Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Like dokumenter
Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

no. 25/2015 ISSN METEOROLOGI Bergen, met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

met.info Ekstremværrapport

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

Meteorologi for PPL-A

FAKTA 06/2017 Skredvær

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Opplæring i drift og vedlikehold for operatører

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Nordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk.

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Kravspesifikasjon Værstasjoner

D2-ID9300e Bruk av salt

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

met.info no. 14/2015 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011

Periodeplan for 7.trinn uke 39

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

no. 14/2013 ISSN METEOROLOGI Oslo, MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir,

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Hvilken nettside er best på værprognoser?

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor januar no. 14/2016 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Foto: Ole Johannes Øvretveit

Lavtrykksutløper (Tråg)

D2-ID9300a Bruk av salt

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

Halo - brukerveiledning

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som i grunnen fortsatte gjennom hele sommeren med rekordnedbørsrik og rekordkjølig værtype!

Kompetansekrav - Vinterdrift

Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Arktiske værfenomener

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

Lokal snøskredvarsling områder/operasjoner med høy risiko. Hedda Breien Norges Geotekniske Institutt - Naturfare

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

no. 15/2013 ISSN METEOROLOGI Bergen, MET info Ekstremvêrrapport Hending: Hilde, Foto: NTE

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Opplæring drift og vedlikehold

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

Retning og stryke. Vindkast

Salting av vinterveger

INTERN RAPPORT EKSTREMVÆRRAPPORT NR 4/2008. Ulrik

Transkript:

Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg bruke dette? Været i dag Eksempler på ulike værsituasjoner 1

Verktøy for beslutningsstøtte hva finnes? Produkter fra meteorologisk institutt (Halo) Observasjoner og WEB-kamerabilder fra Statens vegvesen sine værstasjoner (Vegvær) Værvarsler på yr.no, storm.no, radio, tv, aviser osv Det er viktig å vite forskjellen mellom observasjoner og prognoser Erfaring og lokalkunnskap!! Halo https://halo.met.no Produkter: tekstvarsler, meteogrammer, radarbilder, satellittbilder, kart med lavtrykk og fronter (som på tv), og mye mer Tilgang: entreprenører blir registrert av sin lokale byggeleder. Alle må ha sitt eget brukernavn og passord. Tekstvarsler Er bearbeidet av en meteorolog Kan gi en god pekepinn på været selv om det gjelder for et større område («Vestlandet», «Østafjells» ) Sier alltid noe om vinden, særlig når det er varsel om sterk vind! Sier alltid noe om temperaturen: «uendret, stigende eller synkende» For å gjenkjenne lavtrykk (nedbør og temperaturstigning): «tilskyende fra...sør/sørøst» «tiltykning til regn/sludd/snø» Vestlandet sør for Stad Vest og nordvest liten eller stiv kuling 15, kan hende sterk kuling sør for Obrestad. Fra om ettermiddagen sørvest periodevis stiv kuling 20, liten storm 22 ved Stad, i Rogaland frisk bris 10, om kvelden dreiende vestlig og minkende. Perioder med regn, snø i høyden. 2

Meteogram, korttid (48 timer) Skydekke og skyhøyde Lufttrykk Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Nedbør per time Vindretning og -styrke Duggpunktstemperaturen Lufttrykket 1,3 mm er regn vekten sier = 1,3 av noe lufta cm om snø på fuktigheten bakken. i lufta Endring om i det lufttrykk er fare betyr for dugg endring eller av rim type på luft vegbanen i området. Meteogram, langtid (9-10 døgn) Skydekke i korttidsperioden Nedbør på 6-timersintervall Temperatur/fuktighet Ved en gitt temperatur kan luft bare inneholde en viss mengde vanndamp (gitt av temperaturen) Varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft 3

Duggpunktstemperatur Duggpunktstemperatur = den temperaturen vi må avkjøle lufta til for å nå metning (100% relativ fuktighet) og utfelling av fuktighet Hvis det er plussgrader får vi dugg Hvis det er minusgrader får vi rim/is Hva betyr dette i praksis? Tørr eller fuktig luft? Lufttemperatur og duggpunktstemperatur varierer: - Fuktig luft i går kveld og i dag på morgenen - Tørrere luft midt på dagen i dag - I kveld og natt til i morgen ganske fuktig luft - Tørrere luft midt på dagen torsdag Kart med lavtrykk og fronter Lavtrykksentrum Okkludert front Trykklinje Kaldfront Varmfront En front er et skille mellom to luft-typer (temperatur) Ved varmfronten er varm luft på fremmarsj Ved kaldfronten er kald luft på fremmarsj 4

Satellittbilder Frontskyer Ser skyer, men ikke nedbør! Bygeskyer Vi kan kjenne igjen lavtrykk med fronter i satellittbildene Vi kan se forskjell mellom områder med heldekkende skyer (front) og områder med bygeskyer L Radarbilder Viser nedbør (regn, sludd, snø), men ikke skyer! Viktig hjelpemiddel for å varsle nedbør de nærmeste timene! MEN nedbøren kan ligge i le av terreng og vil da ikke vises på radarbildet (radarskygge) Radarbilder «Dotter» = bygenedbør Jevnt felt = frontnedbør Radarskygge Radarskygge 5

WEB-kamera http://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformas jon/trafikkmeldinger/webkamera Kan bekrefte meteogrammer og observasjoner, særlig i forhold til nedbør Det er imidlertid vanskelig å sikkert se om vegbanen er glatt eller ikke! WEB-kamera Vegvær Observasjoner fra værstasjoner nåtid historisk (for å se utvikling av en måleverdi, for eksempel vegbanetemperatur) Kamerabilder 6

Vegvær-tilgang Send Navn E-postadresse Telefonnr Firma Org.nr Firmaadresse Til stine.mikalsen@vegvesen.no Vegbanetemperatur en viktig måling! VEGbanetemperatur Vegbanetemperatur ikke helt det samme som lufttemperatur Lufttemperaturen måles 2 meter over vegbanen og det kan være store forskjeller mellom temperaturen i 2 meter, og nede på vegbanen! Føreforholdene er gitt fra temperaturen i/på vegen, ikke 2 m over vegbanen! Derfor må vi se på vegbanetemperaturen for å avgjøre om det er fare for utfelling av dugg eller rim! Vegkroppen har høyere varmelagringskapasitet enn luft, dvs at vegkroppen kan holde på varme (og kulde) lengre enn lufta 7

Fare for glatt vegbane Fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn 0 C Frysetemperaturen = 0 C for usaltet vegbane For saltet vegnett: fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn frysetemperaturen Gruppeoppgaver - temperaturkurver? Gruppeoppgaver - temperaturkurver? 8

Gruppeoppgaver - temperaturkurver? Været i dag Annet vær på liten skala frost på veg Våt vegbane som fryser nedbør har falt som regn. Etterfølges av rask oppklarning Rimdannelse ved høy luftfuktighet og påfølgende avkjøling av bakken (rask oppklarning etter skyet periode) fuktig luft som blåser inn over kaldt område (tåke) rask avkjøling på klare netter (høy utstråling) om høsten 9

Lokale effekter Rimfrost Andre værsituasjoner på liten skala Regn som fryser på bakken kan oppstå etter kuldeperiode, gjerne med barfrost varmfront gir brå temperaturstigning til over null det er minusgrader i bakken/vegbanen, og nedbør som faller som regn eller sludd vil fryse til is så lenge mildværet holder seg vil varmen fra regndråpene sakte varme opp bakken slik at isen til slutt vil smelte ofte vil situasjonen være over på et par timer, men etter lengre kuldeperioder kan bakketemperaturen være så lav at tilfrysingen holder seg lengre 02.12.2015 Vinterkurs for operatører - 2013 10

Regn som fryser på bakken >0 C <0 C Regn som fryser på bakken 02.12.2015 Vinterkurs for operatører - 2013 Andre værsituasjoner på liten skala Underkjølt regn vinterstid (innlandet) i luftlaget et stykke over bakken er lufttemperaturen over 0 C flytende vann nærmest bakken ligger det et kaldt luftlag hvor temperaturen er under 0 C dråpene passerer gjennom dette kalde laget, avkjøles og blir underkjølte når disse dråpene treffer bakken, vil de fryse til is øyeblikkelig! varer ofte bare en time eller to 11

Underkjølt regn Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann Vi er i et dalsøkk og det renner en elv gjennom dalen Det har vært en lengre periode med kald og klart vær Det er vindstille eller lite vind Hva kan skje? Hva bør vi passe på her? Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann 12

Siste innspurt værsituasjoner Det er kald klar høstnatt med temperatur -10 til - 15 C. Det er mange dager siden det sist kom nedbør. Er det spesielle vegstrekninger du bør være oppmerksom på? Det har vært kaldt tørt vær med tørre vegbaner lenge. Prognosene forventer en kraftig stigning i temperaturen til over 0 C i løpet av de neste 6 timene. Prognosen sier også tiltykning til nedbør i løpet av de neste 24 timene. Har dette noen konsekvens for føreforholdene? Takk for meg!! 13