Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune.



Like dokumenter
Prosjektet: IKT og matematikk i 1 ALU

Matematikk trinn

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2011/2012. Matematikk 2. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

2MA Matematikk: Emne 2

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, videreutdanning

Studieplan 2014/2015

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

2MA Matematikk: Emne 4

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Studieplan 2017/2018

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Studieplan 2016/2017

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

Studieplan - Nettmat 2

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

Dataverktøy i geometriopplæring. Presentasjon av tidligere forskning. DIM-verksted 5. januar 2017 Ingvald Erfjord

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7

Studieplan 2018/2019

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

2MA Matematikk: Emne 1

Et nytt, felles matematikkurs for GLU 1-7. Nettverk for matematikk Gry Tuset, HSH

Muntlig eksamen GLU Uke

Matematikk 3 ( trinn)

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned

Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Ellingsrudåsen skole

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Spørreskjema for Matematikk

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10

Matematikk 3 ( trinn)

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Last ned Interaktive tavler i skolen - Tor Arne Wølner. Last ned

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Løsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Ellingsrudåsen skole

Studieplan 2018/2019

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Sak 4/2014: Prosjektet «Fleksibel utdanning» videreføring notat til diskusjon og vedtak med eventuelle endringer

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Rapportering av undervisning i bruk av Cabri i matematikk

«Kvalitetssikring av praksis».

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

2MA171-1 Matematikk: Emne 1

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Realfagsstrategi Trones skole

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Studieplan 2016/2017

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Studieplan 2007/2008

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Studieplan 2016/2017

Studieplan - KOMPiS Matematikk 2 (5-10)

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2013/2014

RAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL.

2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk

Matematikk 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Samlinger. Side 1 av 9

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Transkript:

DigitVitalis prosjektet rapporteringsskjema trinn 1. Fristen for rapport til UFD er satt til 1.mars 04. Enkelte av delprosjektene i DigiVitalis er avsluttet, andre underveis og en tredje gruppe er på planleggingsstadiet. Dermed er det en utfordring å utforme et felles skjema fordi delprosjektene befinner seg i ulike faser. Hensikten med skjemaet er å få et best mulig og sammenlignbart grunnlag for rapporteringen til UFD. Rapporteringsskjemaet nedenfor bygger dels på søknaden fra HiA til UFD om IKTmidler 2003 og dels på evalueringer foretatt av PLS Rambøll A/S. Sistnevnte firma ble engasjert av UFD for å evaluere tidliger IKT-satsninger i lærerutdanningene. Skjema for rapportering: Sendes til Prosjektleder for DigiVitalis Torstein Wille som utformer den endelige rapporten Frist: 27.02.04 1. Bakgrunnsinformasjon Navn faglærer(e): Ingvald Erfjord Fakultet(er): Realfag Hva var motivasjonsfaktoren(e) for å delta i DigiVitalis prosjektet? I dette delprosjektet ønsker jeg videreført et tidligere toårig UFD støttet prosjekt(2001-2003) IKT i matematikk i allmennlærerutdanningen som jeg var prosjektleder for. Dette prosjektet hadde følgende målsetning: Som lærerutdannere mener vi at en av våre viktigste oppgaver er å bidra til at studentenes holdninger til fag, undervisning og læring utvikles på en god måte. I dette prosjektet er det derfor et mål at studentenes holdning til faget matematikk og spesielt til integrert bruk av IKT i faget utvikles. I det nye prosjektet har målet vært å få til et tettere samarbeid mellom øvingslærere på allmennlærerutdanningen (på ungdomstrinnet) og faglærere på HiA. Dette samarbeidet går på utveksling av erfaringer, tilgang til hverandres undervisningsmateriell og erfaringer samt to dagers kursing av øvingslærere i regnearket Excel og det dynamiske geometriprogrammet Cabri Geometree. Vi ser på dette økte samarbeidet som et viktig bidrag og tiltak for å gi studentene våre et bedre tilbud, siden sammenhengen mellom undervisning på HiA og den de erfarer i praksis vil ha gode muligheter for å bli bedre. Dette vil i neste omgang kunne være et viktig bidrag til holdningsaspektet, som er et viktig mål å videreføre fra det tidligere prosjektet. Deltar alle kollegaene på fakultetet knyttet til grunnutdanningen eller kun et fåtall idealister? I dette delprosjektet er det primært undertegnede som deltar aktivt, men alle fra Fakultet på grunnutdanningen er orientert og fire av mine andre kollegaer deltar aktivt i tre andre delprosjekt i DigiVitalis 1

Delprosjekt/problemstilling/tema: IKT i matematikk i allmennlærerutdanningen Søknadsum for delprosjektet Søknadssum for delprosjektet var 120 000 kroner. Etter redusert tildeling og ny intern fordeling blant de tre delprosjektene i breddekomponenten, fikk dette delprosjektet tildelt en ramme på 105 000 kroner Studentmålgruppe: Første klasse allmennlærerutdanning i Kristiansand Antall studenter som er innvolvert/ planlegges å innvolveres: Totalt 4 klasser, cirka 160 studenter. Av disse vil om lag 20 studenter få IKT relatert praksis med øvingslærere som er involvert i prosjektet, men alle studentene har tilgang til materiell og får en orientering om delprosjektet og målsetningen med det (Gis underveis, men spesielt mandag 23.02.04) Øvingslærere Inger Margrete Haanes og Einar Kristiansen ved Lindebøskauen skole, Mass Berg Johansen og Merete Birkeland ved Haumyrheia skole, Marit Hille ved Møvig skole og Leif Otto Torjusen ved Grim skole alle skoler i Kristiansand kommune Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune. 2. Lærernes undervisningspraksis I. Gjelder planlagte tiltak... II. Gjelder gjennomførte tiltak.... Gi så konkrete beskrivelser som mulig. Prøv i tillegg å anslå % del av A, B og C A. IKT som informasjonskilde? I: Det meste er nå gjennomført, se punkt II II. Materiell og oppgaver er lagt ut til studentene på Classfronter (i rommet Kull 03-07, Matematikk ) og til øvingslærerne som deltar i prosjektet på Classfronter (i rommet DigiVitalis kursrom ). B. IKT som kommunikasjonsmiddel? I: Studenten får respons på innlevert arbeid. Det meste av dette er gjennomført, se punkt II nedenfor II: Studentene får respons ved hjelpe av responsverktøyet i Classfronter på innlevert arbeid (i rommet Kull 03-07, Matematikk, 10 innleveringsmappe ). Dette er nærmere omtalt i rapport på egne midler i et annet delprosjekt i DigiVitalis 2

C. IKT som læringsverktøy? I: Undervisningen er hovedsakelig gjennomført II: Dette har vært det aspektet av A, B og C som har hatt størst vekt (ca 75%) i dettee prosjektet. Studentene og øvingslærerne har via undervisning/kurs fått opplæring i bruk av regneark og ikke minst konsekvenser av at det fra og med våren 2004 er obligatorisk med bruk av IKT til avgangsprøven i matematikk i grunnskolen. Regneark er det som er meste vesentlig der. I tillegg er det gjennomført en tilsvarende opplæring i bruk av det dynamiske geometriprogrammet Cabri Geomtree samt i noen andre relevante matematikkprogram. IKT som en integrert del av undervisningen? Studentene har fått egne timer i bruk av IKT og spesielt i opplæring og i bruk av de to angitte programmene ovenfor. Undervisningen har i stor grad vært samkjørt med annen matematikkundervisning. For eksempel jobbet studentene parallelt med dynamisk geometriprogram og mer tradisjonelle innfallsvinkler til geometri og geometriundervisning. Dette har også vært diskutert, eksemplifisert og konkretisert i kursene med øvingslærerne. Utforskning av nye muligheter i IKT-støttet undervisning rettet mot utdanningen? Gjennom kursing og økt samarbeid med øvingslærere er dette noe av det som kan komme fram. Øvingslærerne skal sende inn en rapport fra arbeidet med Excel og Cabri i sine klasser, samt gi studentene utfordringer og erfaringer i bruk av et eller begge disse verktøyene i løpet av praksisperioden ved disse skolene våren 2004. Samarbeid med praksisskoler? Som omtalt tidligere. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en del praksisskoler og har dette som hovedfokus for å gi et bedre tilbud til studentene. 3

3 Studentenes læringsutbytte - Grad av måloppnåelse / forventet resultat Utgangspunktet er målene som ble beskrevet i søknaden til UFD. På det nåværende tidspunkt foreligger neppe solide evalueringer men dere oppfordres til å antyde enten på grunnlag av erfaringer eller på grunnlag av planlagte tiltak forventet resultat av delprosjektet. Prøv å vær så konkret som mulig ut fra eget delprosjekt. Studentene skal kunne: orientere seg på en kyndig måte i den digitale verden for å søke for å kunne bruke Dette er et fokus som ikke har vært dominerende i dette prosjektet bruke IKT som et læringsverktøy og læringsmiddel i faglig og didaktisk sammenheng Studentene som får praksis hos øvingslærere som deltar i prosjektet, bør ha gode muligheter for tilfredsstillende måloppnåelse her. Øvrige studenter vil gjennom egen opplæring få en viss grad av måloppnåelse og vil kunne få utvidet perspektiv på dette ved samtale og diskusjon med studentene omtalt ovenfor. Videre vil faglærere på HiA kunne bringe videre erfaringer fra øvingslærere som inngår i samarbeidsprosjektet til øvrige lærere på HiA og i skolen samt til andre studenter utforske og reflektere over IKT-støttet undervisning i relevant skoleslag Dette er et mål som bør være dekket noenlunde tilsvarende som punktet omtalt like over. Forslag til tiltak som vil styrke graden av måloppnåelse/forventet resultat og dermed øke studentenes læringsutbytte? 1. Flere praksisskoler og øvingslærere tar del i prosjektet, som blant annet kan gjøres ved å øke antallet øvingslærere fra ungdomstrinnet i allmennlærerutdanningen 2. Rette økt fokus mot IKT bruk i matematikk på mellom- og småskoletrinnet. Dette er ikke gjort i dette prosjektet i år, siden det er svært ulike behov og ungdomstrinnet ble valgt på grunn av at IKT bruken er gjort obligatorisk til avgangsprøven i matematikk og dermed ekstra aktuell der nå. 3. Sterkere grad av integrering av IKT i matematikkundervisning på HiA. 4. Sterkere grad av integrering av IKT i matematikkundervisning i grunnskolene 4

3. Veien videre Vil undervisningspraksisen bli endret i etterkant av DigiVitalis prosjektet og i hvilken grad vil eventuelt dette skje? Undervisningspraksisen er i kontinuerlig endring, men samarbeidet med øvingslærere inkludert rapportering kan sette mer fart på dette og bringe fram nye viktige aspekt. A : Dersom endring forventes: Hva kan være de 3 viktigste endringene i undervisningspraksisen og hvordan kan dette skje? 1) Opplæring med mer vekt på metodisk tilrettelegging av IKT opplæring i matematikk. Dette kan skje siden samarbeidet mellom HiA og øvingslærere har gjort det mer synlig og tilgjengelig for faglærere på HiA og lærere i grunnskolen. 2) Andre typer oppgaver og innfallsvinkler til opplæring i programvare 3) Større grad av integrering av IKT undervsining i matematikk i opplæringen på HiA og i grunnskolene Hva kan være/er de 3 viktigste drivkreftene for endring? 1) Endrede evalueringsformer 2) Økt tilgang til PC og programvare 3) Mer fokus på IKT bruk i matematikk i grunnskolen tvinger fram økt fokus i opplæringen på HiA Hva antas å være de 3 viktigste barriærene for endring av undervisningspraksis? 1) Andre arbeidsmåter og innfallsvinkler like nyttige og kanskje nyttigere i matematikkfaget 2) Begrenset/manglende tilgang til lisensiert programvare 3) Andre lærerkrefter som har sin kompetanse på andre felt Hvilke erfaringer kan være nyttige for andre fagmiljøer? 1) Konkret samarbeid med øvingslærere for gjensidig forsterking, gjennom bla. utveksling av for eksempel informasjon, materiell og erfaringer 2) Utveksling av erfaringer fra selve prosjektet og fra erfaringer i selve innholdet i prosjektet 3) Konkret har dette prosjektet hatt et budsjett der mye av midlene går ut til skolene og øvingslærerne. På denne måten aktiveres og ansvarliggjøres øvingslærerne i sterkere grad og det kan igjen gi økt faglig utbytte av slike prosjekt. Ved at prosjektet finansierer programvare til skolene, gir det skolene mulighet til å ligge i forkant av utviklingen. 5

B: Dersom det ikke forventes endring etter prosjektet er avsluttet: Hva er de 3 viktigste årsakene til dette? Hva måtte til for at erfaringene /kunnskapene fra prosjektet førte til endring? Hva kan eventuelt lærerutdanningsledelsen bidra med for at endring skjer? 6