Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Norsk elkraftproduksjon Basert til 99 % på fornybare kilder Hovedsakelig vannkraft Store svingninger i produksjonsgrunnlaget Økende forbruk og lavere selvforsyningsgrad de siste 15 år Mer import blir nødvendig uten nasjonale tiltak
TWh 140 130 120 110 100 90 80 70 60 El-produksjonskapasitet og -forbruk Produksjonskapasitet Temp. korr. forbruk År 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 1978
TWh 2002 2005 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 Norsk kraftbalanse siden 1978 Eksport Import 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 År 1978
Følger av kraftunderskudd Kraftunderskuddet må dekkes av import Importen må hentes fra produksjon ut fra de gjeldende marginalkostnader Dette vil hovedsaklig være kullkraft i det europeiske/nordiske system
Spotmarkedet i Norden Production cost Hydro Gas turbine Condensing, oil Thermal P2 Combined heat and power production Condensing, coal P1 Hydropower (mean) Pumped storage power Nuclear power 100 200 300 400 TWh Annual Nordic consumption
Varmekraftproduksjon av 1 TWh representerer: 700 000 tonn CO 2 ved kullkraft 340 000 tonn CO 2 ved gasskraft Dagens (2004) samlede utslipp av klimagasser fra Norge: 55 000 000 tonn CO 2 - ekvivalenter
CO2-utslipp som følge av økt 1 TWh norsk kraftforbruk. Tonn CO2/andel av norske 2004- utslipp. Kilde SSB, ECON 800 000 1,4 % Tonn CO2 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0 Gasskraft (CCGT) Kullkraft 0,0 % CO2-utslipp Prosentvis økning fra 2004-nivå
Kraftproduksjon i Norden 1997-2005 160 140 120 100 TWh 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Norsk vannkraftproduksjon Termisk produksjon basert på fossile brensler
Bruk av ny norsk vannkraft I eksportsituasjoner vil norsk vannkraft erstatte marginalkostnadsproduksjon fra termiske kraftverk i Europa Kraftutveksling fører til en flatere / mer optimal kjøring av termiske kraftverk og således til reduserte klimagassutslipp Vannkraft er regulerbar og gir ekstra klimagevinst: som balanse mot annen fornybar kraft (vind m.m.) som effektbidrag til termisk kraftproduksjon (kull, gass) og dermed bedret virkningsgrad Ny vannkraft vil kunne gi et betydelig bidrag til fortsatt norsk selvforsyning
Effekt, forbruk og produksjon Tap ved kun termisk Topplasproduksjon kraft- fra vannkraft Dekning ved kun termisk kraftproduksjon Forbruk Grunnlast fra termisk kraftproduksjon
(Vise oversikt over fornybare kraftkilder i Norge)
Vindkraft Norge har et uendelig teoretisk potensial Konfliktnivå og pris hindrer i dag realisering Videre utbygging krever i dag støtteordninger Støtten bør være harmonisert innenfor det markedsområdet Norge er en del av for å sikre riktige investeringer, men vanskelig! Nasjonal støtteordning kan være nødvendig for å få realisert ny fornybar energi, der vind har det største potensialet. Norges regulerbare vannkraft gir ekstra muligheter for vindkraftutvikling også i våre naboland og på kontinentet
Tiltak Økt bevissthet rundt energibruk Toveiskommunikasjon, pris og forbruk lett synlig (display hjemme) Støtte til fornybar energi Nødvendig før kvotesystemet er modent Må være harmonisert i et europeisk kraftmarked Videreutvikle kvotesystemet for klimagasser Riktige kvotenivåer gir riktige investeringer i fornybar energi Teknologiutvikling CO 2 -håndtering Kjernekraft (thorium), vindmøller til havs, sol, m.m. Energieffektivisering
Viktige usikkerheter i forbruksutvikling på kort sikt Utvikling i kraftkrevende industri Potensialet i fortsatt energieffektivisering Kraftoppdekning på sokkelen Blir basert på landbasert produksjon? Transport Utvikling av batteridrevne biler som krever el-kilde
Konklusjoner Kraftutveksling med utlandet ( Norge som svingmaskin ) et viktig bidrag til et bedre klima Norske fornybare kraftkilder får økende betydning i europeisk klimapolitikk Norge har et stort potensial for fornybar kraftproduksjon Harmoniserte støttesystemer for fornybar kraftproduksjon vil sikre riktig investeringsnivå i Norge Kvotesystemet for klimagasser bør og vil videreutvikles Teknologiutvikling og energieffektivisering blir viktige bidrag til en klimanøytral energipolitikk