Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 80/16 Utviklingsavtale mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger - utkast til avtale Saksnr: 16/00664-12 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, seniorrådgiver Møtedag: 04.10.2016 Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen Dokumenter i saken: - Utviklingsavtale for UiS, utkast pr. 26. september 16 - Tilbakemelding på innspillet til mål i utviklingsavtalen, notat fra KD - US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene utkast til avtale Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har invitert fem institusjoner, heriblant UiS, til å være med i et pilotprosjekt med bruk av utviklingsavtaler mellom KD og institusjonene. Arbeidet med avtalen Styret behandlet det første utkastet til utviklingsavtale i sak US 35/16 (vedlegg 1) i april og fattet følgende vedtak: «Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale og ber om at styrets innspill tas med i de videre møter og avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet.» Utkastet til utviklingsavtale til styrets behandling i april hadde følgende fire utviklingsområder: Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Utkastet ble diskutert med KD i etatsstyringsmøtet 30. mai. I sin tilbakemelding (vedlegg 2) ba KD om en del endringer, blant annet i form av konkretisering av mål og parametere, sammenslåing av utviklingsområde tre og fire og inkludering av grunnskolelærerutdanningene som utviklingsområde i avtalen. Etter KD sine innspill og i en prosess med rektoratet og dekanene, er utkastet til utviklingsavtale (vedlegg 1) betydelig revidert. Utviklingsområde 1 er videreført, med et forsterket teknologifokus og noe mer presise mål og parametere. Som utviklingsområde 2 er lærerutdanningene tatt inn som erstatning for utviklingsområdet «Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling». Hovedvekten for utvikling av lærerutdanningene er lagt på digitalisering og internasjonalisering. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med parametere i utviklingsområde to. I utviklingsområde tre er område fire «Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering» inkludert. Mål, delmål og parametere for område tre er gjennomgått og revidert. Videre prosess Universitetet har fått frist til 5. oktober for å oversende revidert utkast til avtale til KD. Det planlegges for et forhandlingsmøte med KD 20. oktober med et eventuelt avsluttende møte 2. november. Utviklingsavtalen vil inngå i KDs tildelingsbrev, første gang fra 2017. Avtalen vil også være et viktig element i universitetets eget arbeid med rapporter og planer, der tiltaksplaner til avtalen vil formuleres og følges opp. Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale. Styrets innspill tas med i de videre avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet. Stavanger, 19.09.2016 John B. Møst universitetsdirektør Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen 1

Universitetet i Stavanger US 80/16, vedlegg 1 Notat 26. september Utviklingsavtale utkast til styrets møte i oktober Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling UiS er lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag som nå står overfor store utfordringer på grunn av det langvarige kraftige fallet i oljeprisen. Den nære framtid vil stille store krav til universitetets og regionens evne til nyskapning og omstilling. Universitetet har identifisert særlig viktige fagområder for nyskaping og omstilling som prioriteres for framtidig utvikling: Med utgangspunkt i eksisterende tung kompetanse i petroleums- og offshorerelaterte fag vil UiS utvikle nye fagområder innen helseteknologi, smarte byer og miljøvennlig teknologi. I perioden 2017-2020 prioriteres arbeidet med nyskaping, innovasjon og omstilling i teknologifagene særlig høyt. Innovasjonssystemet på Ullandhaug spiller en viktig rolle i nyskapnings- og omstillingsarbeidet. Sentralt i arbeidet som fasilitator for kommersialiseringsprosessene står Validé, en sammenslått enhet av Ipark og PrekubatorTTO. Etableringen av Verdiskapingsforum fra 2016 er et annet eksempel på viktige tiltak for å møte kommende utfordringer. Universitetets internasjonale ambisjoner og samarbeidet med European Consortium of Innovative Universities (ECIU) viser blant annet igjen i tildelingen fra Horizon 2020 til innovasjonsprosjektet RUNIN der UiS er koordinator. http://www.innoresource.org/runin/ UiS vil også øke sitt internasjonale engasjement i relevante europeiske fora f.eks. EERA sine joint programmes (JTS) 1 og mobilitetsordninger, blant annet innen ECIU. Universitetets satsing på innovasjon, entreprenørskap og omstilling i perioden 2017-2020 er konsentrert om to målområder: - Målområde 1: Utvikling av innovasjonssystemet på Ullandhaug med særlig vekt på teknologiutvikling og et dokumentasjonssystem som fremmer virksomhet og vekst - Målområde 2: Utvikling av studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter Målområde 1: Det samlede innovasjonssystemet på Ullandhaug leverer allerede betydelige bidrag til nyskaping og omstilling i regionen, særlig på teknologiområdet. Teknologifagene står i en særstilling for innovasjons- og omstillingsarbeidet som viktige områder for egen omstilling og som omstillingsdrivere for andre virksomhetsområder. I dag dokumenteres dette arbeidet stort sett ved registrering av antallet kommersialiseringer, men vi mangler gode metoder for å måle arbeidets samfunnseffekt. Universitetet har vært i dialog med Forskningsrådet med tanke på utvikling av en pilot etter modell fra tilsvarende arbeid i Storbritannia og Sverige. Arbeidet vil være avhengig av ekstern finansiering. Mål 2020: - Øke virksomheten innen områdene energi og hav, smartteknologi og helseteknologi. - Øke deltakelse i relevante internasjonale fora (hovedsak EU) - Øke antall nærings- og offentlige ph.d. - Øke fokus på samfunnseffekten av forskningen på Ullandhaug 1 http://www.eera-set.eu/eera-joint-programmes-jps/ 1

- Utvikle et system for case-basert registering og dokumentasjon av forskningsbaserte innovasjons- og nyskapingsaktiviteter og deres samfunnseffekt etter modell fra britiske REF http://www.ref.ac.uk/ og svenske VINNOVA http://www.vinnova.se/modell-samverkan Kvalitativt styringsparameter 2020: - Et system for registrering og dokumentasjon er utviklet og i bruk 2017: - Ekstern finansiering er skaffet Styringsparametere 2020 Resultat 2015 2017 2020 Antall kommersialiseringer totalt i regi av Validé 60 80 100 Deltakelse i faglige europeiske nettverk/industrinettverk 1 2 3 Antall nærings- og offentlig PhD 11 13 18 Beskrive case med samfunnsrelevans - 1 4 Målområde 2: Studentenes entreprenørskapsaktiviteter spiller en viktig rolle i nyskapings- og omstillingsarbeidet. I et samarbeid mellom UiS og Validé etableres og bemannes en studentinkubator, samlokalisert med Validés lokaler. I studentinkubatoren vil det også utføres studentprosjekter som skal løse oppgaver fra arbeidslivet. Dette koordineres av senter for entreprenørskap ved UiS. UiS har inngått en avtale om å utføre dette gjennom det finske konseptet DEMOLA. Der samarbeider studenter i 3 måneder i tverrfaglige grupper om konkrete prosjektoppgaver fra nærings- og arbeidsliv. http://www.demola.net/ Studentinkubatoren og deltakelsen i DEMOLA er universitetets hovedsatsinger for studententreprenørskap. I tillegg har universitetet etablert en ny spesialisering i innovasjon i masterutdanningen i økonomi- og administrasjon høsten 2016. Mål 2020: - Utvikle et helhetlig system for studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter med høy aktivitetsgrad - Innovasjon og entreprenørskap er implementert og synliggjort som tema i studieprogrammene og programporteføljen og regelverket tilrettelagt for dette Styringsparametere 2020 Resultat 2015 2017 2020 Antall bedriftsetebleringer fra studenter - 3 10 Antall DEMOLA prosjekter - 4 8 Utviklingsområde 2: Lærerutdanningene UiS har ansvar for barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Alle utdanningene er integrerte, forskningsbaserte og profesjonsrettede utdanninger og alle utdanningene har selvsagt utfordringer som handler om omstilling. De to områdene som vi i særdeleshet vil sette søkelys på i perioden fram til 2020 og i denne utviklingsavtalen, gjelder digital kompetanse og internasjonalisering. I begge områder har vi forbedringspotensiale og vi ønsker å være ledende. 2

Målområde 1: Utvikle kompetanse blant ansatte og studenter til å kunne integrere digitale perspektiver og redskaper på faglige, kritiske og relevante måter Flere studier påpeker det store gapet mellom hva lærerstudenter får mulighet til å tilegne seg av digital kompetanse og hva slags behov det er i skolen, og flere viser at selv om det er læringsutbytter skrevet inn i rammeplaner, programplaner og emneplaner, så er det et godt stykke fra formuleringsnivå til handlingsnivå. Følgegruppen for grunnskolelærerutdanning (2010-2015) påpekte også at lærerutdanningene nasjonalt sett ikke er utstyrt for å kunne ivareta utvikling av lærerkompetanse for digital anvendelse i skolen. Det fysiske utstyret som kreves for at en utdanning skal være førende, skal kunne gi studenter anledning til å prøve ut, anvende og studere IKT og digitale verktøy i læringssituasjoner, er fraværende. Dette er også tilfelle ved UiS, noe vi ønsker å endre. Mål digital kompetanse 2020: Et digitalt didaktisk verksted for lærerutdanninger er etablert og utviklet som det fremste både nasjonalt og internasjonalt. Studenter rapporterer høy grad av utforskning og læring innenfor digital teknologi og innen undervisningsformer som anvender digital læring / læremidler. En større andel av lærerutdannere er engasjert i utforskning og anvendelse av digitale læreressurser. Målområde 2: Øke grad av internasjonalisering i programmene Historisk sett, har utdanning og lærerutdanning vært et nasjonalt anliggende. Betydningen av internasjonal erfaring har ikke vært like framtredende som i andre utdanninger, og i noen tilfeller har også rammeplanstyring blitt ansett som vanskeliggjørende for å få til god internasjonalisering. Fagene i lærerutdanningene undervises på norsk, noe som kan gjøre utveksling med lærerutdanninger i andre ikke-nordisk språklige land utfordrende. Det er også forskning som indikerer at de som velger seg til lærerutdanninger kan være mer «sikkerhetsorienterte» enn «usikkerhetsorienterte», og det kan i tilfelle også være en medvirkende årsak til at få lærerstudenter har valgt seg ut. På den andre siden, har vi også sett at vi har utfordringer med oppfølgingsressurser for å kunne bistå og følge opp både studenter og ansatte på adekvate måter og bedre legge til rette for støtte til utveksling inn og ut fra UiS. Vi ser også at andre institusjoner har rimelig god utvekslingsaktivitet i sine lærerutdanninger. Internasjonaliseringsarbeidet må prioriteres for å komme seg «over kneiken» og få etablert bedre rutiner og bedre tilbud. Mål internasjonalisering 2020: - En god organisering av internasjonaliseringsvirksomheten i lærerutdanningene i form av koordinatorer, avtaler, informasjonsplan og årshjul er på plass og i funksjon - Internasjonal utveksling av studenter og ansatte er på linje med de beste universiteter og høgskoler i Norge Resultat 2015 2017 2020 Kvantitative parametere Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 5% 20% Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ 0,6% 1% 3% Antall innreisende utvekslingsstudenter til IBU, IGIS og IKS 79 90 110 Antall vitenskapelig personale i lærerutdanningene som har internasjonalt forskningsopphold Antall utvekslingsavtaler som er faglig relevante og forankret i fagmiljøene 3

Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunns- og arbeidsliv Nye utfordringer i det regionale og nasjonale arbeidsmarkedet øker behovet for at universitetet kan tilby god, tilgjengelig og relevant grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Vi må stadig forbedre universitetets evne til å utdanne gode og endringsdyktige medborgere i stand til å møte framtidens utfordringer. Vi skal også møte et økende behov for livslang læring. Fire tverrgående handlingsplaner er utarbeidet for å øke kvaliteten ved våre utdanninger. Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, internasjonalisering, innovasjon og entreprenørskap, og samarbeid med næringsliv, er prosjektenes temaområder. Alle disse områdene gjenspeiler universitetets sentrale strategi. Gjennom arbeidet skal vi bedre undervisningskvaliteten ved våre studier slik at flere studenter lykkes i, etter og med sin utdanning. Europeiske premissleverandører som OECD, EUA etc peker i stadig større grad på internasjonalisering som et avgjørende viktig element i kvalitetsutviklingen av utdanning og forskning. Siden årtusenskiftet har utvikling av internasjonale masterprogrammer vært en viktig del av universitetets internasjonaliseringsstrategi og et viktig element for internasjonalisering hjemme. UiS har således en betydelig portefølje internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. Vi ønsker å videreføre og styrke denne profilen. Studentmobilitet står høyt på den politiske agenda nasjonalt og internasjonalt. Både i Norge og Europa for øvrig, er det en målsetting at flere studenter reiser ut og på den måten får internasjonal erfaring som kan komme utdanning og arbeidsliv til gode. Flere aktører i næringslivet understreker også at de i sitt rekrutteringsarbeid klart prioriterer medarbeidere som har internasjonal erfaring, for eksempel fra utvekslingsopphold. Internasjonalisering gjennom studentutveksling er således svært viktig for attraktiviteten både til universitetet og våre kandidater. UiS har et betydelig potensial for bedring innen internasjonalisering, blant annet beskrevet gjennom prosjektet «Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnerne». Mål 2020 - Øke gjennomstrømningen og redusere frafallet gjennom bedre studiekvalitet, studentmedvirkning og tilfredshet - Alle studier har tydelig faglig relevans for arbeidsliv eller videre studier - Alle studier har tydelige ordninger for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet Delmål Dokumentere eventuelle avvik i studieprogrammene i forhold til universitetets egne og NOKUTs internasjonaliseringskrav Dokumentere eventuelle avvik i studieprogrammene i forhold til universitetets egne og NOKUTs relevanskrav Kvantitative parametere Resultat 2015 2017 2020 Gjennomføring på normert tid bachelor 41,5% 43% 45% Gjennomføring på normert tid master 50,5% 52% 56% Gjennomføring ihht utdanningsplan 80,2% 82% 85% Studiepoengproduksjon pr. student 44,55 45 46 4

Andel masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning 89,5% 85% 89% Tilfredse arbeidsgivere i målinger 8 av 10 8 av 10 9 av 10 (2013) Alt i alt fornøyd totalt UiS, Studiebarometeret 3,9 4,0 4,2 Svarprosent, Studiebarometeret 39 45 60 Andel internasjonale studenter på campus 13,3% 14% 16% Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 7,2% 10% 20% Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ 0,32% 0,5% 1% 5

Universitetet i Stavanger Tilbakemelding på innspillet til mål i utviklingsavtalen Overordnet vurdering Departementet mener at universitetets foreslåtte innspill til mål på en god måte reflekterer flere av universitetets utviklingsområder. Samtidig mener departementet at universitetets konkrete prioriteringer bør komme noe tydeligere frem. Målene bør i større grad vise hva som skal oppnås målene bør være en beskrivelse av en ønsket tilstand eller av et ønsket resultat, og ikke av aktiviteter eller oppgaver. Universitetet bør definere kritiske suksessfaktorer som er vesentlig for å nå målene og som kan følges opp ved hjelp av styringsparametere. Styringsparametere bør kunne vise resultatutvikling det kan enten være en kvantitativ størrelse eller resultatet av en kvalitativ vurdering. UiS er en stor og viktig institusjon for utdanning av lærere, og departementet ønsker at arbeidet med etablering av ny femårig grunnskolelærerutdanning reflekteres i en utviklingsavtale. Departementet ber styret vurdere på hvilken måte dette eventuelt kan inntas under de foreslåtte utviklingsområdene. Departementet ønsker at utviklingsavtalen skal gi universitetet en drahjelp i gjennomføring av viktige tiltak og prioriteringer for å nå målene og realisere universitetets utviklingsstrategier. Da er det viktig at universitetet er tydelig på hvordan utviklingsavtalen kan gjøre en forskjell og på hvilken måte departementet gjennom avtalen kan bidra til at universitetet lykkes med å nå målene Departementet mener også at det er viktig at styret har oppmerksomhet på hvordan målene i utviklingsavtalen skal tilpasses og virke sammen med den øvrige målstrukturen for universitetet. Departementet ber, i lys av dialogen i møtet og departementets overordnede vurdering og oppsummeringen nedenfor, styret om å foreta en ny vurdering av målene. Departementet vil i løpet av kort tid sende et felles brev til de fem pilotinstitusjonene som skal ha utviklingsavtaler fra 2017. Departementet vil i den sammenheng gjøre nærmere rede for tidsplan for reviderte innspill og videre prosess. Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling Mål 2020: utvikle og dokumentere innovasjonssystemet på Ullandhaug som nasjonalt ledende innen forskningsbasert innovasjon, nærings- og tjenesteyting. Vurdering: Departementet mener at utviklingsområdet på en god måte treffer universitetets profil og møter regionens behov i en periode med store endringer i arbeids- og næringsliv. Målet som er formulert, er også i tråd med regjeringens målsettinger om økt innovasjonsevne og

bærekraftig utvikling. Målet er samtidig vidt formulert, og departementet mener det bør forsøkes konkretisert i målformuleringene hva effekten og resultatene skal være. "Innovasjonssystemet" er omfattende, selv om det blir presisert gjennom parametere. Kanskje kan noe av effekten som nå er beskrevet i styringsparametere, tas inn som del av målformuleringene. Den foreslåtte parameteren om oppbygging av teknologi- og innovasjonsbygget vurderes som et byggprosjekt som er tett knyttet til budsjettmidler og universitetets økonomisk handlingsrom. Departementet stiller derfor spørsmål ved om dette bør være en del av utviklingsavtalen. Departementet mener for øvrig at universitetets internasjonale ambisjoner og betydningen av internasjonale nettverk på dette området kan reflekteres noe mer. Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling Mål 2020: På minst ett fagområde skal regionens samlede fagmiljø være befestet som nasjonalt ledende Vurdering: Gjennom styringsparametere pekes ut fire områder som er godt koblet til omstillingsbehov og langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Departementet mener det fremstår uklart om universitetet skal satse like mye på alle områdene eller om det er enkelte av områdene det skal satses på særskilt, jf. at målformuleringen peker på ett fagområde. Departementet ber UiS vurdere for eksempel delmål på veien mot universitetets ambisjon om nasjonalt ledende fagmiljøer som vi forstår tilsier en tildeling av senterstatus. Også under dette målet bør styret vurdere å reflektere internasjonale ambisjoner, samt hvilke prioriteringer som skal gjennomføres ved universitetet for å nå målet. Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Mål 2020: Øke gjennomstrømningen og redusere frafallet gjennom bedre studiekvalitet, studentmedvirkning og tilfredshet Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Mål 2020: Resultatene for studentutveksling skal ligge godt over det nasjonale gjennomsnittet for universitetene pr. 2015 Vurdering av målene under utviklingsområde 3 og 4: Målene under utviklingsområde 3 og 4 peker på områder der universitetet har utfordringer med resultatene i dag. Begge områdene er knyttet til utdanning og konkretisert gjennom kvantitative styringsparametere. Departementet mener det bør vurderes en sammenslåing av utviklingsområde 3 og 4. For å se på sammenheng mellom utviklingsområder og mål mener departementet at universitetets forslag til mål og styringsparametere er relevant for utviklingsområdene men kun er en del av hele bildet. For eksempel sier styringsparameterne under utviklingsområde 3 lite om at studenter "utdannes for fremtidens samfunnsliv", og parameterne om

utvekslingsstudenter viser kun noe av internasjonaliseringen. Begge områdene er dekket av nasjonale styringsparametere, og det bør vurderes om det er andre måte å fremheve og måle hva som skal være effekt spesielt for UiS. Departementet foreslår derfor at universitetet enten vurderer flere parametere som er relevante, vurderer delmål som kan konkretisere ambisjonene eller gjør de overordnede målformuleringene mer konkrete. Departementet mener også at universitetet konkret bør definere ambisjonsnivå for 2017 på de kvantitative parametrene.

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - utkast til avtale Saksnr: 16/00664-7 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, seniorrådgiver Møtedag: 28.04.2016 Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, seniorrådgiver Dokument i saken: Utviklingsavtaler for utvalgte institusjoner innspill til utviklingsavtale, brev til KD datert 11.04.2016 I tråd med forslag fra ekspertgruppen som vurderte finansieringssystemet ønsker Kunnskapsdepartementet å innføre en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom institusjonene og eiere. Departementet har bedt fem institusjoner delta i et pilotprosjekt og utarbeide forslag til utviklingsavtale innen 15. april 2016. Forslaget skal ligge til grunn for forhandlinger med departementet om en omforent utviklingsavtale for perioden 2017-2020. I sak US 12/16 ble departementets planer for pilotprosjektet presentert og styret fikk seg forelagt noen problemstillinger og ansatser til arbeidet med utviklingsavtalen. Styret fikk således anledning til å gi innspill og føringer til arbeidet og fattet følgende vedtak: «Styret for Universitetet i Stavanger ber rektor og direktør utforme forslag til utviklingsavtale for oversending til departementet 15. april 2016. Styret ber om at innspill fra styrets debatt om saken tas med i arbeidet. Forslaget til utviklingsavtale legges fram for styret i møtet 28. april til kommentar og eventuelle justeringer.» På grunnlag av departementets føringer, styrets signaler og universitetets strategi og planer er det nå utarbeidet et første utkast til utviklingsområder, mål og parametere som universitetsledelsen mener kan legges til grunn for forhandlingene med departementet. I arbeidet med avtaleutkastet er det vektlagt at utviklingsområdene skal fremme universitetets strategi og yte positive bidrag til kvalitetsutvikling, samspillet med samfunns- og næringsliv, omstilling og nyskaping og universitetets faglige profil. Det er også i noen grad vektlagt at resultatforbedringer skal kunne gi positive utslag i finansieringsmodellen. Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Universitetets forslag til utviklingsområder, mål og parametere er sendt departementet 15. april. Rektor og direktør er invitert til fellesmøte mellom departementet og de fem pilotinstitusjonene 29. april slik at innspill fra styret kan tas med allerede i dette møtet. Den første forhandlingsrunden med departementet er planlagt i tilknytning til etatsstyringsmøtet 31. mai. Styrets delegasjon til etatsstyringsmøtet vil delta i forhandlingene. Endelig utviklingsavtale fastsettes i oktober/november etter dialog mellom departementet og institusjonene i høst. Universitetsdirektøren legger fram utkastet til utviklingsavtale til debatt i styret og inviterer styret til å gi innspill til universitetsledelsen til møtet med departementet 29. april samt til forhandlingene i etatsstyringsmøtet. Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale og ber om at styrets innspill tas med i de videre møter og avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet. Stavanger, 12.04.2016 John B. Møst universitetsdirektør 1

US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - utkast til avtale Det vises til styrets behandling av sak US 12/16 i møtet 10. mars 2016. I tråd med forslag fra ekspertgruppen som vurderte finansieringssystemet ønsker Kunnskapsdepartementet å innføre en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom institusjonene og eiere. Departementet har bedt fem institusjoner delta i et pilotprosjekt og utarbeide forslag til utviklingsavtale innen 15. april 2016. Forslaget skal ligge til grunn for forhandlinger med departementet om en omforent utviklingsavtale for perioden 2017-2020. I sak US 12/16 ble departementets planer for pilotprosjektet presentert og styret fikk seg forelagt noen problemstillinger og ansatser til arbeidet med utviklingsavtalen. Styret fikk således anledning til å gi innspill og føringer til arbeidet og fattet følgende vedtak: «Styret for Universitetet i Stavanger ber rektor og direktør utforme forslag til utviklingsavtale for oversending til departementet 15. april 2016. Styret ber om at innspill fra styrets debatt om saken tas med i arbeidet. Forslaget til utviklingsavtale legges fram for styret i møtet 28. april til kommentar og eventuelle justeringer.» På grunnlag av departementets føringer, styrets signaler og universitetets strategi og planer er det nå utarbeidet et første utkast til utviklingsområder, mål og parametere som universitetsledelsen mener kan legges til grunn for forhandlingene med departementet. I arbeidet med avtaleutkastet er det vektlagt at utviklingsområdene skal fremme universitetets strategi og yte positive bidrag til kvalitetsutvikling, samspillet med samfunns- og næringsliv, omstilling og nyskaping og universitetets faglige profil. Det er også i noen grad vektlagt at resultatforbedringer skal kunne gi positive utslag i finansieringsmodellen. Følgende utviklingsområder, mål og parametere inngår i det første utkastet til utviklingsavtale: Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling UiS er lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag som nå står overfor store utfordringer på grunn av det kraftige fallet i oljeprisen. Dette vil stille store krav til regionens evne til nyskapning og omstilling. Innovasjonssystemet på Ullandhaug må spille en sentral rolle i dette arbeidet. Etableringen av Verdiskapingsforum fra 2016 er et eksempel på viktige tiltak for å møte kommende utfordringer. Alle regionens tunge aktører er representert i forumet som skal medvirke til et sterkere og mer samlet trykk på regional nyskaping og innovasjon og et enda bedre samarbeid med samfunns- og arbeidslivet. Også i universitetets samarbeid med ECIU-partnerne står dette arbeidet høyt på dagsordenen. Sammen med sine samarbeidspartnere vil UiS videreutvikle regionens innovasjonssystem og etablere et helhetlig system for registrering og dokumentasjon av den totale innovasjonsaktiviteten. UiS ønsker å gjøre dette arbeidet som en nasjonal pilot blant annet etter modell fra arbeidet som nå gjøres i Sverige (http://www.vinnova.se/modell-samverkan). Langsiktig mål: Utvikle og dokumentere innovasjonssystemet på Ullandhaug som nasjonalt ledende innen forskningsbasert innovasjon, nærings- og tjenesteyting Mål 2020: Utvikle et helhetlig system for registrering og dokumentasjon av den totale innovasjonsaktiviteten på Ullandhaug Parametere 2020 - Et helhetlig system for studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktivitet er utviklet - En nasjonal pilot for registering og dokumentasjon av innovasjons- og nyskapingsaktiviteter er utviklet blant annet etter modell fra svenske VINNOVA 2

Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling UiS har et bredt tverrfaglig forskningsmiljø innenfor teknologiske, samfunnsvitenskapelige og helsefaglige disipliner med høy forskningsproduksjon. Det er et mål å videreutvikle forskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå, tiltrekker seg finansiering fra Forskningsrådet og EU og bidrar til å løse nasjonale og globale utfordringer. UiS har i dag 33 programområder for forskning og flere forskningssentre, også i samarbeid med andre aktører. Flere av disse fagområdene er viktige områder for framtidig omstilling, nyskaping og næringsutvikling. UiS satser på at flere av forskningssentrene skal få status som Sentre for fremragende forskning eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon. I tillegg har universitetet, på bakgrunn av de siste års fokus på samfunnssikkerhet og på bakgrunn av at UiS er det eneste miljøet i Norge som tilbyr utdanning på alle nivåer innen risikostyring og samfunnssikkerhet, argumentert for opprettelsen av et Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Mål 2020: På minst ett fagområde skal regionens samlede fagmiljø være befestet som nasjonalt ledende Parameter 2020 Innen minst ett av følgende områder er det etablert et nasjonalt kompetansesenter eller en SFF, SFU, SFI, FME ved UiS i perioden 2017-2020: Samfunnssikkerhet og risikostyring Pasientsikkerhet Helse og teknologi Miljøvennlig energi Smarte byer og anvendt IKT Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Nye utfordringer i det regionale og nasjonale arbeidsmarkedet øker behovet for at universitetet kan tilby god, tilgjengelig og relevant grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Vi må stadig forbedre universitetets evne til å utdanne gode og endringsdyktige medborgere i stand til å møte framtidens utfordringer. Vi skal også møte et økende behov for livslang læring. Fire tverrgående prosjekter er igangsatt for å øke kvaliteten ved våre utdanninger. Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, internasjonalisering, innovasjon og entreprenørskap, og samarbeid med næringsliv, er prosjektenes temaområder. Alle disse områdene gjenspeiler universitetets sentrale strategi. Gjennom arbeidet skal vi bedre undervisningskvaliteten ved våre studier slik at flere studenter lykkes i, etter og med sin utdanning. Mål 2020: Øke gjennomstrømningen og redusere frafallet gjennom bedre studiekvalitet, studentmedvirkning og tilfredshet Parametere Resultat 2015 Mål 2020 Gjennomføring på normert tid bachelor 41,5% 45% Gjennomføring på normert tid master 50,5% 56% Gjennomføring ihht utdanningsplan 80,2% 85% Studiepoengproduksjon pr. student 44,55 46 Alt i alt fornøyd totalt UiS, Studiebarometeret 3,9 4,2 Svarprosent, Studiebarometeret 39 60 Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Studentmobilitet står høyt på den politiske agenda nasjonalt og internasjonalt. Både i Norge og Europa for øvrig, er det en målsetting at flere studenter reiser ut og på den måten får internasjonal erfaring som kan komme utdanning og arbeidsliv til gode. Flere aktører i næringslivet understreker også at de i sitt rekrutteringsarbeid klart prioriterer medarbeidere som har internasjonal erfaring, for eksempel fra utvekslingsopphold. Internasjonalisering gjennom studentutveksling er således svært viktig for attraktiviteten både til universitetet og våre kandidater. UiS har et betydelig potensial for bedring innen 3

internasjonalisering, blant annet beskrevet gjennom prosjektet «Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnerne». Mål 2020: Resultatene for studentutveksling skal ligge godt over det nasjonale gjennomsnittet for universitetene pr. 2015 Parametere Resultat 2015 Mål 2020 Studentutveksling inn og ut % av studenttall 4,7% 8% Utreisende studenter på Erasmus+ % av studenttall 0,32% 1% Videre framdrift Universitetets forslag til utviklingsområder, mål og parametere er sendt departementet 15. april. Rektor og direktør er invitert til fellesmøte mellom departementet og de fem pilotinstitusjonene 29. april slik at innspill fra styret kan tas med allerede i dette møtet. Den første forhandlingsrunden med departementet er planlagt i tilknytning til etatsstyringsmøtet 31. mai. Styrets delegasjon til etatsstyringsmøtet vil delta i forhandlingene. Endelig utviklingsavtale fastsettes i oktober/november etter dialog mellom departementet og institusjonene i høst. Universitetsdirektørens kommentarer Universitetsdirektøren vil kort gi noen kommentarer til de fire forslagene til utviklingsområder. Universitetet må spille en nøkkelrolle i fremtidig omstilling, nyskaping og næringsutvikling i regionen. Innovasjon og nyskaping er således et naturlig utviklingsområde for UiS. I dag har vi imidlertid ingen gode måter å måle aktiviteten i universitetene og høyskolene og de regionale innovasjonssystemene. Vi antar derfor at departementet vil kunne være interessert i å delta i finansieringen av en pilot for utvikling av en slik metodikk. Når det gjelder utviklingsområdet faglig profil, har departementet understreket at utviklingskontraktene ikke skal medføre tildeling av nasjonal lederstatus for fagområder. Allikevel ser universitetsdirektøren det som et viktig signal og forhandlingsutgangspunkt overfor departementet å fremme disse prioriterte områdene for videre utvikling. Områdene er prioritert i strategi og planer, anses viktige i en omstillingssammenheng, og UiS sine ambisjoner er allerede vel kjent for departementet. Bedre gjennomstrømning og redusert frafall er viktige målsettinger for UiS, og således et naturlig utviklingsområde. Som komplekse fenomener, måles gjennomstrømning og frafall på flere måter og det er svært mange faktorer som innvirker på dem. I universitetsdirektørens forslag er det satt opp flere mulige parametere for måling av dette utviklingsområdet. Antallet kan bli redusert etter diskusjon i styret og forhandling med departementet. Gjennomføring på normert tid på bachelor- og masterutdanningene er nasjonale parametere fastsatt av departementet. Gjennomføring i henhold til utdanningsplan knytter gjennomstrømningen til avtalene med studentene og kan således sies å være et gjennomstrømningsmål som optimerer studenttilfredshetsaspektet. Studiepoengproduksjon er parameteren som ligger til grunn for resultatbasert uttelling i finansieringssystemet. Ulike måleparametere vil således gi noe ulike perspektiver på gjennomstrømning og frafall. Internasjonalisering er et område hvor UiS har for dårlige resultater og får vedvarende kritikk av våre eiere. Dette er således et utviklingsområde med betydelig forbedringspotensial og der vi relativt enkelt kan bedre måloppnåelsen. Avslutningsvis vil universitetsdirektøren understreke at å prioritere utviklingsområder i avtalen vil innebære en betydelig forpliktelse for institusjonen og dens ledelse. Når avtalen er inngått må det utarbeides en detaljert tiltaksplan for alle utviklingsområdene som må følges opp kontinuerlig av ledelsen på alle nivåer. Avtalen vil selvsagt også forplikte styret til å følge tiltaksplanen nøye. Universitetsdirektøren legger fram utkastet til utviklingsavtale til debatt i styret og inviterer styret til å gi innspill til universitetsledelsen til møtet med departementet 29. april samt til forhandlingene i etatsstyringsmøtet. 4

Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale og ber om at styrets innspill tas med i de videre møter og avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet. Stavanger, 12.04.2016 John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen seniorrådgiver Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen 5