Historisk prisfall. Torsken på bunn! Side 11

Historisk prisfall. Torsken på bunn! Side 11

Kortere vei fra fiskebank til minibank Oppgjøret disponibelt på konto enda raskere! Bestill Råfisklagkortet! rafisklaget.no 77 66 01 00

HAVNEVIK BILDE: SCANPIX Stolt forvalter AKER SEAFOODS ENDRER NAVN TIL HAVFISK Som et av de eldste rederiene i Aker Seafoods, har Havfisk tradisjonsrike røtter tilbake til 1953. Nå endrer Aker Seafoods navn til nettopp Havfisk og med dette videreføres en arv fra et av våre mange foregangsrederier innen norsk trålfiske. Havfisk skal kjennetegnes ved å være en stolt forvalter, både av fisken i havet, vårt mannskap og våre fartøy. Bli kjent med oss på www.havfisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 3

Velkommen til LOFOTEN 4 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 5

Store feilmarginer Vi snakker ikke om 8-ere og 9-ere. Ofte treffer ikke engang havforskerne skiva. Å måle fiskebestander er ingen eksakt vitens kap, særlig ikke kolmule. Side 52 Tørrfiskkongen på Røst Han liker sikkert ikke overskriften, men den er rett for det. Geir Børre Johansen er stor aksjonær i bedrifter som står for over 40 prosent av tørrfiskproduksjonen på øya. Og han leder selskaper som tjener penger. De siste 10 årene har Røst Sjømat AS en resultatgrad på nesten 12 prosent. Side 34 AV INNHOLD ELLERS Litt mye ønsketenkning FHL har lagt frem en rapport om villfisknæringen i 2025. Den bærer litt for mye preg av ønsketenkning. Men måtte det gå slik FHL spår? Side 69 Fortsatt fisk for Findus Findus er størst på kjøl og frys i Norden. I Norge er markedsan delen 40 prosent. Og fisken betyr fortsatt mye. Side 77 Torskeprisene stuper Siden juni i fjor har førstehåndsprisen på torsk falt med 35 prosent. Det er mer enn eksportprisene på alle viktige torskeprodukter. Side 11 Språkelig ugress Øystein Sandøy er en sann mester med pennen. Men så er han også mer enn normalt opptatt av det norske språket. Øystein har Per Egil Hegge som sin store helt. Side 23 Ekstremfisk Sjømatnæringen har opplevd ekstremt prisfall på sine viktigste fiskearter laks og torsk. Kolbjørn Giskeødegård er mest overrasket over prisfallet på laks. Side 27 Betal speditøren Speditører har «utvidet tilbakeholdsrett». Derfor lønner det seg alltid å ha betalt gamle regninger før du overlater et nytt fiskeparti til din faste speditør. Side 31 NASF en stor suksess Erik Hempel oppsummerer North Atlantic Seafood Forum. Enkelte feilskjær til tross var det en meget vellykket konferanse. Kom pakte Bergen egner seg utmerket som konferanseby. Side 59 Mer penger til markedsføring Petur Bjarnason er ikke i tvil. Både Norge og Island må bruke mer penger på markedsføring av torsk. Det hjelper ikke at torsken er den beste matfisken som finnes, om kundene ikke vet det. Side 65 Mer struktur Ingen har strukturert mer enn de pelagiske trålerne. Likevel er lønnsomheten for dårlig. Derfor ønsker rederne høyere kvotetak, konstaterer Harald Østensjø. Side 83 Skipsteknisk i medvind Det bygges i utlandet, men designen er norsk. Skipsteknisk AS i Ålesund går så det griner. Nå skal selskapet også designe «Dr. Fridtjof Nansen». Side 86 Vei i vellinga Ferjefri E39 og skipstunnel ved Stad. Hva mer kan vi egentlig forlange? spør en imponert Hans Morten Sundnes. Side 91 Rømming og FoU «Fisk og Forskning» er i sin helhet viet tiltak og utfordringer knyttet til rømming av laks. Det er mange som gjerne vil ha et ord med i laget. Side 100 Torvanger vrs. Dahl Bodø mot Tromsø Nergård mot Hansen Dahl. Hvordan det gikk kan du som vanlig lese helt bakerst i bladet. Birger H. Dahl var ikke vond å be da han ble utfordret av Tommy Torvanger. Side 115 Les også månedens gullfisk, lederartikkelen, nf s blå og Smånytt fra fiskerinæringen, som du finner fra side 95. Vi har som vanlig Kåre Høylands spalte om nye fiskebåter og «På Tampen fra Prov ence». Sjekk også annonseregisteret på side 114. 6 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013

MÅNEDENS GULLFISK Månedens gullfisk går til noe så sjelden som en ny statssekretær som er tørr bak øra. Hugo Bjørnstad brukte ikke lang tid på å komme i sving som stats sekretær i Fiskeri- og kystdepartementet. Forgjengeren, den betydelig yngre Sandnes-kvinnen Kristine Gramstad, brukte på sin side ikke lang tid på legge posten bak seg, avslutte læretiden og jumpe videre til Marine Harvest. Hun skal ha lykke til, men det er i grunnen triveligere å gi gullfisk til en som faktisk har tatt i en fisk før han blir talerør for regjeringens fiskeripoli tikk. Femtini år gamle Bjørnstad kommer fra stillingen som rektor ved Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær. Men han har også vært fisker, han har i mange år vært Ap-politiker og i tolv av dem endog ordfører i Vågan. Det betyr at han ikke bare har tatt i en fisk, men også ment noe om den. Han var sterk motstander av Henningsværboksen og kjempet mot og kanskje ned forslaget om å verne Austnesfjorden. Under forrige valgkamp tok han til ordet for at båter under 12 meter får fiske fritt etter torsk. Mer kontroversielt er at han har frontet kravet om å kreve kon sekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. «Oljemann uten sans for fiskeri», var en av ventileringene vi sporet opp i kommentarfeltene på nettet, før en annen nett-kommentator opplyste at mannen har «pessa på saillt hav». Bjørnstad tiltrådte fredag 1. mars. Allerede mandagen etter åpnet han sjømatkonferansen North Atlantic Seafood Forum. I samme slengen benyttet han anledningen til å besøke Ewos sitt fôrskip, «Arctic Fjord», som lå ved kai i Bergen. Den tidligere skreifis keren skal jo jobbe for hele næringen. Budskapet på NASF-taler stolen var for så vidt gjenkjennelig og med lite kant: «Verdens befolkning vokser, og behovet for mat øker. Produksjonen av sjømat vil spille en viktig rolle i å løse utfordringene knyttet til global matsikkerhet», var essensen. Vi tror Bjørnstad har mer å si. Det meste han sier og gjør de kommende månedene vil uansett gå inn som en del av Arbeiderpartiets valgkamp. Dersom denne ikke lykkes, vil han sitte adskillig kortere enn Gramstad. REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. ANNONSER Cand. oecon. Thorvald Tande Sr. ANNONSER Kristin A. Tande Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166 E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr. 1.985,- ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri ABONNEMENT /JOURNALIST Therese Marie Tande SEKRETÆR Helene Tande Håland LAYOUT Torbjørn Rasmussen JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf. 70 05 20 32 E-mail: hans.morten.sundnes@tussa.com ANNONSER og BÅTOMTALER Kåre Høyland Tlf. 92 22 54 58 E-mail: hoyland5@hotmail.com orsk fiskerinæri Trykk: Merkur Trykk AS Prisen på torsk har nådd historisk lave nivåer. Les omtalen på nf-blå side 11 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 7

leder MAKE PEOPLE BELIEVE! JUSTIN BIEBER HAR BESØKT Norge. 66.000 elleville jenter fylte Telenor Arena tre kvelder på rad. På tusenvis av ungpikebryst kunne vi lese «I m a Belieber». Knapt noen av dem har sannsynlig vis hørt «I m a believer» med The Monkees, den store hiten i 1966 som gjorde David Jones minst like populær som Paul McCartney og John Lennon og som skapte et tenårings-hysteri helt på høyde med det vi nylig opplevde i Telenor Arena. Beliebers er sterke i troen. De står til Dovre faller og viker ikke en tomme. De tror ikke de vet! Og det er denne grenseløse overbevisningen sjømatnæringens talsmenn må ta lærdom av, og overføre til politikere og opinion. Under North Atlantic Seafood Forum i Bergen i begynnelsen av mars spurte Jostein Refsnes forsamlingen hva som er det aller viktigste sjømatnæringen kan gjøre i dag dersom man skal klare å utløse det enorme vekstpoten sialet. Ingen hadde gode svar på direkten. Mange begynte å snakke om hvor viktig det er å sette forbrukerne i sentrum. Og det er selvfølgelig et poeng. Næringer med vekstambisjoner må lytte nøye til kundene. Å neglisjere markedskreftene er aldri lurt. Enkelte nevnte økt satsing på forskning, produktutvikling og markedsføring. Også det naturligvis viktig. Vi har grunnet endel på spørsmålet til Refsnes, og har etter hvert kommet til at svaret må være «make people belive». Klarer vi ikke å få næringen selv, myndighetene og ikke minst politi kerne til virkelig å tro at det er mulig å mangedoble omsetningen i marin sektor i løpet av de neste tiårene, kommer det i alle fall ikke til å skje. Jostein Refsnes er av samme oppfatning. Vekst må tuftes på vilje, og uten tro ingen vilje. Norsk sjømatnæring trenger sine «believ ers» politikere og næringsutøvere med den overbevisningen, innsikten og handlekraften som må til for å ta av. SÅ KAN MAN SPØRRE OM de ikke er her for lengst. Svaret på det spørsmålet er dessverre nei. Spør samtlige politi kere på Løvebakken om norsk sjømatnærings fremtid, og alle vil si at den har et stort vekstpotensiale. Men ingen vil se deg rett i øynene og hevde med overbevisning at sjømatnæringen om noen tiår vil overta den verdiskapende rollen oljeindustrien har i dag. Joda. Vi har også lest de mange flotte rapportene som viser at marin sektor kan omsette for både 400 og 500 milliarder kroner pr. år innen 2050. Men vi har ikke sett nok av den entusiasmen og pågangsviljen som må til på Løvebakken og i de politiske partiene dersom dette ikke bare skal bli fine ord på et papir. I slutten av mars var Jens Stoltenberg på årsmøtet til FHL i Ålesund for å promotere den nye stortingsmeldingen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Han gjorde en strålende figur og snakket varmt og med innlevelse om sjømatnæringens Redaktør Thorvald Tande jr. lyse fremtidsutsikter. Men tror Jens egentlig på det han sier, og hvilket er minst like viktig er han villig til å ta de grepene som må til for å løfte sjømatnæringen frem som vårt neste «oljeeventyr»? Vi er i beste fall i tvil. Det er ikke mer enn et drøyt år siden Stoltenberg var på NTNU i Trondheim for å åpne Norwegian Brain Centre. Der ble han spurt om hva Norge skal leve av den dagen oljen og gassen tar slutt. Da svarte han slik, ifølge avisreferatene: «Det har jeg overhode ingen peiling på. Og de menneskene som sier noe om dette i dag, bør man egentlig ikke stole på. De får godt betalt for mye sludder.» Nå skal man alltid være forsiktig med å stole på aviser. Men om dette fortsatt er holdningen til landets fremste folkevalgte, har sjømatnæringens folk en stor jobb foran seg. Den som ikke tror det er mulig, vil også nøle med å ta de grepene som må til. STORTINGSMELDINGEN «VERDENS fremste sjømatnasjon» er alt nevnt. Det er et optimistisk dokument som også signaliserer vilje til å sette handling bak ord. Det er nesten ikke grenser for alt det positive regjeringen nå skal jobbe for. Men i et valgår sitter alltid honnørordene løst. Pengene også. Gjennom Nasjonal Trans portplan har f.eks. de rød-grønne lovet å bruke over 500 mil liarder kroner de neste 10 årene, blant annet på ferjefri E39 og skipstunnel ved Stad to tiltak som vil bety mye for sjømatnær ingen. Kanskje er vi for negative. Lisbeth Berg-Hansen vil klaske den nye stortingsmeldingen i bordet og påstå at det aldeles ikke skorter på de som tror. Vi vil si som Jostein Refsnes at det aller viktigste i dag er å få samtlige representanter på Stortin get hellig overbevist om at sjømatnæringen kan overta den dagen oljen og gassen tar slutt. Vi vil ha 169 «sjømat-believers». Først når den jobben er gjort, kan vi håpe på de rammebetingel sene som trengs og den offentlige drahjelpen som også må til for å skape et virkelig «sjømateventyr» de neste 40 årene. Make people believe! "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 9

Perkins Driftssikkerhet samt rimelig pris på motor og reservedeler gjør Perkins til en god investering. Fremtidsmotorer for yrkesbruk: M92... 82 ahk M130C...127 ahk M185C...182 ahk M215C...202 ahk Perkins 2400 o/min 2600 o/min 2100 o/min 2500 o/min Aggregatmotorer: - 415GM... 10,5 kwe v/1500 o/min - 422GM... 16,0 kwe v/1500 o/min - 422TGM... 22,0 kwe v/1500 o/min - 44GM... 38,0 kwe v/1500 o/min - 44TGM... 51,0 kwe v/1500 o/min - 44TWGM... 65,0 kwe v/1500 o/min - 6TG2AM... 85,0 kwe v/1500 o/min Spør oss om Perkins - du vil ikke angre SANDNES Beta Marine AS tlf: 92 86 65 01 RØYKSUND Røksund Mek. Verksted tlf. 52 83 66 43 BERGEN Marine & Industrisalg AS tlf. 55 33 66 88 MÅLØY Johansen Slip & Mek Verksted AS tlf. 57 85 29 20 KRISTIANSUND Jemar Norpower AS tlf. 71 56 64 30 TRONDHEIM A/S Industri og Marine Diesel tlf. 73 51 10 05 RØRVIK Namdal Maritime AS tlf. 74 39 17 80 SANDNESSJØEN Jarle Jacobsen Slip og Mek Verksted A/S tlf. 75 04 72 23 mob.91316378 BODØ Kr. Eilertsen AS tlf. 75 50 40 00 LØDINGEN Lødingen Mekaniske AS tlf. 76 93 30 40 SVOLVÆR E Steffensen Dieselservice AS tlf. 76 07 09 52 MYRE Finn Åge Klo tlf. 76 13 23 00 TROMSØ JH Motor Nord AS tlf. 77 61 05 10 HAMMERFEST Båt og Motor AS tlf. 78 40 77 50

nf's blå Torskeprisene stuper At torskeprisene hopper opp og ned er ikke nytt. Noen ganger går det bare oppover, som fra 2003 til 2007. Da steg førstehåndsprisen med smått fantastiske 50 prosent. Så slo finanskrisen inn, og i løpet av et par år var hele gevinsten forsvunnet. I 2010 fikk endog fiskerne mindre betalt for torsken enn i 2003. I 2011 gikk det litt oppover igjen, før det på nytt begynte å bikke gal vei. Nedturen startet i fjor sommer. Som det fremgår av Figur 1 på neste side har førstehåndsprisen på torsk falt sammenhengende hver måned siden juli 2012 dvs. fra en snittpris på 10,80 kroner pr. kilo rund vekt til en snittpris på 7,29 kroner i mars 2013. Vi Eksportprisen på alle torskeprodukter har falt jevnt og trutt de siste månedene. Litt merkelig er det dog, at mens prisen på fersk torskefilet har falt med over 24 prosent, har prisen på den fryste fileten av torsk bare falt med 3,3 prosent. snakker om et prisfall på over 30 prosent i løpet av trekvart år. Ikke rart fiskerne er frustrerte og forbannet! To åpenbare forklaringer skiller seg ut. For det første den voldsomme økningen i tilbudet av torsk, for det andre den økonomiske krisen som herjer i mange av våre beste torskemarkeder. Loven om tilbud og etterspørsel er enkel, og minst like sterk som kjønnsdriften. Når kundene på toppen sliter med betalingsevnen, og bankene struper kreditten, behøver man ikke være rakettforsker for å skjønne at prisene må ned. Mye har vært sagt og skrevet etter prisforhandlingene i desember i fjor, der Råfisklaget gikk med på et kraftig kutt i minsteprisene. Figur 1 viser at det var nødvendig å gjøre noe drastisk. Markedsprisene på alle viktige torskeprodukter har nemlig også falt det siste halve året. Figur 1 kan muligens se noe rotete ut ved første øyekast. Men det den viser er prisutviklingen måned for måned for rund torsk på førstehånd, samt for de 8 viktigste eksportproduktene av torsk. I 2012 sto disse for 96,1 prosent av den totale eksportverdien av torsk. Pr. mars i år står de for 96,0 prosent. For å kunne sammenligne prisutviklingen og se hvilke produkter som har falt mest i pris, har vi i figuren satt alle priser i juni 2012 lik 100. I forhold til dette var prisene i mars 2013 og det prosentvise prisfallet som følger: PRODUKTER OG LØSNINGER o a o o an o a o o www.accon.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 11

nf's blå produktene. Litt grovt snakker vi om 8-10 prosent mer. Et naturlig spørsmål tvinger seg da frem: Ble minsteprisene satt for lavt i desember? Svaret Mars Prisfall på dette spørsmålet er svært Førstehåndsprisen på torsk...: 68,2 31,8% komplisert, og kan ikke leses Fersk torsk...: 67,4 32,6% ut av vår figur. Og det kan i Fryst torsk...: 74,0 26,0% alle fall ikke leses ut fra artikfersk filet...: 75,8 24,2% kelen «FiskeribladetFiskaren» Fryst filet...: 96,7 3,3% hadde for noen uker siden, der Klippfisk torsk...: 74,2 25,8% man bare så på førstehåndslofotrundfisk...: 87,2 12,8% prisene i Råfisklagets distriktorsk rotskjær...: 78,5 21,5% ter, og heller ikke hadde med Saltet torsk...: 79,8 20,2% store produktgrupper som saltfisk, klippfisk og tørrfisk. For det første sier ikke Så vil noen sikkert spørre: fersk torsk fortsatt på samme eksporttallene noe om prohvorfor starte akkurat i juni nivå som i juni. Dessuten duktmiks. Ser vi f.eks. på 2012? Forklaringen er enkel. vil det alltid være etterslep i tallene for fryst filet, har det Fredag 8. juni i fjor offentligprisene på bearbeidede progjorde ICES sin anbefaling dukter. Som figuren viser holdt tilsynelatende ikke vært noe særlig prisfall i det hele tatt om den sterke kvoteøkningen eksportprisene på klippfisk, fra juni i fjor til mars i år. Men på torsk i 2013, og spekulalofotrundfisk, fryst filet og sjonene begynte umiddelbart saltfisk av torsk seg godt oppe noe av dette skyldes åpenbart endringer i produktsammenå gå om hvordan dette ville gjennom hele 2012. Her har påvirke prisene. I ettertid ble nesten hele prisfallet kommet i setningen. Prisutviklingen for blokkfilet av torsk viser et prisdet hevdet at markedet reaførste kvartal i år. fall fra juni 2012 til mars i år på gerte nesten spontant med å Mange fiskere vil naturlig15 prosent. For fryste fileter sende prisene nedover. Som vis reagere over figur 1. Den ellers er prisfallet 10 prosent. vi ser av figur 1 er ikke det helt viser jo at førstehåndsprisen Hvorvidt minsteprisene korrekt. Så sent som i oktober på torsk har falt mer enn burde vært høyere henger 2012 var eksportprisen for eksportprisene på de ferdige selvfølgelig også sammen med kostnadsutviklingen på sjø og land. Den har vi ingen tall for. Vi vet heller ikke i hvilken grad produsentene har bygget opp lager for ikke å måtte selge til skampriser. nf s blå nøyer seg derfor med å konstatere at markedsprisene for de ferdige produktene ikke har falt like mye som førstehåndsprisen fra i fjor sommer til mars i år. Så overlater vi til salgslagene og kjøperne å finne ut av om dette bør tilsi endringer i minsteprisene. Under prisdrøftelsene tirsdag 16. april var det foreløpige svaret nei. Torskeprisen ble videreført. Hektisk dag Fredag 22. mars var en hektisk dag for alle som er opptatt av sjømatnæringen. Da slapp Fiskeri- og kystdepartementet både den nye stortingsmeldingen «Verdens fremste Figuren viser prisutviklingen for de viktigste eksportproduktene av torsk måned for måned siden juni 2012, og den tilsvarende utviklingen for førstehåndsprisen av torsk i Norge, regnet rund vekt. Alle priser i juni 2012 er satt lik 100. 12 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013

Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1 Leveres med ultralyd sveiser Ifølge formålsparagrafen til den nye fiskesalgslagsloven skal loven bidra til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene. Vi vil tro at meningene kan sprike ganske mye langs kysten om hva som er «samfunnsøkonomisk lønnsomt». Her et flott motiv fra Ingøy i Finnmark. sjømatnasjon», odelstingsproposisjonen om ny Råfisklov og proposisjonen om endringer i akvakulturloven. Det var all ketchupen som kom samtidig. Stortingsmeldingen skal vi komme grundig tilbake til i neste utgave av «Norsk Fiskerinæring». Den har vi også vært innom på lederplass i dette nummeret. Hovedkonklusjonen synes å være at meldingen blir positivt mottatt. Endringene i akvakulturloven går primært ut på å bidra til et mer miljøvennlig oppdrett. Sikkert vel og bra, men ikke akkurat billig for næringens utøvere. Forslaget til ny Fiskesalgslagslov druknet nok mye i den store oppmerksomheten rundt stortingsmeldingen. At de rød-grønne valgte å «avlive» det symboltunge navnet «Råfiskloven», kan vi forstå. Alt som bidrar til å forenkle stammespråket i næringen er bra. Navnet «Råfiskloven» sier jo ikke folk flest noe som helst. Hvorvidt Ola og Kari blir så mye klokere av «Fiskesalgslagsloven» er en annen sak. Men nå er vi i alle fall kvitt et navn som helt alene får næringens utøvere til å begynne å spa skyttergraver. Å kalle en «Fiskesalgslagslov» fiskernes grunnlov høres ikke helt godt ut i våre ører. Ikke uventet valgte de rød-grønne å følge fiskerrepresentantene i Midtun-utvalget, som for et par år siden utredet behovet for endringer i Råfiskloven. Det betyr at salgslagene fortsatt har siste ord i prisforhandlingene, selv om den nye loven pålegger partene å gjennomføre mekling dersom de ikke kommer til enighet. Vi skjønner godt at FHL er skuffet. I forholdet mellom kjøpere og selgere skal i prinsippet alt foregå som før. Dog vil vi nevne to viktige endringer. For det første har Fiskesalgslagsloven fått en formålsparagraf. Her heter det i paragraf 1: «Formålet med lova er å medverke til ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av viltlevande marine ressursar ved å leggje til rette for gode rammer for førstehandsomsetning og ved å sikre dokumentasjon av ressursuttaket». Vi merker oss spesielt den siste delen av paragrafen. Her fastslår myndighetene salgslagenes viktige rolle som kontrollorganer. Det er også grunn til å merke seg at Fiskesalgslagsloven skal bidra - Sveiser uten varme - Kun 0,8 sek. pr. stropp - Godkjent for IP 56 krav Våre kunder er våre beste referanser: Grieg Seafood i Alta (2 maskiner) Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin) Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner) Sunnmøre Seafood AS (1 maskin) TA KONTAKT I DAG Ring: 23 30 26 00 www.pallpack.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 13

nf's blå til en «samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning» av fisken i havet. Hva som ligger i begrepet «samfunnsøkonomisk lønsam» gir i høyeste grad grobunn for diskusjon. Fra kjøpersiden kan man f.eks. argumentere med at dette forutsetter en prispolitikk som gir lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter på land med økonomisk evne til både å drive produktutvikling og markedsføring. For det andre er det kommet inn en ny paragraf som beskriver nærmere formålet med minsteprisene. I paragraf 11 heter det: «Formålet med minstepris er å få til en rimeleg fordeling mellom fiskar og industri av inntekt frå marknaden». En meget interessant formulering. I proposisjonen erkjenner departementet at det kan tenkes at fiskersiden og industrien er uenige om hva som er en «rimelig fordeling». Vår påstand er at dette vil være situasjonen hver eneste gang partene er uenige. I så fall må man ta utgangspunkt i en «objektiv vurdering av forholdene», konstaterer departementet. Det er altså ikke opp til salgslagene alene å avgjøre hva som er rimelig. Et naturlig spørsmål trenger seg da frem: Hva om meklingsmannen, som jo forutsetningsvis skal være den objektive part, mener at den minsteprisen salgslaget ønsker å sette ikke gir en «rimeleg fordeling mellom fiskar og industri»? Må laget da bøye unna? Kanskje ekspedisjonssjef Magnor Nerheim kan ta seg tid til å utdype denne problemstillingen for våre lesere? Strålende Jens Målsettingen med minstepriser er å få til en rimelig fordeling mellom industri og fiskere av inntektene fra markedene. Hva dette innebærer i praksis er det garantert ulike meninger om mellom partene. Her fra Brødrene Sperre AS på Ellingsøy. (Foto: Therese Tande) 14 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 Først skulle han ikke komme så kom han likevel. Vi snakker om Jens Stoltenberg og årsmøtet til FHL i Ålesund. I all hast ble det ryddet plass i programmet, og torsdag 21. mars presis kl. 09.10 entret Statsministeren talerstolen i storsalen på Parken. Bakgrunnen for besøket var sannsynligvis tredelt. For det første skulle Jens promotere den nye stortingsmeldingen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon, for det andre skulle han støtte opp om Lisbeth Berg-Hansen som fiskeriminister også etter valget i høst Uten mat og drikke duger helten ikke! Det gjelder også for en statsminister. Mellom slagene under en hektisk Ålesund-tur er det viktig å få i seg føde. Og så må selvfølgelig alle inngående meldinger på mobilen sjekkes. (Foto: Therese Tande) og for det tredje passet det bra å være på Nordvestlandet samtidig med at nyheten om 1 milliard kroner til skipstunnelen ved Stad ble sluppet. Besøket kunne også kombineres med en svipptur innom Brødrene Sperre AS på Ellingsøya. nf s blå skal stemme blått i høst. Men hadde vi vært det minste i tvil er det godt mulig Jens hadde fått oss til å skifte mening. For å si det rett ut; Statsministeren gjorde en overbevisende innsats. Den skal han ha! Vi satt i alle fall igjen med en klar følelse av at Jens både er opptatt av norsk sjømatnæring og at han kan mye om den. Ikke rart Lisbeth strålte som en sol! Den beste Strand-dagen Først i Ålesund. «Dagen i dag skal bli vår beste dag», synger Erik Bye i sin nyfolkekjære sang. Og det var det sikkert mange i Strand

"Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 15

nf's blå Mange ville gjerne se nye «Havbryn» da den lå ved kai i Ålesund. Champagne-flasken knuste på første forsøket. (Foto: HMS) Fiskeriselskap og Strandfamilien som tenkte da gudmor Astrid Strand sto klar under mars-sola og foran flunkende «Havbryn» med champagneflasken i hånden. Her blir det heller ikke noe halvhjertet jentekast så trykkflasken spretter tilbake og blir hengende. Gudmor Astrid kaster resolutt nedover, slik at seremoniflasken får en stram bue og klasker hardt og skummende mot det svarte skroget. Alt er perfekt fra trålvinsjer, platefrys og sonar til snøkrabben, hjortefileten og artisten under middagen. Selve arrangementet er så finstilt at man kan ane at det er en kvinnehånd på roret øverst på broa. Ved siden av gudmor Astrid var dette selvfølgelig Solveig Strands dag. Den daglige lederen i Strand Fiskerisel- skap har hentet hjem den første i rekken av avanserte frysetrålere fra det tyrkiske Tersan-verftet, og står bak den første dåpen av nytt havfiskefartøy i Ålesund på lenge, lenge. Vi snakker også om den første frysetråleren med fabrikk for både fiskemel og fiskeolje. Uten at vi kan glemme en smilende Olav Strand på alle dekk og helt spesielle aluminiumsbilder i lugarer og bysse som også forteller om fartøyene, folkene og fisket som har vært før. Sola holdt også ut, helt til den sank rød og trett bak tuppen Optimar har designet og levert den komplette fabrikken på Prestfjord, vi takker Rederi og verft for tilliten. Optimar ønsker rederi og mannskap lykke til med den nye båten. Optimar Giske as, 6050 Valderøy 16 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 optimar.no

på Godøya. Etter at det også ble champagne til å drikke, var det egentlig bare en ting som opprettholdt en viss uro blant festlyden på Rica Parken. Molde skulle sesongdebutere mot Viking i Stavanger. Midt i aspargesen og snøkrabben summet det svakt mellom noen av bordene, og til slutt meldte toastmaster Oddbjørn Skarbøvik det også offentlig. Molde hadde tapt. Og derpå? Stikkordene for nye «Havbryn» er bygging i Tyrkia og dåp i Ålesund, men også at det ikke er filetmaskiner i fabrikken. Dette er et valg rederiet har tatt. Er det så ugjenkallelig? Kan tidene skifte slik at det i løpet av «Havbryn»s forventet lange levetid kan bli formålstjenlig å installere filetlinjer likevel? Og vil de i så fall få lov til det? Spørsmålene gjør det naturlig å skue litt bakover i tid. Fjerde juli 1962 var det også sjøsetting i Ålesund. Norges første fabrikktråler F/Tr «Longva» gikk av stabelen. Den hadde rett til å produsere, filetere og fryse fisken ombord. Bruker vi grove tall og tenker i tiårsperioder, kan vi skissere perioden etter «Longva» slik: Fra 1965 til 1985 bygde vi opp en fabrikktrålerflåte til noe over tyve fartøy. Fra 1985 til 1995 var de fleste av disse fartøyene i aktivt fiske. Mellom 1995 og 2005 ble flåten strukturert, og følgelig kraftig redusert i antall. Og etter 2005 begynte man å tenke i litt andre baner enn det John Longva hadde gjort tidlig på 1960-tallet. Konkurransen og etterspørselen fra Kina ga rundfrysing bedre økonomi enn filetering. Volstad-rederiet var det første til å røske filetmaskinene ut av fabrikken. Av de stolte nybyggene som er i ferd med å fornye trålerflåten i dag, er det bare «Andenes» som får beholde dem. Dette har altså vært bildet de siste årene. Men bare fremtiden kan fortelle om rundfryst gir best økonomi rundt svingene vi ennå ikke ser. Vil I januar falt forholdet mellom Reidar Nilsen og Robert Hansen under frysepunktet da Fiskarlagets leder begynte å blande seg opp i prisfastsettelsen av torsk. Her fra årsmøtet i Råfisklaget i 2012, da de to organisasjonslederne fortsatt var på talefot. Skjønt så veldig hjertevarmt var det åpenbart ikke da heller. (Foto: Therese Tande) det så være fritt frem for «Havstrand» og de andre rederiene å ombestemme seg, og dytte filetanleggene på plass igjen dersom tidene endres? «Den problemstillingen har vi ikke satt på dagsorden, melder ekspedisjonssjef Vidar Landmark. Slik verden ser ut i dag kan altså filetmaskinene komme på plass igjen. Men kan fabrikkskiprederne ta det for gitt? Det er mer tvilsomt. I utkastet til nytt partiprogram for Arbeiderpartiet kan vi nemlig lese at partiet vil «stå fast ved at det ikke tillates å installere fabrikkanlegg i fartøy som ikke allerede har slikt anlegg». nf s blå tror de som satser på filetfri ferd bør ta høyde for at det kan bli vanskelig å snu. Skjønt ikke i neste Stortingsperiode, selvfølgelig. Da skal jo Høyre og Erna Solberg sitte ved roret. Uansett hvor overbevisende Jens Stoltenberg kan være. og representerer Fiskebåt i Råfisklags-styret. Det skal i alle fall ikke være noen fra Nordland som overtar. Robert Hansen har kort sagt dårlige erfaringer med folk fra den kanten av landet. Rolf Gunnar Kristoffersen er leder av valgkomiteen, sier at komiteen har truffet sitt valg og at «det gikk i grunnen veldig greit». Vi tipper man landet på nevnte Caspersen. Så vil tiden vise om det kommer benkeforslag. Fredag 15. november takker Reidar Nilsen av som formann i Norges Fiskarlag. Vi har tidligere satt våre penger på Kjell Ingebrigtsen som arvtaker, og holder fast ved det. Fra Sør-Norge er 2. nestleder August Fjeldskår visstnok fortsatt en aktuell kandidat, dog ikke for Fiskebåt. Og da blir det for vanskelig for Fjeldskår å vinne frem. 1. nestleder Jonny Berfjord ville i våre øyne være en strålende kandidat, men han er innstilt på å fortsette som nestleder. Dessuten går det en grense for hvor tunge posisjoner Fiskebåt kan få. Om Caspersen blir styreleder i Råfisklaget, blir det neppe fiskebåtreder Jonny Berfjord som overtar som fiskarlagsleder. Hordalendingen Kåre Heggebø, styreleder i Vest-Norges Fiskarlag, blir nevnt av enkelte som en aktuell kandidat. nf s blå tror ikke det blir han av ulike grunner. Månedens morsomme Caspersen og Ingebrigtsen To tunge poster skal snart besettes. Fredag 31. mai takker Robert Hansen av som Råfisklagsformann. Ryktene forteller at han har jobbet knallhardt for å få Johnny Caspersen som sin arvtaker, selv om han har bakgrunn fra havfiskeflåten "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 17

nf's blå Komplisert verden Skipperen ombord i tråleren «Skaidi» fikk trålsekken full og valgte å slippe ut litt fisk før han trakk trålposen ombord. Dermed reddet han det meste av fangsten. Han ble likevel politianmeldt. Skipperen ombord i tråleren «Langenes» havnet i samme situasjon, og hadde lært. Han bestemte seg for å trekke trålen ombord uten å slippe ut fisk. Det endte med at den revnet, og at all fisken forsvant. Nå blir sannsynligvis også han politianmeldt. Hva skal en stakkars trålskipper nå gjøre om ulykken først er ute? Da mobilen røk For litt siden dumpet en artig og svært leseverdig bok inn på pulten. «Jakten på det sølvblanke gullet» er historien om Osland Havbruk AS, og utkom i forbindelse med selskapets 50-års jubileum. Da skjønner alle at vi snakker om en av de virkelige pionerbedriftene i norsk oppdrettsnæring, som i dag ledes av tredjegenerasjon Erik Osland. Det var bestefaren Erling som startet det hele tidlig på 60-tallet i den lille bygda Bjordal i Høyanger kommune på sørsiden av Sognefjorden. Gjennom vel 160 godt illustrerte sider følger vi oppturer og nedturer for bedriften. Alt i alt dominerer oppturene, noe som også forklarer at Osland Havbruk i dag fremstår som en særdeles levedyktig, lønnsom og fremfor alt fremtidsrettet bedrift. Vi anbefaler alle som er intressert i norsk havbruk og i særdeleshet hva som kreves for å klare seg i en svært syklisk og risikofylt næring, å skaffe seg et eksemplar av boken. Det Vi anbefaler alle som er opptatt av norsk fiskeoppdrett å ringe 57710102 og bestille jubileumsboken om Osland Havbruk AS. Det er en uhyre interessant og artig bok om Osland Havbruk og 50 år med fiskeoppdrett i Høyland kommune. Under Aqua Nor i 2007 kunne daglig leder Erik Osland motta prisen for «Årets kvalitetsbedrift». (Foto: Thv jr.) 18 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 smarteste er sikkert å ringe selskapet direkte på telefon 57 71 01 02. Her skal vi hente en liten historie fra boken: 2. desember 2002 fikk Erik Osland beskjed om at selskapet hadde fått en ny konsesjon. Problemet var bare at den kostet 5 millioner kroner, penger Osland Havbruk ikke hadde. Det var tøffe tider i norsk oppdrett på den tiden. Erik Osland fikk bare 12 dager å betale på, og banken ville ikke bidrar med hele summen. Jakten på finansiering førte til HAVdyrkerne et nettverksamarbeid bedriften var tilknyttet. Her fikk Erik løfte om et lån på to millioner. Fristen for konsesjonskjøpet var i ferd med å løpe ut, og noen timer før deadline sto han på kaia hjemme på Osland og ringte daglig leder Odd Johannesen i HAVdyrkerne for å få bekreftet at lånet var i orden og pengene overført: «Nei, det gikk ikke...» innledet Johannesen på lakonisk nynorsk. Mer rakk han ikke å si. Erik reagerte instinktivt på budskapet, og slenge den nye mobilen i veggen på driftsbygningen så tusen biter for i alle retninger. Mange av dem forsvant mellom bryggeplankene og ned i Sognefjordens mørke dyp. Da Johannesen til slutt fikk kontakt med Erik igjen, kunne han avsløre at han bare hadde forsøkt å spøke. Alt var i sin skjønneste orden. Den nye konsesjonen i 2002 kostet altså både 5 millioner og en ny mobiltelefon! «Havskjer» ble bygget i 2000 og måler tett på 68 meter. I 2012 fisket båten for 60 millioner kroner. Til sammen fisket rederiet Veibust Fiskeriselskap AS for tett på 100 millioner. (Foto: Rune Kvamme) Tett på 100 for Veibust Og helt til slutt. Rett skal alltid være rett. I forrige nummer av bladet hadde vi en liste over de 30 største fiskebåtrederiene i Norge, rangert etter brutto fangstverdi. Her hadde vi dessverre glemt Veibust Fiskeriselskap AS i Ålesund. Det samme skjedde i 2010 og 2011, og nå har redaktøren lovet reder Henning Veibust en kasse god rødvin om vi glemmer det igjen. Den kassen kan han se langt etter! Veibust Fiskeriselskap AS eier Havskjer AS med ringnotsnurperen «Havskjer», som i 2012 fisket for 60 millioner kroner, samt Havstål AS med ringnotsnurperen «Havstål», som fisket for 38 millioner. Til sammen hadde altså selskapet en brutto fangstverdi på 98 millioner kroner i 2012, hvilket gir en 20. plass på listen over Norges største fiskebåtrederier. Omsetningen i 2011 var vesentlig større, men da lå det også inne salgsgevinsten av en båt. Veibust Fiskeriselskap AS er heleid av Henning Tangen Veibust. I tillegg eier selskapet eiendom og andeler i eiendommer og offshore-båter.

Fisk- og Havbrukskalender APRIL Man 29.-30. april Årsmøte i Fiskarlaget Vest Se: fiskarlaget.no MAI Tors 2.-3. mai Årsmøte i Pelagisk Forening, Radisson Blu Hotel Norge, Bergen Se: pelagisk.net Tors 2.-3. mai Årsmøte i SUROFI, Rica Parken Hotel, Ålesund Se: surofi.no Fre 3.-4. mai Hardangerfjord seminaret, Øystese i Hardanger Se: njff.no Tirs 7. mai Cermaqs bærekraftseminar, Litteraturhuset i Oslo Se: cermaq.no Fre 10.-11. mai Skipper Expo International Aberdeen, Skottland Se: skipperexpo.net Tirs 14. mai Industrikonferansen 2013, Radisson Blu Plaza, Oslo se: norskindustri.no Ons 15.-16. mai Årsmøte i Norges Sildesalgslag, Solstrand Hotel, Os Se: sildelaget.no Ons 22.-23. mai Årsmøte i Sogn og Fjordane Fiskarlag Se: fiskarlaget.no Man 27.-28. mai Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no Ons 29.-30. mai Årsmøte i Norges Råfisklag, 75-års jubileum, Tromsø Se: rafisklaget.no JUNI Man 3.-4. juni Midt-Norsk Fiskerikonferanse, Kristiansund Se: rafisklaget.no Tirs 4.-6. juni Trondheim CCS Conference (TCCS-7), Trondheim Se: sintef.no/arrangementer Tirs 4.-7. juni Nor-Shipping, Oslo Se: nor-shipping.no Man 14.-15. juni Årsmøte i Fiskarlaget Nord Se: fiskarlaget.no Ons 19.-20. juni Årsmøte i Fiskarlaget Midt-Norge Se: fiskarlaget.no AUGUST Tirs 13.-16. aug Aqua Nor 2013, Trondheim Se: nor-fishing.no Tors 15. aug Solstrandseminaret v/ VestNorges Rederiforening, Solstrand Hotel, Os Se: fiskebat.no SEPTEMBER Tirs 10.-12. sept Norsk-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland Se: imr.no Søn 22.-24. sept Marine Ingredients Conference, MIC2013, Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo Se: fhf.no Man 23.-27. sept ICES Anuual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island Se: ices.dk Tors 26.-27. sept Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag Se: fiskarlaget.no OKTOBER Tirs 1.-3. okt Conxemar, Vigo, Spain Se: conxemar.com Tirs 8.-9. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no Ons 9.-11. okt DanFish International, Aalborg, Danmark Se: danfish.com Ons 23.-24.okt Transport og Logistikk Konferansen 2013, Clarion Hotel, Gardermoen Se: norskindustri.no Fre 25.-26. okt Skipper Expo International Bristol, England Se: skipperexpo.net NOVEMBER Man 25.-29 nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag i løpet av uke 48 Se: fiskarlaget.no Tirs 5.-6. nov Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund Se: kontali.no Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013 19

Brev fra leserne Kritikk som skyter over mål I en artikkel om makrellsaken med tittelen «Norsk selvmål» i forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring», kommer Oli Samro med påstander som ikke treffer, og som ikke bør stå uimotsagt. Påstandene gjelder makrellavtalen mellom EU og Norge, kyststatsforhandlingene og makrellens sonetilhørighet. Samro påstår at makrellavtalen med EU var et gedigent selvmål. Senere i artikkelen sier han at makrellens sonetilhørighet til Norge er begrenset. Begge deler kan ikke være riktig. Dersom hans hypotese om at det er lite makrell i norsk økonomisk sone skulle være riktig, er vel avtalen fra 2010 heller et blinkskudd. Innholdet i Norge-EU-avtalen Heldigvis er det mye makrell i norsk sone. Men det betyr nødven digvis ikke at den nåværende avtalen med EU er dårlig. Den gir stabilitet og forutsigbarhet for begge parter. La oss imidlertid først se nærmere på hva avtalen fra 2010 om forvaltningen av makrellen mellom Norge og EU, faktisk innebærer. Avtalen, som strekker seg frem til 2020, bestemmer forholdet mellom Norge og EUs eierandeler av makrellen. I avtalen gis Norge 31,35 prosent og EU 68,65 prosent altså et forhold på 1 til 2,19. Avtalen fastsetter dermed «kostnadsdelingen» mellom Norge og EU når nye parter skal inkluderes i en ny, utvidet kyststat savtale. Med det menes at eierforholdet mellom Norge og EU skal tilsvare 1 til 2,19 uavhengig av hvor store andeler av totalk voten Norge og EU til slutt ender opp med. Det er ikke riktig at det i avtalen blir sagt hvor mye makrell som skal settes av til de andre partene, Færøyene og Island, når en ny kyststatsavtale skal sluttes. Avtalen sier heller ingenting om at Norge og EU har avtalt å beholde 90 prosent av bestanden frem til 2020, slik Oli Samro påstår. Avtalen har ingen brodd mot verken Færøyene eller Island, og regulerer utelukkende forholdet mellom Norge og EU. Tanken da avtalen ble undertegnet, var å finne en snarlig løsning med de andre kyststatene ikke å skyve Færøyene og Island ut i kulden. Ann-Kristin Westberg har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen i makrellforhandlingene, og var sentral da Norge og EU inngikk den bilaterale makrellavtalen i 2010. Hun avviser kritikken fra Oli Samro. (Foto: Thv jr.) Norge og EU har kranglet med Island og Færøyene siden 2009 om fordelingen av makrellen i Nordøst-Atlanteren. I forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring» hevdet Oli Samro at Norge og EU har skjøvet de to øystatene ut i kulden. Det er selvfølgelig norske myndigheter dypt uenige i. Sammenlignet med tidligere fordeling mellom Norge og EU represen terte forøvrig den nye avtalen en forbedring for Norge, fordi vi fikk fjernet den såkalte «sørlige komponenten» som ga EU 5 pros ent ekstra makrell i tillegg til den formelle fordelingen. Samro spekulerer i at Norge har sikret EU rettigheter til NVGsild i bytte mot en god makrellavtale. Det er heller ikke riktig. Det ble ikke gjort noen slik kobling mellom makrell og NVG-sild. EUs andel av totalt anbefalt kvote (TAC) for NVG-sild, er et resultat av forhandlinger mellom de fem kyststatene, inkludert Færøyene. Forøvrig har Færøyene nå sagt opp fempartsavtalen om sild uten å legge frem noe konkret krav om ny andel eller dokumentasjon som kan begrunne et slikt krav. Sonetilhørighet Sonetilhørighet beskriver en fiskebestands utbredelse i et lands farvann gjennom hele året. Samro sier i sin artikkel at den nåværende sonetilhørigheten til makrell plasserer Færøyene og Island midt i smørøyet. Dette er neppe tilfellet. De nye vitenskapelige undersøkelsene viser at begge land fremdeles befinner seg et sted i utkanten. En del av makrellbestanden svømmer utvil somt innom Færøyene og Islands soner i noen sommermåneder, men besøket gir likevel bare en begrenset sonetilhørighet. Sommertok tet for 2012 indikerer at 14,7 prosent av makrellen (biomassen) oppholdt seg i færøysk sone i perioden mellom juli og august. Dersom vi lar tvilen komme Færøyene til gode, og antar at makre llen befinner seg i Færøyenes farvann i et slikt omfang i hele 4 måneder, gir dette Færøyene en sonetilhørighet på årsbasis på rundt 5 prosent. Til sammenligning anslo det samme toktet at rundt 40 prosent av makrellen (biomasse) var i norske farvann i samme periode. I tillegg har Norge gjennomført vitenskapelige undersøkelser for de andre kvartalene som også viser betydelig utbredelse av makrell i norske farvann. Det er derfor på ingen måte grunnlag for å hevde at den norske sonetilhørigheten til makrell er begrenset, slik det gjøres i artikkelen. 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3-2013