www.miljøprofitt.no post@miljoprofitt.no org.nr. 998 052 769 tlf. 90813129 Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. Oppdragsgiver: Silje og Stian Sandheim Rønning. Adresse: Eikhaug 26. 3729 Skien. Byggeår: 2012. P-areal: 180m 2. Beskrivelse av bolig: Bolig med fasade/stue mot sør. Bygget med 150x50mm + 50x50mm reisverk i vegger. Totalt 200mm veggisolasjon. Vindtett membran og gips utvendig. Isolering og dampsperre, montert av byggherren. Saltak: 300mm isolasjon. Såle: 400mm. Hoveddelen av boligen, med unntak av 3 soverom oppvarmes med vannbåren varme som produseres av en luft-til-vann varmepumpe. Eier oppgir gjennomsnittlig forbruk til gulvvarme og forvarming av tappevann å ligge rundt 8-900W/h, ved -10-15 C. Beskrivelse av utført kontroll: Lekkasjetest, pluss termografisk inspeksjon av bolig. Boligen ble først termografisk undersøkt etter normen NS-EN 13187 og de stedene det ble oppdaget varmelekkasjer ble dokumentert. Det ble så utført en lekkasjetest etter normen NS-EN 13829. Boligen ble så satt under konstant undertrykk på -50Pa og så termografert på nytt. Boligens sikringsskap og annet teknisk utstyr i bruk, som var tilgjengelig, ble sjekket for varmgang. Temperatur ute/inne: -6.5 C/+24,0 C Tidspunkt: 16.30 Klimatiske forhold: Opphold, Kontrolldato: 13.02.2013 Utførende kontrollør:
1. Sov. første etasje, nord-øst: Grunnet manglende taklist/fuge er temperaturen i glipen rundt 9 C lavere enn de godt isolerte vegger/tak. 2. Stuevindu, sør: Meget godt isolerte vindusruter. Noe varmetap nederst, mellom karm og vindu 3. Pipe i stue: Her kan man tydelig se at skorstein, som er bygd med friskluft-tilførsel i ytre del har en form for sirkulasjonseffekt, selv om ildstedet ikke nyttes. Når tilluftsspjeld ble lukket, stoppet sirkulasjonen. Viktig å huske på. 4. Stuetak, sør: 7 C lavere temperatur der veranda i annen etasje ender tyder på en liten kuldebro. Dette ble ikke observert på motstående side. Vurderes som minimal og ikke enkel å utbedre..
5. Sikringsskap/belastede kurser: Sikringsskapet hadde ingen høye temperaturer. Teknisk strøm til VV/varmepumpe hadde minimal temperaturøkning for denne type belastning. Annet kontrollert utstyr som pumper, vaskemaskin osv. hadde ingen svakheter som ble oppdaget ved termisk inspeksjon. 6. Kombinert VV/sirkulasjonstank: Som man ser har øverste del av tanken, hvor tappevann og el-varmekolbe ligger, 16 høyere overflatetemperatur enn delen med sirkulasjonsvæske. Ytterligere isolasjon av (øvre del) av tanken vil redusere varmetapet. 7. Halogenspot: Med sin høye temperatur, her i «noe dempet» nesten 100 C, noe som er med på å høyne energiforbruket til oppvarming, da deler av oppv. skjer med tilskudd fra 10 spotter i stuen, i stedet for energibesparende varmep. 8. LED-spot: Her er overflatetemperaturen 50 C lavere enn ved tilsvarende belysningsstyrke som med halogen. Installasjon av dimbare LED-spot vil redusere energiforbruket og varmetilskuddet med rundt 150-300W. Merkostnad til innkjøp av pærer inntjenes ved reduserte strømutgifter, enormt lang levetid på opptil 20 år ved normal bruk av spot-lamper.
9. a/ 9. b: Verandadør, stue mot sør, uten/med undertrykk på -50 pa. Utettheter mellom dørblad/speil er lite fremtredende ved normaltrykk, bare -5 C. Ved et moderat undertrykk, som tilsvarer frisk bris rett mot døra, blir temperaturfallet derimot hele 15-16 C. En ekstra tetning mellom speil og dør ute/inne vil ordne dette. En mulig reklamasjonssak. 10. a/ 10. b: Vaskeromsdør syd-øst: Samme dørprodusent og samme problem som verandadør. Man kan se at ved undertrykk på -50 Pa gikk temperaturen ned til 4,5 C, rundt 14 lavere enn temperaturen på selve dørbladet. Produsent/ leverandør bør kontaktes i garantitiden.
Resultater fra lekkasjetesten: Resultatene viser at boligen er enda tettere enn nyere forskrifter forlanger. Med en relativt beskjeden luftutskiftning på 1.84 ganger/time, under 75 % av det tillatte, er tettheten meget tilfredsstillende. Lekkasjen vil bli minimale ved å tette oppgitte lekkasjer, spesielt i dørspeil og ved å gjøre gjenstående fuging/listing. Alle kanaler ble stengt og teipet, men minimale lekkasjer kan ha oppstått som bidro til å øke lekkasjetallet marginalt, maksimalt 2 %. Vi gjør oppmerksom på at 1,84 (826.000liter/time) som lekkasjetall er en oppkonstruert standard, ved gitte betingelser og ikke et tall for hvor mye boligen i realiteten lekker. Det finnes enkelte formler for dette, men den enkleste måten er å dele det oppgitte tallet (ved -50Pa) med faktoren 20. Med den forenklede måten blir naturlig lekkasjetall (826/20) = 41,3m 3 /time (+/- 10 %). Huset har balansert ventilasjon, med optimal varmegjenvinning av ut-luften med flere hundre m 3 /time. Den oppgitte lekkasjen kan eksemplifiseres ved to forskjellige standarder: Canadian EqLA@10Pa som oppgir lekkasjen totale areal til å tilsvare et hull på 282,6 cm 2 ved en trykkdifferanse på 10Pa, tilsvarer størrelsen på et A5 ark. LBL ELA@4Pa gir et hull på 139,1 cm 2, noe som tilsvarer omtrent et A6 ark. Utfra 8mnd registrert forbruk, kalkuleres boligens årlige strømforbruk til å bli rundt 15.000kWh. Rapport forfattet: 14.02.13