrale aktører. Vi tilbyr nyopererte pasienter besøk på sykehus med praktiske råd og psykisk støtte. I tillegg har vi selvhjelpsgrupper og kontakttelefon for de som vil snakke med andre som er brystkreftrammet. Foreningen har 61 lokalforeninger rundt om i landet. Vi har også en landsdekkende gruppe for brystkreftrammede under 40 år. Brystkreftforeningen Tullins gate 2, 0166 Oslo t: 02066, Kontakttelefonen: e-post: post@brystkreftforeningen.no Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge. Virksomheten er basert på gaver og innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Flere hundretusen givere og medlemmer samt støttespillere i næringslivet, slutter opp om foreningens arbeid. Denne brede støtten gjør oss til den ledende frivillige organisasjon i kreftarbeidet i Norge og bidrar til målrettet innsats innen forskning, omsorg, forebygging og informasjon. Foreningens hovedmål er å bidra til at færre skal få kreft bidra til at flere skal overleve kreft sikre best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende Kreftforeningen er en av de største bidragsyterne til kreftforskning i Norge, og samarbeider for tiden (2012) med tolv pasient- og likemannsorganisasjoner. Fuel Reklamebyrå as, 8. opplag: eks august 2012 Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven studio Kreftforeningen Tullins gate 2, 0166 Oslo t: e-post: servicetorget@kreftforeningen.no