Raftostiftelsens begrunnelse Raftopris-mottaker 2012



Like dokumenter
Hva er bærekraftig utvikling?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

THANK YOU FOR THE RAIN

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Utviklingsfondet sår håp

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Trenger verdens fattige norsk olje?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Informasjon til alle delegasjonene

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Utfordringene i Bergen

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Klimatilpasning Norge

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Nittedal kommune

Alt materiell er gratis tilgjengelig på det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

Hva er bærekraftig utvikling?

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

GU_brosjyre_2015.indd :57

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona 14. oktober 2015

June,Natalie og Freja

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Framtidige klimaendringer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

På flukt fra klimaendringer

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Miljø, forbruk og klima

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011

Representantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )

Hvordan blir klimaet framover?

FNs klimapanel (IPCC)

Sli.do Kode#: Censes

Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Klima og skog de store linjene

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Forord Kapittel 1 Utdanning for bærekraftig utvikling: hva, hvorfor og hvordan? Kapittel 2 Bærekraftig utvikling. Hva er det?

Strategi for FN-sambandet

Klimatilpasning Norge

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Hvor står vi hvor går vi?

Geografi. Grunnskole

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Revisjon av regional klimaplan

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Hva er klimarettferdighet?

Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å

Christin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Klima, miljø og livsstil

Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Luft og luftforurensning

Transkript:

Raftostiftelsens begrunnelse Raftopris-mottaker 2012 Raftoprisen 2012 til Nnimmo Bassey fra Nigeria og kampen for grunnleggende menneskerettigheter knyttet til klima og miljø Klimaofrenes utrettelige forsvarer Raftoprisen 2012 tildeles nigerianeren Nnimmo Bassey for hans mangeårige kamp for menneskers rett til liv, helse, mat og vann i en verden preget av komplekse og truende klimaendringer og store miljøødeleggelser. Gjennom rettighetsbasert arbeid og systemkritikk, viser Bassey hvordan menneskerettighetene gir viktig beskyttelse mot konsekvensene av klimaendringene. Nnimmo Bassey knytter menneskerettigheter til klima ved å vise at klimaendringene rammer jordens mest sårbare mennesker verst, de som i tillegg har bidratt minst til problemet. Ved å gi sin årlige pris til Nnimmo Bassey understreker Raftostiftelsen viktigheten av å vise at klima- og miljøutfordringene også har en menneskerettslig side. En slik påminning er nødvendig etter at disse spørsmålene mistet mye oppmerksomhet med skuffelsen over FNs internasjonale klimakonferanse i København i 2009 (COP15) og de årlige påfølgende FN-konferansene. Menneskerettighetserklæringen slår fast at enhver har rett til liv (Art. 3). Når det internasjonale samfunnet ikke greier å forhandle seg fram til bindende klimaavtaler som også kan ivareta fundamentale menneskerettigheter, må nasjonalstater ta på seg dette ansvaret. Klimarettferdighet FNs høykommisær for menneskerettigheter påpeker i sin rapport om menneskerettigheter og klima fra 2009 at konsekvensene av de globale klimaendringene er svært ujevnt fordelt. De rammer uforholdsmessig hardt fattige land og regioner, det vil si de menneskene som er dårligst rustet til å takle konsekvensene. Det er også disse som har bidratt minst til ødeleggende CO 2- utslipp og menneskeskapte klimaendringer. Dette er et kjernepunkt i Nnimmo Basseys arbeid for å fremme klimarettferdighet. Han søker nye og bærekraftige løsninger for dem som gjennom historien er blitt frarøvet sine rettigheter. Målet er at lokalsamfunn skal gjøre bærekraftige valg med sunnere forbruksnivå, rike land skal gi fattige kompensasjon for at de ikke utvinner alle sine ressurser, og multinasjonale og andre store selskaper skal pålegges å ta hensyn til menneskerettigheter og miljø. På denne måten kobler Bassey klima- og miljøspørsmål som en menneskerettighetssak med fattigdom og andre sosiale og økonomiske problemstillinger. Gjennom tildelingen av Thorolf Raftos minnepris for 2012 til Nnimmo Bassey gir Raftostiftelsen sin støtte til hans arbeid innen organisasjonene Friends of the Earth International (FoEI) og Environmental Rights Action (ERA). 1

Klimautfordringene er globale, mens klimaendringene oppleves lokalt Menneskelige inngrep i naturen har global innflytelse på jordens klima. Opplagte eksempler er utvinning og bruk av fossile energikilder som olje og gass og nedhugging av regnskog. Noen regioner og deres folk er mer sårbare enn andre, ofte på grunn av allerede vanskelige sosiale og økonomiske forhold eller på grunn av kulturspesifikke levemåter utviklet i perioder med relativt forutsigbare klimaforhold. Klimaendringene må forstås i et globalt perspektiv, men de konkrete konsekvensene oppleves lokalt. Det er mennesker som lider og som opplever tap av grunnleggende rettigheter til liv, helse, mat og vann. Disse rettighetene er beskyttet av FNs menneskerettighetserklæring. Mange regioner og folkegrupper over hele verden fortjener at søkelyset blir rettet mot sammenhengen mellom klimaendringer og menneskerettigheter. Raftoprisen 2012 setter fokus på Afrika generelt og på menneskene i Nigeria spesielt. Dette fungerer som et illustrerende eksempel på de utfordringene verden står overfor i dag. I en av ERAs feltrapporter (23.10.2011) om konsekvensene av et oljeutslipp ved Ikebirielven i Nigeria, hvor fiske og jordbruk er viktigste leveveier, beskriver den lokale landsbybeboeren Ayibaditimi Adikoko sine observasjoner slik: Hele sumpområdet var ødelagt av olje. [ ]. Jeg kunne ikke engang puste der, måtte holde en klut for nesen for ikke å bli syk. I noen områder så jeg ikke vann i det hele tatt. Alt du ser er olje. Og du ser ingen levende fisk eller dyr. Jeg så bare død fisk som fløt rundt. Vi kan ikke lenger bruke dette området til noe som helst. [ ]. Og vi har ikke hørt noe om at området skal renses. Utvinningen skader miljøet, forbruket skader klimaet Fokuset på Afrika er viktig fordi klimaendringene forverrer store deler av den afrikanske befolknings allerede dramatiske situasjon relatert til sosial rettferd og økonomiske rettigheter. Samtidig representerer Nnimmo Basseys tilnærming til disse globale utfordringene et bidrag til debatten om klima og menneskerettigheter som Raftostiftelsen vil berømme. Nnimmo Bassey peker på den uretten Afrika har måttet tåle gjennom måten den rike verden i mange år har utnyttet kontinentets store fossile ressurser på. Africa needs soil, not oil, uttaler Bassey sammen med andre som kjemper for miljø- og klimarettferdighet. Utnyttingen av oljeressursene er i sin tur en av de største kildene til karbonutslipp i atmosfæren. Dette har konsekvenser for livet på hele kloden og fører blant annet til ødeleggelse og berøvelse av livsgrunnlaget for en stor del av Afrikas befolkning. Nnimmo Bassey et klart standpunkt for menneskerettigheter Nnimmo Bassey (født 1958) utdannet seg til arkitekt og arbeidet i offentlig sektor før han på 1980-tallet, som styremedlem i Nigeria s Civil Liberties Organization, engasjerte seg i saker knyttet til menneskerettigheter. I 1990 ble han vitne til nigerianske militære styrkers angrep på landsbybefolkningen i Umuechem, etter et fredelig opprop mot oljeindustriens miljøødeleggelser. Kampen for å beholde et naturlig og tradisjonelt næringsgrunnlag endte med to dagers voldelige angrep, som førte til flere titalls drepte og en nedbrent landsby. Dette ble et vendepunkt for Bassey. Sammen med sine kollegaer tok han et klart standpunkt, og i 1993 ble ERA dannet for å kjempe for menneskerettigheter i Nigeria. Bassey har også formidlet sine tanker i en rekke dikt og sine standpunkt i flere faktaorienterte rapporter og bøker. Hans mest kjente bøker er Knee Deep in Crude (2009) og To cook a continent. Destructive extraction and the climate crisis in Africa (2011/2012). 2

Tenke globalt, handle lokalt Bassey viser i praksis hva parolen "Tenke globalt, handle lokalt" er verdt. Han mobiliserer verden rundt for å motivere andre til å bidra i denne globale kampen for menneskerettigheter. I tillegg bruker han mye tid på grasrotnivå i sitt eget land for å lytte til og lære av lokalbefolkningens tanker og fortellinger. Samtidig formidler han kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan bidra til å forbedre sin egen situasjon. Nnimmo Basseys kamp foregår på flere nivåer, som knyttes sammen gjennom de overordnede felles menneskerettslige spørsmålene: 1) På lokalt nivå i Nigeria og Nigerdeltaet var Bassey en av grunnleggerne av Environmental Rights Action (ERA) i 1993 og han leder nå organisasjonen. Gjennom en årrekke har han stått på lokalbefolkningens side og hjulpet dem med å kjempe for deres rettigheter. Olje- og gassinstallasjoner generelt og store utslipp spesielt ødelegger jordbruksområder, fordriver lokalbefolkningen og forurenser luft og grunnvann. Det konkrete arbeidet består i å hjelpe og trene lokalbefolkningen innen ledelse, kontakt med media og mobilisering for å gjøre krav på fundamentale rettigheter til liv, arbeid, helse, mat og vann. ERA har bidratt i forberedelser til og gjennomføring av flere rettssaker. Bassey er sentral i dette på alle nivåer han lytter til og diskuterer med landsbyfolk og avgir vitneforklaringer i rettsapparatet. En større sak rettet mot skadene forårsaket av gassavbrenning ble vunnet i Nigeria i 2005. I september 2008 avga Bassey vitneforklaring i en høring i USA, organisert av senatets underkomité for menneskerettigheter og lov, om brudd på menneskerettigheter, om lokalbefolkningens mangel på rettsikkerhet overfor oljeutvinnende selskaper og om disses bruk av nigerianske militære styrker for å slå ned lokale protester. En annen stor sak relatert til oljeutvinning er nå under forberedelse og skal prøves i Haag i oktober 2012. 2) På regionalt afrikansk nivå har han siden 1996 ledet Oilwatch Africa med det formål å hjelpe lokalsamfunn i Nigeria, Tsjad, Kamerun, Kongo, Ghana og Uganda til å mobilisere og kjempe mot ødeleggende aktiviteter knyttet til olje- og gassutvinning. I 2006 hadde dette initiativet utviklet seg i Sør-Amerika og Sørøst-Asia og blitt til Oilwatch International. I 2009 initierte Bassey en regional kampanje for å kjempe mot og gjøre oppmerksom på faren for ødeleggelse av naturlige matressurser i Afrika knyttet til utvikling av genmodifiserte organismer. Bassey har i flere sammenhenger arbeidet for å samle afrikanske interesser på tvers av landegrenser. Dette bidrar til økt bevisstgjøring og hjelp til ikke-voldelig mobilisering for de menneskerettighetene som stadig brytes gjennom store internasjonale selskapers virksomhet i Afrika. 3) På globalt nivå har Bassey siden 2008 ledet den verdensomfattende organisasjonen Friends of the Earth International (FoEI), med datterorganisasjoner i 76 land verden over. FoEI arbeider med miljøspørsmål knyttet til menneskerettslige, sosiale og politiske sammenhenger og går slik langt utover det tradisjonelle bevaringsperspektivet i ulike miljøbevegelser. Klimarettferdighet utgjør en av organisasjonens viktigste kampsaker. Nnimmo Bassey støtter seg på vitenskapelige resultater og FNs klimapanel (IPCC) når han påpeker at menneskelig aktivitet påvirker klimaet og fører til global oppvarming. For ham er atmosfæren et globalt fellesområde som alle har ansvar for, men som rike stater og store selskaper er i ferd med å ødelegge ved store utslipp av drivhusgasser fra forbrenning av fossilt brensel som olje, gass og kull. Konsekvensene kan være mange. I en rapport fra 2011 viser IPCC særlig til ulike typer ekstremvær. I sitt arbeid har Bassey fokusert på tørke og utbredelse av ørkenområdet i det globale sør. For allerede sårbare regioner og mennesker får dette dramatiske følger som mangel på mat og vann og dermed forverring av helsetilstand, og kan videre føre til 3

ufrivillig migrasjon og fortrengning av mennesker. I dette globale perspektivet påpeker Bassey også at rike land har en "klimagjeld" som må tilbakebetales til dem som har bidratt minst til klimaendringene. Innenfor denne rammen arbeider Bassey for å rette oppmerksomhet mot og formidle viktigheten av sosial og økonomisk forandring med en målsetting om å ta vare på jorden og å fremme utvikling. Et bærekraftig samfunn er avgjørende for å møte menneskenes basale behov og for å ivareta deres rettigheter også i fremtiden. Oljeutvinningens negative konsekvenser for menneskene i Nigerdeltaet Oljeutslipp og gassavbrenning har gjennom årtier bidratt til uopprettelige skader i Nigerdeltaet. Den nigerianske regjeringen har rapportert mer enn 3 200 utslipp mellom 2006 og 2010. Flere av disse er aldri blitt fjernet og få har ført til rettferdig kompensasjon. ERA peker også på rustne rørledninger og annen ødeleggende infrastruktur som blir liggende. Oljeselskaper hevder ofte at utslippene skyldes tyveri, vandalisme eller sabotasje. Til tross for relevante politiske vedtak, evner ikke nigerianske myndigheter å implementere en mer forsvarlig og miljømessig tryggere olje- og gassutvinning, hvor inntektene også kan komme den vanlige befolkning til gode og hvor menneskerettigheter ivaretas. Nnimmo Bassey uttalte i The Observer (30.05.2010) at mens man ser voldsomme anstrengelser for å stoppe utslipp i USA, dekker selskaper i Nigeria over slike hendelser som ødelegger miljø og livsgrunnlag for folk. Han mener utslippet i Mexicogulfen kan betraktes som en metafor for det som hender daglig på oljefelt i Nigeria og i andre deler av Afrika. Gassavbrenning ved fakling har foregått siden 1950-tallet og foregår fortsatt til tross for at det nå er ulovlig. Dersom dette ikke gjøres på en forsvarlig måte, kan det gi stor forurensning og ha alvorlige konsekvenser for lokalbefolkningens liv og helse. Forventet levealder i Nigerdeltaet er 41 år, mens det er 48 år i gjennomsnitt på nasjonalt nivå. Gassavbrenning er også et globalt problem fordi den forårsaker store CO 2-utslipp i atmosfæren. Nnimmo Bassey påpeker at denne ulovlige virksomheten intensiverer forgiftningen av miljø og mennesker i regionen og appellerer til alle om at denne galskapen må stoppes. Klimaødeleggelser er brudd på menneskerettighetene Nnimmo Bassey tildeles Raftoprisen 2012 for sitt utrettelige arbeid for å gjøre verden bevisst på den menneskerettslige siden av klima- og miljøutfordringer generelt og på det afrikanske kontinents situasjon spesielt. Han kjemper for lokalbefolkningers rettigheter til liv, helse, mat og vann i deres sårbare situasjon. Han viser at underpriviligerte grupper er spesielt utsatt for klimaendringer og miljøødeleggelser. FNs høykommisær for menneskerettigheter påpeker at alle stater er bundet av internasjonal lov til å sikre enkeltindivider mot følgene av klimaendringene. Klimaendringene er et globalt problem som overskrider landegrensene. Når det internasjonale samfunn ikke har klart å bli enig om de nødvendige avtalene for å begrense klimaendringene, mener Raftostiftelsen at FNs menneskerettighetserklæring pålegger statene å arbeide for å håndtere og motvirke klimaendringer på en måte som sikrer enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter over hele verden. I dette tilfellet vil vi understreke at: - Det påligger den nigerianske staten et spesielt, menneskerettslig ansvar for å hindre at miljøødeleggelser i forbindelse med oljeutvinning i Niger-deltaet fratar lokalbefolkningen deres rettigheter til liv, helse, mat og vann. - Det påligger internasjonale selskaper, som opererer i Nigeria, et ansvar for å forhindre at miljøødeleggelser i forbindelse med deres virksomhet fratar lokalbefolkningen deres rettigheter 4

til liv, helse, mat og vann. Dette ansvaret er uavhengig av den nigerianske statens evne til å sikre sine borgeres rettigheter. - Det påligger alle stater et menneskerettslig ansvar for å arbeide for å forhindre menneskeskapte klimaødeleggelser som har negativ effekt på menneskers grunnleggende livsvilkår i et globalt perspektiv. Alle stater har plikt til å bidra til at retten til liv, helse, mat og vann sikres på hele kloden. Som Nnimmo Bassey understreker, hviler dette ansvaret spesielt tungt på den mest privilegerte delen av jordens befolkning. Raftostiftelsen, Bergen, onsdag 15. august 2012 KILDER: Environmental Rights Action (ERA), Nigeria: http://www.eraction.org/ Friends of the Earth International (FoEI): http://www.foei.org/ Om oljeutslipp i Nigeria: http://usaidlandtenure.net/usaidltprproducts/country-profiles/nigeria Feltrapport fra ERA: http://www.eraction.org/component/content/article/342 Mer om Nnimmo Bassey: http://www.foei.org/en/media/resources-for-journalists/nnimmo-bassey-photos http://www.greensolutionsmag.com/?p=2043 http://www.eraction.org/news/139-nnimmo-bassey-elected-chair-of-friends-of-the-earth-international http://blogg.amnesty.no/ http://milieudefensie.nl/english Reportasje fra COP15-konferanen i København, 2009: http://www.bt.no/nyheter/utenriks/aktivister-raser-mot-utestenging-1941154.html Intervjuer med Nnimmo Bassey i Durban under COP17-konferansen, desember 2011: - Mercury: http://www.iol.co.za:80/mercury/quest-for-a-better-life-in-africa-1.1187600 - Bergens Tidende, 09.12.2011, artikkel av Atle Andersson - Democracy Now: http://www.democracynow.org/2011/12/6/at_durban_summit_leading_african_activist Intervju med Nnimmo Bassey på bokmessen i Frankfurt, 2011: http://www.dw.de/dw/article/0,,15455331,00.html Inge Amundsen (CMI), Good Governance in Nigeria A Study in Political Economy and Donor Support, Norad report: Discussion 17/2010: http://www.cmi.no/publications/publication/?3783=good-governance-in-nigeria http://www.cmi.no/research/project/?1642=who-rules-nigeria Report of the Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights on the relationship between climate change and human rights: http://www.ohchr.org/en/issues/hrandclimatechange/pages/study.aspx IPCC Special Report: Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (2011, engelsk): http://www.ipcc.ch/publications_and_data/publications_and_data_reports.shtml#2 5