NORDISK SKJEMA FOR UTREDNING AV BARNS UTVIKLING OG ATFERD



Like dokumenter
NORDISK SKJEMA FOR VURDERING AV BARNS UTVIKLING OG ATFERD

5-15R NORDISK SKJEMA FOR VURDERING AV ELEVERS UTVIKLING OG ATFERD

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

NORDISK SKJEMA FOR VURDERING AV BARNS UTVIKLING OG ATFERD LÆRERSKJEMA

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Bruk av atferdsavtaler

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Du er klok som en bok, Line!

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Gode råd til foreldre og foresatte

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Veiledning Jeg Du - Vi

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

Hva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Gode råd til foreldre og foresatte

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN.

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

Foreldreundersøkelsen

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

som har søsken med ADHD

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Appendix I. The Norwegian versions of KINDL and self-efficacy scales

Foreldresamarbeid Sissel Semshaug

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Thomas Nordahl om tester i skolen:

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Foreldreundersøkelsen

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien Sandefjord

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

Til deg som er barn. Navn:...

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

Liste over trinn i opplæring

Vi skal vi vil vi kan

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Mennesker med autisme er forskjellige

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

Velkommen hjem, valp!

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)


SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

Hva kan du gjøre for å styrke VENNSKAP og INKLUDERING på Sinsen skole? Illustrasjon: Tomas Drefvelin/Redd Barna

Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Kan det være psykose?

Månedsplan for januar, februar og mars

Prestfoss skole Sigdal kommune

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

ENDRINGER I SPØRRESKJEMA 8 ÅR Når barnet er 8 år

1 Tider på døgnet som kan føre til rusbruk:

Transkript:

5 1 5 NORDISK SKJEMA FOR UTREDNING AV BARNS UTVIKLING OG ATFERD Dette skjema belyser detaljert en rekke ferdigheter og atferd hos barn. Barn er forskjellige. Det innebærer at deres ferdigheter på forskjellige områder, og hvordan de handler og oppfører seg varierer mye. For å få et så fullstendig bilde som mulig av eleven, ber vi deg fylle ut hele skjemaet. Gi gjerne egne kommentarer! Barn fungerer ulikt i ulike aldre. Angi hvordan du oppfatter at eleven fungerer sammenliknet med jevnaldrende barn. Det vil forekomme spørsmål som oppleves relevant for eleven. Besvar om mulig alle spørsmål, og besvar dem ut i fra hvordan eleven fungerer her og nå, dvs. innenfor de 6 siste måneder. De fleste bruker ca. 1/2 time på å besvare spørreskjemaet. Marker med et kryss i hvilken grad (stemmer - stemmer stemmer ) spørsmålet/ påstanden stemmer med hvordan du vanligvis oppfatter eleven. Angi besvart til venstre hvis spørsmålet er relevant på grunn av elevens alder. Underveis i spørreskjemaet vil du få spørsmål om hvorvidt elevens fungering på forskjellige områder skaper problemer i hverdagen. Gi en samlet vurdering som tar hensyn til belastninger for eleven selv, for familien, i skolen, og i fritiden. På disse spørsmålene er det fire valgmuligheter: Nei Litt Ganske mye Svært mye Elevens for- og etternavn:... Fødselsdato:.. Skjemaet er utfylt av:... Dato: Bruken av dette skjemaet forutsetter at den som scorer har kunnskap om barns normale og avvikende utvikling, samt grunnleggende kunnskaper om hvordan individuelle forskjeller kan kartlegges ved hjelp av psykologiske tester (psykometri). Skjemaet har til hensikt å belyse foreldrenes oppfatning av barns sterke og svake sider innen en rekke utviklingsområder. Det skal bare brukes i den hensikt å sette en diagnose. Copyright: Björn Kadesjö, Göteborg, Lars-Olof Janols, Uppsala, Marit Korkman, Helsingfors, Katarina Mickelsson, Helsingfors, Gerd Strand, Oslo, Anegen Trillingsgaard, Århus, Christopher Gillberg, Göteborg. Kopiering til eget bruk er tillatt 1

Grovmotorikk, hvordan eleven bruker kroppen sin i forskjellige aktiviteter: 1. Har problemer med å lære seg nye motoriske ferdigheter som å sykle, gå på skøyter, svømme. 2. Har problemer med å kaste og ta imot ball. 3. Har problemer med å løpe raskt og smidig. 4. Har problemer med/liker å delta i gruppeaktiviteter som fotball, håndball. 5. Har usr balanse, for eksempel problemer med å stå på ett ben. 6. Snubler og faller lett. 7. Er klønete eller lite smidig i sine bevegelser. Finmotorikk, det eleven gjør med sine hender: 8. Liker å tegne, får til å tegne ting andre forstår. 9. Har problemer med for eksempel å bygge med klosser, sette sammen ting. 10. Har problemer med å helle vann i et glass uten å søle. 11. Søler ofte på klærne eller bordet når han/hun spiser. 12. Strever med å bruke kniv og gaffel. 13. Strever med å kneppe knapper, knyte skolisser. 14. Har problemer med å bruke blyant (trykker for hardt, skjelver). 15. Har utviklet klar handdominans, dvs er verken klart høyrehendt eller venstrehendt. 16. Skriver sakte og klønete. 17. Har umodent blyantgrep, holder blyanten på en uvanlig måte. Påvirker motoriske vanskeligheter elevens funksjon i hverdagen? 18. Er ofte uoppmerksom på detaljer eller gjør slurvefeil. 19. Har problemer med å holde oppmerksomheten om oppgaver eller aktiviteter. 20. Det ser ut som han/hun hører etter når man snakker til ham/henne. 21. Har problemer med å følge instruksjon og å fullføre oppgaver. 22. Har ofte problemer med å organisere arbeid med oppgaver og aktiviteter. 23. Blir fort sliten eller unngår oppgaver som krever mental anstrengelse. 24. Mister ofte ting som trengs for forskjellige aktiviteter. 25. Blir lett distrahert eller forstyrret (for eksempel av uvedkommende lyder som at andre prater, biler som kjører forbi etc.). 26. Er ofte glemsk i hverdagssammenheng. 2

Elevens impulsivitet og tendens til å bli altfor aktiv eller altfor passiv: 27. Er stadig i bevegelse (snur og vender på seg, trommer med fingrene, plukker på noe etc). 28. Har problemer med å sitte stille på stolen (snur og vender på seg, reiser seg opp og går). 29. Løper ofte omkring, klatrer og klenger mer enn det som er passende for situasjonen. 30. Har problemer med å leke stille og rolig. 31. Er stadig i full fart. Det blir ofte altfor høyt tempo i det han/hun gjør. 32. Snakker uavbrutt. 33. Buser ut med svar før spørsmålet er ferdig stilt. 34. Har problemer med å vente på tur (i lek, ved måltider etc.). 35. Avbryter ofte andre eller trenger seg på (for eksempel i andres lek eller samtale). Påvirker vanskeligheter med konsentrasjon, overaktivitet eller impulsivitet elevens funksjon i hverdagen? 36. Har problemer med å komme i gang med oppgaver/aktiviteter. 37. Har problemer med å avslutte en oppgave/aktivitet, blir ferdig samtidig med de andre. 38. Er ofte i sin egen verden, dagdrømmer. 39. Virker langsom, treg eller energiløs. Påvirker passivitet eller manglende initiativ elevens funksjon i hverdagen? Elevens evne til å planlegge og organisere det som skal gjøres: 40. Ser konsekvensene av sine handlinger, innser hva de kan føre til (for eksempel klatrer på farlige steder) 41. Har problemer med å planlegge hvordan en aktivitet skal utføres (for eksempel å få med seg alt som trengs for en utflukt eller det som trengs på skolen) 42. Har problemer med å utføre flerleddete oppgaver (for eksempel for små barn: å kle på seg alle klær i riktig rekkefølge uten påminnelser, større barn: gjøre leksene selvstendig) Påvirker vanskeligheter med planlegging elevens funksjon i hverdagen? Persepsjon, det vil si hvordan eleven oppfatter eller skaffer seg kunnskap om verden omkring seg og om seg selv i forhold til denne verden: 43. Har problemer med å finne fram (også på kjente steder). 44. Blir usr ved høydeforskjeller, for eksempel i trapper. Må støtte seg i vegg/rekkverk. 45. Har problemer med å bedømme avstand og størrelser. 3

46. Har problemer med å forstå hvordan ting skal være (småbarn snur for eksempel klær feil vei, skolebarn forveksler for eksempel bokstaver som b, p, d eller tall som 6, 9). 47. Støter borti andre mennesker i trange rom eller når de møtes. Elevens evne til å oppfatte tid: 48. Usr i forhold til oppfatning av tid, for eksempel vanskelig med å oppfatte hvor lenge 5 min. eller en time er. Usr på hvor lenge det er siden noe hendte. 49. Har diffus oppfatning av tid, for eksempel omtrent hvor mye klokka er, om det er formiddag eller ettermiddag, om det er tid for å gå til skolen. 50. Spør flere ganger om når bestemte ting skal skje, for eksempel hvor lenge det er igjen til han/hun skal dra ut eller skal på skolen. 51. Kan lese klokken mekanisk, men forstår hva tidsangivelsen betyr. Elevens evne til å oppfatte sin egen kropp i forhold til omgivelsene: 52. Bryr seg om hvordan klærne sitter på kroppen, for eksempel retter på strømper eller bukser som glir ned. 53. Reagerer forunderlig lite på smerte, kulde etc. 54. Har usr kroppsoppfatning (usr på kroppens størrelse i forhold til omgivelsene, støter mot eller velter ting uten å mene det). 55. Er overfølsom for berøring (irriteres av trange klær, opplever berøring som ubehagelig). 56. Har problemer med å imitere andres bevegelser, for eksempel i sangleker. Elevens evne til å oppfatte former og figurer: 57. Mistolker ofte bilder, oppfatter annet innhold enn det som er ment. Kan for eksempel se et bilde av et egg som en blomst. 58. Har problemer med å se forskjell på liknende former, figurer, nedskrevne ord, mønster. 59. Har problemer med å tegne forståelige figurer for eksempel bil, hus etc. 60. Har problemer med å legge puslespill. Påvirker vanskeligheter med kroppsoppfatning, tidsoppfatning eller oppfatning av rom elevens funksjon i hverdagen? Elevens evne til å huske: 61. Har problemer med å huske fakta som er nært knyttet til egen person, som sin födselsdag, hvor han/hun bor (gateadresse, i hvilken by etc). 62. Har problemer med å huske navn på personer i sin omgivelse (for eksempel navn på lærere og klassekamerater). 63. Har problemer med å huske navn på dager, måneder og årstider. 64. Har problemer med å huske -personlige fakta, for eksempel ting som læres på skolen (kjemiske formler, historiske fakta). 4

65. Har problemer med å huske spesielle hendelser som eleven selv har vært med på, for eksempel hva som har hendt om dagen, hva det har spist etc. 66. Har problemer med å huske hendelser som han/hun har vært med på for en stund siden, hva som hendte på en reise, hva det fikk i julegaver etc. 67. Har problemer med å huske hvor han/hun har lagt fra seg ting. 68. Har problemer med å huske avtaler for eksempel lekser, hvor og når han/hun skal være på et avtalt sted etc. 69. Har problemer med å lære seg utenat, for eksempel ramser, sanger, multiplikasjonstabell. 70. Har problemer med å huske lange instruksjoner. 71. Har problemer med å lære seg nye ferdigheter, prosedyrer eller forløp, for eksempel hvordan man spiller et spesielt spill, leker en bestemt lek. Påvirker vanskeligheter med minne/hukommelse elevens funksjon i hverdagen? Elevens evne til å forstå talespråk: 72. Har problemer med å forstå forklaringer og instruksjoner. 73. Har problemer med å følge med ved høytlesning. 74. Har problemer med å oppfatte hva andre sier (spør ofte Hva sa du?, Hva mener du? ). 75. Har problemer med abstrakte begrep som for eksempel i overimorgen, i rekkefølge 76. Mistolker ofte, hører feil. Elevens evne til å snakke, uttale ord eller uttrykke seg: 77. Er usr på språklyder og uttaler ofte ord feil. 78. Har problemer med å lære seg navn på farger, mennesker, bokstaver etc.. 79. Har problemer med å finne ord eller gjør omskrivninger, sier: Den, den, den! 80. Bruker ofte feil ord, for eksempel armbøy i stedet for albue, pekere i stedet for visere. 81. Har problemer med å forklare hva han/hun vil. 82. Har problemer med å snakke flytende, uten å stotre. 83. Har problemer med å uttrykke seg i hele setninger, bruke rett setningsbygging, bøye ord rett etc.. 84. Har talefeil (for eksempel lesper, problemer med å uttale visse lyder, si r, snakker i nesen/nasalt etc). 85. Har problemer med å uttale vanskelige ord, feks elektrisk, kjøleskap, ripsbusker. 86. Har hes stemme. 87. Stammer. 88. Snakker så fort at det er vanskelig å oppfatte hva han/hun sier. 89. Snakker utydelig. 5

Elevens evne til å bruke språket i samtale og kommunikasjon med andre: 90. Har problemer med å fortelle om opplevelser eller forklare sammenhenger, for eksempel fortelle hva han/hun har gjort i løpet av dagen, i ferien etc. 91. Har problemer med å holde den røde tråden når han/hun vil fortelle noe. 92. Har problemer med å opprettholde en samtale, klarer reglene for å føre en samtale, dvs veksle mellom å lytte og å prate. Påvirker vanskeligheter med språk/kommunikasjon elevens funksjon i hverdagen? Elevens evne til innlæring av lesing, regning, skriving: (Gjelder bare skolebarn) 93. Har større problemer med leseinnlæringen enn det man kan forvente sammenliknet med tanke på hvordan eleven lærer på andre områder. 94. Har problemer med å forstå det han/hun leser. 95. Har problemer med å lese i passe tempo ved høytlesning (leser for langsomt, for raskt, får flyt i lesingen). 96. Liker å lese (unngår for eksempel å lese bøker). 97. Gjetter mye når han/hun leser. 98. Har problemer med å stave. 99. Har problemer med å forme bokstaver, skrive pent. 100. Har problemer med å uttrykke seg skriftlig. 101. Har problemer med å lære grunnleggende regneferdigheter (addere, subtrahere, dvs pluss, minus). 102. Har problemer med å forstå uoppstilte regnestykker. 103. Har problemer med å bruke regneregler. 104. Har problemer med å lære multiplikasjonstabellen. 105. Har problemer med hoderegning. Elevens evne til å lære nye ting og å bruke intellektuelle ferdigheter: (Gjelder også førskolebarn) 106. Har problemer med å oppfatte eller forstå instruksjoner. 107. Har problemer med å forstå eller bruke abstrakte begreper, for eksempel begreper som angir mengde, størrelse, retning. 108. Har problemer med å delta i diskusjoner med kamerater. 109. Har problemer med å tilegne seg fakta eller kunnskap om verden rundt seg. 110. Har særlig gode kunnskaper på et enkelt/enkelte områder. 111. Har god kunstnerisk/praktisk evne (utøve musikk, tegne, male, snekre, konstruere, sy, str, etc). 6

Elevens evne til å løse ulike typer problemer og elevens evne til å møte en innlæringssituasjon: 112. Har problemer med å planlegge og organisere innlæring, for eksempel i hvilken rekkefølge deloppgaver skal gjøres, eller hvor lang tid som trengs for å klare oppgavene. 113. Synes det er vanskelig å skifte strategi når det er nødvendig (for eksempel å forsøke å finne en ny løsning når han/hun har kjørt seg fast, eller å forandre arbeidsmetode når oppgavene forandres). 114. Har problemer med å følge voksnes forklaringer eller instruksjoner. 115. Har problemer med å løse abstrakte oppgaver (dvs er avhengig av konkrete læremidler som kan sees og berøres). 116. Har problemer med å holde fast ved og fullføre en oppgave, forlater den ofte halvferdig. 117. Er umotivert for skolearbeid eller liknende læresituasjoner. 118. Er langsom/omstendelig i læresituasjonen. 119. Holder altfor høyt tempo, slurver i vei. 120. Kan ta ansvar for sine plikter alene, trenger mye tilsyn. 121. Er uselvstendig, må stadig ha bekreftelse, vil vite om han/hun gjør riktig. Påvirker skolefaglige vansker eller innlæringsproblemer elevens funksjon i hverdagen? Elevens sosiale kompetanse, dvs hvordan eleven klarer å delta i ulike sosiale sammenhenger og å klare samspill med andre: 122. Oppfatter hva andre mennesker signaliserer med ansiktsuttrykk, fakter, tonefall eller kroppsspråk. 123. Har problemer med å oppfatte/forstå hvordan andre mennesker har det. 124. Har problemer med å ta hensyn til andre. 125. Har problemer med å uttrykke følelser med ord, som å si at han/hun føler seg ensom, kjeder seg etc. 126. Snakker med monoton/ annerledes stemme. 127. Har problemer med å uttrykke følelser og reaksjoner med miner, fakter eller kroppsspråk. 128. Virker gammelmodig, veslevoksen. 129. Har problemer med å oppføre seg slik som jevnaldrende forventer seg. 130. Vet hvordan man skal oppføre seg i ulike sosiale situasjoner, for eksempel når familien besøker venner, ved legebesøk, på kino etc. 131. Oppfattes som annerledes, sær, spesiell av jevnaldrende. 132. Dummer seg ut, slik at foreldrene synes det er pinlig eller kameratene ler. 133. Virker ofte uten sunn fornuft. 134. Har dårlig utviklet humoristisk sans. 135. Sier sosialt upassende ting. 7

136. Har problemer med å oppfatte/følge regler, forskrifter og forbud. 137. Havner lett i krangel med jevnaldrende. 138. Har problemer med å forstå og respektere andres rettigheter, for eksempel at mindre barn kan trenge mer hjelp enn større, at foreldrene skal få være i fred når de sier at de vil det etc. 139. Har problemer med gruppeaktiviteter, lagarbeid, lagspill. Setter opp egne regler. 140. Har problemer med å få venner. 141. Omgås sjelden med jevnaldrende barn. 142. Har problemer med å delta i gruppeleker/lagspill. 143. Utelukkes fra andre barns lek. 144. Er interessert i fysisk nærhet som f.eks. klemmer. 145. Har en eller noen få interesser som fyller opp hans/hennes liv, og som også påvirker familie og kamerater. 146. Gjentar eller henger seg opp i tilsynelatende meningsløs atferd eller handlinger. 147. Blir veldig forstyrret av små forandringer i daglige rutiner. 148. Har klart avvikende evne til øyekontakt. Påvirker sosiale vanskeligheter elevens funksjon i hverdagen? Psykiske symptomer hos eleven: 149. Har dårlig selvtillit. 150. Virker ulykkelig, lei seg, deprimert. 151. Klager ofte over å føle seg ensom. 152. Har forsøkt å skade seg selv eller snakker om å gjøre det. 153. Har dårlig apetitt. 154. Uttrykker ofte følelsen av å være verdiløs eller dårligere enn andre barn. 155. Klager ofte på vondt i magen, hodet, pustebesvær eller andre kroppslige symptomer. 156. Virker anspent og urolig eller klager over nervøsitet. 157. Blir veldig urolig eller lei seg når han/hun skal gå hjemmefra, for eksempel til skolen. 158. Sover dårligere enn de fleste jevnaldrende. 159. Har ofte mareritt. 160. Går ofte i søvne eller får nattlige anfall av fortvilelse hvor eleven kan nås, kan trøstes. 161. Mister ofte besinnelsen. 162. Krangler ofte med voksne. 163. Vil ofte følge voksnes oppfordringer. 164. Erter ofte andre ved bevisst å gjøre ting som virker provoserende. 165. Gir ofte andre skylda for egne feil. 8

166. Blir lett fornærmet eller støtt av andre. 167. Kommer ofte opp i slagsmål. 168. Plager dyr. 169. Lyver og lurer. 170. Nasker ting hjemme. 171. Ødelegger ofte familiemedlemmers eller andre barns eiendeler. 172. Har gjentatte perioder over noen døgn med uvanlig høyt aktivitetsnivå og stor oppfinnsomhet. 173. Er i gjentatte perioder påtagelig irriterbar. Handlinger eller tanker som eleven ser ut til å kunne styre: 174. Gjentar på tvangsmessig måte handlinger, eller har vaner som er meget vanskelig å forandre. 175. Har tvangstanker/fikse ideer. 176. Har ufrivillige bevegelser, rykninger eller grimaser i ansiktet. 177. Gjentar meningsløse bevegelser som å riste på hodet, slenge med kroppen, tromme med fingrene. 178. Lager umotiverte lyder som harking, hosting, svelgelyder, bjeff, plutselige skrik etc. 179. Lager mye lyd, for eksempel plystrer, nynner, mumler. 180. Gjentar ord eller stavelser på en meningsløs måte. 181. Bruker stygge ord eller banner overdrevet. Påvirker psykiske problemer eller utagerende atferd elevens funksjon i hverdagen? Beskriv de problemer hos eleven som bekymrer deg mest: 9

Beskriv elevens sterke sider: 10