1999 Løssalg kr 15.- (Verdi kr 16,-) Postadresse: Veierlendingen, 3144 Veierland Nr.: 32 Telefon BAI: 333 88 222 Telefon GSP: 333 88 026 Postgiro: 0540.0827399 Nummer 99.02 Årgang 11 Hanna s hus (BAI) Hannas hus lå nord på Veierland i 120 år. Hanna ble født i dette huset for 100 år siden, nærmere bestemt 09-12-1899. Hun feiret sin 90 års fødselsdag fremdeles med den samme adresse. For tre år siden (1996) solgte Hanna Fredriksen huset til Kenneth Sandvold. Den 24-09-1999 ble det satt fyr på huset. Huset som ble satt opp i 1879 var i dårlig forfatning og eierne ønsket ikke lenger å bekoste nødvendig vedlikehold. De nye eierene ønsker å erstatte dette huset med en hytte. Spørsmålet som reises er av stor prinsipiell betydning. Det lyder: Er det mulig å rive en helårsbolig for derigjennom å få tillatelse til å bygge et hus? Veierland har lenge kjempet for å få de gamle husene som i dag brukes som sommerboliger tilbake som helårsboliger. Fordi vi trenger barn på skolen og kunder til ferge, butikk og postkontor. Veierlendingene var rimelig fornøyd med å få sin nye kommunedelplan med nullkonsesjon og skjerpede forskrifter mot hyttebygging på plass. Nå tyder mye på at vi virkemidlene ikke er sterke nok og/eller at kommunen ikke er i stand til å håndheve disse. Kommunedelplan for Veierland (04-03-1996) hus er merket Nøtterøy som bevaringsverdig. kommune legger frem et høringsutkast Hanna s til hus kommunedelplan er ikke lenger bevaringsverdig. for Veierland. Hanna s (20-03-1997) Den endelige kommunedelplanen legges frem. Kommunedelplanen sier ellers: «Eksisterende bolighus kan normalt gjennoppbygges etter brann». Den sier dessuten klart i fra at det er forbudt å sette opp ny fritidsbebyggelse. Det er til og med forbudt å endre eksisterende fritidsbebyggelse vesentlig. Søknaden (30-10-1997) Kenneth Sandvold søker om oppføring av ny hytte som erstatning for gammel. Han bruker betegnelsen hytte om et hus som har vært bebodd i 120 år. Fortsettelse side 6
Ros og Ris Redaktør: Bjørn Arve Iversen og Geir Prytz Redaksjonssekretær: Britt Kyllo Paulsen (permitert tvillinger) God dag - eller? Så er sommeren over, «kontoret» (Dagros) er stengt, stillheten har senket seg over øya og det er tid for tilbakeblikk og refleksjoner. Dette var min første hele sommer på øya. Jeg ville oppleve travelheten og befolkningseksplosjonen og det fikk jeg, eller fikk jeg det?? Øya var egentlig akkurat den samme som før, bare det at noen flere stoppet i vegkanten og slo av en prat, noen flere smilende fjes hilste når «Gråtassen» kjørte forbi, men ellers var dagen som ellers, med unntak av køen på postkontoret da og køen på butikken og antallet sommergjester og fastboende på Dagros. Sommeren var akkurat som de andre årstidene på øya bare med noen flere deltakere og aktiviteter å ta del i. Ros til Elisabeth på Alby som igjen stiller opp i forbindelse med kameratkjøringsprosjektet. Kan du tilby skyss, eller trenger du skyss? Ring 208. red2 Ros til Statens Veivesen som endelig har tatt seg tid til å kontrollere kjøretøy på Veierland. BAI Ris til alle som frakter passasjerer på traktor og moped. De er konstruert for 1 (en) person og sikkerhetsbeltene kan være slakke. red2 Så var det smilene og all hilsingen da. Folk tok seg tid til å hilse på, nikke god dag og lokke fram det positive i hverdagen. Det er alltid like rart å erfare hvor forskjellige vi mennesker egentlig er. Enkelte møter dagen med et stort smil og deg med et gjenkjennende, vennlig nikk, mens andre ser bort eller gjennom deg med et ansikt av stein. Og så tenker vi om hverandre: «Hva er det du smiler sånn av?» eller «Du skulle gått og lagt deg igjen bare for å få en ny start på dagen!». Jeg har ved flere anledninger tilbrakt perioder i en liten fjelllandsby i Bayern, Oberammergau, en typisk turistby. Byen i seg selv ikke noe spesiell, men folket er spesielt. Når du møter noen, liten eller stor, så hilser de på deg. «Grüss Got» er naturlig både ovenfor kjente og ukjente. På gata hilser alle deg med samme hilsen, kommer du inn i en butikk eller et Gasthaus hilser verten eller betjeningen deg på samme måte. De ser på deg og hilser. Om de sier «Grüss Got» for «god natt» eller før, under eller etter vet jeg ikke, men når du forlater et sted hører du alltid en eller flere «Auf Wiedersehen». I løpet av en sommer på Veierland mottok jeg, daglig, mange gode ønsker og la oss fortsette med det; la oss møte hver dag, hver person, hvert liv, med en positiv hilsen selv om vår egen dag er miserabel. I så måte er Veierland bedre enn landsgjennomsnittet slik jeg har erfart det i vårt langstrakte land. Og la oss beholde den positive trenden inn i neste millenium, la oss hilse hverandre God Dag også i de neste tusen år. På gjensyn Geir S Prytz Uansvarlig HOLD AVSTAND 110 112 113 110 ved brann, 112 til politi og 113 til lege. Ros til alle syklister med hjelm. Eller mer riktig: Ros til eventuelle syklister som bruker hjelm. BAI Ros til Tor & Bente som har anskaffet en ny kuriositet til øya, 2 urokser til Nedre Alby Gård. Ros til barneparken som, den 30 september 99, markerte Den Internasjonale Eldredagen med gratis kaffe, kaker, pølser & mineralvann. Kjekke små barn med sosial profil disse små: Pernille 5 år, Scott 3 år og tvillingene Johanne & Anna Kristina 2 år. Ros til alle elevene ved Veierland Skole som med sang og dans bidro til å gjøre Eldredagen til en svært positiv opplevelse for de ikke fullt så unge lengere. Dere er flinke Side 2
Halvgamle nyheter og småplukk Vi får aviser i retur fra P. Raaum og M. Meyer. Meld adresseforandring så får dere avisene deres. red2 Tomtegruppa er i gang igjen. red2 Skal du etablere egne internettsider så sjekk prisene. Husk at det ikke er alle abonnement som tillater annonser på sidene. Skal du ha annonser inn på sidene så varierte prisene fra kr 1.428,- pr. år (20Mb og 2 e-postadresser) hos Jøranli Rådgivning til kr 10.500,- pr år (5Mb og 5 adresser) hos Telia Norge. Telenor svarte ikke på henvendelsen. Jøranli finner du på www.joranli.no. red2 Den Internasjonale Eldredagen ble hedret ved at Barneparken, den 30 september, inviterte kvalifiserte øyboere på kaffe & kaker, pølser & mineralvann i parken på Vellet. Av 21 inviterte møtte 12. Marit Grønningsæter Prytz ønsket velkommen og innledet med et dikt og flere visdomsord. Deretter hadde barneparken (Pernille, Scott, Johanne & Anna Kristina) turnoppvisning. Elevene og lærer ved Veierland Skole sang og hadde danseoppvisning før det «sosiale» høydepunktet; samværet tok til. Meget vellykket og etterlengtet var tiltakets ettermæle. For første gang i historien er en veierlending anmeldt av en annen veierlending for ulovlig jakt på rådyr. Anmeldelsen skjedde gjennom grunneierlaget. I Tønsberg Byrett ble «jegeren» bøtelagt for ulovlig jakt, ved å ha skutt et rådyr uten grunneiers tillatelse, og deretter for underslag, idet skrotten ikke ble overlevert til viltnemnda, men kastet i en container. Formannen i grunneierlaget orienterte retten om at det tidligere var vanlig at man på Veierland «skøyt seg et rådyr». Dette var derimot første gang at ulovlig felling ble observert og at det derfor, av prinsippielle hensyn, måtte anmeldes. Årets fellingskvote er på 17 dyr og i tillegg kan ytterligere 40 bukker, ansett som skadedyr, felles. Dagens dyretetthet på øya ble anslått til ca 100 dyr. Det meste er smått men godt her på øya og «saniteten», eller Veierland avdeling av Norske Kvinners Sanitetsforening som den også kalles, er i så måte ingen unntagelse, nei snarere en bekreftelse. Med sine 23 passive medlemer møtes de aktive hver 14. dag for loddsalg og sosialt samvær i biblioteket på vellet. Avdelingen er relativt godt stillet økonomisk, blant annet på grunn av det tradisjonelle loddsalg som gjennomføres på hvert møte. De passive medlemene, som vanligvis ikke er tilstede, kjøper sine lodder på forhånd og støtter derved en god sak. Er du klar over at det er «saniteten» som har ansvaret for sykebilen og at der er en sykebil her på øya? Der ser du! Støtt en god sak, fastboende som badegjester, kontakt Solveig (hvem andre??) på 33 38 80 44 og bli medlem i dag. Møtene er åpne for alle, medlem eller ikke medlem, så hjertlig velkommen. Se oppslag på butikken eller kontakt Solveig. Edmund har «gått i land» - nesten. Etter å ha ført supertankere på de store hav har Edmund prioritert kona og tvillingene og begynt på Veierlandsferga i stedet. Det ble litt store svinger og uvanlige avganger til å begynne med men nå er han i rute. Velkomme i land Edmund. Velforeningens absolutte høydepunkt, gikk over all forventning. Ny omsetningsrekord på 89.000 kroner med ca 59.000 kroner i overskudd ble resultatet. Redaksjonen gratulerer. Utbygging på vellet vurderes. Noen ideér? Kontakt styret før det bygges. Alle vet hva som er galt når bygget først står der. red 2 Veierland på nett. Prøv www.veierland.no eller www.veierlendingen.no (snart operativ) eller www.vestfold.no. Alle disse stedene finner du Veierlandstoff. Vårt mål er at Veierlendingen skal få den beste siten selvfølgelig. red2 Vellet har gjort avtale med Biltilsynet om en varslet teknisk kontroll Så mange vil være utropstegn og spørsmålstegn! Kan ikke vi være bindestreker? av kjøretøyer på øya. Hensikten er å få motorisert trafikk inn i slike forhold at hvis ulykken skulle være ute er alle forsikringsmessig dekket. Kontrollen kom istand på initiativ fra Biltilsynet etter henvendelse fra beboere på øya som ønsket å «orden opp». Kontrollen antas å være frivillig, men vil bli fulgt opp av uvarslede kontroller senere. Moral/moralisme/moralis/morelia/borelia/moralium/valium/dobbeltmoral? Red (GSP) synes tiltaket er utmerket idet man nå slipper å reise i land for å få en teknisk vurdering av kjøretøyene og at man kan koordinere en kostbesparende arbeidsplan for alle kjøretøyer på øya som trenger/ønsker det. Red vil likevel gjøre oppmerksom på at god teknisk standard og registrering er viktig, likesom etterlevelse av gjeldende trafikkbestemmelser. Her er det noen «splinter og bjelker», noe «selvjustis» og «nabojustis» og en god posjon «å møte seg selv i døra» ute og går. Vi skal vokte oss vel for dobbeltmoralen når man i det ene øyeblikket anmoder om hjelp med en transport som man vet ikke er i henhold til forskriftene og som man, som en god nabo, ikke sier nei til, for i neste øyeblikk å skal «ordne opp» i forholdene med motorisert trafikk på øya. «Speil, speil på veggen der, hvem er... jeg?» Siste fra Jøranli Rådgivning er at Mr. Jøranli anbefaler en konkurrent som leier ut plass for kr 575,- pr. år. red2 Side 3
Kloakkmøter på Vellet (red 2) Veierland vel hadde et vellykket møte med mye folk i begynnelsen av september. Hovedsaken var kloakk. Biovac stilte med 2 personer. Det samme gjorde kommunen. Kommunen fortalte: Det åpnes for spredte anlegg (infiltrasjon, sandfilter, minirenseanlegg etc.) Eksisterende anlegg skal kontrolleres Alle skal ha godkjente anlegg innen 2005. De første kr 36.900,- betales av huseier. Deretter dekker kommunen det resterende opp til kr 65.000,-. Her må huseier overta selv igjen. Blir kostnadene mer enn kr. 65.000,- vil kommunen vurdere evnt. pålegg meget nøye. Biovac s representanter kunne fortelle: Renseanlegg for et hus ca kr 60.000,-. Drift kr 3.000,- pr. år. Renseanlegg for 2 hus ca kr 95.000,-. Drift kr 4.000,- pr. år. Jo større anlegg, jo billigere pr. hus. For et anlegg for fra 5 til 7 hus blir driftskostnaden ca kr 1.200,- pr. år pr. hus. Ryktet sier at det skal bli flere kloakkmøter. Etter en Utslipp fra separate avløpsanlegg Forskrift fra Det Kongelige Miljøverndepartement (red 2) Forskrifter blir aldri morsomme. Denne er bittelittegrann mer morsom enn andre fordi vi allerede som barn synes det er morsomt med bærsjeprat. Jeg har lest hele forskriften fra perm til perm og prøver her å formidle mine inntrykk. Jeg er imidlertid ikke fagmann og jeg kan ha misforstått et eller annet. Er du i tvil så spør din rørlegger. Jeg har forutsatt at alt som står i forskriften om at kommunen ikke kan gi utslippstillatelse i tettbygd strøk kan strykes. Altså at fylket har gitt kommunen en bemydigelse (rammetillatelse) for Veierland. Jeg har imidlertid forstått forskriften slik at hvert renseanlegg ikke kan behandle avløp fra mer enn 7 hus. Forskriften gjelder Hus, hytter og annen bebyggelse dersom de har avløp til separate kloakkanlegg. Denne «annen bebyggelse» må ikke ha mer utslipp en 7 hus eller hytter. Anlegg for hytter som benyttes mer enn 90 døgn i året eller mer enn 30 døgn sammenhengende skal dimmensjoneres som for helårsbolig. Søknad Søknad om utslippstillatelse skal til kommunen. Ved klage er fylkesmannen riktig dame. Nyttårsaften Nyttårsaften blir hos Tove og Ellen i Lavvo på Kjølholmen. Bestill plass. Det skal ikke bare sendes søknad når du bygger hus eller legger vannet inn på hytta. Dersom du installerer et vannklosett skal du også søke om tillatelse til å øke utslippet tilsvarende. Dette gjelder selv om avløpet går til tett tank. Eldre utslipp Den forskriften vi skriver om her trådte i kraft 8. juli 1992. Vi siterer: «Utslipp etablert før denne forskrift trådte i kraft, og som det ikke måtte innhentes tillatelse til etter forskrifter som oppheves etter 16, kan fortsette uten tillatelse. Kommunen kan likevel bestemme at det for slike utslipp skal innsendes søknad om utslippstillatelse innen den fastsatte frist.». Huh? Vi har lest dette mange ganger. Rørleggern får forklare : - ) Side 4
Betingelser og vilkår Målet med regelverket er mindre forurensning. Dette kan oppnås ved å rense avløpsvannet, men det kan også oppnås med f. eks. biologisk toalett. Renseanlegg Forskriften angir en del typer renseanlegg som er godkjent. Vi beskriver alle typer kort: Slamavskilling med etterfølgende infiltrasjon i grunnen Slamavskiller og deretter infiltrasjonsgrøft. Løsningen benytter jorden rundt infiltrasjonsgrøften som rensemedium. Det har vist seg å være vanskelig å benytte denne metoden på Veierland. Enten er jorden ikke porøs nok (leire) eller grunnvannsnivået står for høyt. Infiltrasjonsgrøftens levetid kan økes ved å benytte støtbelastning. Rensingen blir også bedre med støtbelastning. Støtbelastning oppnås ved å samle opp avløpsvann i en periode. Deretter slippes det oppsparte avløpsvannet inn i anlegget som da får full belasning i en kort periode. Minirenseanlegg Denne metoden kan nesten alltid brukes dersom man har råd. Denne metoden gir best rensing der en ikke kan infiltrere i grunnen. Biovac og Wallac er eksempler på slike anlegg. Den biologiske prosessen stopper opp dersom anlegget ikke får tilstrekkelig næring. Dette gjelder hytter i vinterhalvåret og kanskje hus med biologiske toalett. Minirenseanlegg for hytter bør derfor stenges ned i vinterhalvåret eller en bør få et par hus på det samme anlegget. Slamavskiller og sandfilter med etterfølgende utslipp til åpent vann Utslippet kan gå til bekk (med vannføring hele året) eller sjø. Dette er den metoden som brukes mest på Veierland i dag. Sandfilterets levetid og rense-effekt bedres ved å benytte støtbelastning. Slamavskilling med direkte utslipp Her er det kun slamavskiller. Ingen sandfilter. Dette forutsetter at utslippet går til dyp sjø med gode strømforhold. Dette er metoden som benyttes på Vestgården. Dersom ikke fylkesmannen har utelukket denne anleggstypen antar jeg det kan brukes flere steder på Veierland. Da med færre enn 7 hus og med alle tilkoblinger på oversiden av anlegget. Dette enkle anlegget burde i alle fall kunne brukes i kombinasjon med tett tank eller biologisk toalett. Biologisk toalett Størrelsen på anlegget kan reduseres med 25% der en benytter biologisk toalett. Dette er hva forskriften sier. Jeg er imidlertid i tvil om dette gjelder for minirenseanlegg. Her mener jeg å ha sett at anlegget bør ha toalettavfald. Plassering Når renseanlegg plasseres må det tas hensyn til evnt. drikkevannskilder. D.v.s. brønner og borehull. Anlegget skal dessuten plasseres slik at det ikke utsettes for flom og overvann ved regn eller snøsmelting. Avstand til sjø eller bekk skal være minst 10m. Vi regner dessuten med at en ikke vil tillate bygninger til dette formål i områder som er definert strandsone i kommunedelplanen. SISTE SISTE SISTE SISTE SISTE SISTE SISTE SISTE Vellet har mottatt gave En av våre sommergjester, Tone Bergesen, har gitt Veierland vel utrolige kr 500.000,- i gave. Pengene vil gå til utbygging av Veierland Vel. Øyvind kunne legge fram nye tegninger allerede på samme møte som pengegaven ble offentliggjort. Vi takker så mye (red 2) Side 5
Fortsettelse fra side 1 Hanna s hus Info I følge kommunedelplanen ligger eiendommen i strandsonen. Eiendommen ligger dessuten i et LNF-område. (Landbruk, Naturog Friluftsområde). Det søkes om å sette opp ny bygning uten vann og avløp. Saksforberedelser 1 I kommunens forberedelser sier saksbehandler at dette er LNFområde og at det ligger i strandsonen. Saksbehandler sier at det tidligere har vært vanlig å gi tillatelse til riving/gjennoppbygging av hytter også nærmere sjøen. Han/ hun glemmer å si at dette var før kommunedelplanen innskjerpet bygging i strandsonen. Han/hun sier ikke noe om at kommueplanen også hindrer dette. Saksbehandler anbefaler riving og gjennoppbygging på nytt sted. Saksbehandler sier ikke ett ord om at det huset som rives er et helårshus. Saksbehandler anbefaler imidlertid at bryggerhuset blir stående! Rådmannens 1. innstilling I rådmannens innstilling står det heller ikke noe om at dette er et helårshus. Tvert i mot. Han anbefaler ikke at det tillates å legge inn vann og avløp. Rådmannens 2. innstilling Etter befaringen 20-05-1998 kommer rådmannen med en ny innstilling. Han anbefaler riving og bygging av ny hytte og understreker dette ved å si at vann og avløp ikke tillates. Det faste utvalg for plansaker 1. møte (04-06-1998) Her vedtas det å utsette saken. For første gang omtales huset som hus. Utvalget anser huset som et bolighus som bør underlegges null-konsesjon. Saken utsettes. Min kommentar: Null-konsesjon eller ikke nullkonsesjon. Det offentlige har aldri tidligere tillatt overgang fra helårsbolig til hytte på Veierland, men nå er reglene for overgang fra bolig til sommersted skjerpet og da skal det tillates? Kenneth Sandvold s 1. klage (11-06-1998) Kenneth Sandvold påstår her at huset er en fritidseiendom. Han har tilbrakt mange sommere her ute og burde vite at teksten i skjøte er feil. Et skjøte som forøvrig ble utstedt i forbindelse med nettopp denne eiendomshandelen. Saksforberedelse 2 Saksbehandler bekrefter at huset ble klassifisert som fritidsbolig når Kenneth Sandvold kjøpte det. Det refereres da til Sandvolds skjøte. Saksbehandler anbefaler riving og nyoppføring. Han mener at det kan vurderes senere om huset skal underlegges nullkonsesjon. Kommunens saksbehandler mener det kan bygges en hytte som senere skal underlegges nullkonsesjon??? I sakspapirene står det følgende: «Dette huset er ved tidligere erverv klasifisert som fritidsbolig..» Det eneste erverv vi kan finne der huset klassifiseres som fritidsbolig er der Kenneth Sandvold kjøper huset. I dette tilfellet måtte både selger og kjøper være klar over at dette var feil. Rådmannens 3. innstilling Rådmannen anbefaler fortsatt riving og bygging, men har endret teksten. Tidligere anbefalte han å gi tillatelse til ny hytte. Nå vil han ha et nytt «bygg». Han anbefaler ikke at det tillates å legge inn vann og avløp. Han mener altså at det ikke skal bygges en bolig (det tillates ikke nybygg av boliger uten vann og avløp på Veierland). Det faste utvalg for plansaker 2. møte (13-08-1998) Utvalget syntes tydligvis at underlaget var noe tynt og vedtok at saken skulle tilbake til administrasjonen for juridisk, byggeteknisk og kulturhistorisk avklaring. Saksforberedelse 3 Saksbehandler syntes ikke det var nødvendig med ytterligere byggetekniske undersøkelser. Han kom imidlertid med en noe generell uttalelse om at alle bygg lar seg restaurere. Han skriver dessuten at saken ble oversendt Vestfold Fylkeskommunes regionalavdeling for kulturhistorisk vurdering. Fylkeskommunen hadde ingen ytterligere bemerkning til saken. Dette huset som opprinnelig var bevaringsverdig ble nemlig strøket fra listen i den endelige planen. Vi har kontaktet kommunen for å finne årsaken til at Hanna s lille gård ble fjernet fra listen over bevaringsverdige eiendommer. Kommunen har ikke svart på dette spørsmålet. Kommunens advokat sier: «Hvis det gis tillatelse til riving og bygging av fritidsbolig, vil eiendommen kunne selges uten konsesjonsplikt. Den vil da ikke være egnet til helårsbolig og ikke underlagt konsesjonsplikt. Sier kommunen nei til riving og eier velger å ruste opp eiendommen til boligstandard vil kravet i loven om at bygning skal være brukt som helårsbolig være oppfyllt. Følgelig vil den være underlagt konsesjonsplikten». Klar tale. Side 6
Våre undersøkelser tydet på at ingen av de mange organisasjoner og grupper som deltok i det omfattende forarbeide til kommunedelplanen tok til orde for å fjerne Hanna s hus fra lista over bevaringsverdige eiendommer. Vi spurt derfor kommunen «Er det politikere, organisasjoner, administrasjon eller privatpersoner som ønsket denne endringen?» Vi spurte dessuten om der var noen «faglig vurdering som støttet opp under at dette huset ikke var bevaringsverdig.» Svaret fra Thore Holm var kort: «Generell kunnskap om Veierland og Karistudium(?) lå til grunn for høringsutkastet. Befaring på stedet (stedene) førte til visse forandringer i det endelige planforslag. Huset var sterk skadet av maur.» Dette er nok sannheten. De av oss som trodde det var arbeidet til de mange grupper og lokale foreninger gjorde i samarbeid med politikere og innleid eksperthjelp som lå til grunn har selvfølgelig visst hele tiden at vi tok feil. (BA) Saksbehandler begynner å våkne. Nå opplyser han plutselig at det vil være i strid med Nøtterøy kommunes generalplan å tillate bygging av hytte som erstatning for hus. Saksbehandler er i ferd med å endre syn. I sin vurdering skriver han/hun: «I utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er det bestemmelser om at det ikke er tillatt å etablere nye fritidseiendommer i Nøtterøy kommune. Dersom det tillates riving for oppføring av ny fritidsbolig vil dette være i strid med utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel og dermed kreve en gitt dispensasjon for denne bestemmelsen med hjemmel i». Rådmannens 4. innstilling Rådmannen er har også endret syn. Han gir nå følgende innstilling: «Det faste utvalg for plansaker gir ikke dispensasjon fra utfyllende bestemmelse pkt. 4 til kommuneplanens utfyllende bestemmelse for riving av eksisterende bolig og oppføring av ny fritidsbolig. Begrunnelsen for vedtaket er at utvalget ønsker at eksisterende boligeiendommer på Veierland skal opprettholdes til boligformål og ikke endres til fritidseiendommer. Utvalget er av den oppfatning at antall fritidseiendommer på Veierland skal ikke økes hverken ubebygde eller på bekostning av etablerte boligeiendommer. Saken sendes Fylkesmannen i Vestfold.» Det faste utvalg for plansaker 3. møte (22-10-1998) Vedtak som innstilling. Klage Kenneth Sandvold klaget på kommunens vedtak (Utvalg for plansaker). Kenneth Sandvold hevder i sin klage at vedtaket bygger på konsesjonsregler som ikke er vedtatt for Veierland. Min vurdering: Dette er feil. Poenget med avslaget er ikke om Kenneth Sandvold skal få konsesjon, ha boplikt eller andre forpliktelser knyttet til nullkonsesjon. Poenget er hvorvidt det skal være anledning til å rive eksisterende boliger og sette opp hytter i steden. Dette vedtaket har således konsekvens mange andre boliger på Veierland. Det fremholdes som et poeng at boligen ikke har vært benyttet som helårsbolig på mange år. På Veierland er det over 60 boliger som i dag benyttes som sommerboliger. De aller fleste av disse har vært brukt som sommerbolig mye lenger enn Hanna s hus. Dette er så vidt vi kjenner til første gang i Veierlands historie at det offentlige tillater at en helårsbolig skifter status til sommerbolig. Det er dessuten den første nye hytta etter at vi fikk kommunedelplanen med totalforbud mot hyttebygging. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen tar Kenneth Sandvolds klage til følge og gir således tillatelse til riving av Hanna s hus og oppsetting av en hytte som erstatning. Det sies ingenting om kommunedelplanen for Veierland, det sies ingenting om bygging i strandsonen (definert i kommunedelplanen). Kenneth Sandvold og hans advokat Det er et poeng at både Kenneth Sandvold og hans advokat i denne saken, Steinar Winter Christensen har hatt sommersteder på Veierland i mange år. Begge vet således til at Kenneth Sandvold er den første eier som ikke har benyttet Hanna s hus som helårsbolig. Begge vet at Veierlendingene (privatpersoner, Veierland vel, næringlivsforeningen, grunneierforeningen m.fl.) har jobbet hardt og aktivt for å sikre bosettingen på Veierland. Begge vet hvor viktig det er for de fastboende på Veierland å sikre skole, helårsbutikk, post og ferge. Side 7
HYTTEHJØRNET Hytteeierforeningens talerør Nå har vi nok en gang stengt hytta og gjort klart for vinteren og venter bare på at sola skal begynne og varme igjen. I høst vil Veierland Hyteeierforening (VHF) gå ut til alle hytteeiere på øya med en vervingskampanje. Om du ikke mottar noe fra oss og gjerne vil bli med i foreningen, så ta kontakt med red. eller undertegnede for nærmere informasjon. Årets tradisjonelle hytteeierforeningsmøte ble avviklet under relativt høy temperatur både inne og ute, godt hjulpet av repr. fra kommunens tekniske avd. Diskusjonen rundt avfallsproblemene trakk mye av tiden, men konklusjonen ble at vi er på bedringens vei både vi som brukere og kommunen som driftere. Men vi kan nok bli enda flinkere til å sortere. Årets innsamling av grovavfall fikk en oppslutning som vel ikke mange andre enn Holger hadde akseptert. Det tok omtrent fire uker å rydde opp alt sammen. Kloakkløsninger ble også diskutert i syv lange Foreningen arbeider med en orientering til alle hytteeiere for aktuelle løsninger, og mange har parallelt satt i gang prosjekter. Det er i alt 7 prosjekter i gang allerede forskjellige steder på øya. Holger Gaardholm sluttet i sin stilling som renovatør og kommunens mann 1.september og ble som seg hør og bør viet betydelig oppmerksomhet på Vellet. Kolleger fra Nøtterøy kommune, velforeningen og hytteeierforeningen overleverte sine gaver som takk for innsatsen. Årets gave til velforeningen går til fotballmål på Vellet og vil realiseres i løpet av våren neste år. Regattaen Veierland Rundt Millenium ser i skrivende stund ikke ut til å bli noe av. Vi har ingen ansvarlige til å arrangere seilasen. Har du lyst har du lov og du vil få nok av hjelp!! For øvrig har hytteeierforeningen nå vel 150 medlemmer og årets store satsing blir vervingskampanjen. Vi ser for oss å få med nærmere 80% av de 380 hyttene som er på øya. De store sakene som vil komme de nærmeste årene vil være en videreføring av avløpsproblematikken, trafikkforhold og samarbeid med velforeningen om samfunnet på øya. Det er en spennende tid vi står foran med utviklingen av øysamfunnet, så vi må alle bidra med vårt for å kunne løse det på best mulig vis for alle parter. For øvrig er det også en spennende årstid vi går i møte på øya nå. Vinterstormer og snøfokk og, det i sommer så gode og avkjølende, saltvannet i hvit driv over bølgetoppene eller speilblankt og dovent i en lav januarsol. Det er verdt en opplevelse også. Takk for i år!! Lars Petter Jor Takk for hjelpen Takk til Rektor Terje og hans stab som på meget kort varsel lot elevene bruke en stor del av en skoledag til å underholde eldregenerasjonen. Vidsyn langt utover normalplanen. Bussruter? Takk til familien Schmedling som sporty har stilt opp som transportkoordinator for kjøring til og fra Tønsberg etter kl 1700 da bussene sluttet å tjene oss. Vi får håpe slikt ikke blir nødvendig i de neste tusen år. Vi bukker og takker. Grovavfall Takk til Nøtterøy Kommune som tok signalene fra hytteeierene på alvor og fant en mere tilgjengelig dato for innsamling av grovavfall. Hotell i særklasse Takk til Bengt på Kosterbaden, som gjorde årets sykkeltur til Koster til en langt større opplevelse enn den egentlig hadde potensiale til. Samme tur anbefales neste år for de som ikke deltok i år, de som gikk glipp av poenget og oss som gjerne tar en reprise. Sommergjestenes bidrag I sommer oppfordret vi, ved oppslag og tilsnakkelser, våre sommergjester til å komme med inlegg til avisa. Her kommer de: men med mange nye abonnenter har vi fått. Julebordet er snart berget. Side 8
Til ettertanke I Kuene/kyrne til Nokart likte ikke Tor & Bentes urokser. For en skjebne; - for oksene altså, - eller var det for kyrne. Var det storoksen som ikke unnet damene å, eller var det Nokart som ønsket rent NRF med små variasjoner, eller var uroksene for purunge eller for urgamle, eller kanskje ble ikke fjærene i uret trekt nok opp?? Nok(art) om det; enkelte på 4 hadde en h tes sommer og det skal vi ikke ha noe mere av, eller må vi det? (Red anm: Jeg er normalt på 2, - - men av og til - -) Festkommiteen 2000 Vårfesten går av stabelen 1. april og Høstfest 30. september. Vårfesten synes å få en ungdomsprofil med reker og ny musikk på menyen mens høstfesten blir en «Oktoberfest» med «Würst und Sauerkraut» og ompa-musikk. Rammene er ikke helt avgjort, men at det blir god musikk, god underholdning, gode historier, fine premier og god stemning er det ingen tvil om. Kommiteen er spesielt opptatt av at flere eldre deltar, i hvertfall til bords, til kaffen og i loddtrekningen og aller helst i dansen. Husbygging Familien Dimmoc har leid i gamle butikken i over et år nå, men er overmodne med byggetanker. Etter at de hadde fått et svenskt firma konkurs (?) er de nå i full gang med offentlige byråkrater og byggmestere for å komme i gang- Det er rom for flere hus i nabolaget. Hvis noen ønsker å bosette seg på Veierland er det muligheter nå- Løkke Vestre (BAI) Vestre Løkke er et lite småbruk rett syd for Båsløkka på Veierland. Gården er på ca 20 mål og ligger i landbruksområde. I våres fikk Grethe Johnsen overdratt gården ved gavebrev fra Jan Ove Torgersen og søkte i den forbindelse konsesjon. Meningen er «overtagelse av eiendommen og flytting til eiendommen så snart dette er praktisk mulig.» og kornproduksjon og leier for tiden godt over 300 mål i tillegg til det han disponerer på familiegården. Sitat fra landbruksdirektørens merknader: «Konsesjonssøker har opplyst at hun er stedatter til nåværende eier og at hun har bodd på eiendommen tidligere. Hun overtar nå eiendommen for å bo der sammen med sin stefar.» Sitat slutt. Grethe skal produsere dyrefor til salg eller til egne dyr. I følge skjøtet (20-04-1999) skal Jan Ove ha bo- og bruksrett til eiendommen og bygningene på eiendommen så lenge han lever og ønsker. Han skal også ha rett til en gratis tomt, men eiendommen ligger i LNF-område. Kommunedelplanen åpner ikke for bygging i dette området. I kommunens vurdering gjøres det derfor oppmerksom på at «man har ingen garanti for at nødvendig offentlig tillatelse til slik fradeling vil bli gitt.». Det er mulig at Grethe s rettigheter til eiendommen er styrket i en avtale datert 04-08-1999. Landbruksdirektørens merknader kan tyde på dette. 8 gårdbrukere fikk informasjon om salget for å kunne vurdere om de vil søke om å få tildelt (kjøpt) tilleggsjord. Else Berit/Nokart meldte sin interesse. Nokart driver med kjøtt- Og (sitat) «Konsesjonssøkers tilknytning til eiendommen og ervervets karakter tilsier at hun bør få erverve hele eiendommen og at det ikke bør gis konsesjon med vilkår om frasalg av arealer». Grethe har fått konsesjon uten vilkår om frasalg. Hun skal flytte inn innen et år (22-09-2000) og må selv bebo og drive eiendommen i minst 5 år. Side 9
Jesper Skolesiden Her kommer litt til avisen. Istedet for at jeg skrev en hel masse har elevene laget litt hver. Håper du kan bruke det. Astrid Astrid Wegge fra Tønsberg er den nye lærer n til «de store» på skolen. Hun sier at «Jeg er nyutdannet så mye er nytt både for meg og elevene. I den største klassen går det i år seks elever, en i femte og fem i sjette klasse. De har alle laget litt til Veierlendingen så dere får se hva vi holder på med eller hva de er interessert i.» Høst-uka Forrige uke hadde vi høst som tema, vi hadde stasjonsundervisning. På de forskjellige stasjonene lagde vi stigespill, slangespill, collage i høstfarger, bilder av pressede blader. Vi hadde også en lesekrok. På torsdag hadde vi høstutstilling med bilder av elevene. Vi gadde invitert foreldrene til grønnsakssuppe og loff. Alle sammen jobbet hardt for å få alt istand. Det var mange som kom. Nicolai Hobæk Jacobsen Snorre død Jeg var 8 år da jeg fikk Snorre. Jeg fikk Snorre for de en jente fikk den, men hun ville ikke ha den. Så fikk jeg den i bursdags presang. Snorre var en hvit og grå kanin. Jeg ble kjempeglad i henne. Jeg tok henne opp i senga om kvelden og jeg koste med henne i en time før jeg la meg. Men en dag så måtte vi dra til Svarstad. Og mens vi var i Svarstad rømte Snorre. Og når vi fikk vite det ble jeg kjempe lei meg. Noen dager senere ringte naboen og sa hun hadde funnet Snorre død med et bitt i magen. Lene Marie Kalleberg 10 år. Akvarium Nå har jeg fått akvarium. Jeg har 11 fisker, 3 voksne og 8 barn. En gang prøvde en av de større fiskene å spise en liten så kom en liten fisk å beit den store i halen. Side 10
Vitser og Gåter Remy Kalleberg Lada Vet du hva det minste på en Lada er?... Svar: IQ til den som kjøper den. Det går og går Vet du va som går og går og aldri kommer til døra?... Svar: En svenske som har gått seg vill i stua. Lada er topp Vet du hva en lada på en bakketopp er?... Svar: et mirakel. Svenske på jakt Det var en gang en svanske som var på jakt så var sekken hans så tung at han måtte sette den fra seg. Etter det gikk han nedovber åsen plutselig så han noe oppi åsen. Han skjøt og traff. Da han kom opp så han at det var sekken han hadde skutt på. Da sa han: Det var godt jeg ikke hadde den på ryggen. Lada i mine drømmer Vet du hva en lade eiers største drøm er?-- Svar: å bli tatt i fartskontroll. Swishhhh Vet du hvordan du kan få en lada til å komme over 110?... Svar: og kjøre uten for et stup. Tegnet på kurs En form for skole? Bjørn Arve 47 år Utarbeidet av: Yvonne T. Side 11
B-POST Julebord Husk Næringslivsforeningens julebord på Nedre Alby kl 20.00. Rett etter medlemsmøte som begynner kl 17.30. Alle medlemmer er hjertlig velkommen. De grå spalter Kr 20,- pr oppføring Kr 10,- for medlemmer av VNF Arrangementer Nedre Alby Gård Arrangementer store og små. Kurs og konferanser Ferie og fritid Nedre Alby Gård Opplevelsesferie Hytter og rom. Kjøp og salg Dagros Anne Torgersen Kioskvarer. Nedre Alby Gård Galleri kjeramikk og bilder Trelast sjekk prisene. Veierland Hytteservice Salg av: Batterier Olje Brannslokningsapparater. Veierland Landhandel Salg av: Kolonialvarer Kioskvarer Fiskeutstyr Jernvarer Leker Bankaxcept. Veierland Hobbyverksted Galleri Boden Børsen salgsformidling Overnatting Anne og Bjørn Arve Annekset Peis og kjøkkenkrok Veierland Servicesenter Utleieformidling av hytter og hus Servering Dagros Anne Torgersen Servering spisested. Nedre Alby Gård Servering alle rettigheter Praten uteservering Middag grillmat Øl- og vinrett Softis Tjenester Arne Torgersen Byggmester Brygger Nybygg og tilbygg Restaurering Vaktmestertjenester Vedlikehold. Egil Torgersen Graving beltegraver Transport. Veierland Servicesenter Innvendig/utvendig maling Innvendig/utvendig husvask Trykkspyling Sopp og algefjerning Behandling av treverk Froskemannstjenester Alle øvrige typer tjenester. Veierland Hytteservice Båtopplag Hytteoppsyn Kopiering og fax Motorverksted Sykkelverksted Trefelling Vaktmestertjenester Vedkapping. Utleie Anne og Bjørn Arve Utleie av: Annekset Peis og kjøkkenkrok Egil Torgersen Utleie av: Lekter. Nedre Alby Gård Rom Hytter Returadresse.: N-3144 Veierland Sykler Båter Båtplasser. Veierland Hobbyverksted & Servicesenter Formidling av hytter og hus Veierland Hytteservice Utleie av: Betongblander Flisehogger Steinboremaskin Vedklyver. Informasjon om annonsørene Anne og Bjørn Arve Telefon: 333 88 222 Telefon BA jobb: 333 86 399 Arne Torgersen Telefon/fax: 333 88 221 Mobil: 909 19 031 Dagros Anne Torgersen Telefon: 333 88 074 Egil Torgersen Telefon: 333 88 083 Mobil: 905 19 948 Veierland Hobbyverksted Marit Grønningsæter Prytz Veierland Servicesenter Geir S Prytz Telefon: 333 88 026 Mobil: 911 53 105 Nedre Alby Gård Telefon: 333 88 230 Mobil: 915 13 077 Nokart Brynilsen Telefon: 333 88 113 Mobil: 916 42 622 Praten Uteservering Telefon: 333 88 013 Veierland Hytteservice Telefon/fax: 333 88 005 Side 12