Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus En rapport utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD
Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus Forord Denne rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Dataen for sett og skutt elg i Oslo og Akershus er nå for første gang tilgjengelig for alle gjennom det nasjonale hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Uttak av data er åpent for alle, men tilgang til redigering og innlegging av data er naturlig nok begrenset. Enkelte kommuner har fått tilgang til å legge inn data fra sin kommune, men det er foreløpig lagt opp til at denne jobben fortsatt skal utføres av Utmarksavdelingen. I forbindelse med overgangen fra en lukket database hos Utmarksavdelingen til en åpen internettbasert løsning har det vært naturlig å gjøre en gjennomgang av vald- og jaktfeltstrukturen i databasen. Alle kommuner er derfor blitt bedt om å gi opplysninger om dagens vald og jaktfelt, og det er gjort endringer i basen i henhold til dette. De viltansvarlige i kommunene bør nå ta en kikk på strukturen i sin kommune og gi en tilbakemelding hvis det fortsatt er feil. Det er også viktig at de offisielle navn på vald og jaktfelt blir brukt av jaktlagene ved utfylling av sett elg skjema og slaktevektskjema i fremtiden. NB! I forbindelse med overgangen til nasjonal hjorteviltbase og redigeringer i valdstrukturen er valdnumrene endret. Det er derfor viktig at valdets og jaktfeltets navn (ikke gammelt nummer) brukes ved utfylling av skjemaene. Som i tidligere år har vi lagt mest arbeid i å se på situasjonen i fylket på regionbasis, og innenfor delområder i regionene. Statistikk for kommunene er presentert, men det er ikke knyttet kommentarer til hver enkelt kommune. Våre vurderinger av bestandsutviklingen i de forskjellige regioner er basert på gjennomsnittstall for relativt store og enkelte ganger heterogene områder. Det vil derfor ofte være lokale variasjoner som gjør at våre anbefalinger ikke stemmer for alle. Flere ganger har også kunnskaper om beitetilstanden i områdene vært et stort savn når det skal gis anbefalinger om fremtidig avskytingsopplegg. Vi håper allikevel at denne sammenstillingen av elgstatistikken er av verdi for den lokale og regionale elgforvaltningen i fylkene, og er med på å bidra til at man ser verdien av registreringsarbeidet som gjøres. Til slutt vil vi rette en takk til alle som har bidratt til jaktlagene som år etter år har slutter opp om registreringsarbeidet og til de kommunale viltansvarlige som i år har vært flinke til å samle inn og videresende skjemaene. Ørje, mars 25 Mats Haneborg Finne Utmarkskonsulent Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold 2
Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 5. Regioner... 5.2 Avskyting i Akershus og Oslo... 5.3 Elgbestandens utvikling... 5.4 Generelle betraktninger omkring elgbestanden og beitegrunnlaget... 9 2 Regionvis vurdering av elgbestanden... 2. Øvre Romerike Elgregion... 2.. Områdebeskrivelse... 2..2 Avskytingen i... 2..3 Bestandsutviklingen... 2..4 Oppsummering og diskusjon... 2..5 Figurer ØRE... 3 2.2 Region Nordøst mellom E6 og Glomma... 5 2.2. Områdebeskrivelse... 5 2.2.2 Avskytingen... 5 2.2.3 Bestandsutviklingen... 5 2.2.4 Oppsummering og diskusjon... 6 2.2.5 Figurer for Region Nordøst... 7 2.3 Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren... 9 2.3. Områdebeskrivelse... 9 2.3.2 Avskytingen... 9 2.3.3 Bestandsutviklingen... 9 2.3.4 Oppsummering og diskusjon... 2 2.3.5 Figurer Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren... 2 2.4 Region Østmarka og Follo... 23 2.4. Områdebeskrivelse... 23 2.4.2 Avskytingen... 23 2.4.3 Bestandsutviklingen... 23 2.4.4 Oppsummering og diskusjon... 24 2.4.5 Figurer Østmarka og Follo... 25 2.5 Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum... 27 2.5. Områdebeskrivelse... 27 2.5.2 Avskytingen... 27 2.5.3 Bestandsutviklingen... 27 2.5.4 Oppsummering og diskusjon... 28 2.5.5 Figurer Region Vest... 29 3 Tabeller for regionene... 32 4 Kommunevise diagrammer... 34 4. Vestby kommune... 34 4.2 Ski kommune... 36 4.3 Ås kommune... 38 4.4 Frogn kommune... 4 4.5 Nesodden kommune... 42 4.6 Bærum kommune... 44 4.7 Asker kommune... 46 4.8 Aurskog-Høland kommune... 48 3
Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 4.9 Sørum kommune... 5 4. Fet kommune... 52 4. Rælingen kommune... 54 4.2 Enebakk kommune... 56 4.3 Lørenskog kommune... 58 4.4 Skedsmo kommune... 6 4.5 Nittedal kommune... 62 4.6 Gjerdrum kommune... 64 4.7 Ullensaker kommune... 66 4.8 Nes kommune... 68 4.9 Eidsvoll kommune... 7 4.2 Nannestad kommune... 72 4.2 Hurdal kommune... 74 4.22 Oslo kommune... 76 4
Elgen i Oslo og Akershus Innledning Innledning. Regioner For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området delt inn i følgende 5 regioner:. Øvre Romerike elgregion: Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal, Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland. 2. Region Nordøst: Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo. 3. Region Sørøst: Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og Aurskog- Høland. 4. Region Østmarka og Follo: Søndre del av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nesodden, Ski, Ås og Vestby. 5. Region Vest: Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum..2 Avskyting i Akershus og Oslo På midten av 99-tallet var elgstammen i Oslo og Akershus for høy, og avskytingen har derfor vært jevnt stigende fra til. I var det imidlertid en nedgang i den totale avskytingen for første gang siden. Årlig antall skutt elg var i på nivå med avskytingen i -99 (Fig.). Dette skyldes nedgang i alle fylkenes regioner bortsett fra Region Sørøst som har hatt ca. 5 % økning. Erfaringen fra andre områder er at det er vanskelig å redusere elgbestanden tilstrekkelig mye og tilstrekkelig raskt etter at bestanden har vært for høy. Hvorvidt reduksjonen i avskytingen har vært tilstrekkelig i dette tilfellet vil bli diskutert for hver enkelt region..3 Elgbestandens utvikling Antallet sett elg per jegerdagsverk varierer en del mellom regionene, og Region Vest, Nordmarka, Bærum og Asker, har klart høyeste indeks (Fig.2). Sett elg per dagsverk-indeksen påvirkes mye av jaktform og terreng og er derfor vanskelig å sammenligne direkte, men når samme region både har høyeste antallet sett elg og dårligst kondisjon på elgen (lavest slaktevekt og reproduksjon) er det sannsynlig at vi også finner den høyeste elgtettheten her. Viktigere enn å se på de absolutte verdiene av sett elg per dagsverk er det å se på trendene. Det har vært en nedgang i bestandstettheten i 3 av 5 regioner (ØRE, Region Vest og Østmarka/Follo). ØRE har hatt den største prosentvise reduksjon elgstammen. Det har i tidligere år vært stor variasjon i andelen voksen okse i fylkene, men dette har endret seg mye siden (Fig.3). I har alle regioner en gjennomsnittlig okseandel som er innenfor det anbefalte intervallet (,5-2 kuer per okse). 5
Elgen i Oslo og Akershus Innledning eproduksjonen i områdene med dårligst reproduksjon (ØRE og Region Vest) har holdt seg stabil i perioden - (Fig.4-5). For de andre regionene har kalveproduksjonen vært stabil fram til de 2-3 siste årene, men gått noe ned etter dette. Som det fremgår av figur 6 har slaktevektene blitt vesentlig høyere i i alle regioner bortsett fra Region Sørøst og Follo der det bare er små endringer i vektene. Det er særlig kalvevektene som er blitt høyere fra til. Det er kjent at værforhold på våren og forsommeren kan påvirke beitekvaliteten og dermed vektutviklingen hos herbivore. Det er også lansert en teori om at bærår svekker plantene, slik at de produserer mindre antibeitestoffer og dermed får en høyere fordøyelighet. Uansett årsak finner vi det mest sannsynlig at det er tetthetsuavhengige faktorer som er hovedårsaken til den økte slaktevekten vi finner i store deler av fylkene i. 8 6 4 2 8 6 4 2 Skutte dyr antall Ku ½ år Okse ½ år Figur. Uttak av elg i hele Oslo og Akershus i perioden - fordelt på kalv, åring okse, åring ku, voksen okse og voksen ku. 6
Elgen i Oslo og Akershus Innledning Sett elg per dagsverk,8,6,4,2 ØRE Region NØ Region SØ Region Østm-/Follo Region V Figur 2. Regionvis utvikling av antall sett elg per dagsverk i Oslo og Akershus -. Sett ku per okse 3 2,5 2,5 ØRE Region NØ Region SØ Region Østm-/Follo Region V Figur 3. Regionvis utvikling av antall sett ku per okse i Oslo og Akershus -. Sett kalv per ku,8,6,4,2 ØRE Region NØ Region SØ Region Østm-/Follo Region V Figur 4. Regionvis utvikling av antall sett kalv per ku i Oslo og Akershus -. 7
Elgen i Oslo og Akershus Innledning Sett kalv per kalveku,5,4,3,2, ØRE Region NØ Region SØ Region Østm-/Follo Region V Figur 5. Regionvis utvikling av antall sett kalv per kalveku i Oslo og Akershus -. 6 Slaktevekt åring (kg) 5 4 3 2 Region Vest Gjennomsnitt Sør-Norge 99-94 Østmarka ØRE Follo Region SØ Region NØ 5 55 6 65 7 75 8 Slaktevekt kalv (kg) Figur 6. Slaktevekter for kalv og åring i de forskjellige regionene. Den tomme sirkelen viser gjennomsnittet for Sør-Norge i en stor undersøkelse av slaktevekter gjort av Hjeljord og Histøl (). Linjen viser gjennomsnittlig sammenheng mellom kalv- og åringvekter i denne undersøkelsen. De lyse grå prikkene viser slaktevekten i og de svarte prikkene viser slaktevektene i. 8
Elgen i Oslo og Akershus Innledning.4 Generelle betraktninger omkring elgbestanden og beitegrunnlaget Gjennom et selektivt uttak av små og unge hunndyr fra bestanden tar vi vare på de eldre høyproduktive kuene, og får en elgstamme som produserer godt og som utnytter beitegrunnlaget optimalt. Ved et moderat uttak av eldre okse vil enkelte hanndyr overleve jakta i flere år, og bli store og gromme. Dette gir både elgkuene og elgjegerne gode opplevelser, og bidrar til at ungoksene holdes ute av dansen til de kommer i moden alder. Men selv om et riktig sammensatt jaktuttak er viktig, er allikevel hovedutfordringen for elgforvaltningen å besørge at vi har en elgtetthet som er tilpasset beitegrunnlaget i området. Vi har et godt datagrunnlag for å vurdere om vi når målsetningene i forhold til bestandens sammensetning, men inntil nylig har vi hatt lite grunnlag for å si om vi har en bærekraftig bestandsstørrelse. Alarmen gikk først på Sørlandet, men i løpet av det siste tiåret har problemer med for høy elgtetthet og overbeiting av skogen økt i omfang og geografiske utstrekning. I Akershus og Oslo har det vært mest fokus på Romerikssletta på grunn av det store utbyggingspresset i denne regionen. Her er det som kjent også etablert en elgregion (Øvre Romerike Elgregion, ØRE), som er en overbygning for elgvaldene i regionen. Arbeidet med en lignende overbygning er også i gang i Østmarka, Nordmarka og Aurskog-Høland. ØRE har som det første området i Oslo og Akershus gjennomført en systematisk undersøkelse av beitetrykket i regionen. Østmarka følger etter i inneværende år. Problemene med dårligere kondisjon på elgen har foreløpig vært størst i den vestre delen av fylkene, men det er tegn som tyder på at det er en negativ utvikling også i østre del av Akershus. Det er sterkt å anbefale at flere vald etablerer sammenslutninger som er av en størrelse egnet til å takle fremtidige utfordringene med elgforvaltningen i fylkene. En viktig oppgave for elgregionene vil være å overvåke utviklingen i beiteintensitet og tilgjengelig beite for elgen i skogen. Etablering av elgregioner er viktig for at grunneierne skal kunne oppfylle sin forpliktelse om å ha det praktiske ansvaret for viltforvaltningen. Ved et privat engasjement av det omfang som et regionsamarbeid innebærer, er det viktig at offentlige myndigheter gir regionene tilstrekkelig spillerom til å kunne gjennomføre nødvendige tiltak. 9
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2 Regionvis vurdering av elgbestanden 2. Øvre Romerike Elgregion 2.. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershuskommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll, Ullensaker og Nittedal. ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut følgende tre delområder innen regionen:. Nordre del inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran kommune i Oppland. 2. Midtre del inkluderer Nannestad kommune samt østre del av Lunner kommune. 3. Søndre del inkluderer østre del av Nittedal og hele Gjerdrum. 2..2 Avskytingen i For første gang på mange år gikk avskytingen i ØRE vesentlig ned sammenlignet med fjoråret. Det ble i skutt 389 dyr mot 547 i. Dette er en nedgang på hele 29 %. Reduksjonen i avskyting har i hovedsak skjedd i nordre del (ca. 24 %) og i midtre del (4 %). Den søndre del av regionen hadde redusert felling fra til, mens avskytingen var relativt uforandret fra -. Siden slutten av 99-tallet er det blitt felt en stadig større andel av de sette dyra (høyere prosentvis uttak), men som følge av den kraftig reduserte avskytingen i gikk denne andelen tilbake, og er nå omtrent på -nivå. Andelen ungdyr i uttaket har holdt seg relativt stabilt siden, og var i i underkant av 6 %. Ungdyrandelen har svingt rundt 6 % både i nordre, midtre og søndre del de siste 8 år, med en noe lavere ungdyrandel i sør og midt enn i nord. I sør hadde andelen ungdyr sunket jevnt de siste 4 årene, men steg i til over 6 %. Andelen hanndyr har hatt en synkende tendens i flere år, men steg litt i. Det skyldtes en økning i okseavskytingen i nord (til ca. 56 %) og i sør (til ca. 52 %). 2..3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Antallet sett elg per dagsverk var i på det laveste siden, og ca. halvparten av nivået i, som var bestandstoppen i regionen sett under ett. Det er ikke gitt at endringer i sett elg per dagsverk korrekt gjenspeiler endringen i elgtettheten. Generelt vil indeksen undervurdere en bestandsvekst og overvurdere en bestandsnedgang. Hvis dette har skjedd både under bestandsveksten fram mot og under bestandsnedgangen til vil de to muligens
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering oppveies. Uansett er indeksen sett elg per dagsverk den beste målingen vi har til å registrere endringer i elgtettheten. I hadde bestandsnedgangen vært høyere i midtre og søndre del sammenlignet med nordre del av ØRE. Fra til gikk bestanden mest ned i nord, og elgtettheten (iflg sett elg per dagsverk) er nå halvert i alle 3 delområder siden toppåret. I nord var toppåret i, i midtre del var toppåret i, mens det i søndre del var topp i. Okseandelen i regionen er stabil eller svakt synkende (økende antall sett ku per okse). De siste 5 år har hanndyravskytingen (52 %) vært omtrent lik andelen oksekalver i bestanden (5 %, prosent oksekalv av alle skutte kalver). Årsaken til at det allikevel er synkende andel okse er at det har vært en reduksjonsavskyting de senere årene. Reproduksjon Reproduksjonen i bestanden har vært stabilt lav de siste 8 årene. Dette er også hovedtrekket når man ser på de enkelte deler av regionen. Det er imidlertid høyere produksjonstall i sør sammenlignet med nord, og en svak tendens til økning i produktiviteten i sør. Vekt Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i regionen sank fra til, og var stabilt lav på under 6 kg de 3 neste årene. I ble det en overraskende og gledelig økning i snittvekten til ca. 65 kg. Vi ser imidlertid en lignende økning i snittvektene for kalv i hele fylket unntagen region sørøst, og mistenker derfor at årsaken er andre ting enn bedring i beitegrunnlaget. Det er nærliggende å tenke seg at klimatiske forhold delvis kan være årsaken til den synkrone vektendringen i fylket. Utviklingen i vekter de kommende årene vil gi svar på om nedskytingen av bestanden allerede har begynt å bære frukter i form av økt slaktevekt. Erfaringen fra andre områder tilsier imidlertid at det tar lengre tid for plantene å restituere seg etter hard overbeiting, og vektøkningen i bestanden blir tilsvarende forsinket. Utviklingen i åringvekter er stabil. Trenden i vektutvikling er relativt lik i de tre delområdene av regionen, bortsett fra at det nordlige delområde også har en økning i snittvektene for åring. 2..4 Oppsummering og diskusjon I perioden til har det vært en sammenhengende økning i avskytingen i ØRE. Samtidig har det vært en sammenhengende nedgang i elgbestanden. Selv om avskytingen ble redusert med ca. 3 % i fortsatte nedgangen i bestanden, og elgtettheten i området er nå redusert til ca. det halve i løpet av 5-6 år. Beitetakseringen i konkluderte med elgbestanden vinteren - var for høy i forhold til beitegrunnlaget i de viktigste vinterbeiteområder i ØRE, og at bestanden antagelig har vært for høy i flere år. Elgens foretrukne vinterbeiteplanter har vært overbeitet gjennom en årrekke, og nedskytingen av elgbestanden har derfor vært et riktig og viktig grep av elgforvaltningen i regionen. Erfaringer fra andre deler av landet er at det tar tid før elgens matplanter restituerer seg etter lengre tids overbeiting. Hvor raskt gjenoppbyggingen av beitene skjer avhenger blant annet av områdets beskaffenhet, hvor hard og langvaring overbeitingen har vært, og hvor langt man skyter bestanden ned. Uansett bør man ikke forvente bedring i elgens kondisjon på nærmere
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering år. Det er derfor svært viktig at alle jaktlag er lojale til regionens målsetning om å gjenoppbygge elgbeitene i området, og bidrar til en fortsatt høy avskyting for å holde elgbestanden lav også i årene som kommer. Slipper man nå opp for en bestandsøkning kan nedskytingen man har gjort være bortkastet. Hvorvidt man bør skyte bestanden ytterligere ned eller holde bestanden på dagens nivå er et vanskelig spørsmål. Hva som er det høstbare overskuddet av dagens bestand er heller ikke enkelt å besvare fordi både avskyting og bestandsnivå har endret seg mye de senere år. En oppfølging av beiteakseringen fra bør gjøres om ikke lenge, og denne vil gi indikasjoner på om nedskytingen har vært tilstrekkelig eller om bestanden bør ytterligere ned. Nedgangen i figuren felt av sett indikerer at det prosentvise uttaket av elgstammen ikke er dramatisk endret som følge av den store reduksjonen i antall skutte dyr i, men ligger omtrent på -nivå. Erfaringen fra Aust-Agder, der de har hatt kraftig overbeiting med påfølgende nedskyting er at bestandsreduksjonen ikke skjedde raskt nok etter at overbeiting ble konstatert. Etter min mening bør man derfor være føre var, og sette kvotene romslige også i årene som kommer. For jakta 25 bør man derfor ta sikte på en avskyting som er minst like høy som i. Vi anbefaler en avskyting for 25 minst på nivå med. 2
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2..5 Figurer ØRE,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4 2,2,5 Sett kalv per ku,5 Sett kalv per kalvku,8,4,6,3,4,2,2, 5 4 Felt av sett % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr 3 2 Slaktevekt kalv Slaktevekt åring 8 7 75 6 7 65 6 55 5 4 3 2 Hann ½ år Hunn ½ år 5 3
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering Skutte dyr antall 6 5 4 3 2 Ku ½ år Okse ½ år % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Skutte dyr prosent Ku ½ år Okse ½ år Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 4
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2.2 Region Nordøst mellom E6 og Glomma 2.2. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Hedmark i nordøst, E6 og Mjøsa i vest, og Glomma i sørøst. Det omfatter deler av Eidsvoll og Ullensaker øst for E6, og deler av Nes, Sørum og Fet nordvest for Glomma, samt hele Skedsmo. For å se på forskjeller innen denne regionen har vi delt området i to:. Nord for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll og Nes. 2. Sør for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll, Ullensaker, Sørum og Fet, samt hele Skedsmo. Vi vil kun presentere figurer for regionen som helhet. 2.2.2 Avskytingen Avskytingen i regionen har svingt en del de siste årene. I økte avskytingen med ca. % siden, men i var avskytingen tilbake på -nivå. Nedgangen i avskyting i fordeler seg jevnt mellom områdene nord og sør for Vorma. Området sør for Vorma økte avskytingen kraftig fra til for så å gå noe tilbake i, mens avskytingen i nord har sunket 2 år på rad. Det prosentvise uttaket av stammen (målt som felt av sett) har gått tilbake for okser, men er relativt uforandret for kalv og kyr. Denne trenden er relativt lik i nord og sør. Ungdyrandelen i avskytingen var også i i overkant av 6 % i regionen som helhet. I nord gikk ungdyrandelen litt opp i, og i sør gikk andelen tilsvarende tilbake. Andelen hanndyr i uttaket var økte i til 57 %. De siste 5 årene har hanndyrandelen i uttaket i gjennomsnitt vært 56,7 %, mens det i samme periode har det blitt født 52,5 % oksekalver (forutsatt at de skutte kalvene gjenspeiler kjønnsfordelingen av fødte kalver). Hanndyrandelen i jaktuttaket har vært omtrent lik i nord og sør de siste 5 år. 2.2.3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Både regionen som helhet og de to delområdene har hatt en synkende bestandstetthet de siste 2 årene (målt som sett elg per jegerdagsverk). I nord har bestanden hatt en jevnt synkende tendens siden slutten av 99-tallet i takt med den økte avskytingen i samme periode. Området sør for Vorma nådde en bestandstopp i etter en sterk bestandsvekst på fra. I perioden - var avskytingen i overkant av dyr, men de siste 4 år ble avskytingen løftet til ca. 5 dyr. Dette har bidratt til bestanden har gått ned de siste 2 år. Som følge av at det hvert år blir skutt litt flere okser enn det fødes oksekalver blir det gradvis en skjevere kjønnsfordeling i favør av kuer. Det er skjer ingen dramatiske endringer her, men 5
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering med vedvarende høy beskatning av okse og vil synkende andel okser kunne bli et problem i bestanden. Reproduksjon Mens reproduksjonen i regionen tidligere har vært høy sammenlignet med andre deler av fylket, har det de siste 3 år vært en synkende trend. Dette gjelder særlig området nord-øst for Vorma, der det har vært en dramatisk nedgang i reproduksjonen. Tvillingraten i var den laveste i hele Akershus og Oslo. Slaktevekt I likhet med nesten hele Akershus og Oslo økte kalvevektene i regionen i. Fordi dette er en generell trend store deler av området tror vi deler av årsaken må være klimatisk faktorer som har påvirket beitekvaliteten i området positivt. Åringvektene har ikke endret seg tilsvarende. evektene i sør-området er generelt høyere enn i nord, og her har snittvektene økt 2 år på rad og ligger nå på ca. 8 kg som er svært høyt. I nord har det vært en jevn nedgang i slaktevekten fra - (fra for åring), men snittvekten for kalv gikk kraftig opp i. Det gjenstår å se om denne trenden vil fortsette, eller om kalvevekten igjen vil synke. Ut fra vektutviklingen har vi tidligere hatt inntrykk av at bestanden har vært litt for høy i lengre tid, og at dette har redusert beitegrunnlaget og medført dårligere kondisjon på dyrene, men fjorårets økning i kalvevekten gjør bildet mer uklart. En beitetaksering i området vil gi sikrere kunnskaper om forholdet mellom bestandsnivå og beitegrunnlaget. 2.2.4 Oppsummering og diskusjon Avskytingen i regionen har variert en del fra år til år, men har vært ca. 25 % høyere i siste 4 års-periode enn i perioden -. I nord-øst har det vært en jevn nedgang i bestanden siden, mens det i sør-vest har vært en bestandsvekst fram til og så en nedgang de siste 2 år. Både vektutvikling og produksjonstall indikerer at beitepresset kan være for høyt i området nord-øst for Vorma. En oppsving i snittvekten for kalv i bør ikke gjøre at varsellampene slås av. Som tidligere nevnt er det viktig å komme tidlig inn med en kraftig reduksjonsavskyting ved overbeiting. Før drastiske tiltak eventuelt settes i verk må det foretas en beitetaksering området i samarbeid med områder i Sør-Odal. I området sørvest for Vorma (Romerikssletta Øst) ble det konstatert moderat overbeiting i. Avskytinen de siste 2 år har ført til en reduksjon i bestandstettheten og kalvevektene har hatt en positiv utvikling i samme periode. Produksjonenindeksene (sett kalv per ku og kalveku) er synkende, men fortsatt høye sammenlignet med andre områder. En oppfølging av beitetakseringen fra vil avdekke om reduksjonen i elgbestanden har vært tilstrekkelig. I påvente av mer informasjon om beitepresset bør en føre var-holdning tilsi at det gis romslige kvoter Vi anbefaler at avskytingen heves til -nivå i området i begge delområder, og at det skytes en lavere andel hanndyr (max 5 %). 6
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2.2.5 Figurer for Region Nordøst,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4 2,2,5 Sett kalv per ku,5 Sett kalv per kalvku,8,4,6,3,4,2,2, 5 4 Felt av sett % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr 3 2 Slaktevekt kalv Slaktevekt åring 8 75 7 65 6 55 5 7 6 5 4 3 2 Hann ½ år Hunn ½ år 7
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering Skutte dyr 4 35 3 25 2 5 5 Ku ½ år Okse ½ år Skutte dyr % 8 % 6 % 4 % 2 % Ku ½ år Okse ½ år % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 8
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2.3 Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren 2.3. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Glommavassdraget i vest, Hedmark i øst og Østfold i sør. Det omfatter hele Aurskog-Høland kommune, og deler av Fet, Sørum og Nes øst for Glomma/Øyeren. Region Sørøst er det eneste området i Akershus hvor elgbestanden er påvirket av predasjon fra ulv. Regionen er sammenhengende og godt arrondert. Vi har derfor i hovedsak vurdert området samlet, men har også undersøkt om det er forskjeller mellom det indre området (Aurskog Høland) og de ytre delene nærmest Glomma og Øyeren (Fet, Sørum og Nes). 2.3.2 Avskytingen Det har vært en jevn økning i avskytingen de siste 8 år i den sør-østre regionen. I ble det skutt ca. 4 dyr mens avskytingen i var økt til 524 dyr (ca. 3 % økning). Trenden er den samme både i ytre og indre strøk bortsett fra i da antall felte dyr fortsatte å øke i Aurskog-Høland (ca. %), men gikk litt tilbake i områdene nærmest Glommavassdraget. Fra og med forvaltes Stangeskovene AS fra Eidsskog kommune. Dette valdet er derfor tatt ut av materialet for hele perioden. Andelen ungdyr i uttaket har svingt rundt 6 % i hele perioden -. Dette er relativt likt i indre og ytre område. Andelen hanndyr i jaktuttaket har sunket jevnt i de siste 8 år og var i ganske nøyaktig 5 %. Snittet for de siste 5 år er 54 % hanndyr i uttaket, noe som er litt høyere enn oksekalvandelen i bestanden (52 %, andel oksekalv blant skutte kalver). Okseandelen i avskytingen er høyest i områdene nærmest Glomma, men har sunket en god del her de 3 siste år og er nå på ca. 53 %. 2.3.3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Ut fra antall sett elg per jegerdagsverk er bestandstettheten stabil eller svakt økende i regionen. Dette er relativt likt både i indre og ytre strøk. Prosent felt av sette okser har vært synkende i perioden, denne indeksen har vært stabil for kalv og ku. Samtidig har avskytingen økte med ca. 25 % de siste 8 år. Dette sammen med at okseandelen er økende (se neste avsnitt) styrker antagelsen om at bestanden øker i denne regionen. Okseandelen i bestanden har hatt en sammenhengende oppgang de siste 8 år, og antall kuer sett per okse var i,75, som er et passende nivå. Trenden har vært den samme i indre strøk og i området nærmest Glomma, men okseandelen er generelt høyere i det ytre området. Den høye okseandelen er litt overraskende tatt i betraktning at det skytes en større prosentandel okse enn den antatte andelen oksekalver som blir født. Årsaken kan være at bestanden har vært i vekst i perioden, noe som forskyver kjønnsforholdet i favør av okser. 9
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering Reproduksjon Reproduksjonsraten sank litt fra til i, men tok seg litt opp igjen i. Dette er likt i begge områder. Antallet kalver per ku varierer mellom,6 og,7, mens tvillingraten de siste 2 år har vært 5-2 %. Nivået er likt i begge delområder. Slaktevekter Slaktevektene har vært stabile for åring og kalv de siste 3 år, men er synkende i perioden - sett under ett. Fra Aurskog-Høland finnes kun slaktevektdata fra -. evektene har i perioden vært stabile, mens åringvektene har sunket noe. Som det eneste av de undersøkte områdene i Oslo og Akershus fikk Aurskog-Høland ingen markant oppsving i slaktevekten for kalv i. De ytre strøk nærmest Glomma har høyere kalvevekter (7-75 kg), mens åringvektene er relativt likt som i de indre områdene. Som de fleste andre områder i fylkene var det her en oppsvint i kalvevektene i. 2.3.4 Oppsummering og diskusjon Selv om sett elg per jegerdagsverk er relativt stabil er det andre faktorer som indikerer at bestanden har vært jevnt økende i regionen de sener årene. Vektutviklingen er ikke dramatisk, men det er synkende slaktevekter både for kalv og åring. Reproduksjonen har også vært relativt stabil, men er sunket litt de siste 2 år. Hvis målsetningen med den økte avskytingen i perioden har vært å bremse bestandsveksten har dette ikke lykkes. Avskytingen har økt i takt med bestandsøkningen, og bestanden vil trolig fortsette å øke i årene som kommer hvis ikke avskytinen økes raskere. Hvorvidt man i dag her en elgbestand som har overskredet bæreevnen er umulig å svare på, og vil helt sikkert variere lokalt, men elgforvalterne i regionen bør være oppmerksom på at bestanden mest sannsynlig er i vekst. Hvis det ikke er gjort bør det snarest mulig gjennomføres en elgbeitetaksering for å undersøke beitetrykket i området. Som nevnt i forrige rapport er det utført en taksering i nord-østre del av Østfold som konkluderte med at beiteintensiteten på elgens foretrukne beiteplanter var høy og til dels svært høy. Både kalvevekter, åringvekter og antallet kalver per ku forteller oss noe om elgens kondisjon. Det er litt overraskende at kalvevektene er så vidt høye, mens åringvektene og reproduksjonen er relativt lav. Reproduksjonen kan være påvirket av predasjon fra ulv, men dette forklarer ikke de lave åringvektene. Det sies at lav kalvevekter indikerer dårlig sommerbeite, mens lave åringvekter tyder på svikt i vinterbeite. Det siste kan være tilfelle i denne regionen. Lette kviger kan også forklare den dårlige reproduksjonen. De senere årene har det vært en jevn vekst i avskytingen på ca. 5 % årlig. Dette har antagelig ikke klart å stoppe bestandsveksten. Med andre ord har det trolig vært en årlig bestandsvekst på mer enn 5 % i perioden. For å stoppe veksten i bestanden må avskytingen trolig øke mer, og vi foreslår en % økning i avskytingen for å stanse bestandsveksten. Hvis bestanden skal reduseres må avskytingen trolig øke ytterligere. 2
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2.3.5 Figurer Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4 2,2,5 Sett kalv per ku,5 Sett kalv per kalvku,8,4,6,3,4,2,2, 5 4 3 Felt av sett % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr 2 Slaktevekt kalv Slaktevekt åring 8 75 7 65 6 55 5 7 6 5 4 3 2 Hann ½ år Hunn ½ år 2
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering Skutte dyr antall 6 5 4 3 2 Ku ½ år Okse ½ år % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Skutte dyr prosent Ku ½ år Okse ½ år Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 22
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2.4 Region Østmarka og Follo 2.4. Områdebeskrivelse Regionen Østmarka og Follo er avgrenset av tettbebyggelsen i Oslo og Lillestrøm i nord, Oslofjorden i vest, Østfold i sør og Øyeren i øst. Området omfatter kommunene Vestby, Frogn, Nesodden, Ås, Ski, Enebakk, Rælingen, Lørenskog og Oppegård, samt Oslo kommune som sør for E6. Regionen er mangfoldig. Den spenner fra karrig furudominert skog i Østmarka i nord til frodige kulturlandskap og grandominert skog i Follo i sør. Vi har derfor delt opp regionen i 2 områder: Østmarka tilsvarer området til Østmarka Elgregion som er en sammenslutning av elgvaldene i Østmarka. Det omfatter hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Follo omfatter hoveddelen av Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård kommune. 2.4.2 Avskytingen Avskytingen i Østmarka og Follo gikk i tilbake til 293 dyr mot 33 dyr i. Den totale nedgangen i skyldtes en 5 % reduksjon i avskytingen i Østmarka. Avskytingen i Follo økte noe. Ungdyrandelen i avskytingen har variert rundt 6 % både i Østmarka og Follo de senere årene. Andelen kalv er vesentlig høyere i Østmarka enn i Follo. Hanndyravskytingen har sunket i begge områder de senere årene, men er lavere i Østmarka enn i Follo. I regionen samlet var andelen hanndyr i avskytingen nøyaktig 5 %. 2.4.3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Ut fra antall sett elg per jegerdagsverk er bestanden synkende. Det er en klar bestandsnedgang i Østmarka, mens bestanden er stabil eller svakt synkende i Follo. Okseandelen i bestanden er stabil, men trenden er forskjellig i de to områdene. I Follo øker andelen okse, men i Østmarka er det motsatt. Det at okseandelen er svakt synkende i Østmarka og øker i Follo, på tross av at en lavere okseavskytingen i Østmarka er et tegn på at det her har vært en hardere avskyting i Østmarka enn i Follo. Reproduksjon Reproduksjonen er ikke uventet litt høyere i Follo enn i Østmarka. Totalt sett har antallet kalver per ku svingt mellom,6 og,8 i perioden -, mens tvillingraten er 25-3 %. Det er ingen tydelig utviklingstrend, og reproduksjonsindeksene er omtrent som forventet området og slaktevekter tatt i betraktning. 23
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering Slaktevekter Som for det meste av Oslo og Akershus fikk kalvevektene i Østmarka og Follo et oppsving i. Den synkrone endringen i kalvevekter mellom regionen har trolig klimatiske årsaker. Perioden sett under ett er det en tendens til nedgang i slaktevektene, men vektutviklingen ser ut til å ha stabilisert seg (Østmarka) eller fått en liten oppgang (Follo) de siste 3 år. Follo har middels kalvevekter men relativt gode åringvekter. Dette kan tyde på at sommerbeitekvaliteten i dette området er av middels kvalitet, mens vinterbeitet er brukbart. I Østmarka er både kalv- og åringvekter middels. 2.4.4 Oppsummering og diskusjon I Østmarka har det vært en høy avskyting i perioden -. Dette har ført til en jevn nedgang i elgbestanden i området i samme periode. De to siste år er avskytingen blir redusert med ca. 2 %, og det kan synes som om avskytingen i var på nivå med tilveksten. Utviklingen i slaktevekter og reproduksjon tyder på at bestandstettheten er under bæreevnen i området. Det skal gjennomføres en elgbeitetaksering i Østmarka våren, og resultatet av denne vil gi sikrere informasjon om forholdet mellom bestandens størrelse og beitegrunnlaget. I Follo har det vært en økning i avskyting i perioden -, og elgbestanden ser ut til å være svakt synkende. Slaktevekter for både kalv og åring er relativt stabile 8 års-perioden sett under ett, og svakt stigende de siste 2-3 år. Vi anbefaler lik avskyting i Follo i 25 som i. I Østmarka vil vi avvente resultatet av elgbeitetakseringen, men vurderer at en avskyting på nivå med vil stabilisere bestanden. 24
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2.4.5 Figurer Østmarka og Follo,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4 2,2,5 Sett kalv per ku,5 Sett kalv per kalvku,8,4,6,3,4,2,2, 5 4 Felt av sett % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr 3 2 Slaktevekt kalv Slaktevekt åring 8 75 7 65 6 55 5 7 6 5 4 3 2 Hann ½ år Hunn ½ år 25
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering Skutte dyr - antall 35 3 25 2 5 5 Ku ½ år Okse ½ år Skutte dyr - prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Ku ½ år Okse ½ år % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 26
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2.5 Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 2.5. Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for Oslo samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt sammenhengende og vi vil kun se på elgstatistikken for regionen samlet. Asker og vestre Bærum kunne være aktuelle å skille ut, men blir for små til at dette er hensiktsmessig. 2.5.2 Avskytingen Avskytingen i Region Vest var i på 242 dyr. Dette var ca. 25 % nedgang i avskytingen siden foregående år og den laveste avskytingen i hele perioden -. Nedgangen i avskytingen skyldtes nesten utelukkende en redusert avskyting i Løvenskiold storvald. Ungdyrandelen i uttaket er i underkant av 6 %, og har vært omtrent på dette nivå i hele perioden -. Hanndyrandelen i uttaket var har økt noe og var i på nærmere 55 %. Gjennomsnittet de siste 5 år er ca. 5 % det laveste av alle regionene i Oslo og Akershus. Mens uttaket av okse er 5 %, er tilførselen 52 % (andel oksekalv av alle skutte kalver). Ut fra dette forventes en stabil okseandel i bestanden. 2.5.3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Antallet sette dyr per jegerdagsverk har sunket jevnt siden, og er ca. 3 % lavere enn toppåret. Figuren felt av sett viser også at det siden - er blitt felt en stadig høyere andel av de sette dyra. Særlig gjelder dette okse. Andelen felte av sette dyr gikk imidlertid tilbake i som følge av reduksjon i avskytingen. Okseandelen i bestanden har sunket i perioden på tross av lav andel okse i avskytingen. Dette skyldes antagelig at det har vært en reduksjonsavskyting. Dette slår hardere ut på den gruppen det er færrest av - nemlig oksene. Slaktevekt Løvenskiold storvald i Oslo kommune leverte slaktevekter for første gang i. Dette valdet står for en stor del av avskytingen i regionen, og vil derfor kunne påvirke vektutviklingen i stor grad. Vi presenterer derfor 2 sett kurver for vektutvikling en med Løvenskiold storvald og en uten. I likhet med resten av Akershus har det vært en oppsvint i kalvevektene for elgen Region Vest i. Som nevnt tidligere tolker vi dette som et resultat av gunstige klimatiske forhold fremfor en forbedring av beiteforholdene. Snittvektene for kalv i Region Vest fortsetter å være de laveste i hele Oslo og Akershus hele 5 kg lavere enn Øvre Romerike elgregion som har de nest laveste vektene. Åringvektene er noe bedre, men bare ØRE har lavere snittvekt for åring. Når Løvenskiold storvald tas ut av materialet blir gjennomsnittet noe høyere. evektene er da på nivå med ØRE mens snittvektene for åring er ca. kg høyere. 27
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering Reproduksjon Reproduksjonen er ikke uventet også den laveste i hele Oslo og Akeshus. Ca. % av de kalveførende kuene har tvillingkalv og det er bare ca.,5 kalver per voksent hunndyr under jakta. Det har ikke skjedd vesentlig endringer i reproduksjonen de senere år. 2.5.4 Oppsummering og diskusjon Reproduksjonen i Region Vest har vært stabilt lav i hele perioden -. Slaktevektene var imidlertid vesentlig høyere på slutten av 99-tallet enn de er i dag. I samme periode har elgtettheten sunket vesentlig. Antagelig er elgstammen i omtrent 2/3-deler av hva den var i. Dette tyder på at det gjennom store deler av 99-tallet har vært en for høy elgstamme i forhold til beiteressursene i området, med overbeiting som resultat. Spørsmålet er om elgbestanden nå er redusert tilstrekkelig, og tilstrekkelig raskt, til at elgens beiteplanter vil restituere seg og elgens kondisjon forbedres. Jeg ser på Løvenskiold skogs hjemmeside at de mener elgbestandens størrelse i deres område nå er tilpasset beitegrunnlaget. Hva de bygger dette på framgår ikke av den korte nyhetsbulletinen på hjemmesiden. For å vurdere dette mener vi man er avhengig av en systematisk registrering av beitetrykket i området. Hvor mye elgbestanden bør reduseres etter overbeting avhenger blant annet av det aktuelle områdets beskaffenhet, hvor hardt og hvor lenge området har vært overbeitet og ikke minst hvor raskt man klarer å redusere bestanden. Erfaring fra andre områder tilsier at elgbestanden må reduseres kraftig og holdes lav gjennom flere år før beitetilbudet tar seg opp igjen etter overbeiting. Vi tror at elgbestanden i denne regionen bør reduseres ytterligere, men at dette kan variere lokalt. For å si noen sikrere om dette trengs data på beitetrykket i området. Disse kan fremskaffes gjennom en systematisk elgbeitetaksering. Som en føre var holdning inntil beitene er taksert mener vi at kvotene bør settes romslige og anbefaler derfor at avskytingen økes til nærmere -nivå. Det betyr en 2-25 % økning fra. 28
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering 2.5.5 Figurer Region Vest Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,8 2,5,6,4,2 2,5 Sett kalv per ku,5 Sett kalv per kalvku,8,4,6,3,4,2,2, 5 4 3 Felt av sett % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr 2 29
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering Slaktevekt kalv Slaktevekt åring 8 75 7 65 6 55 5 7 6 5 4 3 2 Hann ½ år Hunn ½ år 8 75 7 65 6 55 5 Slaktevekt kalv u/løvenskiold storvald 7 6 5 4 3 2 Slaktevekt åring u/løvenskiold storvald Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 35 3 25 2 5 5 Ku ½ år Okse ½ år Skutte dyr prosent % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Ku ½ år Okse ½ år 3
Elgen i Oslo og Akershus Regionvis vurdering Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 3
Elgen i Oslo og Akershus Tabeller for regionene 3 Tabeller for regionene ØVRE ROMERIKE ELGREGION REGION NORDØST - MELLOM E6 OG GLOMMA REGION SØRØST - ØST FOR GLOMMAVASSDRAGET REGION ØSTMARKA OG FOLLO Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Okse Ku Ku m/ Ku m/2 Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre Ukjent Sum Sum Hanndyr k k kalver kalv kalv ½ år ½ år okse ku 5 555 454 5 562 276 247 85 67 56 37 86 78 49 56 % 59 536 53 75 697 33 2732 92 79 47 34 92 6 45 57 % 695 599 525 67 676 3 2863 7 54 4 5 77 446 58 % 645 594 498 57 63 32 2745 9 82 48 37 98 97 452 52 % 653 597 496 52 68 33 279 96 89 53 38 3 3 492 53 % 638 524 484 98 698 299 274 9 95 72 39 58 52 % 583 66 48 48 67 258 2636 99 99 6 55 23 547 49 % 465 388 46 44 57 93 82 74 47 26 79 8 389 53 % Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Okse Ku Ku m/ Ku m/2 Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre Ukjent Sum Sum Hanndyr k k kalver kalv kalv ½ år ½ år okse ku 355 283 266 93 47 2 668 42 43 46 29 58 38 256 57 % 45 257 286 58 64 226 956 46 44 5 36 58 38 272 57 % 368 247 26 3 535 26 757 49 4 57 3 66 4 283 6 % 343 229 244 483 85 595 52 39 46 22 59 4 259 6 % 424 32 334 78 7 267 2235 5 48 65 42 69 52 327 57 % 43 349 38 46 632 244 292 46 58 58 33 68 52 35 55 % 357 358 389 26 656 74 26 57 5 63 5 67 59 346 54 % 46 38 365 86 558 86 929 55 4 6 33 59 55 33 57 % Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Okse Ku Ku m/ Ku m/2 Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre Ukjent Sum Sum Hanndyr k k kalver kalv kalv ½ år ½ år okse ku 56 637 526 42 827 3 2949 53 62 76 38 88 8 398 55 % 53 522 55 68 856 366 2958 95 55 87 5 7 58 45 6 % 588 57 573 43 873 298 2992 64 73 8 5 87 8 436 53 % 667 56 68 4 896 369 324 84 65 83 6 94 8 466 56 % 73 592 63 68 992 37 3484 97 85 84 53 92 67 478 57 % 773 627 575 93 982 372 3522 75 8 95 59 9 9 49 53 % 787 658 592 93 792 433 3355 77 58 93 65 5 3 5 55 % 89 695 677 34 967 468 383 83 9 69 65 528 5 % Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Okse Ku Ku m/ Ku m/2 Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre Ukjent Sum Sum Hanndyr k k kalver kalv kalv ½ år ½ år okse ku 279 27 24 79 368 79 379 5 43 29 42 64 54 283 5 % 32 237 22 8 4 22 462 5 44 58 3 7 43 297 6 % 257 252 27 86 42 9 45 52 48 37 39 67 64 37 5 % 293 253 26 94 462 222 585 57 49 4 47 66 47 37 53 % 292 223 242 92 44 6 45 54 45 49 28 7 57 33 57 % 35 276 28 7 473 58 547 48 5 67 46 58 54 323 54 % 292 286 2 75 382 74 42 43 44 48 55 67 52 39 5 % 287 237 24 75 378 47 328 46 52 45 4 54 56 293 49 % 32
Elgen i Oslo og Akershus Tabeller for regionene REGION VEST - NORDMARKA, ASKER OG BÆRUM Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Okse Ku Ku m/ Ku m/2 Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre Ukjent Sum Sum Hanndyr k k kalver kalv kalv ½ år ½ år okse ku 396 333 234 29 32 86 48 49 49 38 22 49 48 255 53 % 498 337 27 29 364 9 688 46 5 38 3 5 52 267 5 % 56 372 3 28 382 224 877 48 67 43 32 62 43 295 52 % 483 34 252 2 297 27 573 37 5 33 43 49 5 263 45 % 459 386 256 2 3 23 663 5 5 36 3 62 54 285 52 % 453 3 32 35 397 227 732 67 6 38 29 67 54 36 54 % 34 334 257 27 323 92 474 6 52 39 4 64 62 38 5 % 336 29 23 24 282 9 354 5 3 36 2 44 6 242 54 % 33
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4 Kommunevise diagrammer NB! I de kommunevise diagrammer inngår kun de vald og jaktfelt som forvaltes av den gjeldende kommune. Data fra før er usikre og kan være feil for enkelte kommuner. 4. Vestby kommune,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4,2,2,8,6,4,2 8 75 7 65 6 55 5 Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 2,5,6,5,4,3,2, 7 6 5 4 3 2 Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 6 5 4 3 2 34 Ku ½ år Okse ½ år
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Ku ½ år Okse ½ år Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 35
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4.2 Ski kommune,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4,2,2,8,6,4,2 8 75 7 65 6 55 5 Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 2,5,6,5,4,3,2, 7 6 5 4 3 2 Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 5 45 4 35 3 25 2 5 5 Ku ½ år Okse ½ år 36
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Ku ½ år Okse ½ år % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 37
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4.3 Ås kommune,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4,2,4,2,8,6,4,2 8 75 7 65 6 55 5 Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 2,5,7,6,5,4,3,2, 8 7 6 5 4 3 2 9 8 Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 35 3 25 2 5 5 Ku ½ år Okse ½ år 38
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Ku ½ år Okse ½ år % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 39
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4.4 Frogn kommune,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4,2,2,8,6,4,2 8 75 7 65 6 55 5 Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 2,5,6,5,4,3,2, 7 6 5 4 3 2 Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 3 25 2 5 5 Ku ½ år Okse ½ år 4
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Ku ½ år Okse ½ år Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 4
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4.5 Nesodden kommune Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,8,6,4,2,2,8,6,4,2 8 75 7 65 6 55 5 Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 2,5 2,5,6,5,4,3,2, 8 7 6 5 4 3 2 Sett kalv per kalvku Hann ½ år Hunn ½ år Slaktevekt åring Skutte dyr antall 8 6 4 2 8 6 4 2 Ku ½ år Okse ½ år 42
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Ku ½ år Okse ½ år Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 43
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4.6 Bærum kommune,8,6,4,2,8,6,4,2 8 75 7 65 6 55 5 Sett elg per jegerdagsverk Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 3 2,5 2,5,6,5,4,3,2, 7 6 5 4 3 2 9 Sett ku per okse Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 8 7 6 5 4 3 2 Ku ½ år Okse ½ år 44
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Ku ½ år Okse ½ år Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 45
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4.7 Asker kommune,2,8,6,4,2,2,8,6,4,2 8 75 7 65 6 55 5 Sett elg per jegerdagsverk Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 2,8 2,3,8,3,8,6,5,4,3,2, 7 6 5 4 3 2 9 Sett ku per okse Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 6 4 2 8 6 4 2 Ku ½ år Okse ½ år 46
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Ku ½ år Okse ½ år % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 47
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4.8 Aurskog-Høland kommune,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4,2,8,6,4,2 8 75 7 65 6 55 5 Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 2,5,5,4,3,2, 7 6 5 4 3 2 Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 6 5 4 3 2 Ku ½ år Okse ½ år 48
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Ku ½ år Okse ½ % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 49
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4.9 Sørum kommune,8,6,4,2,8,6,4,2 85 8 75 7 65 6 55 5 Sett elg per jegerdagsverk Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 4 3,5 3 2,5 2,5,6,5,4,3,2, 7 6 5 4 3 2 Sett ku per okse Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 4 35 3 25 2 5 5 Ku ½ år Okse ½ år 5
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Ku ½ år Okse ½ år Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 5
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4. Fet kommune,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,6 2,5,4,2,8,6,4,2 85 8 75 7 65 6 55 5 Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 2,5,5,4,3,2, 7 6 5 4 3 2 Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 8 7 6 5 4 3 2 Ku ½ år Okse ½ år 52
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Ku ½ år Okse ½ år % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 53
Elgen i Oslo og Akershus kommunevise diagrammer 4. Rælingen kommune,8,6,4,2,2,8,6,4,2 8 75 7 65 6 55 5 Sett elg per jegerdagsverk Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 4 3,5 3 2,5 2,5,5,8,7,6,5,4,3,2, 9 8 7 6 5 4 3 2 Sett ku per okse Sett kalv per kalvku Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Skutte dyr antall 25 2 5 5 Ku ½ år Okse ½ år 54