Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker
side 2 Innhold Hva er anabole androgene steroider (AAS)? Hvilke virkninger har AAS? Hvordan brukes AAS? Hva vet vi om bruk av AAS i Norge? Hvorfor begynner ungdom å bruke AAS? Fysiske og psykiske bivirkninger Tegn på AAS-bruk Aktuelle laboratorieprøver Hvor kan man få trygg informasjon om AAS? Skrevet av professor emeritus Egil Haug Hormonlaboratoriet Aker Oslo universitetssykehus HF
side 3 Hva er anabole androgene steroider (AAS)? Androgener er et fellesnavn for kroppens mannlige kjønnshormoner. Kroppens viktigste androgen er testosteron. Anabole steroider er syntetiske preparater som har de samme virkningene i kroppen som testosteron. Anabole androgene steroider (AAS) er en felles betegnelse for androgener og anabole steroider. I medisinen brukes AAS i behandlingen av sykdommer som skyldes redusert produksjon av testosteron. Testosteron og de første anabole steroidene ble fremstilt syntetisk på midten av 1930-tallet. Tidlig på 1950-tallet begynte vektløftere å eksperimentere med AAS, og de opplevde at AAS-bruk førte til store prestasjonsforbedringer. De siste 20-årene har ikke-medisinsk bruk av AAS økt utenfor organisert idrett, mens bruken av AAS innen organisert idrett er redusert på grunn av effektivt antidoping arbeid. Hvilke virkninger har AAS? Testosteron har mange forskjellige virkninger i kroppen. De androgene virkningene kommer til uttrykk hos gutter i puberteten, hvor den økte produksjonen av testosteron fører til vekst og utvikling av kjønnsorganene, utvikling av mannlige kjønnskarakterer som skjeggvekst, kroppsbehåring, stemmeskifte og til økt kjønnsdrift. De anabole virkningene skyldes at testosteron stimulerer proteinsyntesen bl.a. i muskelceller, og det fører til økt muskelmasse og økt muskelstyrke. Anabole steroider har, på samme måte som testosteron, både androgene og anabole virkninger.
side 4 Hva vet vi om bruk av AAS i Norge? De siste 20 årene er det gjort flere spørreundersøkelser blant ungdom i Norge, hvor de unge er spurt om de har forsøkt AAS. To store spørreundersøkelser ble foretatt tidlig på 1990-tallet. Undersøkelsene, som omfattet 20 000 ungdommer i alderen 14 22 år, viste at 1 2 % hadde forsøkt AAS. Blant de ungdommene som hadde forsøkt AAS, var det 5 6 ganger så mange som også hadde forsøkt narkotiske stoffer og vært innblandet i vinningsforbrytelser og voldsbruk, sammenlignet med jevnaldrende som ikke hadde forsøkt AAS. Det viser at AAS-bruk er et signal om en risikofylt atferd. Det er senere gjort spørreundersøkelser, blant annet i Akershus, Hordaland og Oslo. Disse undersøkelsene viser at 2 4 % av dagens ungdom har forsøkt AAS, og resultatene tyder derfor på at det har skjedd en økning i AAS-bruk. Det er 3 4 ganger flere gutter enn jenter som har forsøkt AAS. Ingen av studiene sier noe om hvor mange som blir langtidsbrukere av AAS.
side 5 Hvorfor begynner ungdom å bruke AAS? Ungdommer som bruker AAS har mange fellestrekk når det gjelder oppvekstforhold og skoletid. Oppvekst: Det er ofte ungdom med en problemfylt oppvekst i familier der de har opplevd dårlig voksenkontakt og voksenkontroll, og de har ofte vært utsatt for fysiske og/eller psykiske overgrep. Det er også økt forekomst av medikamentbruk i ungdommenes familier. Skoletid: Skoleproblemer i form av lese- og skrivevansker, konsentrasjonsproblemer og skoletretthet er ganske vanlig. Mange av disse ungdommene har blitt mobbet, og de har gjerne lav selvtillit og et dårlig kroppsbilde. Resultat: Mange av disse ungdommene begynner å trene for å øke selvtilliten. Målet deres er en stor og flott kropp, fordi det gir økt oppmerksomhet og respekt samtidig som det også demonstrerer målrettet innsats. En del søker derfor til kroppsbyggermiljøer, og de har lav terskel for å forsøke AAS. I tillegg har det økte fokus på kropp og utseende, som vi har opplevd de siste 20-30 årene, bidradd til å senket terskelen for å forsøke AAS.
side 6 Fysiske og psykiske bivirkninger De som bruker AAS i dopingdoser risikerer å få både fysiske og psykiske bivirkninger. Risikoen for bivirkninger avhenger av hvilke preparater som brukes, og den øker med størrelsen på dosene og varigheten av bruken. Vanlige fysiske bivirkninger Huden: AAS-bruk kan føre til ulike hudproblemer. Utvikling av store akner, særlig på overkroppen, er svært vanlig, og aknene øker risikoen for hudinfeksjoner. Huden blir fet og oljeaktig, og det oppstår ofte strekkskader, spesielt i huden på overkroppen, armene og lårene. Økt kroppsbehåring og økt avfall av hodehår som fører til tidlig skallethet er også vanlig. Kroppens indre organer: Over tid fører AAS-bruk til økt risikoen for hjerte- og åresykdommer. Vanlig er hjerteforstørrelse, endringer i blodets kolesterolverdier, høyt blodtrykk og uregelmessig hjerterytme, og det øker risikoen for hjerteinfarkt og hjertestans. Det er også økt risiko for lever- og nyresykdom. AAS er toksisk for levercellene, og AAS-bruk kan føre til leversvikt, gulsott og ondartede leversvulster. AAS-bruk kan også føre til utvikling av ondartede nyresvulster. Bivirkninger som rammer menn: AAS-bruk fører til redusert produksjon av testosteron og spermier. Det gjør at testiklene avtar i størrelse, og at fertiliteten reduseres. Bruk av AAS fører ofte til vekst av brystkjertlene, og det kan føre til prostatavekst og problemer med vannlatingen. Seksuallysten øker i starten av en kur, mens den reduseres mot slutten av kuren.
side 7 Bivirkninger som rammer kvinner: AAS-bruk fører til maskulinisering, dvs. økt kroppsbehåring, skjeggvekst, maskulint hårtap, klitorisvekst og utvikling av en dyp, maskulin stemme. Menstruasjonene blir sjeldnere, og det fører til redusert fertilitet. Brystene avtar i størrelse. De fysiske bivirkningene vil ofte vedvare, selv om AAS-bruken opphører. Seksuallysten, er som regel sterkt økt under AAS-bruk. Vanlige psykiske bivirkninger AAS-bruk kan føre til en rekke psykiske bivirkninger. Vanligst er dårlig impulskontroll, store humørsvingninger, angst, oppstemthet med tvangstanker og tvangshandlinger, depresjon med økt selvmords-risiko og økt aggressivitet som kan føre til voldsbruk. AAS-bruker kan bli ekstremt opptatt av trening og kosthold. AAS øker også risikoen for at brukerne begynner med narkotiske stoffer, såkalt blandingsbruk. AASbruk kan også føre til en form for avhengighet med abstinensliknende symptomer når AAS-bruken opphører. Tegn på AAS-bruk AAS-bruk er ofte vanskelig å oppdage, fordi brukerne er tilbakeholdne med å fortelle om eget AAS-bruk. Vanlige tegn på AAS-bruk er økende opptatthet av trening og kosthold, stor vektoppgang på kort tid, utvikling av akner og store muskler og psykiske endringer med store humørsvingninger og økt aggressivitet.
side 8 Laboratorieanalyser ved spørsmål om AAS-bruk Ved spørsmål om bruk av AAS bør disse laboratorieanalysene rekvireres: LH, FSH, testosteron, østradiol og SHBG. De utføres bl.a. på Hormonlaboratoriet, Aker, OUS HF. Hvor kan man få pålitelig informasjon om AAS? Dopingtelefonen: 800 50 200, dopingtelefonen.no Antidoping Norge: 09765 Rustelefonen: 08588 Uteseksjonen: 08586 Rusetaten Trykket i OUS. e-post: hustrykkgaustad@gmail.com