10.04.2016 Oslo Reptilpark Postboks 6656 0129 St. Olavs plass Høringsuttalelse Mattilsynets referanse: 2015/199171 Norge har lenge hatt en av verdens strengeste lover på en ufarlig hobby som er akseptert og elsket i stort sett alle andre land. Reptiler har en helt spesiell plass i hjertet til mange, mange arter egner seg veldig godt i fangenskap, og hobbyen fungerer derfor ofte som et startpunkt inn i den naturlige verden. Dette er helt unike dyr som vekker en fascinasjon få andre dyregrupper kan matche, og det å gi mennesker muligheten til å ha nærkontakt for å lære mer om denne dyregruppen er uten tvil kun positivt. Oslo Reptilpark støtter derfor Mattilsynets forslag til «Alternativ 2», "Tillate et begrenset antall arter herptiler», dog ikke helt uten noen innvendinger til hva som står beskrevet i høringsbrevet. Oslo Reptilpark Oslo Reptilpark (ORP) er en spesialisert dyrepark på herptiler som ble åpnet i 2002 av Are Hogner, og vi har igjennom 14 år opparbeidet oss til å bli en av landets fremste på reptilerfaring og kunnskap. Vi har per dags dato over 80 forskjellige herptil-arter, alt fra lettstelte leopardgekkoer til langt mer krevende dyr som grønn tresnikerøgler. Vi har fått skryt fra utenlandske dyreparker over hvor stor variasjon av arter vi har i vår kolleksjon, og vi tar stor stolthet i at dyrene våres trives og avler lett, selv dyr som opprinnelig kan være vanskelige å få til. Vi er godt kjent i det norske reptilmiljøet, og på grunn av det har parken til tider vært et sted folk kommer til for å snakke om reptilhold og få tips. Dermed så har vi fått et ganske godt innblikk i hvor mange som er interessert i privathold av reptiler i Norge, samt en viss ide om hvilket kompetansenivå folk stort sett ligger på. Et lite innsyn i reptilhold på verdensbasis. Reptilhobbyen er en av verdens største og mest populære hobbyer innenfor selskaps- og hobbydyrhold, og sammenliknes best med akvariehobbyen. Reptilhold handler like mye om å lage et riktig, spesifikt miljø som det daglige stellet av individene, hvilket takket være teknologiske framskritt og tilgang på informasjon gjør dette betydelig enklere enn hva det var for 40 år siden. Vi oppfatter den generelle eier og/eller reptilinteressert til å ha en gløedende interesse med mye engasjement som ofte leder til høyt kunnskapsnivå.
Mange store navn innenfor naturvern og kunnskapsformidling startet sin interesse og karriere innenfor herpetologi, som Sir David Attenborough, Steve Irwin og Jeff Corwin, og fordi de fikk oppleve dyr på nært hold så utviklet det seg videre til en fascinasjon for den naturlige verdenen. Kommentar på dagens regelverk ORP har hatt svært lite med selve legaliseringsarbeidet å gjøre, men vi har god kjennskap til Norsk Herpetologisk Forening og vi har fulgt med hele veien på arbeidsprosessen og hva som har skjedd med saken de siste 10 år. I og med så mange dyr avles og beslaglegges årlig så er det ingen tvil om at dagens forbud er uforståelig for den allminnelige dyreeier, og loven hverken respekteres eller fungerer på noe som helst plan. Vi syns det er et godt steg i riktig retning, for dyrevelferdens skyld, at dette blir tatt tak i og man undersøker løsninger på problematikken. Samtlige faginstanser og eksperter er enig i at det finnes ingen argumentasjon på å beholde et av verdens strengeste lover på reptilhold, da de samme argumentene kan i bunn og grunn brukes mot alt dyrehold som er lov den dag i dag. Det finnes ingen bevis på at reptiler er vanskeligere å ta godt vare på enn alt annet dyrehold som allerede er lov - det kreves bare ganske enkelt at eier må skaffe seg nødvendig kunnskap og sørge for å ha riktig utstyr, samme om det er hest, hund eller øgle. Positive sider ved legalisering av reptiler og amfibier Noen helt klart positive sider ved å legalisere reptiler er følgende; Reptiler og amfibier vil få de samme rettigheter til velferd i privat eie som andre kjæle-og hobbydyr. Økt forståelse for dyregruppen. Nordmenn har lite erfaring med reptiler, og dette øker sjansen for ubegrunnet frykt og fobi. Forhindre avliving av friske dyr. Det vil være mulig å sende inn bekymringsmelding på dårlig dyrehold, og saken vil bli dømt deretter ikke kun dømt og dyrene avlivet fordi dyrene i utgangspunktet er ulovlige å ha. I tillegg vil dyr også bli mulige å omplassere til mer egnede eiere. Veterinærkompetansen vil øke. Det vil være større behov for veterinærer som kan reptiler, og veterinærer har da grunn til å spesialisere seg innenfor reptiler. Det vil være trygt å snakke om reptilhold. Folk vil dele idèer, erfaringer og lære av hverandre. Smugling vil avta betraktelig. Dyr vil bli transportert på mer humane måter. Ikke snakk om å «belønne kriminelle» Mattilsynet nevner i høringsbrevet sitt; «Reptiler er populære i enkelte kriminelle miljøer og oppdages gjerne av politiet under husransakelser som foretas av andre årsaker.» Det er uheldig at reptilhobbyen blir assosiert med kriminelle miljøer, selv om det henger sammen med grunnen som er oppgitt i samme setning fra høringsbrevet. Som nevnt er reptilhobbyen
populær, og det er snakk om all slags mennesker som er interessert i å ha dem, fra småbarnsfamilier til «biologinerder», som oftest folk som aldri har gjort noe annet ulovlig i hele sitt liv. Lovliggjøring av reptiler har blitt kritisert tidligere av motstandere om at det ikke er en god ide å belønne kriminelle og de «kyniske dyresmuglerne», men vi syns fokuset her er fullstendig feil, da det er slettes ikke det dette handler om. Først og fremst er ikke reptilhold kun for et lite knippe «særinger», og det handler om å åpne for en hobby som ellers er akseptert i verden. Håndtering Alle herpetologer (personer med sterk interesse for reptiler) forstår at dette er ikke dyr man koser med eller har i sofaen en lørdagskveld, men noe man beundrer i sitt tilpassede terrarie, nøyaktig det samme som akvariefisk og til en viss grad også småfugler som fink. Derfor er det viktig å få frem at reptiler ikke er kjæledyr, men hobbydyr, og at håndtering ikke bør være en avgjørende faktor om de er egnet som lovlige dyr. Noen arter har en mer bedagelig holdning som gjør «nå-og-da» håndtering problemfritt, mens andre arter kan være mer skeptiske og/eller ha et atferdsmønster som tilsier at håndtering ikke er anbefalt. Atferdsmønster og temperament er ikke alltid artspesifisert! Det hender man kommer over individer hos arter man generelt anses som nervøse som istede kan være veldig bedagelige og trygge dyr. Som eksempel har vi både grønn trepyton og 2 hagetreboa i parken som er veldig avslappede typer som kan fint plukkes opp uten å vise tegn til stress eller aggressivitet. I høringsbrevet poengterer Mattilsynet om kunnskap hos eier og sikter til dyrevelferdsloven (jf. 6). Her mener vi at dette bør også gjelde at nye dyreeiere må vite om arten er håndterbar eller ikke. Ønsker eiere en art som tåler håndtering, så bør de velge art deretter. Ingen kjøper seg en fisk og blir skuffet av at den ikke setter pris på kos. I høringsbrevet til Mattilsynet står det: «Ifølge VKM er det en høy risiko for at håndtering av hagetreboaer medfører dårlig velferd.» «Ifølge VKM er det også høy risiko for dårlig dyrevelferd ved håndtering artene grønn trepyton og stor daggekko.» «For perlefirfisle vurderes risikoen ved håndtering som moderat. I motsetning til rolige, større arter er dette ikke en art som det er naturlig å håndtere unntatt når det er helt nødvendig.» Vi er veldig forvirret over begrunnelsene her. Det er slettes ikke vanlig i hobbyen å håndtere hagetreboa, grønn trepyton og kjempedaggekko heller, dette er de aller fleste innenforstått med, så hvorfor perlefirfislen er den eneste som «kommer unna» med den begrunnelsen er uforståelig og dårlig begrunnet. Igjen, vi peker til det som ble nevnt tidligere, håndtering bør ikke være et viktig kriterie om arten egner seg som hobbydyr.
Innspill til arter på positivlisten Positivlisten ble opprinnelig fylt med arter som det fantes oppdrett på for å minske sjanser for viltfangst, og et av kravene var at det skulle være relativt lettstelte arter. Det å velge ut en ørliten prosentdel arter herptiler som skal være lovlige er slett ikke en enkel jobb da hobbyen er så enorm som den er med sikkert godt over 500-1000 velegnede arter som passer de samme kriterier. Da er det viktig at positivlisten i det minste har en god bredde slik at det er høyere sannsynlighet for at loven blir respektert. Dermed ønsker vi å argumentere for noen arter som står i fare for å bli fjernet, eller som allerede har blitt fjernet fra positivlisten. Grønn trepyton (Morelia viridis) I høringsbrevet står det: «Ifølge VKM er det også høy risiko for dårlig dyrevelferd ved håndtering artene grønn trepyton og stor daggekko.» Det er sant at grønn trepyton ikke er en art man kan forvente er håndtamme dyr. Dette har dog mer med deres overlevelsesteknikk å gjøre fremfor nervøsitet/aggressivitet. De har en fabelaktig foringsrespons, og vil derfor respondere med hugg hvis de merker bevegende varme som en gnager eller mer relevant, hender. En god foringsrespons er gull hos terrariedyr! Når det er sagt, så er det slettes ikke uvanlig at grønn trepyton kan vende seg til håndtering uten at det går utover velferden, det er bare mer typisk at de som interesserer seg for å ha denne arten ikke har den for håndteringens skyld, men heller betrakte det som et rent terrariedyr. Derfor bør grønn trepyton få bli på positivlisten. Hagetreboa (Corallus hortulanus) Samme begrunnelse som grønn trepyton, dette er dyr med sterk foringsrespons, hvilket anses som positivt innenfor slangehold. Arten er relativt vanlig i Skandinavia og er fantastiske terrariedyr. Av samme grunner som grønn trepyton så bør hagetreboa bli ført tilbake på positivlisten. Melkefrosk ( Trachycephalus resinifictrix) Melkefrosken ble fjernet fra positivlisten av diverse grunner vi stiller oss fullstendig uforståelige til. I ORP har vi hatt melkefrosk i vel over 10 år, og dette er en art vi anser som lettholdt og svært hardfør. I VKM-rapporten får det til å virke som at melkefrosken har helt særegne krav til terrariestørrelse og klima i forhold til andre reptiler eller amfibier, og dette er rett og slett ikke sant, iallefall ikke i den alvorlighetsgraden som kommer frem her. På mange måter så vil melkefrosken trives godt i samme type miljø som grønn trepyton, regnbueboa eller daggekko, hvilket slettes ikke er krevende å få til. Frosken er glad i høyder og klatrer en del, som lett kan løses med å ha høye planter med store blader og trerøtter i terrariet. Melkefrosker er ikke kresne når det kommer til reproduksjon og så lenge de har et tilgjengelig vann i nærheten (ofte kan en halvfull balje være nok) så vil de produsere egg. Det
har vært en del oppdrett på melkefrosken i hele Skandinavia, og dermed vil vi påstå det er svært trygt å si at arten er ikke vanskelig å få til å avle, og ikke vanskelig å få til å trives som terrariedyr. Dermed anbefaler vi å føre arten tilbake på positivlisten. Trefarget dvergfrosk (Epipedobates tricolor) Trefarget dvergfrosk har vi masse god erfaring med i parken, og er også en art som allerede holdes i stor kvanitet Norge rundt. Dette er en relativt lettstelt frosk som trives godt i tropiske terrarier, og avler like lett på lik linje som guppy, og det er veldig vanlig å se salg av norskfødde individer relativt ofte. Frykten for viltfangst er forsvinnende liten, nettopp pga hvor lett oppdrett er på disse og dermed ikke «verdt gevinsten» å smugle viltfangede individer ut av moderlandet og helt til Norge. Derfor bør den føres tilbake på positivlisten. Kjempedaggekko (Phelsuma madagascarensis) Daggekko-slekta generelt er svært populære i hobbyen, og den generelle eier av disse er svært innenforstått med at dette er ikke arter man har for å håndtere. Ellers er kjempedaggekkoer lettstelte og avler svært lett, og i tråd med VKM-rapporten stemmer det at viltfangst er lite sannsynlig. Derfor anbefaler vi at arten får bli på positivlisten. Perlefirfisle (Timon lepidus) Det finnes allerede oppdrett på perlefirfisler i Norge, og vi er enige med VKM at etterspørselen vil bli dekket av oppdrettsdyr. Arten er nysgjerrig og relativt intelligent, og dermed kan være et svært trivelig terrariedyr som vil med rolig tilnærming tilvenne seg hender og bli håndtamme. På grunn av dette syns vi perlefirfislen bør føres tilbake på positivlisten. Dynamisk liste Vi anbefaler sterkt at positivlisten bør være dynamisk. Dette er mest på grunn av dette er en hobby som er konstant under utvikling det kan komme ny informasjon som viser seg at dyr bør fjernes fra positivlisten (som f.eks klofrosken, som i senere tid ble bevist er bærere av chytridsoppen), samtidig som det kan under de neste år plutselig komme frem arter som viser seg å være lettstelte, lettavlende og populære. Et veldig godt eksempel på det er kranset gekko (C. ciliatus), da den var trodd utryddet i naturen helt frem til den ble funnet igjen i 1994, og er nå en av de mest vanlige og tallrike gekkoene å ha i privat hold. Kommersiell salg kontra privatoppdrett Vi setter et veldig stort spørsmålstegn ved at det ser ut til at mye informasjon som MT har brukt i henhold til viltfangst og tilgjengelighet/popularitet kommer kun fra èn kilde (www.exoticworld.co.uk).
Det meste av handelen av entusiastiske dyreeiere foregår ikke i dyrebutikken, men fra privatoppdrettere. Dette er vanlig i de fleste selskapsdyrmiljøer som smågnagere, kaniner, ilder og fugl. Derfor blir det veldig feil fokus med å kun se på tall fra kommersiell handel, da det kommer som en selvfølge at de tallene er svært ulike fra privatsalget. Dyrebutikker spiller sin rolle i henhold til å ofte være første stoppsted til folk som ønsker å begi seg ut på dyrehold, og dermed er det kjekt at dyrebutikker har arter som leopardgekko, skjeggagam og kongepyton, som er hardføre arter. Men vinduet for å ha arter som hagetreboa, daggekko, perlefirfisle eller grønn trepyton bør ikke lukkes selv om disse artene ikke selges mest kommersielt, for disse artene er absolutt en meget stor prosentdel av hva reptilhobbyen inneholder den dag i dag! Motstandere av legalisering av reptiler bruker omplasseringsproblemet som et argument. Det er å forvente at med et lovlig dyrehold så vil populariteten øke og det vil forekomme dyr som trenger omplassering. Men at dette kommer til å bli en stor belastning for omplasseringssentere den dag i dag tviler vi sterkt på. Reptiler er relativt lette dyr å «omplassere», da dette er ikke dyr som knytter seg til eiere, og derfor er det en svært liten påkjenning å bytte eiere. Vi kontaktet Dyrenes Beskyttelse i Danmark, et land hvor reptilhold har vært lovlig lenge, for å spørre dem om statistikken på omplasseringsnødige reptiler. «I 2015 udgjorde andelen af omplaceringer indleveret fra private (ikke dyr fra dyreværnssager) 621 hunde, 651 katte og 207 andre familiedyr (gnavere, kaniner, fugle og krybdyr) Krybdyr udgør under 10 af de 207 andre familiedyr. Hvis du mener alle dyr vi får ind på vores internater er tallet langt højere, da det også er dyreværnssager, politisager og privat indleverede dyr. Her er tallene 920 hunde, 4715 katte, 325 kaniner og 359 andre dyr. Krybdyr udgør under 30 dyr af antallet af andre dyr.» I Danmark er reptilhold svært populært, og allikevel er statistikken fra omplasseringssentre såpass lave. For folk som driver med hobbydyr som akvariefisk eller herptiler, så er det sjeldent noe problem å ta inn noen ekstra dyr som trenger et hjem. Innimellom vil det skje at folk må kvitte seg med dyret sitt av diverse grunner, og det er her den helt soleklare fordelen med lovlige reptiler spiller inn, da eiere kan trygt legge ut annonser eller kontakte folk uten å være redd for å bli anmeldt og få dyret avlivet. Levendeforing Bekymringen for levendeforing dukker stadig opp når man først kommer inn på temaet reptilhold, og det er et tema som ofte er debatert av både motstandere og i selve reptilmiljøet. Vi kan kun snakke for vår erfaring. I parken har vi ca 70 slange-individer av forskjellige arter med forskjellige bakgrunner noen er født hos oss, noen er hentet fra privatoppdrettere i utlandet, noen kommer fra andre dyreparker enten i Norge eller utlandet og noen er fra beslag i Norge og alle vi har nå og alle vi har hatt siden parken åpnet har spist dødt uten problemer.
Hvis man ser rent bortifra at det i Norge er det ulovlig å mate med levende pattedyr, så er det flere andre viktige faktorer som spiller inn i hvorfor miljøet er imot levendeforing. Dyrevelferden for fordyret. Folk som har reptiler er stort sett dyrekjære personer, og det er ingen dyrekjære mennesker som syns det er hyggelig å se dyr dø. Gnagere har skarpe tenner og skarpe klør, og selv om slanger er dekket av et beskyttende polsterlag med skjell, så beskytter ikke det alltid mot tøffe gnagerbitt. Man risikerer at slangen kan miste et øye, få stygge sår som kan føre til infeksjoner, og i verste fall død. Det er ikke gunstig å drive egetoppdrett på fordyr med mindre man har over 100 slanger. Det er fryktelig mye jobb og vasking, og en rotte bruker ca 1 år på å nå optimal størrelse for å bli stor nok mat til en voksen kongepyton eller kongeboa. På grunn av disse punktene, er levendeforing er sett ned på i miljøet på generell basis, og vi ser også en positiv økende trend i utenlandske miljøer at det blir mer og mer vanlig å unngå levendeforing. Oppsummering ORP ønsker å takke Mattilsynet, VKM, NINA, NHF og andre faginstanser som har vært med på saken for å legalisere reptiler og amfibier. Vi syns det er godt å se at dette gjøres under grundig arbeid, som har sikkert både vært tidskrevende og vanskelig. Helt til sist så ønsker vi å legge vekt på at legalisering av reptiler i henhold til hva forskriften Mattilsynet har skrevet vil være den dyrevelferdsmessige riktige avgjørelsen. Med vennlig hilsen, Oslo Reptilpark Are Hogner Eier Camilla Bjerke Daglig leder