Skolens uterom Nina Dybwad, landskapsarkitekt 1
Fra enkle til sammensatte anlegg Asfaltflater med stor grad av oversikt og enkelt vedlikehold Økt fokus på uteareal 6-åringene inn i skolen Reform 97 førte til bygging og omstrukturering av mange skoleanlegg Nye forskrifter for lekeplassutstyr 2
Fra enkle til sammensatte anlegg Forbedring av skolegårder i Oslo en idé- og erfaringsrapport (1999, B&L) Skolens uteareal bygges ned Minstenormer for skolens uteanlegg etterlyses Rolle som oppvekstmiljø Fokus på kvalitet og sanselighet i uteanleggene 3
Fra enkle til sammensatte anlegg Prinsipper Å komme og gå Å klatre og slenge Å hoppe og løpe Å bygge og bo Å stimulere sansene Amfi og samlingsplasser Å dyrke Vann Hundremetersskogen 4
Fleksibilitet og sambruk Fra fokus på elevene Til mange og sammensatte funksjoner Kjernegruppen: Elever lærere øvrig personell besøkende Kveld og helg: Idrett kultur kurs lokale lag og foreninger Offentlig møteplass 17. mai og andre høytidsdager Markedsplass 5
Fleksibilitet og sambruk Skolen som nærmiljøanlegg Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er sentral i folkehelseperspektiv Barn og unge tilbringer mer tid på skolen, også på fritiden Gode muligheter for spontane aktiviteter treffer de som faller utenfor organisert idrett redusere sosiale helseforskjeller Fortetting og arealpress i byene gir skolene økt betydning i lokalsamfunnet 6
Sammensatt arealbruk tar plass (og koster penger) Trafikkareal Parkering Avsettingsområder Sikre trafikkløsninger uten rygging Varetransport og avfallshåndtering Bussoppstilling større transportavstander gir arealkrevende løsninger Taxi-transport av elever med spesielle behov Trygg skolevei med god tilgjengelighet for gående og syklende Sykkelparkering, ofte med tak Plass for brøyting og snølagring 7
Sammensatt arealbruk tar plass (og koster penger) Idrettsanlegg 7 er bane med kunstgress (helst) Sandvolley Basketball Løpebane og friidrettsaktiviteter Skating Lekeområder Sonedelt for ulike alderstrinn Varierte leke- og oppholdsmuligheter Stille og aktive soner Læringsarealer Helhetlig læringsmiljø med utearealer som en forlengelse av innearealet 8
Rammebetingelser Nasjonale krav; opplæringsloven, pbl, kunnskapsløftet Skolen skal utformes med tanke på universell utforming, estetisk utforming og barns særlige behov for leke- og oppholdsarealer. Skoleanlegg skal fremme helse, trivsel og læring Det gis fortsatt ikke tallfestede normer for skolegårdens størrelse. Dette medfører ulik praksis i ulike kommuner rundt om i landet Forskriftskrav, viktigste TEK 10 Universell utforming Miljørettet helsevern Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr 9
Rammebetingelser Universell utforming Stort fokus i prosjektene Anlegg gjennomgås for 3. parts kontroll Manglende godkjenning medfører at uteområdene ikke får tas i bruk Stiller store krav til kompetanse hos alle aktørene 10
Universell utforming? 11
Universell utforming? 12
Universell utforming Aktuelle problemstillinger som ofte dukker opp Når blir lengden på rampene så lange at de i praksis virker ekskluderende? Gangvei og bygget konstruksjon, samme stigningsforhold men ulike krav? Redusert leke- og oppholdsverdi i amfi og trapper grunnet rekkverkskrav? Tilrettelegging i naturområder, hva skjer med kvaliteten på opplevelsen? Utstrekning på ledelinjer, kan alternativ markering benyttes? 13
14
Universell utforming Tidlig involvering av brukere. Identifisere utfordringer i prosjektet. Synliggjøre konsekvenser. Spesialløsninger som avviker eller tøyer regelverket avklares med godkjennende myndighet. Integrere løsninger i en helhetlig design. Farlige løsninger unngås. Er det spesielt er det neppe universelt. 15
Andre premisser Tilbuds- og entrepriseform Uklare forutsetninger i prosjektet gir rom for tolkning. Manglende kravspesifikasjon Generell ordbruk, overordnet og lite konkrete beskrivelser Tap av kompetanse Økonomi For dårlig kunnskap om kostnader knyttet til opparbeidelse av uteareal Manglende kontroll, uteanlegget anses som mindre viktig Feil prioriteringer ved kostnadskutt 16
17
18
19
20
Andre premisser Sikkerhet i bruk Drift og vedlikehold 21
22 Åsveien skole, Trondheim Løvetanna landskap
23 Sikkert -men sanselig?
24
25
The Seven C s kriterier for gode utemiljøer for barn Studie av 16 barnehager over 5 år: Lekeapparater var i bruk 13% av den tiden barna lekte ute, og i bare 1% av tiden ble apparatene brukt til det de var tiltenkt. 26
Et godt lekemiljø skal være Aktivitetsdrivende (lyst til å være i bevegelse) Stimulere nysgjerrighet og utforsking Innby til sosial aktivitet og samhandling Fleksibelt rom for eksperimentering og kreativitet 27
Sydhavnen skole, København 28
29
30
31
«Uansett hva slags byplanlegging du arbeider med stor som liten glem aldri å ta utgangspunkt i mennesket og den menneskelige skala. Hvis du ønsker å lage gode utemiljøer for barn i byen, så ha barnet som utgangspunkt. Barn er myke og runde, nysgjerrige og trives godt i trygge, vakre og sansestimulerende omgivelser.» Helle Nebelong 32
Amager Fælled skole, København 33
Amager Fælled skole Attraktiv oase for skole og lokalmiljø Aktivitetssone som ytre avgrensning sammenhengende parkourområde Indre skogsskolegård med 9 ulike øyer Variasjon i vegetasjon og underlag Taktile og sansestimulerende opplevelser 34
35
36
37
38
39
40
Får vi det til? Engasjerte, kunnskapsrike deltakere Dristige beslutningstakere Fremtidsrettete og helhetlige løsninger Utfordre normene og sette krav til produktet 41