Til alle foreldre: Mobbing informasjon om rettigheter og plikter Gode tips for å forebygge mobbing: Vær et godt eksempel. Snakk hyggelig om folk, vær inkluderende, gjør noe for de sårbare barna. Oppfordre barnet ditt til å gjøre det samme. Ikke aksepter dårlig oppførsel. Korriger hvis du er vitne til noe som ikke er greit, selv om det høres ut som en uskyldig kommentar. Gjelder også når egne barn ikke er direkte involvert. Ta mistanke om mobbing på alvor. Forhør deg med lærere og andre foreldre. Ta ansvar for å finne ut av situasjonen. Snakk med barnet ditt og vennene til barnet ditt. Hva er greit og ikke greit å si til eller om hverandre. Gjelder både fysisk og kommunikasjon på sosiale medier. Ikke aksepter eller tillat utestenging. Barna trenger ikke være nære venner, men det er opp til foreldre og lærere å fremme en kultur om at alle får være med. Vær åpen for at også ditt eget barn kan være en som plager andre. Mobbing kan være satt i system, og plagerne er gjerne gisler i samme system. Nøkkelbegreper - definisjoner: Psykososialt miljø: Hvordan vi har det sammen med andre, mellommenneskelige forhold. Tiltak: En aktivitet som settes i gang for å oppnå en bestemt virkning. Vedtak / enkeltvedtak: En juridisk bindende offentlig beslutning om at spesifikke tiltak skal gjennomføres. Mobbing: Gjentatt negativ/ondsinnet/krenkende atferd rettet mot en person. Atferden må foregå 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Men dette er en problematisk definisjon, opplevelsen av å bli krenket er subjektiv. Krenkelser: Uthenging, baksnakking, vold, ødelegging, stjeling, trusler, ironi, sarkasmer, avvisende kroppsspråk, kallenavn, kjefting, stadig negative kommentarer, systematisk avvising, negative blikk. Skjult mobbing: Subtil/usynlig mobbing der barn blir utsatt for sosial ekskludering. Offeret blir totalt oversett over tid, medelever hilser ikke og snakker ikke til ham/henne. Forskning viser at denne formen for mobbing er mer skadelig enn tradisjonell mobbing. Mange skoler erkjenner ikke at dette kan defineres som mobbing. Opplæringsloven 9a-3 Opplæringslovens 9a-3 sier at hvis en elev eller foreldre ber om tiltak som handler om det psykososiale miljøet, deriblant krenkende adferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningslova. I loven står det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Brosjyre om elevenes psykososiale miljø. Et enkeltvedtak vil si at det opprettes en mobbesak ved skolen. Vedtaket skal beskrive hva skolen skal gjøre for at eleven skal få det bedre. Hvis foreldrene mener tiltakene ikke følges godt nok opp, kan de påklage vedtaket til Fylkesmannen. Informasjon fra Utdanningsdirektoratet.
Hva gjør du som forelder ved mistanke om mobbing? 1. Viktig: Gjør noe! Det er ditt ansvar som foresatt å informere om mulig mobbing der ditt eller andres barn er involvert. Hvis du ikke informerer skolen kan vi ikke kreve at de følger opp. 2. Varsle lærer skriftlig, be om et møte der dere tar opp saken. Skriv referat fra møtet, få lærers bekreftelse på hva dere har blitt enige om. 3. Hvis situasjonen ikke bedrer seg innen rimelig tid: Varsle rektor og be om at tiltak settes i gang. Se vedlegg 1: Forslag til hvordan foreldre kan be om tiltak. o Opplæringsloven slår fast at skolene skal fatte enkeltvedtak når elever eller foreldre rapporterer om mobbing. Se informasjon om hva et enkeltvedtak skal inneholde under. o En formell mobbesak skal beskrive hva skolen skal gjøre for at eleven skal få det bedre. 4. Hvis enkeltvedtak ikke er varslet innen 3 uker, eller hvis du er uenig i tiltakene beskrevet i vedtaket, send en klage med kopi til Fylkesmannen. Se vedlegg 2: Forslag til klage. 5. Hvis tiltakene ikke fungerer eller hvis de ikke settes ut i praksis, send en ny klage og be om at nye tiltak utarbeides. Enkeltvedtak Skal inneholde: o Reglene i loven eller forskriften som enkeltvedtaket bygger på. o Problemstillingen enkeltvedtaket bygger på. o De faktiske forholdene som er lagt til grunn i enkeltvedtaket. o Hovedhensynene som har vært avgjørende i den vurderingen skolen har gjort. o Informasjon om klagerett, at klagefristen er 3 uker og at klagen skal sendes til den som fattet enkeltvedtaket. Alle skolene følges årlig opp med et møte, hvor temaet mobbevedtak er en viktig del. Et høyt antall vedtak kan bety at skolen har store utfordringer med det psykososiale miljøet, men det kan også bety at skolen har gode rutiner og veldig lav terskel for å fange opp problemer. Se vedlegg 3: Mal for enkeltvedtak Forhåndsvarsel Skolen skal varsle elevene og foreldrene før den setter i gang arbeidet med å fatte et enkeltvedtak. Forhåndsvarselet skal være skriftlig. Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som elevene og foreldrene trenger for å kunne ivareta sine interesser på en forsvarlig måte. Hva om dette ikkje hjelper? Hva gjør man videre? Bytte skole? Hvem skal i så fall bytte? Mobber eller offer? Det finnes ikke et fasitsvar dessverre. Dette sier loven: En elev som mobber eller på annen måte krenker andre kan flyttes til en annen skole dersom hensynet til de andre elevene tilsier det. Dette følger av opplæringsloven 8-1 fjerde ledd og friskoleloven 3-3 første ledd. Kilde: Lovdata
Skolebyråd Pål Hafstad Thorsen (Ap) til BA 09.11.2015: Man må prøve så langt det lar seg gjøre å løse mobbesaken ved den aktuelle skolen. Dersom det i svært alvorlige tilfeller ikke lar seg gjøre, mener han at mobber skal flyttes fremfor mobbeoffer. Vi må hele tiden prøve å løse problemene før de eskalerer. Det må være målet vårt. Problemet er at noen skoler ikke er flinke nok til å gjøre mobbevedtak, slik at elevens rettigheter blir ivaretatt. Det blir min oppgave å sørge for at skolene følger loven og gjør vedtak. Vi må også huske på at de som mobber kan være i en livssituasjon som gjør livet vanskelig, og at de noen ganger tar dette ut over andre, sier byråden. Barna har krav på et godt skolemiljø. Foreldre skal ikke finne seg i at barna ikke har det godt på skolen. Kontakt lærere eller rektor, og vær tydelig på at man ikke aksepterer situasjonen. Krev at det fattes enkeltvedtak slik at man kan dokumentere det som skjer. Han poengterer at dersom man ikke da blir hørt, skal man kontakte byrådsavdelingen for skole. - Vårt utgangspunkt er at det er den som blir utsatt for mobbingen som er den som bør beskyttes i en mobbesak. I de få tilfellene der det ikke er andre løsninger enn at noen flytter, mener vi det skal være mobberen ikke den som blir utsatt for mobbingen som skal måtte flytte. Det å flytte elever bør være et unntak og en siste utvei. Da bør skolen ha prøvd alle løsninger, men vi mener at hvis situasjonen er helt fastlåst så bør det være den som utøver mobbingen som bør bytte skole. Kun ett barn i Bergen har blitt tvunget til å skifte skole i løpet av de siste 16 årene. Kan skolen holdes ansvarlig? Opplæringsloven 9a-7 inneholder en straffebestemmelse, som sier at dersom man forsettlig eller uaktsomt bryter del delen av loven som omhandler skolemiljøet kan man bli straffet med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Foreldre kan anmelde skolen til politiet, men politiet vil mest sannsynlig henlegge saken. Henleggelser skjer ofte med begrunnelsen om at det er en sivil sak. Problemet med det er da må barnet allerede være «skadet». Skolen blir ikke straffet for å ha gjort en dårlig jobb her og nå. Hittil (per 2015) har fem kommuner i Norge blitt bøtelagt for brudd på opplæringsloven. Henholdsvis med symbolske summer, som for eksempel 25.000 kroner. Kun en rektor har blitt holdt personlig strafferettslig ansvarlig.
Vedlegg 1: Forslag til hvordan du som forelder ber om tiltak Til rektor ved skole dato: Tiltak for et bedre psykososialt miljø Bakgrunn for hvorfor jeg ber om tiltak Du må først si noe om hvorfor du ber om tiltak. Hva har skjedd?.. Tiltak Du behøver ikke foreslå tiltak. Hvis du har forslag til hvordan skolemiljøet kan bli bedre for barnet ditt, skriver du hva du mener skolen bør gjøre. Du kan også skrive om tiltakene bør gjelde for en enkelt elev eller for en gruppe elever. Jeg ber skolen treffe et vedtak så snart som mulig. Hva sier loven? Opplæringsloven 9a-1 gir alle elever en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal sørge for at det psykososiale miljøet fører til at eleven føler trygghet og sosial tilhørighet. Dette følger av opplæringsloven 9a-3 første ledd. Elevens egen oppfatning av det psykososiale miljøet avgjør om elevens rett er oppfylt eller ikke. Skolen har plikt til å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø. Rektor har ansvaret for den daglige oppfølgingen av dette. Hilsen
Vedlegg 2: Forslag til hvordan du som forelder kan skrive en klage Til rektor ved skole dato: Klage på. skoles vedtak om psykososialt miljø Bakgrunn for klagen Hvorfor klager du? Fyll inn årsaken eller hva som har skjedd. Under er noen eksempler. Husk at om tiltakene ikke har fungert, etter å ha vært prøvd ut, skal du ikke klage, men be om nye tiltak. Skolen har ikke truffet et enkeltvedtak selv om jeg har bedt om det. Jeg er ikke fornøyd med de tiltakene skolen vil sette i gang. Skolen gjennomfører ikke tiltakene. Andre årsaker. Jeg/vi er ikke fornøyd med skolens tiltak fordi Hvilke tiltak mener du vil hjelpe? Hvis du har forslag til andre tiltak som vil hjelpe, kan du beskrive dem her. Vær konkret! Du trenger ikke foreslå noe. Den personen som behandler klagen, må lytte til det du ber om. Jeg/vi mener skolen bør Hva sier loven? Opplæringsloven 9a-1 gir alle elever en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal sørge for at det psykososiale miljøet fører til at eleven føler trygghet og sosial tilhørighet. Dette følger av opplæringsloven 9a-3 første ledd. Når skolen skal vurdere om elevens rett er oppfylt eller ikke, er det elevens egen oppfatning av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Skolen har plikt til å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø. Rektor har ansvaret for den daglige oppfølgingen av dette. Hilsen Kopi til Fylkesmannen i ditt fylke. Kontaktinformasjon finner du på www.fylkesmannen.no
Vedlegg 3: Enkeltvedtak Enkeltvedtak om for (navn) Elevens navn og fødselsår Jeg viser til møtet/brevet/søknaden/henstillingen som ble sendt (dato), hvor det kom frem at (fyll inn en kort henvisning til hva du skal fatte enkeltvedtak om). Innvilgelse eller avslag Her må du si noe om hva vedtaket gjelder og hva som er resultatet i saken: Du må si noe om hva du konkret har fattet vedtak om, innholdet i rettigheten, eventuell organisering, omfang av rettigheten, øvrige tiltak og annet som er relevant. Rettslig grunnlag Her må du vise til loven eller forskriften som er aktuell i denne saken. Vi anbefaler at du tar med sitatet fra regelverket, med paragrafnummer, for eksempel opplæringsloven 5-1. Du kan gjerne forklare hva reglene betyr, om det kan være vanskelig å forstå. Hvis du har fattet et vedtak om spesialundervisning, kan du for eksempel beskrive det slik: I opplæringsloven 5-1 står det: Legg inn sitat fra loven Saksforhold Her må du skrive hva som er fakta i saken, det vil si at du redegjør for hva som er grunnlaget og hva som er skjedd hittil i saken. Du må også vise til sentrale dokumenter, for eksempel at det er utarbeidet en sakkyndig vurdering i saker om spesialundervisning, eller at dere har kartlagt eleven i saker om særskilt språkopplæring. Innholdet og betydningen av dokumentene, skal du komme nærmere inn på i selve begrunnelsen for vedtaket. Vurdering Du må begrunne hvorfor du innvilger eller avslår å gi eleven en rettighet. Dersom du har innvilget, må du begrunne hvorfor eleven får akkurat det tilbudet. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen tre uker fra du har mottatt vedtaket. Klagen må nevne hvilken endring du ønsker, og bør være skriftlig. Hvis klagen ikke er skriftlig, vil skolen skrive ned klagen. Du bør også begrunne klagen. Du sender klagen til skolen ved rektor. Dersom skolen ikke er enig i klagen din og omgjør vedtaket, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon som du er medlem av. Fullmektig som ikke er advokat må fremlegge skriftlig fullmakt. Fristen for å klage på et enkeltvedtak er bestemt i forvaltningsloven 29. Regelverket for å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 og 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Med hilsen Rektor NN Kopi: