Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle oppgavene. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator (se kalkulatorreglementet) Merknad: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Besvarelsen skal merkes med kandidatnummer, ikke navn. Bruk blå eller sort kulepenn på innføringsarket. Emnekode: ØASØK1100 (ORD) 1
Oppgavesettet består av tre oppgaver som alle skal besvares. Oppgave 1 (vekt 1/3) (a) (b) (c) Sett opp en kortsiktig makroøkonomisk modell for en åpen økonomi uten pengemarked der skattene er endogene. Det er ikke nødvendig å forklare de enkelte likningene i modellen, men det må angis hvilke variabler som er endogene og hvilke som er eksogene. Sett også opp de viktigste forutsetningene for modellen. Utled redusert form uttrykket (likevektslikningen) for BNP. Drøft virkningen på BNP av ekspansiv finanspolitikk innenfor rammen til modellen over. Her og senere forventes det at du forklarer de økonomiske mekanismene. Forklar hva som menes med at inntektsavhengige skatter (endogene skatter) virker som en automatisk stabilisator i økonomien. Gjør rede for sammenhengen mellom mål og virkemidler i den økonomiske politikken. Forklar også hva som menes med en målkonflikt. Drøft om det innenfor rammene til modellen over er mulig ved finanspolitiske tiltak å oppnå økt BNP samtidig som saldoen på handelsbalansen (nettoeksporten) er uendret. Oppgave 2 (vekt 1/3) (a) (b) Definer hva som menes med økonomisk vekst, og gjør kort rede for mulige årsaker til dette. a 1 a Ta utgangspunkt i makroproduktfunksjonen Y F( K, L) AK L, der Y er bruttonasjonalproduktet og L og K er innsatsfaktorene arbeid og kapital. (i) Formuler den tilhørende vekstlikningen, og forklar hva den uttrykker. (ii) Anta at realkapitalen (K) i en bestemt periode har vokst med gjennomsnittlig 5% per år, mens sysselsettingen har vokst med gjennomsnittlig 2,5% per år. Anta videre at kapitalens inntektsandel av BNP er 1/5. Veksten i total faktorproduktivitet har i den samme perioden vært 1% per år. Regn ut den gjennomsnittlige veksten i BNP (Y) i løpet av perioden. (c) Ta igjen utgangspunkt i makroproduktfunksjonen Y F K L AK L a 1 a (, ). (i) (ii) K Utled uttrykket for BNP per sysselsatt som funksjon av kapitalintensiteten k. L Avgjør om denne funksjonen er voksende eller avtakende, og om den er konkav eller konveks og forklar det økonomiske innholdet i resultatene. Illustrer grafisk. Regn også ut vekstraten til BNP per sysselsatt med utgangspunkt i de tallfestede opplysningene i forrige oppgave. 2
Oppgave 3 (vekt 1/3) I denne oppgaven skal spørsmålene 1-8 besvares ved å velge ett av de oppgitte svaralternativene. Hvert spørsmål har kun ett riktig svar. I besvarelsen er det tilstrekkelig å angi hvilket svaralternativ du velger. Du behøver altså ikke begrunne valget av svaralternativ eller utdype svaret, selv om det er tillatt å gjøre det dersom du foretrekker det. Alle spørsmålene 1-8 har lik vekt, og det gis 3 poeng for riktig svar, 0 poeng for ubesvart (som svarer til svaralternativ e) for hvert av spørsmålene) og -1 poeng for galt svar. Hvis du velger to eller flere svar på samme spørsmål, vil det bli registrert som galt svar. Spørsmål 1 Handlingsregelen i finanspolitikken er retningslinjer a) som innebærer at statens årlige bruk av petroleumsinntekter om lag skal svare til den forventede realavkastningen fra Statens Pensjonsfond utland, tallfestet til 4% av saldoen på fondet. b) fastsatt av EU som krever at underskuddet på den offentlige budsjettbalansen ikke kan overstige 4% av statens samlete skatte- og avgiftsinntekter. Norge er som EØS-medlem forpliktet til å følge de samme finanspolitiske retningslinjene som gjelder for alle medlemslandene i EU. c) som fastsetter at Norge over tid ikke skal ha et underskudd i utenrikshandelen (nettoeksporten) som er større enn 4% av saldoen på Statens Pensjonsfond utland. d) som krever at medlemsland i EMU-området ikke kan ha en samlet utenlandsgjeld (for privat og offentlig sektor) som overstiger 4% av realavkastningen fra landets realkapital. Spørsmål 2 Følgende data for nasjonalregnskapet i et land er gitt (alle tall i milliarder kroner): Bruttonasjonalprodukt = 3000; privat og offentlig konsum = 2200; kapitalslit = 200; bruttorealinvestering = 300; formuesinntekt, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, netto = 100. Landets sparing er da: a) 600. b) 700. c) 800. d) 900. 3
Spørsmål 3 Hvis hypotesen om kjøpekraftsparitet er tilfredsstilt, og nominell renteparitet samtidig gjelder, vil a) nominell rente innenlands være lik nominell rente i utlandet. b) nominell valutakurs være lik realvalutakursen. c) realrenta innenlands være lik realrenta i utlandet. d) reallønnsnivået innenlands være lik reallønnsnivået i utlandet. Spørsmål 4 NOK På et bestemt tidspunkt er valutakursen mellom norske kroner og euro 7, 5, mens den euro euro tilsvarende valutakursen mellom euro og amerikanske dollar er 0, 8. Hvis vi ser bort USD fra vekslingskostnader og andre friksjoner i valutamarkedet, og samtidig forutsetter at det ikke er noen feilprisinger som kan gi vekslingsgevinster (eller tap), vil valutakursen mellom norske NOK kroner og amerikanske dollar,, være USD a) 6. b) 6,7. c) 8,3. d) 9,375. 4
Spørsmål 5 I et land vil arbeidsstyrken de neste årene synke som følge av lave fødselsrater i kombinasjon med rask aldring av befolkningen. Imidlertid påvirkes hverken arbeidsproduktiviteten eller arbeidstakernes forhandlingsmakt i lønnsoppgjørene av dette. Innenfor rammene til en modell som forklarer strukturledighet, vil en slik utvikling føre til at a) ledigheten og reallønna forblir uendret. b) ledigheten forblir uendret og reallønna øker. c) ledigheten synker og reallønna øker. d) ledigheten synker mens reallønna forblir uendret. Spørsmål 6 Anta at inflasjonen fra et år til et annet har vært 1%, samtidig som nominell lønnsvekst har vært 3% og nominell rente har vært 2%. Da har realrenta vært a) 3% mens reallønna har økt med 2%. b) 1% mens reallønna har økt med 4%. c) 3% mens reallønna har økt med 4%. d) 1% mens reallønna har økt med 2%. Spørsmål 7 En økning i Norges Bank styringsrente vil føre til at kronekursen på kort sikt a) appresierer, hvilket fører til høyere importert prisvekst. b) depresierer, hvilket fører til høyere importert prisvekst. c) appresierer, hvilket fører til lavere importert prisvekst. d) depresierer, hvilket fører til lavere importert prisvekst. 5
Spørsmål 8 Anta at sentralbanken styrer etter et fleksibelt inflasjonsmål i pengepolitikken. I en situasjon med lavkonjunktur og lavere inflasjon enn det tallfestede målet, vil a) det oppstå en målkonflikt mellom inflasjonsmålet og hensynet til stabilisering av konjunkturene, slik at sentralbanken må avveie målene mot hverandre under fastsettelsen av styringsrenten. b) det oppstå en målkonflikt mellom inflasjonsmålet og målet om balanse i utenrikshandelen, slik at sentralbanken må avveie målene mot hverandre under fastsettelsen av styringsrenten. c) sentralbanken øke styringsrenten. d) sentralbanken redusere styringsrenten. 6