Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Soria Moria 19. 21. november 2013 Henrik Skomedal Pål Alm-Kruse Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L
Temaer som vil bli berørt Norsk lønnsdannelse Forhandlingssystemer Lønnssystemer Forhandlinger Utfordringer
Den norske lønnsdannelsen Trepartssamarbeid Frontfaget Konkurranseutsatt virksomhet Produktivitetsvekst Oppslutning Inntektspolitisk samarbeid
Forhandlingssystemet KS Hovedtariffavtalen kap 3.4 eller 5 Kap 3.4 Ledere Kap. 5 Lokale lønns og stillingsbestemmeler Pkt. 5.4 Prinsipper for lønnsfastsettelse Stillingens kompleksitet Kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse Rekruttere/beholde
Forhandlingssystemet KS Lønnsforhandlinger mellom den enkelte kommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai kan avtale annen dato Anke Lønnstvister behandles i lokal nemnd eller ved pendelvoldgift
Forhandlingssystemet Stat Sentrale forhandlinger - HTA, ny avtale hvert annet år - Sentrale justeringsforhandlinger Lokale forhandlinger - årlige (2.3.3.) - særlig grunnlag (2.3.4.) - produktivitetsavtale (2.3.5.) - innen ett år fra ansettelse/skifte (2.3.8)
Forhandlingssystemet Spekter Sløyfen Overenskomst Konflikt Uenighet A Enighet/utestående spørsmål Megling Uenighet A1 Enighet/utestående spørsmål Konflikt Resultat av megling Sentral Bistand Uenighet Uenighet Uenighet A2 B Enighet/utestående spørsmål Enighet Enighet/utestående spørsmål
Forhandlingssystemet - Virke Parallellavtalen og Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten Særavtale mellom Virke og Legeforeningen Lokale avtaler
Forhandlingssystemet - Virke Lokale forhandlinger Ved uenighet nemnd
Begreper Lønnsmasse Årslønnsvekst og datolønnsvekst Virkningsdato Overheng Glidning
Lønnsmasse Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode Eksempel: Leger kap. 5 FØR Lønnsmasse Årsverk (reell) 01.01.2013 1,95 kr 195 000,00 NAVN Stillingstittel Stillingsprosent Årslønn - full stilling Faktisk utbetalt årslønn Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % kr 100 000,00 kr 50 000,00 Helge Helgesen 100,00 % kr 100 000,00 kr 100 000,00 Lars Larsen 35,00 % kr 100 000,00 kr 35 000,00 Mons Monsens 10,00 % kr 100 000,00 kr 10 000,00
Årslønnsvekst og datolønnsvekst Årslønn, lønn Lønn på årsbasis, 12 månedslønner Lønnsvekst, datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på budsjettet, typisk kalenderår
Glidning og overheng Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.
Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Lønnskostnad for kommunen dette år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 100 100 100 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 1 200 248 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år Lønnsvekst: Lønnen øker fra 1 200 til 1 272 = 6 % ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra 1 200 til 1 248 = 4 % (6 % * 8/12 = 4%)
Eksempelet - hva skjer året etter? LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Kostnad for kommunen år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 106 100 106 100 106 100 106 106 106 106 106 106 106 106 106 1 248 272 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året. Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 %
Overheng i lokale oppgjør Argumenter for at det er unødvendig å trekke inn overhengsbetraktninger i lokale oppgjør Det påvirker ikke lønnsutviklingen over tid (så lenge dere har samme virkningsdato) Kan påvirke helt feil på små grupper der sammensetningen endrer seg fra ett år til et annet Kompliserer unødvendig
Glidning i lokale oppgjør Glidning skyldes at det er gitt tillegg eller rekruttert inn nye ansatte til høyere lønn Hvis arbeidsgiver ønsker å trekke fra en glidning fra en ønsket årslønnsramme for å regne ut oppgjøret betyr det at disse tilleggene skal dekkes inn i det ordinære lønnsoppgjøret
Lønnssystemet Spekter Virke KS Stat
Sykehuslegene lønnselementer (Spekter: A2 5.3.1, Virke: kun lokalt) Basislønn; minimumslønn, dr.grad, andre kollektive tillegg Individuelle tillegg i eller utenfor basislønn Vaktlønn Tillegg for UTA Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjonsordninger Kompensasjon for særlige aktiviteter Kompensasjon for tilfeldig overtid og uforutsette vakter
Sykehuslegene lønnselementer 1. Minimumslønn 2. Dr.gradstillegg 3. Andre faste tillegg innenfor basislønn 1 3 utgjør basislønn. Basislønn er et beregningsteknisk begrep ikke et faktisk lønnselement 4. Faste tillegg utenfor basislønn 1 4 utgjør Fast Lønn (ikke det samme som fastlønn). Dette er den delen av lønnen som påvirkes av at tillegg enten kan flyte oppå eller spises 5. Uregelmessige tillegg for eksempel UTA og vaktlønn 1 5 utgjør legenes totale fastlønn. Alle disse lønnselementene inngår i lønnsmassen som utgjør referansepunkt/grunnlag for kostnadsberegninger 6. Uforutsette vakter 7. Tilfeldig overtid 6 7 er overtidselementer som det normalt ikke forhandles om i lokale oppgjør. Mulig unntak dersom man mener at overtidssatsene bør justeres.
Spekter Vektet gjennomsnitt for alle leger i Spekter-tariffområde Per 1. nov 2012 Gjennomsnitt Oversikt lønnsmasse Basislønn "Fast lønn" (Basis + faste UTA / vaktlønn tillegg) Samlet fastlønn inkl. UTA/vakt Overtid Alle leger (vektet) 638.184 688.252 163.980 852.233 61.421
Spekter beregning av krav Oppsummert krav på minimumslønn Lønnsmasse Kostnad i kr % av egen lønnsmass e % av total lønnsmas se Totalt Ylf 3 345 864 324 124 764 032 3,73 % 1,29 % Total lønnsmasse Ylf 3 345 864 324 Indirekte effekt - på uregelmessige tillegg (UTA og vaktlønn) Lønnsmasse basislønn: 2 572 303 032 Kostnad minimumslønn - øk ning på basislønn: 97 350 400 %-vis øk ning av basislønn 3,78 % Lønnsmasse uregelmessige tillegg 724 354 176 Følgek ostnad - øk ning av uregelmessige tillegg 27 413 632 Sum kostnad som følge av økte minimumslønnssatser 124 764 032
Elementer i og utenfor basislønn Eksempel: Overlege går en uforutsett vakt. Sats uforutsett vakt = 0,13 % av basislønn pr. time En ti timers vakansvakt gir da: 50.000,- Indiv. till. Individuelle tillegg ikke i basislønn 0,13 % av 600 = 780,- pr time = 7800,- pr vakt 600.000,- Minstelønn Indivuelle tillegg inkl. i basislønn 0,13 % av 650 = 845,- pr time = 8450,- pr vakt
Eksempel beregning av kravselementer A2 (HF) Oppsummert for alle legegrupper i kroner og % av total Kostnad i kr % av egen % av total Sum LIS 110 088 349 4,11 % 1,42 % Sum overleger 79 581 758 1,57 % 1,03 % Sum alle beregnede elementer 189 670 107 2,45 % Total lønnsmasse 7 744 798 542 Oppsummert overleger Kostnad i kr % av egen % av total 4.2 Utdanningspermisjon - inkl UTA 3 173 021 0,06 % 0,04 % 5.4.6 Dr.grad I - satsendring v/aktiv forskning Basislønn 2 000 000 0,04 % 0,03 % 5.4.7 Professortillegg Basislønn 12 250 000 0,24 % 0,16 % 5.6 Vaktlønn - satsøkning 0,028 % 25 688 122 0,51 % 0,33 % 5.6 Vaktlønn - tillegg helg- / høytid 0,04 % 18 290 178 0,36 % 0,24 % 8.5.1 Utd.fond III - satsøkning 1200 2000 3 674 615 0,07 % 0,05 % 8.6 Seniorpolitikk - fulle feriepenger for den 6. ferieuken 11 299 572 0,22 % 0,15 % Følgekostnad på grunn av økning av basislønn 3 206 250 0,06 % 0,04 % Sum kostnader overleger inkl eff. på tillegg Egen lønnsmasse 5 063 667 315 - Effekt OF på UTA og vaktlønn: Sum økning på basislønn: 14 250 000 Andel UTA og vaktlønn av tot 22,5 % Kostnad UTA og vaktlønn 3 206 250 79 581 758 1,57 % 1,03 %
Lønnssystem med «vanlig» årslønn Leger kap. 5 FØR Virkningsdato Årsverk Lønnsmasse (reell) 01.01.2013 1.5.13 1,95 kr 1 169 000,00 NAVN Stillingstittel Stillingsprosent Årslønn - full stilling Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % 450 000,00 Helge Helgesen 100,00 % 800 000,00 Lars Larsen 35,00 % 320 000,00 Mons Monsens 10,00 % 320 000,00 Faktisk utbetalt årslønn kr kr 225 000,00 kr kr 800 000,00 kr kr 112 000,00 kr kr 32 000,00
Etter oppgjøret ETTER Årslønn - full stilling 500 000,00 820 000,00 350 000,00 350 000,00 kr 250 000,00 kr 820 000,00 kr 122 500,00 kr 35 000,00 Lønnsmasse (reell) Økning lønnsmasse Datolønnsvirkning Årslønns-virknig kr 1 227 500,00 kr 58 500,00 5,00 % 3,34 % Utbetalt Prosentvis Faktisk økning i (forholdsmessig økning årslønn (omregnet ut fra Økning årslønn årslønn (100 fra stillingsprosent) (100 %) i kr %) stillingsprosenten) kr kr 50 000,00 11,11 % kr 25 000,00 kr kr 20 000,00 2,50 % kr 20 000,00 kr kr 30 000,00 9,38 % kr 10 500,00 kr kr 30 000,00 9,38 % kr 3 000,00
Forberede forhandlingene Utvalg/akademikersamarbeid Innhenting av lønnsmassen til medlemmene Relevant lønnsstatistikk Oversikt om lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år)
Hvor hente tall SSB - konjunkturtendenser Norges Bank Finansdepartementet Finansinstitusjonene Telefon/e-post til Legeforeningen Temakurs med Legeforeningen på vårparten HUSK! Lokale forhold
Utforming av krav Prioriteringer og målsetting hvilke krav er viktigst? hvilke krav kan / må vente? hva kan vi akseptere? Strategi hva tror vi arbeidsgiver ønsker å oppnå? hva kan vi tilby?
Utforming av krav Kravene kan omfatte generelle tillegg gruppetillegg / minstelønnsnivåer pott til individuell fordeling Størrelse totalramme/delkrav ikke årslønnsvekst, men nivåheving per dato ikke generelle tillegg som kronetillegg, men som %-tillegg Kostnadsberegning av kravene er viktig å ha god oversikt over tallene vurder effektene
Overlevering av krav Alltid skriftlig Part / kravstiller = Legeforeningen bruk gjerne brevark med foreningens logo signere som foreningen ved (navn på virksomheten) Innen avtalt frist
Gjennomføre forhandlingene Gjennomgå og presisere kravene Gi relativt fyldig begrunnelse Gi forsiktige prioriteringssignaler Kommentere arbeidsgivers tilbud / utspill Spisse kravene Fremlegge resten av argumentasjonen Gi klare prioriteringer Antyde mulige løsningsalternativer
Forhandlingsprosess Forhandlingsforløpet krav, tilbud, krav, tilbud, må være bevegelse i krav og tilbud må finne forhandlingsrommet Bruk fakta fellesmøte, særmøte, fellesmøte, pause, skal ha nødvendig tid til til forhandlingene
Avslutning av forhandlinger Gi helt klare sluttprioriteringer Bruk gjerne klarspråk (hvis/så-uttrykk) men unngå ultimatum og trusler Viktig å beholde roen Underhånden samtaler kan være avgjørende Vurdering av det endelige tilbudet
Protokollen Sted og dato Grunnlag for forhandlingene (forhandlingshjemmel) Hvem som var til stede, og hvem som ledet møtene Resultatet hva man ble enige om evt. at man er uenige + siste tilbud og krav Partenes underskrift Eventuelle protokolltilførsler Informèr om resultatet
Brudd Spekter Virke KS Stat
Utfordringer i forhandlingsområder KS: Ulik lønnsutvikling i kap. 3.4 og 5 ift. kap. 4 Spekter: «Koordinering» fra arbeidsgiversiden opplever ikke reelle forhandlinger Stat: Lite innslag av lokale forhandlinger
Utfordringer KS
Utfordringer Spekter «Koordinering» fra arbeidsgiversiden opplever ikke reelle forhandlinger
Utfordringer Stat Lokale forhandlinger hvordan foregår dette? Bevisstgjøre
Oppgave Diskuter utfordringsbildet, slik dere ser det, i eget tariffområdet har dere eksempler å vise til?