Informasjonshefte for leger og kontorpersonell ISF/DRG

Informasjonshefte for leger og kontorpersonell ISF/DRG 2003

1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Forkortelser og uttrykk 4 Hva er innsatsstyrt finansiering 5 Hva er DRG 6 DRG-klassifisering 7 Konsekvens av manglende koding Priseksempel på gruppering Valg av hoveddiagnose 8 Bidiagnoser Prosedyrekoder Multippel koding Skadekoder 9 Z-koder Nyfødte 10 Høykostnadsmedisin 11-12 Dagbehandling/pasienter med kort liggetid 13 Registrering av dagpasienter i PAS 13 Pasienthotell- registrering 14 Poliklinikk 15 Dagkirurgiske pasienter 16 Dagkirurgi hos privatavtalespesialister 17

2 Pasienter behandlet i utlandet 18 Testprogram for diagnosekoder og prosedyrer 19 DRG-grupper 20 Kontorpersonalet og koding 21 Kontaktpersoner/hjelpemidler DRG/ISF 22 Huskeliste for koding til riktig DRG 23 Nytt i år 2003 24

3 Forord Informasjonsheftet ble opprinnelig laget høsten 1999 i forbindelse med et prosjekt om DRG-veiledning for kontorpersonell. Det har i ettertid vist seg at behovet for lettfattelig informasjon vedrørende DRG og ISF for leger og kontorpersonell er stort. På grunn av årlige endringer i regelverk og pris oppdateres heftet årlig, og ligger på Økonomiavdelingens webside. Avdelingene er selv forpliktet til å sørge for at informasjonen kommer ut til aktuelle brukere. Informasjonsheftet er godkjent av Sjeflege, Kontorfagleder og Økonomisjef. Synnøve Pedersen Konsulent DRG/ISF Senter for økonomi- og analyse Siste oppdatert: mai 2003.

4 Forkortelser og uttrykk ISF- innsatsstyrt finansiering. DRG- diagnoserelaterte grupper. DRG-indeks resultatet av DRG poeng dividert med antall sykehusopphold. Brukt for å måle den gjennomsnittlige pasienttyngden. Kirurgisk DRG: DRG grupper med prosedyrer som krever operasjonsstue. DRG-kryp - Økning i DRG indeksen på grunn av bedre registrering av bidiagnose, endring i pasientpopulasjon, eller økt bruk av tyngre DRG-er uten medisinsk behov. HDG- hoveddiagnosegruppe DRG-poeng summen av DRG vekter. ICD-10 (klassifikasjon av sykdommer og helseproblemer) = diagnosekodingssystem. NCSP (klassifikasjon av kirurgiske inngrep) = prosedyrekodingssystem. AMI Akutt myokardinfarkt (hjerteinfarkt). ITAD ikke tildelt annen DRG (ikke tildelt DRG tidligere i grupperingsalgoritmen. Spesifikk-DRG- spesielle DRG`er for dagkirurgi og dagbehandling/poliklinikk. Nimrod Kode- og grupperingsverktøy Nimes Vis ledelsesverktøy for analyse og rapporter av aktivitet

5 Hva er innsatsstyrt finansiering? Aktivitetbasert finansieringssystem, bruker DRG systemet for å måle aktivitet. Staten vil refundere antall pasientbehandlinger ved somatiske sykehus differensiert på ulike pasientgrupper i henhold til DRG-klassifikasjon. Ordningen er iverksatt fra 1. juli 1997. I forbindelse med statlig overtakelse fra år 2002 ble sykehusene del i regioner. Dette innebærer at vi i Helseregion Nord (Finnmark, Nordland og Troms) får 60% DRG refusjon (kr 17 959) for pasienter som er tilhørende regionen. Pasienter fra andre regioner regnes som gjestepasienter med normert pris på 80% av full DRG-pris der egne avtaler ikke er inngått. (Full DRG-pris for 1 poeng er kr 29 931). Nye frister for rapportering av data fra sykehus til NPR (Norsk Pasientregister) for år 2003. Periode Frist Februar 4. mars Mars 2. april April(1. tertial) 5. mai Mai 3. juni Juni 2. juli Juli 4. august August (2. tertial) 2. september September 2. oktober Oktober 3. november November 2. desember Desember 5. januar Årsdata 2003 10. februar 2004

6 Hva er DRG? DRG (diagnoserelaterte grupper) er et klassifikasjonssystem hvor medisinsk informasjon grupperer sykehusopphold i ulike kostnadsgrupper. For 2003 er DRG vekt av 1 (DRG-poeng) = 29 931 kr. Sykehusets refusjon er 60% av dette, dvs 17 959 kr. For gjestepasienter er refusjonen 80% av full DRG-pris. DRG refusjonen er basert på gjennomsnittlig liggetid pr pasient. Det betyr at sykehuset får samme refusjon pr heldøgnspasient uavhengig av hvor lenge de er i sykehuset (unntaket er rehabilitering). Hver DRG har et trimpunkt. Trimpunkt markerer liggetiden som inkluderer 95% av pasientene i denne DRG-en. I kostnadsberegningen er pasienter som har liggetid > trimpunkt tatt ut for å sikre en mer kostnadshomogen gruppe. Pasienter som ligger lenger enn trimpunktet kalles langliggere. Sykdomskoden, ICD-10 koden, knyttes til en av DRG-systemets 24 hoveddiagnosegrupper. (HDG) Endelig plassering av DRG er avhengig av pasientens alder, inn- og utskrivningsmåte og om evt bidiagnoser i kombinasjon med hoveddiagnosen regnes som spesielt ressurskrevende. I de tilfeller hvor prosedyrer er utført som krever operasjonsstue, vil DRG-tilhørighet avgjøres av prosedyrekoden innenfor hoveddiagnosens HDG. DRG-refusjonen er basert på sykehusopphold, ikke avdelingsopphold. Om pasienten er behandlet på flere avdelinger plukker systemet ut den tyngste DRG-en fra en avdeling. Om vekt fra de forskjellige avdelinger er det samme, bruker systemet DRGen fra avdelingen med lengste liggetid. Eksempel på DRG-gruppering: Hoveddiagnose: L90.5 Arrtilstander og fibrose i hud Bidiagnose: Z42.1 Etterbehandling som omfatter plastkirurgi på bryst. Prosedyre: QBE00 Eksisjon kirurgisk arr på truncus. Kjønn: Kvinne Alder 40 år Utskrivelse: Behandling avsluttet Intensiv behandling: Nei Lengde på oppholdet: 1 dag Alle disse opplysninger virker inn på DRG-grupperingen. Dette eksemplet gir DRG: 268 Plastkirurgisk opr på hud, underhud og bryst. Hoveddiagnosegruppe: 9 Sykdommer i hud, underhud og bryst Vekt: 0,67 Refusjon/pris: kr 12 032.

7 DRG-klassifisering DRG-klassifisering systemet deler pasientene inn i grupper som er kodet fra 1-492. Hver pasient havner i en DRG-gruppe basert på: Hoveddiagnosekode Bidiagnose Prosedyrekoder Kjønn Alder Utskrivningsstatus DRG og konsekvens av manglende koding Under innsatsstyrt finansiering (ISF) er sykehusets inntektsside gjort avhengig av sykehusets faktiske behandlingsaktivitet, som er målt i DRG-poeng. Hvis pasientbehandlingen ikke er riktig registrert/kodet, havner pasienten i feil DRG-gruppe, og sykehuset får tilsvarende mindre DRG poeng og mindre DRGrefusjon. Priseksempel på DRG-gruppering Eksempel 1. Hoveddiagnose: Kreft i tarm kr 14 427 m/operasjon kr 48 516 m/lungebetennelse som bidiagnose kr 63 650 Eksempel 2. Hoveddiagnose: Akutt alvorlig astma kr 8 062 m/respiratorbehandling kr 23 197 Eksempel 3: Sekundær rehabilitering, liggetid 82 dager: Hoveddiagnose: Uspes. Hjerneblødning Bidiagnose: Akutt cystitt kr 20 555 m/bidiagnose: rehabilitering kr 130 939 Av eksemplene kan vi se hvor viktig det er å registrere både bidiagnoser og prosedyrer. Koder for feilgrupperinger (dårlige DRG-er) 468 Større operasjon uten sammenheng med hoveddiagnosen 469 Hoveddiagnosen ubrukelig som utskrivningsdiagnose 470 Ikke grupperbar på grunn av manglende opplysninger 477 Mindre operasjon uten sammenheng med hoveddiagnosen DRG 470 gir 0 i refusjon.

8 Valg av hoveddiagnose Den tilstanden som er hovedårsak til at pasienten trenger behandling eller undersøkelse. Hvis det ikke stilles noen diagnose, skal hovedsymptomet, det viktigste anomalitets-funnet eller problemet anses som hovedtilstand. Hvis det dreier seg om mer en èn tilstand, skal den mest ressurskrevende velges som hovedtilstand. Bidiagnoser I tillegg til hovedtilstanden skal tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som får konsekvenser for behandlingen av pasienten, registreres som bidiagnoser. Tilstander som relaterer seg til tidligere innleggelser, og som ikke har innvirkning på den aktuelle behandlingen, skal ikke ta med. Dersom man har flere enn syv bidiagnoser (antallet endres i den nye NPR-recorden som kommer i løpet av 2003), skal de viktigste diagnosene registreres blant de syv første. Rekkefølgen er uten betydning for de syv som er med i uttrekket. Prosedyrekoder Alle utførte prosedyrekoder skal registreres. 5 tegn brukes. Dersom man har flere enn 10 koder, skal de viktigste kodene registreres blant de 10 første (antallet endres når NPR-recorden er ferdig i løpet av 2003). Rekkefølgen er uten betydning. Tilleggskodene i kapittel Z kan aldri stå alene og skal alltid knyttes til en grunnkode. Disse kodene brukes som tilleggsinformasjon om eksempelvis operasjonsteknikk, varighet av operasjon osv. Fra 2003 regnes ikke lang operasjonstid som en kompliserende faktor. Multippel koding I noen tilfeller kreves multippel koding for å gi en fullstendig beskrivelse av en tilstand. En diagnose kodes her med flere koder. I hovedsak dekker begrepet multippel koding sverd- og stjernesystemet, samt koding av infeksjoner, svulster, skader og forgiftninger. Sverd (> = etiologi) og stjernekoder (Κ = manifestasjon) er to koder som belyser ulike aspekter av samme problemstilling og sammen danner et kodepar som beskriver en diagnostisk tilstand. Kodes i PAS med H i begge diagnosefelt, hvis sverdkoden står som diagnose nr 1 (hoveddiagnose). Stjernekode skal aldri stå alene og aldri først.

9 Skadekoder Skadekoder kan ikke brukes som hoveddiagnose. Disse kodene angir den ytre årsaken til sykdom, skade og dødsfall. (V01 Y98) Eksempel: Hoveddiagnose: T4n Forgiftning med legemidler Bidiagnose: X6n Villet egenskade (skadekode) Z-koder Z-koder skal benyttes i registreringen av hoveddiagnose i kontakter med helsetjenesten der tilstanden verken er sykdom eller skade. Dette gjelder blant annet følgende tilstander: Dialysebehandling: Z49.1 Ekstrakorporal dialyse. Z49.2 Annen dialyse Fremmøte til kjemoterapi (cytostatika): (Endret juli 2000) Dagbehandling/poliklinisk fremmøte til kjemoterapi kodes med hoveddiagnose: Z51.10, Z51.11 eller Z51.12 + den aktuelle kreftdiagnose som bidiagnose. Hvilken av disse hoveddiagnosene pasienten skal ha er avhengig av hvilken cytostatikakur de får. I hver avdeling skal det forefinnes liste over prosedyrekodene som går inn under de forskjellige gruppene. Gruppe 1: Z51.11 som hoveddiagnose: Gir DRG 410B = kr 5 179 Gruppe 2: Z51.12 som hoveddiagnose: Gir DRG 410C = kr 9 388. Z51.10 Fremmøte til kjemoterapi for svulst (DRG 410A). Denne diagnosen brukes for pasienter som gis kjemoterapeutika som ikke inngår i overnevnte grupper. Heldøgnspasienter med liggetid over 2 dager kodes med kreftdiagnosen som hoveddiagnose og Z51.* som bidiagnose. Strålebehandling: Poliklinisk strålebehandling (RTV-takst) kodes med Z51.0 som hoveddiagnose, aktuell kreftdiagnose som bidiagnose + aktuell takst. Innlagte og dagpasienter som får strålebehandling får vi DRG-refusjon for. Disse må kodes med kreftdiagnosen som hoved- og evt med Z51.0 som bidiagnose. (Hvis vi bruker Z51.0 som hoveddiagnose får vi DRG 409 som gir 0 i DRG-refusjon. Palliativ behandling: Palliativ behandling kodes med Z51.5 Fremmøte til palliativ behandling. Gir ekstra tilskudd på 12 000 kr for heldøgnpasienter og 500 kr for dagpasienter. Rehabilitering: Pasienter innlagt for rehabilitering kodes med Z50.80 (kompleks) eller Z50.89 (vanlig). Dagbehandling kodes med Z50.89 (vanlig).

10 Nyfødte Fra 01.01.2002 gis det DRG-refusjon for frisk nyfødte. DRG 391 gir en refusjon på kr 6645. Friske nyfødte skal registreres med koder i kategori Z38 (Z38.0). Fra 1. januar 2002 er ny grupperingslogikk for nyfødte tatt i bruk. Antallet DRG-er er redusert fra 27 i dagens norske løsning til 10 DRG-er i den nye løsningen. Fødselsvekt og intensivprosedyrer er sentrale grupperingskriterier for opphold i HDG 15 (Nyfødte med tilstander som har oppstått i periatalperioden). I den nye løsningen benyttes ulike prosedyrekoder som indikator for intensivbehandling, i motsetning til tidligere da avdelingskode ble benyttet. (Prosedyrekoder for intensivbehandling : se prisliste for 2003 side 24). For riktig DRG-plassering for nyfødte med flere avdelingsopphold, er det fra 2002 gjort endringer i aggeringsreglene for HDG 15. Endringen går i hovedsak ut på at man alltid tar hensyn til prosedyrekoder, og at de viktigste diagnoser eller prosedyrer velges først. Dødfødte barn skal etter dagens regelverk ikke innskrives i PAS og rapporteres til NPR. Opplysningene gis på vanlig måte til Medisinsk Fødselsregister via skjema for mor. Mor som føder dødfødt barn kodes (dersom det ikke foreligger andre viktige sykdomstilstander eller komplikasjoner) som oftest med O36.4, med tilleggskode Z37.1. Ofte kan det være aktuelt med andre koder fra ICD-10 og dertil NCSP-koding.

11 HØYKOSTNADSMEDISIN REFUSJONSSATSER Det ble i år 2000 gitt ekstra midler i ISF-ordningen for å styrke finansieringen av kostbare implantater og dyr medikamentell behandling. Disse ekstra midlene er ment som sideutbetaling (ekstra tilskudd) på toppen av DRG-refusjoner for å dekke kostnader ved ekstra kostbart utstyr. Utbetalingen går direkte til det regionale helseforetak hvor det behandlende sykehus er organisert. Aktuelle prosedyre/behandlinger og refusjonens størrelse: Følgende utvalgte høykostnadsprosedyrer utløser ekstra refusjon pr. behandling i år 2003: Prosedyre Refusjon Parkinson-stimulator i hjernen 75 000 Emboliserings-utstyr/coil i hjernen 55 000 Implantat i barnehjerte 55 000 Intraspinal pumpe/ryggstimulator 82 500 Karstent aorta/intratorakale kar 110 000 Implanterbar ventri. defibrillator (ICD) 165 000 Cochleaimplantat 165 000 Venstre ventrikkelpumpe 165 000 Intravenøs behandling av Crohn (Remicade) 10 200 Det er viktig at disse prosedyrene kodes med riktig prosedyrekode. Alle avdelinger har fått oversikt over hvilke koder som skal brukes. Koding av pasienter med leddgikt og Crohn som får Remicade-behandling: Dagbehandling (inn- og utskrevet samme dato): Hoveddiagnose: Z51.2 (Fremmøte til annen kjemoterapi) Bidiagnose: Diagnose i kategori M05, M06, M08, K50* eller M07.4.. Innlagte (overnatting): Hoveddiagnose i kategorien M05, M06 og M08 (for leddgikt) og K50* eller M07.4 for Crohn. Bidiagnose: Z51.2 (Fremmøte til annen kjemoterapi). Polikliniske pasienter (Remicade) Hoveddiagnose: Z51.2 Fremmøte til annen kjemoterapi Bidiagnose: Kategori K50*, M07.4 eller M05, M06 eller M08. Takstkode: H05a

12 HMAS-behandling av pasienter med Hodgkins sykdom Det gis en tilleggsrefusjon på 155 000 kr (i tillegg til DRG refusjonen for DRG 403 og DRG 404) for HMAS pasienter med Hodgkins sykdom. Disse pasientene skal rapporteres inn manuelt for utbetaling av tilleggsrefusjonen. Ved tertial- og årsrapporteringen skal sykehusene innrapportere følgende data for hver pasient ( i tillegg til registrering i PAS): Pasientnummer/PID (ikke fødselsnummer) Innleggelsesdato Utskrivningsdato Hvilken cytostatikakur som er brukt Det er kun oppholdet hvor selve HMAS-behandlingen er gjennomført som skal innrapporteres særskilt. Opphold hvor stamceller blir høstet eller andre forberedende opphold skal ikke innrapporteres, heller ikke opphold knyttet til oppfølging av disse pasientene.

13 DAGBEHANDLING 01.01.99 nye refusjonsregler for opphold med kort liggetid. Bl.a. gis det ikke refusjon for opphold under 5 timer som ikke omfattes av spesifikke DRG`er. Spesifikke DRG`er: Dagkirurgi, PTCA, hjertekateterisering, dialyse, cytostatikabehandling, rehabilitering. Opphold med liggetid under 5 timer - Opphold med liggetid under 5 timer, og oppholdet ikke kan plasseres i spesifikk DRG, samt at pasienten verken dør eller overføres annen institusjon, gis ingen DRG refusjon. Dette innebærer at DRG-poeng settes lik 0 og at det må kreves poliklinisk takst for dette oppholdet. Unntak: Konsultasjoner hvor poliklinisk takst er nullstilt (f.eks dagkirurgi), som ikke grupperes til en spesifikk dagkirurgisk DRG, får en vekt på 0,12 poeng (kr 2155). Elektiv dagbehandling - Elektiv dagbehandling med liggetid 5 timer eller mer, men under 1 dag, og oppholdet ikke kan plasseres i en spesifikk DRG, samt at pasienten verken dør eller overføres annen institusjon, gis avkortet DRG-refusjon, DRG-poeng settes lik 0.15 kr 2694. - Opphold med kort liggetid hvor pasienten dør eller overføres annen institusjon, gis DRG-refusjon uavhengig av liggetid. - Opphold med kort liggetid som kan plasseres i spesifikk DRG, gis full refusjon uavhengig av liggetid. - Opphold med liggetid lik, eller over en dag gis full DRG-refusjon. Registrering av dagpasienter i PAS-systemet. Definisjon av dagopphold: Planlagt innleggelse uten overnatting. Fra 01.01.00 skal alle dagpasienter ved UNN skrives ut og inn samme dag. Dagbehandling skal registreres i PAS med oppholdstype: Dagopphold. Det er kun elektive (planlagte) dagpasienter som skal innskrives som dagpasient. Behandlingen av disse pasientene bør overstige 5 timer, eller høre til gruppen av spesifikk DRGèr/dagkirurgi. Ø.hj. opphold skal registreres som heldøgn selv om de skrives ut samme dag. Ø.hj. opphold under 5 timer bør registreres som et poliklinisk besøk, såfremt de ikke går inn under gruppen av spesifikke DRG eller har et dagkirurgisk inngrep.

14 PASIENTHOTELLET REGISTERING AV PASIENTER Pasienthotellet er lagt som en egen enhet i PAS under hver sengepost. Det er bare heldøgnpasienter, nyfødte og ledsagere som overnatter på Pasienthotellet som skal registreres på disse enhetene. Registreres på vanlig måte med oppholdstype H, N eller L. Dagbehandling registreres ikke på denne enheten. Innskrivning: Hvis det på forhånd er planlagt at pasienten skal bo på Pasienthotellet, settes pasienten opp på venteliste på enhet for pasienthotell. Pasienten kan innskrives direkte på enhet for pasienthotell, hvis dette er avklart når pasienten møter i avdelingen. Overflytting: Ved overflytting av pasienter fra pasienthotell til avdelingen, eller omvendt, skal dette registreres som en vanlig postoverflytting. Utskrivning: Pasienten kan utskrives direkte fra enhet for pasienthotell.

15 POLIKLINIKK Diagnose må registreres for hvert poliklinisk besøk fra 01.01.99, da diagnose er obligatorisk for økonomisk oppgjør. For vanlige polikliniske konsultasjoner og kortvarig observasjon (under 5 timer uten at spesielle tiltak er iverksatt), skal oppholdet registreres poliklinisk, og det skal kun kreves poliklinisk takst for konsultasjonen. Oppholdet skal ikke registreres som innlagt i PAS-systemet. Dersom det oppstår en komplikasjon samme dag som den polikliniske konsultasjonen har funnet sted og pasienten blir innlagt ved sykehuset, skal pasienten registreres i det pasientadministrative system (PAS) for innlagte. Sykehusoppholdet gir da grunnlag for DRG refusjon og poliklinisk takst skal ikke kreves. Se for øvrig taksthefte Forskrifter og takster for offentlige polikliklinikker. Fil i PDF-format: http://www.trygdeetaten.no/poliklinikk/takst00f.pdf 0-stilte takster/dagkirurgiske takster Dagkirurgi og cytostatikabehandling for kreftpasienter er fra 1. januar 1999 finansiert gjennom DRG-systemet og ISF. Tilsvarende takster for dagkirurgi og cytostatikabehandling er derfor nullstilt. Riktig refusjon forutsetter at hoveddiagnose, riktig prosedyre og den 0-stilte taksten er registrert. DRG refusjonen vil i alle tilfeller være mye større en RTV-taksten, slik at så fremt inngrepet tilsier det, skal den 0-stilte taksten brukes. Poliklinisk fremmøte til kjemoterapi (cytostatikabehandling) kodes med hoveddiagnose: Z51.10, -11 eller -12 (avhengig av kurtype) + kreftdiagnosen som bidiagnose + den 0-stilte taksten.

16 DAGKIRURGISKE PASIENTER Dersom diagnose og prosedyrekoder er riktig registrert utløser dagkirurgi DRGrefusjon. Se oversikt over dagkirurgiske/spesifikke DRG-er bakerst i prisliste 2003. I tillegg vil opphold med dagkirurgisk takst (hvor det er utført en dagkirurgisk prosedyre) som grupperes til komplisert DRG gis samme vekt som den dagkirurgiske ukompliserte DRG-en. Disse DRG-ene er ikke tatt med i oversikten over dagkirurgiske/spesifikke DRG-er i prislisten. Dagkirurgiske inngrep skal som hovedregel registeres i datasystemet for polikliniske pasienter, og det stilles følgende krav til registeringen: - Hoveddiagnose skal alltid registreres - Minst en prosedyrekode skal registreres - Takstkode skal registreres som før. Dagkirurgiske konsultasjoner hvor poliklinisk takst er nullstilt men som ikke grupperes til en spesifikk dagkirurgisk DRG, får en vekt på 0,12 poeng (kr 2155). Dagkirurgisk inngrep registreres med 0-stilt/dagkirurgisk takster, så fremt det finns en dagkirurgisk takst for dette. Dagkirurgisk takster gir DRG-refusjon som alltid vil være høyere enn RTV-takst. 0-stilte takster kan ikke kombineres konsultasjonstakstene i takstgruppe 1 og 2. Honorar for disse er innbakt i DRG-refusjonen. Eksempel på dagkirurgisk takstbruk: H.diagnose: H65.3 Kronisk mucoid mellomørebetennelse. B.diagnose: J35.2 Hypertrofi av adenoid vev. Prosedyre: DCA20 Innl. av ventilasjonsrør gjennom trommehinne EMB30 Adenotomi. RTV-takst: G03f Otomicroskopi m/drensinnleggelse. Refusjon: kr 421. Taksten er for såvidt riktig, men siden dette inngrepet var gjort i narkose skulle man har brukt 0-stilt takst: G06a Adenotomia/otomicroskopi m/paracentese og drensinnleggelse i narkose. DRG 58: Refusjon: kr 7183. I noen tilfeller blir dagkirurgiske pasienter ikke skrevet ut samme dag som planlagt, men lagt inn. I slike tilfeller registreres pasienten som innlagt fra han møtte til behandlingen og poliklinisk takst skal ikke kreves.

17 Dagkirurgi hos privatpraktiserende avtalespesialister Fra 2002 fikk de regionale helseforetakene ISF-refusjon for kjøp av dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister. Pasienter som henvises til privatpraktiserende avtalespesialist for behandling som utløser ISF refusjon, skal betale det samme i egenandel, enten behandlingen foregår i eller utenfor sykehuset. Privatpraktiserende avtalespesialister må rapportere data til Norsk Pasientregister på lik linje med sykehusene, og ISF refusjonen utbetales til helseforetaket som avtalespesialisten på forhånd har inngått samarbeidsavtale med.

18 PASIENTER BEHANDLET I UTLANDET ISF ordningen omfatter også pasienter som henvises direkte fra de regionale helseforetakene til behandling i utlandet. For pasienter som henvises direkte fra helseforetaket til utlandet, skal oppholdet ved det utenlandske sykehuset registreres i PAS-systemet som et fiktivt opphold, etter at avdelingen har mottatt epikrise fra det utenlandske sykehuset. Denne registreringen gir grunnlag for DRG-refusjonen sykehuset mottar. For at oppholdet ikke skal kastes ut av kontrollprogrammet i grouperen må følgende variabler registreres i datasystemet: Opplysning for riktig DRG-gruppering er som for andre pasienter. Institusjonsnr (henvisende sykehus) Avdelingsnummer (som pasienten ble innskrevet ved hjemmesykehus før reise til utlandet) Pasientens bostedskommune Oppholdstype (dag eller heldøgn) Innmåte Utskrivning til = IU (institusjon i utlandet) Innskrivningsdato (inndato til utenlandsk sykehus) Utskrivningsdato (utdato fra utenlandsk sykehus) Det henvisende sykehus (avdeling) har ansvar for å innhente opplysninger fra det behandlede sykehus og registrere alle opplysninger i sitt pasientadministrative system.

19 TESTPROGRAM FOR DIAGNOSEKODER OG PROSEDYRER Nimrod 2001 er et grupperings- og kodingsverktøy utviklet av Nirvaco AS. Dette programmet erstatter Visual DRG, og skal etter hvert legges ut til alle leger og kontoransatte på UNN. Alle diagnosekoder og prosedyrekoder oppdateres årlig. De som ønsker programmet må ta Kundetorget IT senteret for installasjon. Økonomi- og analysesenteret har ansvaret for brukerveiledning, og de som ønsker veiledning ta kontakt med Berit Sannes (tlf 69363) eller Synnøve Pedersen (tlf 28054) Økonomi- og analysesenteret.

20 DRG-ressursgruppe I desember 99 ble det opprettet en ressursgruppe bestående av personer som skulle dekke fagene: kontor, medisin, økonomi og IT. Gruppens medlemmer: Ass.lege Samuel Hykkerud Medisinsk avdeling Gunvor Mikkelsen, konsulent IT senteret Synnøve Pedersen, konsulent DRG/ISF, Senter for økonomi-og analyse De ansatte oppfordres til å komme med problemstillinger når det gjelder DRGspørsmål. Ta enten kontakt med et av medlemmene i gruppen, eller send en E-mail. Mailadr: DRG-ressursgruppe: drgressurs@rito.no

21 KONTORPERSONALET OG KODING - Kodingen er et legeansvar - Kontorpersonell kan opparbeide kompetanse til selvstendig vurdering av den enkelte epikrise med tanke på: finne og rette feilkoding i samarbeid med lege, finne manglende koding, prosedyrer og diagnoser. - Vurdere kodene i forhold til DRG. - Fungere som et sikkerhetsnett. Dette bør du sjekke ved epikriseskriving/registrering i PAS - Gi beskjed til legen hvis han har glemt bidiagnoser eller prosedyrekoder. - Kjør en DRG-test i Nimrod. - Er det dagopphold, sjekk antall timer og spesifikk DRG. - Gi beskjed om feil og mangler før registrering i PAS. Se hva du registrerer i PAS: - Sjekk om diagnose og prosedyre stemmer med det som står i epikrisen. - Stemmer diagnosekoden med alder og kjønn. - Sjekk om riktig takst er brukt på poliklinikk/dagkirurgi.

22 KONTAKTPERSONER OG HJELPEMIDLER FOR DRG OG ISF. Hvis du har spørsmål vedr DRG/ISF kan du ta kontakt med: - Kontorfaglig DRG-ansvarlig i avdelingen. - DRG-ansvarlig lege i avdelingen - DRG-ressursgruppe, UNN (mailadr) Ass.lege Samuel Hykkerud, Medisinsk avdeling, tlf 26488. Synnøve Pedersen, Senter for økonomi- og analyse, tlf 28054 Gunvor Mikkelsen, IT-senteret, tlf 26107 Kodeverket ICD10 (diagnosekoder) og NCSP (prosedyrekoder) oppdateres hvert år og kan lastes ned fra KITH ( Kompetansesenter for IT i Helsevesnet AS) http://www.kith.no/, eller ved å installere Nimrod kode- og grupperingsverktøy, se side 19. Prisliste DRG med kodeveiledning skal være tilgjengelig for alle i avdelingen, den fås også på Hustrykkeriet, UNN eller via Intranett Økonomiavdelingen adr: http://intranett.unn.no/okonomi/ ISF prisliste 2003. DRG informasjonshefte ligger på Intranett, Økonomiavdelingens web-side under DRG. Norsk Pasientregister : www.npr.no Peker til Nirvaco som leverer Nimes : http://www.nirvaco.no/ Nimes Klinisk : http://www.nirvaco.no/produkter_nimesklinisk.htm

23 Huskeliste for koding til riktig DRG-gruppering Husk å kode komplikasjoner og andre tilstander enn hovedtilstanden. Velg den mest ressurskrevende som hoveddiagnose dersom pasienten har flere hovedtilstander. Husk kode for primær- og sekundær rehabilitering der det er aktuelt. Unngå uspesifisert koding bruk spesifisert kode hvis mulig. Det er viktig å få med alle prosedyrekoder, også de som er utført ved andre avdelinger f.eks Røntgenavdelingen, Intensivavdelingen osv. Bruk tilleggskoder fra kapittel Z i NCSP som: -ZZ-koder for plastisk kirurgisk teknikker -ZXE-kode for varighet av operasjon. -ZXG-kode for peroperative hjerteproblemer som behandles.

24 HVA ER NYTT I ÅR 2003 Prisregler og gruppering Enhetsprisen for 2003 økt til 29 931 kr. DRG refusjonen vil være 60% av full DRG pris, dvs 17 959 kr pr DRG-poeng. For pasienter tilhørende andre helseforetak er DRG-refusjonen 80% som før. Vekten for dagbehandling (>5 timer) er økt fra 0,12 til 0,15 poeng. Dette gjelder ikke spesifikke DRG-er som dialyse, rehabilitering osv. Det er opprettet egen tilleggsrefusjon for palliativ behandling. Refusjonssatsen kr 500 for dagpaseinter og 12 000 kr for døgnpasienter utover DRG refusjonen. Tileggsrefusjon for HMAS behandling utvidet til også gjelder pasienter med myelomatose. Tilleggsrefusjon for Remicade behandling av Crohn pasienter økt til 10 200 kr. Endringer grupperingslogikk og splitting av enkelte DRG-er. Lang operasjonstid er ikke lenger en kompliserende faktor, derimot har flere sekundæroperasjoner blitt kompliserende. Alle prosedyrekoder for hjertekateterisering håndteres likt i 2003. Hjertevektene er redusert. Endringer godkjente cytostatikakurer i gruppe I og gruppe II. Nye frister for rapportering av data fra sykehus til NPR (hver måned).