Strategidokument. Samordnet strategi for reiseliv og handel i Nore og Uvdal kommune 2015

Like dokumenter
FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 OVERORDNET MÅL... 4 PRIORITERTE OMRÅDER... 5 VEDLEGG BÆREKRAFTIG REISELIV... 9

Orientering bærekraftig reisemålsutvikling. Fellesnemda Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Regjeringen.no.

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

bærekraftig reisemålsutvikling

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

Regional plan for Nordfjella

Odelsgut. (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner)

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid Næringsplan

Strategi Nore og Uvdal Næringsselskap SA

Resultater fra fritidsboligundersøkelse og næringslivsundersøkelse Skeikampen feb

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

VEDLEGG 1 - BESKRIVENDE DOKUMENT Innledning. Mål. Planstatus

Odelsgut (arv, kultur, historie, opphav, generasjoner)

NÆRINGSPLAN

Destinasjon Trysil BA Informasjon til Øystre Slidre Kommune

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo mai 2014

Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/ Hva forventer turistene.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes

Vega Kommune og reisemålsutvikling

Revidert strategi- og handlingsplan for Nore og Uvdal Næringsselskap SA

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017

Fra hovedvei til drømmefisken!

Dialogkonferanse, Flåm

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD

«Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum»

Destinasjon Venabygdsfjellet

Trond Amland. Korleis bygge ein berekraftig reiselivsdestinasjon?

Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad

Destinasjon Venabygdsfjellet

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics

Fritidsboligundersøkelse i Nore og Uvdal. April 2015

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014

Prosjektet inngår som en del rulleringen av kommuneplanens arealdel i Nore og Uvdal kommune.

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Godt samarbeid kommer ikke av seg selv Sammenhengen mellom godt samarbeid og gode resultater

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

REISEMÅLSPROSESS NOREFJELL. Presentasjon referansegruppemøter april 2017

OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS,

Hyttebrukerundersøkelse. Nore og Uvdal kommune

Strategisk plan

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Pål K. Medhus 2018

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Strategisk plan

VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana februar. Britt Hansen

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Bærekraftig reiseliv. Stine Lunde Distriktskontoret Buskerud, Vestfold og Telemark. STI-konferansen Geilo, 7. september 2018

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Standard for Bærekraftig reisemål Kriterier og indikatorer Versjon

«Merkevaren Norges nasjonalparker har som målsetning at nasjonalparkene skal trekke flere besøkende og at verneområdene skal få et bedre vern, noe

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hytteundersøkelsen i Rindal kommune 2018 Innovox/Nasjonalparken Næringshage Bård Jystad

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen

Strategisk plan

Friske Fraspark. Ronny Brunvoll, reiselivssjef Visit Svalbard AS

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Tiltaksplan Vedtatt i Kommunestyret i Tynset og Kommunestyret i Alvdal

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum

Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Kommunale tjenester til hytteeieren

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Planlegging av fritidsbebyggelse

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Velkommen til Oppland

Mulighetsstudie Spranget. Åpent møte, Otta 8. januar 2018 Torill Olsson, Mimir as

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Fritidsboliger en næringsmessig mulighet for grunneiere

Transkript:

Strategidokument Samordnet strategi for reiseliv og handel i Nore og Uvdal kommune 2015 Høringsdokument. Høringsfrist: 10. august 2015

INNHOLD 1. Innledning Føringer for arbeidet... 1 1.1. Innledning...1 1.2. Målsetting med strategien...2 1.3. Bakgrunn...3 1.4. Føringer...3 1.5. Organisering og utarbeidelse av strategien...5 1.6. Definisjoner...5 2. Næringslivet i Nore og Uvdal... 8 2.1. Kort om Nore og Uvdal kommune...8 2.2. Kort om næringslivet i Nore og Uvdal...9 2.2.1 Handel...9 2.2.2 Overnatting... 10 2.2.3 Opplevelser/Aktiviteter/Arrangementer... 13 2.2.4 Organisering... 13 3. Fritidsboliger... 14 3.1. Fritidsboligstatistikk... 14 3.2. Forbruk/ringvirkninger fra fritidsboligbrukerne... 15 3.3. Hvilke aktivitets-, tjeneste-, service- og handelstilbud ønskes... 16 4. Styrker og svakheter... 17 4.1. Nore og Uvdals styrker... 17 4.2. Nore og Uvdals svakheter... 18 5. Tiltaksplan... 19 6. Tiltak Samarbeid mellom næringsaktører og kommunen... 20 6.1 Videreføring av igangsatte/eksisterende tiltak... 21 6.1.1... 21 Forum for næringslivet, Nore og Uvdal Næringsselskap og kommunen... 21 7. Tiltak Kompetanseheving og kunnskap om Nore og Uvdal... 21 7.1 Videreføring av igangsatte/eksisterende tiltak... 22 7.1.1... 22 Kurs for næringslivet... 22 7.1.2... 22 Mentorordning for næringslivet... 22 7.2 Nye tiltak... 22 7.2.1... 22 Vertskaps-kurs for næringslivet og lokal-befolkningen... 22 8.1 Videreføring av igangsatte/eksisterende tiltak... 24 8.1.1... 24 Hyttemagasinet Ferie og fritid... 24 8.1.2... 24

Fritidsbolig-undersøkelse... 24 8.2.2... 25 8.2.3... 25 Ladestasjon for El-biler... 25 8.2.4... 25 Velkommen-pakke til alle nye og eksisterende fritids... 25 boliger... 25 9. Tiltak Markedsføring... 26 9.1 Videreføring av igangsatte/eksisterende tiltak... 26 9.2 Nye tiltak... 26 10. Forslag til tiltak Allsidig produkt- og opplevelsestilbud og infrastrukturtiltak... 27 10.1 Videreføring av igangsatte/eksisterende tiltak... 27 10.1.2... 28 Skilting av turstier og skiløyper... 28 10.1.3... 28 Tidlig-løyper (langrenn og alpint) bruk av... 28 Mobilt snøkanonanlegg... 28 10.2.1... 29 Kvalitets-messige gode langrenns-løyper og... 29 10.2.2... 29 Tilrettelegge for ikke-kommersielle aktiviteter... 29 10.2.3... 30 Felles fiskekort... 30 10.2.4... 30 Numedalsrute som nasjonal sykkelrute... 30 10.2.5... 30 Støtte eksisterende og nye arrange... 30 menter... 30 10.2.6... 30 Identifisere og etablere nye arrangement.... 30 10.2.7... 30 Vurdere muligheter for nye attraksjoner... 30 10.2.8... 31 Bedre veiforbindelse Fv. 40... 31 10.2.9... 31 Miljø-sertifisering... 31 11. Forslag til tiltak Handel/servering... 31 11.1 Videreføring av igangsatte/eksisterende tiltak... 32 11.1.1... 32 Julemarked på Rødberg... 32 11.1.2... 32 Handelsdager med langåpent... 32 11.1.3... 32 Levering av varer til fritidsboliger... 32 11.2 Nye tiltak... 32 11.2.1... 33

Ferske råvarer og bredere sortiment av varer... 33 11.2.3... 33 Utvidet serveringstilbud... 33 11.2.4... 33 Apotek... 33 11.2.5... 33 12. Forslag til tiltak Øvrige tiltak... 33 12.1 Videreføring av eksisterende og nye tiltak... 34 12.1.1... 34 Bruk av lokalt næringsliv ved innkjøp... 34 12.1.2... 34 Avfalls-håndtering... 34 12.1.3... 34 Økt verdiskaping for tre... 34 bearbeidende næringer... 34 12.1.4... 34 Vernet natur som ressurs for lokal verdiskaping... 34

1 1. INNLEDNING FØRINGER FOR ARBEIDET 1.1. Innledning Reiseliv og handel er viktige næringer i Nore og Uvdal. Nore og Uvdal er en av landets største fritidsboligkommune, og fritidsboligeiere og brukere er således en svært viktig målgruppe for handels- og servicenæringen, øvrig næringsliv og kommunen i helhet. Nore og Uvdal er ikke et utpreget reisemål for gjennomreisende, og det tradisjonelle reiselivet (varme senger med fullservice som høyfjellshotell og fjellstuer) har hatt en nedgang. Fritidsboliger og selvhushold har overtatt store deler av markedet. Nore og Uvdal er en nasjonalparkkommune. Kommunens store utmarksressurser, natur og naturbruk er viktigste trekkplaster og grunnlaget for både fritidsboligbrukere og for det tradisjonelle reiselivet. God infrastruktur og tilrettelegging knyttet til naturbruk er vesentlig for Nore og Uvdals attraktivitet. Nasjonalparken Hardangervidda og Langedrag Naturpark er viktige fyrtårn for turismen. Et levende landbruk med pleie av kulturlandskapet, lokal matproduksjon og gårdsturisme, samt jakt, fiske og naturguiding er av betydning for Nore og Uvdals attraktivitet, både overfor turister, fritidsboligbrukere og lokalbefolkning. Det samme er fortsatt bevaring og ivaretakelse av middelaldergårder og bygninger. For å lykkes med vekst i besøksnæringen, herunder reiseliv og handel i Nore og Uvdal, så er en avhengig av: Å være synlig i markedet Ha attraktive produkter og tilbud

2 God kvalitet i alle ledd for å sikre gjenbesøk og god omtale De foreslåtte tiltakene i denne tiltaksplanen er i stor grad hensyntatt tilbakemeldinger fra de næringsdrivende i Nore og Uvdal gjennom kartlegging og møter i prosessen vinteren 2015. Videre er innspill fra fritidsboligeiere gjennom en egen undersøkelse sendt ut til disse, tatt med. Kommunale og fylkeskommunale føringer er også hensyntatt. De foreslåtte tiltakene i denne tiltaksplanen vil i sum bidra til synlighet og kunnskapsheving for å sikre gode kvalitative og attraktive kommersielle og ikkekommersielle tilbud og produkter i Nore og Uvdal. Tiltakene må løses i fellesskap mellom kommunen, næringsselskapet og næringslivet. I tillegg er lokalbefolkningens holdning som vertskap og ambassadører viktig, både med hensyn til ivaretakelse av egen eiendom samt formidling om Nore og Uvdal sine produkter og tilbud. 1.2. Målsetting med strategien Målsetting med strategien: Målsettingen med strategien er å synliggjøre satsinger som bidrar til at Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst. Gjennom tiltakene presentert i strategien, og med motivasjon og innsatsvilje til stadig forbedring fra alle involverte aktører (kommune, bedrifter, næringsselskap, øvrige lag/organisasjoner og lokalbefolkning) skal Nore og Uvdal utvikles til å bli en sterk reiselivs- og fritidsboligkommune. Det er en målsetting å sikre et bærekraftig næringsliv for besøksnæringen i Nore og Uvdal ved å tilby produkter og opplevelser av god kvalitet for å sikre fremtidige arbeidsplasser og bosetting i kommunen. Hovedmål: Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål og en attraktiv fritidsboligkommune. Delmål: Vekst for besøksnæringene i form av økt omsetning og økt gjestedøgn. Økt kvalitet på alle produkter og tjenester som tilbys. Stolthet over å bo, arbeide og ha fritidsbolig i kommunen.

3 1.3. Bakgrunn Reiseliv og handel er viktige næringer i Nore og Uvdal kommune. Utviklingen i hyttebruken, hyttebyggingen og øvrig reiseliv er avgjørende for utviklingen i handelsbransjen og andre tjenesteytende næringer i kommunen. Høy bruksfrekvens på hyttene er avgjørende fra utviklingen i handelsbransjene og andre tjenesteytende næringer i kommunen. Kommunestyret vedtok 20. oktober 2014 utarbeidelse av en samordnet strategi for reiseliv og handel i kommunen. Herunder inngår også hyttenæring. Strategien skal inneholde en handlingsplan med forslag til tiltak. Tiltaksplanen vil legge føringer for eventuelt bruk av kommunal støtte til næringsutvikling. Tiltaksplanen revideres hvert andre år, samtidig med revidering av handlingsprogrammet for næringsplanen. Denne planen er utarbeidet av Norsk Turistutvikling AS på oppdrag fra Nore og Uvdal kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid med kommunen og Nore og Uvdal Næringsselskap. Næringslivet i Nore og Uvdal har også vært involvert gjennom kartleggingsskjema og møter. Hensikten med strategien er å definere bærekraftige og langsiktige utviklingsmål for reiselivsnæringen, samt definere konkrete tiltak for å nå disse målene. Strategien viser hvordan kommunen vil prioritere bruk av ressurser og økonomiske virkemidler, samt hvordan næringslivet og øvrige samarbeidsparter kan involveres i utviklingen av reiselivet, opplevelsesproduksjon og handelsnæring i kommunen. 1.4. Føringer Nore og Uvdal kommune markedsføres under slagordet Uvdal Tettere på Naturen. Slagordet er en naturlig føring for strategien og handlingsplanen. Strategien må også følge overordnede kommunale og fylkeskommunale planer. Kommunale føringer er: Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021 Kommunens samfunnsdel har bl.a. følgende satsingsområder og målsettinger: a) Folkehelse og bolyst o Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggerne og potensielle innflyttere i alle aldre. b) Næringsutvikling og arbeidsplasser o Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling. o Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden. o Nore og Uvdal skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte. Næringsplan 2011-2021

4 Overordnede målsettinger er bl.a.: o En bærekraftig samfunnsutvikling o En positiv utvikling av det lokale næringslivet o At det skapes trivsel for kommunens innbyggere og tilreisende En av strategiene er: 6.1.2 Utvikling innen besøksnæringer. Besøksnæringer er definert som reiseliv, aktiviteter og handel. Overordnet målsetting er vekst innen besøksnæringene i planperioden. Bevisene for vekst kan måles gjennom: o Økt antall gjester på fyrtårnene o Økt antall hytter o Økt antall høystandardhytter blant eksisterende hytter (oppgradert med innlagt vann og avløp) o Økt antall overnattingsdøgn i kommersielle overnattingsbedrifter o Økt omsetning og økt antall bedrifter med overskudd innen besøksnæringene o Positiv vekst i antall arbeidsplasser innen besøksnæringene. Mål 1: Vekst og økt attraktivitet for kommunen som hytteområde, reisemål og stoppested. Mål 2: Økt handel. Mål 3: Økt tilbud av attraktive aktiviteter, overnattings- og serveringstilbud. Flere av de øvrige strategiene i næringsplanen er også av relevans for besøksnæringen, bla. strategier og tiltak innen kommunikasjon, infrastruktur, samferdsel, kunnskapsutvikling og steds- og områdeutvikling (omdømmebygging). Masterplan Uvdal 2030 Reisemålsprosjektet Uvdal 2030 har utarbeidet en masterplan for utviklingen av Uvdal som reisemål. Reiselivet og fritidsbolignæringen er av bærebjelkene i Nore og Uvdals næringsliv. En langsiktig og målrettet satsning på reiselivet vil være helt avgjørende for en positiv utvikling av kommunen. En satsing på reisemålsutvikling skal bidra til å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetting i Nore og Uvdal. Visjonen er: Uvdal skal være en unik familiedestinasjon gjennom å tilby nære og varierte friluftsopplevelser med fokus på kvalitet, lokal tradisjon og miljø tuftet på ansvarlighet og bærekraft. Regionale føringer er: Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud Buskerud skal legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig næringsutvikling og være et foregangsfylke innen verdiskaping og næringsutvikling. Planen gjelder for hele Buskerud innen alle bransjer. Bærekraftig verdiskaping er et premiss som styrer valg av satsingsområder. Dvs. si at de prioriterte

handlingene ikke skal forringe muligheten for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Skal ressursene og kompetansen nyttes for å øke verdiskaping og produktivitet, må bedriftene og offentlig sektor være tilrettelagt slik at alle kan jobbe der, uavhengig av funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Et mangfold i form av alder, kjønn, faglig bakgrunn, fysisk funksjonsevne og etnisk bakgrunn kan føre til mer innovasjon på alle nivå. Næringslivet er avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilkår fra det offentlige, og hvor offentlig sektor fremmer verdiskaping. 5 Regional delplan for reiselivet i Buskerud Buskerud er det første fylket i Norge som utarbeidet en regional delplan for reiselivet. Reiselivet i Buskerud har tre hovedutfordringer: a) Bli mer bærekraftig b) Omsette kundebehov i kjøpsbare produkter c) Bli attraktiv for arbeidstakere og investorer Hovedmålet er at reiselivet i Buskerud skal være best i landet på kvalitet, verdiskaping og internasjonal konkurransekraft. Utviklingen skal være bærekraftig. 1.5. Organisering og utarbeidelse av strategien Nore og Uvdal kommune har hatt ansvaret for og er eier av planen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av: Terje Halland, næringskonsulent Nore og Uvdal kommune (leder) Grete Blørstad, kommuneplanlegger Nore og Uvdal kommune Stein Rudi Austheim, turist- og markedssjef Nore og Uvdal næringsselskap. Norsk Turistutvikling AS v/kjell O. Solbakken har vært prosessleder. Utarbeidelse av plandokumentet har blitt ivaretatt av Anne Anmarkrud Lier i Norsk Turistutvikling AS. Næringsaktører i kommunen har vært involvert gjennom besvarelse av kartleggingsskjema og deltakelse i tre orienterings- og arbeidsmøter. Målsettingen med kartleggingen og møtene har vært å få innspill fra næringslivet og grunneiere i denne prosessen, slik at det blir en strategi som er forankret både hos kommunen, næringsselskapet og næringslivet. 1.6. Definisjoner Reiselivsnæring Reiselivsnæringen består av flere bransjer med tilbydere innen overnatting, servering, transport, attraksjoner/opplevelser/aktiviteter og formidling. Sammen leverer de ulike tilbyderne et mer eller mindre komplett reiselivstilbud til markedet. Besøksnæring

6 Denne planen omhandler besøksnæringen. Det er i denne sammenheng definert som næring innen overnatting, servering, aktiviteter, gårdsturisme, øvrig reiseliv og handel. Bærekraftig reiseliv Ifølge Regional delplan for reiselivet i Buskerud er en utvikling mot et mer bærekraftig reiseliv hovedmålet for videre vekst i regionens reiseliv. De 10 bærekraftprinsippene er: Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet Å bevare og videreutvikle landskapskvaliteter, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes. 3. Biologisk mangfold Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse. 4. Rent miljø og ressurseffektivitet Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser. Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting. 6. Lokal kontroll og engasjement Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv. 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. 8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. Økonomisk levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskaping Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt. 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv. Kilde: UNWTO/Innovasjon Norge

Disse 10 bærekraftprinsippene legges til grunn og er førende for utviklingen av besøksnæringen i Nore og Uvdal. 7

8 2. NÆRINGSLIVET I NORE OG UVDAL 2.1. Kort om Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune ligger øverst i Numedal, og deltar i Kongsbergregionsamarbeidet. Kommunen har ca. 2 500 innbyggere, og ca. 3 800 fritidsboliger. Målt i areal er Nore og Uvdal med sine ca. 2 500 km 2 den største kommunen i Buskerud fylke, og den fjerde største kommunen på Østlandet. Kommunen er langstrakt med bygdene Tunhovd, Nore, Rødberg og Uvdal. Kommunesenteret Rødberg med sine ca. 500 innbyggere er Numedals største tettsted. Reiseavstanden til Kongsberg er ca. 100 km, dvs. ca. 1 ½ times reisetid, og til Oslo er det ca. 200 km med ca. 2 ½ timers reisetid. Tilsvarende er det ca. 320 km til Bergen med ca. 4 timers reisetid. Uvdal har dermed potensial for å tiltrekke seg befolkningsrike markeder fra både Østlandet og Vestlandet. Nore og Uvdal er en av landets 33 nasjonalparkkommuner (beskyttet tittel). Store deler av Hardangervidda Nasjonalpark ligger innenfor kommunens grenser. I tillegg ligger deler av Trillemarka naturreservat i kommunen. I kommunen er det gode muligheter for friluftsliv, vandring, jakt og fiske om sommeren og gode skimuligheter vinterstid i et omfattende nett av preparerte skiløyper i hele kommunen samt alpintilbud i Uvdal. Numedal med Nore og Uvdal kommune kalles Middelalderdalen. Dalføret er det dalføret i Norge som har flest trebygninger fra denne tiden (fra før år 1537). Dette omfatter både Stavkirker og bygninger som er samlet ved Nore og Uvdal Bygdetun. I tillegg finnes en del private bygninger fra Middelaldertiden.

9 Landbruket er en stor næring og basisressurs i kommunen. Landbrukets besøksnæring som gårdsturisme, seterutleie/ seterbesøk, jakt, fiske, gårdsutsalg og landskapspleie er av stor betydning for trivsel og aktivitet for turister og fritidsboligbrukere. 2.2. Kort om næringslivet i Nore og Uvdal Det ble i februar 2015 foretatt en kartlegging av bedrifter og næringsliv i kommunen. Kartleggingen viste bl.a.: Bedriftens omsetning år 2014 Under 2 mill. kr 2-5 mill. kr Over 6 mill. kr 30% 30% 40% 0% 20% 40% 60% 30 % av de som svarte på kartleggingen hadde en omsetning i 2014 på under 2 millioner kroner. 40 % hadde en omsetning på 2-5 millioner kroner, mens de resterende 30 % hadde en omsetning på 6 millioner kroner eller mer. Majoriteten av bedriftene i Nore og Uvdal er mindre eller mellomstore bedrifter. Kartleggingen viste videre at det er i gjennomsnitt 4 årsverk pr. bedrift. Dette inkluderer et bredt spekter av bransjer, som bl.a. handel, bygg og anlegg, jordbruk/skogbruk, overnatting og servering. Denne strategien begrenser seg til reiselivsnæring (overnatting, servering, aktiviteter, gårdsturisme), handel og fritidsbolignæring. 2.2.1 HANDEL Rødberg er handelssentrum i kommunen med flere butikker i ulike bransjer, som for eksempel innenfor matvare, sport, elektro, leker, klær, bokhandel, maling, interiør og bilforretninger. Det finnes også utsalg av lokalprodusert mat. I tillegg finnes bakeri og serveringsbedrifter, samt tjenesteleverandører som frisør, kino og bibliotek. I 2011 åpnet vinmonopol, og en ny Kiwibutikk har åpnet. Dette har bidratt til å styrke Rødberg sentrum og eksisterende handels- og serviceforretninger. Det er videre matvareforretninger og enkelte spesialforretninger ved Nore, Uvdal og Tunhovd, i nærheten av turistbedrifter og fritidsboligområder. Det finnes flere produsenter av lokalmat og gårdsbutikker med egne utsalg. Ellers er det bl.a. byggevarehandel, traktor- og landbruksutsalg, landbruksverksted og bilforretninger i kommunen. I følge en fritidsboligundersøkelse for Nore og Uvdal gjennomført april 2015 savnes apotek og ferskvarer på dagligvareforretninger, samt større dagligvareforretning, bakeri og bensinstasjon på Tunhovd, samt utsalg av nødvendige matvarer ved alpinsenteret i Uvdal. Handelsbedriftene bidrar til et helhetlig tilbud for turister, tilreisende og fritidsboligbrukere.

10 TABELL 1: Omsetning pr. innbygger i detaljhandel (kr) År 2008 År 2013 Endr. i % 2008-2013 Hele landet 69 540 75 678 9 % Nore og Uvdal 48 539 62 195 28 % Gol (høyest omsetning i Buskerud) 125 095 136 315 9 % Hole (lavest omsetning i Buskerud) 28 464 28 437 0 % Kilde: SSB.no Gjennomsnittlig omsetning pr. innbygger for detaljvarehandel i Nore og Uvdal var ca. kr 62 000 i 2013. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet, og omtrent på snittet for Buskerud. Nore og Uvdal ligger på 12. plass i Buskerud. Generelt på landsbasis er det en tendens til at kommuner som har mange fritidsboliger og/eller er en stor reiselivskommune, har gjennomsnittlig høyere detaljhandelomsetning pr. innbygger enn andre kommuner. Gol er den kommunen i Buskerud som har høyest omsetning pr. innbygger, dernest følger Hemsedal og Hol. Drammen kommer først på en 4. plass, og Kongsberg på 9. plass. Hole, som både har færre fritidsboliger og et mindre utbygd handelstilbud, har lavest omsetning pr. innbygger i fylket. Reiselivsnæringen, fritidsbolignæringen og handels- og servicenæringen er gjensidig avhengig av hverandre. Jo flere turister og fritidsboligturister som kommer til Nore og Uvdal, og jo lenger disse oppholder seg i kommunen, desto mer vil disse også handle og benytte servicetilbud som finnes i kommunen. Og i motsatt fall; færre turister og hyttebrukere vil føre til reduserte inntekter for handels-, service-, bygg- og anleggsnæring. Sesongvariasjonene som tradisjonelt har vært i reiselivs- og hyttenæringen, gir også utslag og utfordringer for lokal handelsnæring. 2.2.2 OVERNATTING Reiseliv er et prioritert satsingsområde i kommunen. Reiselivet har over lang tid vært viktig for Nore og Uvdal. Det er i hovedsak natur og kultur som er grunnlaget for reiselivet. I kommunen finnes flere overnattingsbedrifter innenfor camping, hotell, fjellstuer, pensjonat og gårdsturisme. Gjennom planer og vedtak i kommunen ble øvre Uvdal fra midten av 80-tallet utpekt til det området som skulle utvikles med tung reiselivsutbygging. I kommunen er det ca. 1400 varme senger. Dette inkluderer hotell, fjellstuer, pensjonat, camping mv. Uvdal har vært et prioritert satsingsområde. I Øvre Uvdal er det ca. 600 varme senger (inkluderer både fullservice og selvstell).

11 TABELL 2: Hotell, pensjonat og lignende overnattingsbedrifter Hotell År 2013 År 2014 Endring (antall) Endr. i % Hele landet 19 767 163 20 435 106 667 943 3,4 Buskerud 1 334 748 1 292 444-42 304-3,2 Telemark 470 500 468 228-2 272-0,5 Oppland 1 215 052 1 197 472-17 580-1,4 Kilde: Statistikknett.no Innlandsfylkene Buskerud, Oppland og Telemark har alle hatt en nedgang i gjestedøgnsutviklingen i hotell fra år 2013 til 2014. 30000 25000 20000 15000 10000 5000 Antall gjestedøgn. Hoteller og lignende overnattingsbedrifter. 0 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Hotell og andre lignende overnattingsbedrifter i Nore og Uvdal har hatt en betydelig og nedgang i antall gjestedøgn de siste år. Det finnes ikke offentlig tilgjengelig statistikk for 2014. Årsaken er at det er igjen færre enn tre statistikkpliktige overnattingsbedrifter i kommunen, og gjestedøgnstallene blir dermed ikke registrert. (Av anonymitetshensyn offentliggjør ikke SSB gjestedøgn med mindre det er minst tre bedrifter i en kommune). Kilde: Statistikknett.no Også den store reiselivsnabokommunen Hol, har hatt en nedgang i antall gjestedøgn de siste tre år, om enn i noe mindre omfang. Det samme har hele regionen Hallingdal sett under ett. I Hallingdal har det vært nedgang i hotellgjestedøgn siden år 2010. Menon utarbeidet i 2012 en rapport 1 hvor det oppsummeres at distriktskommunene i Buskerud over de siste år har tapt svært mange kommersielle gjestedøgn, og utviklingen har og gått mot svakere økonomi i overnattings- og serveringsbransjen. Flere reiselivsbedrifter i distriktene har begrensede ressurser til investeringer, produktutvikling og markedsutvikling. I stedet for å investere i fremtiden, er mange tvunget til å kutte kostnader for å få driften til å gå rundt. I den samme rapporten fra Menon trekkes det frem at det er en tendens til at gjestedøgn ved selvstellsenheter øker, i motsetning til tradisjonelle høyfjellshoteller. For å få midler til utbedring og for å få et reiselivsanlegg i tråd med trender og markedets ønsker og behov, kan det være nødvendig for enkelte tradisjonelle 1 1 Menon-publikasjon nr 20/2012 Strukturendringer og markedssituasjon i distriktsreiselivet i Buskerud.

12 reiselivsbedrifter (som fjellstuer og høyfjellshotell) å seksjonere og selge ut deler av hotellrommene, og tilpasse bygningsmassen etter nye krav. For å kunne gjøre dette er reiselivsbedriftene avhengig av politisk vilje og offentlig administrasjons tillatelse, ikke bare i kommunen, men også hos Fylkesmannen. I 2013 hadde hoteller og lignende overnattingsbedrifter (utenom campingplasser, hyttegrender og DNT-hytter) i kommunen en kapasitetsutnytting på 24 % på rom og 15 % på senger. Det finnes ikke offisielle tall for 2014 pga. for få statistikkpliktige overnattingsbedrifter. Nore og Uvdal spesielt har høy sesongvariasjon (jfr. Menons rapport 20/2012). Store sesongvariasjoner gir utfordringer knyttet til stabil arbeidskraft. Faste kostnader fordeles over færre måneder og svekker overskudd og midler til videreutvikling av bedriften. Når det gjelder gjestedøgn for DNT-hytter i kommunen, har det i perioden 2008-2014 vært et mer stabilt nivå på antall gjestedøgn. De tre betjente DNT-hyttene Lågaros, Rauhelleren og Mårbu hadde til sammen ca. 7000 gjestedøgn i 2014. TABELL 3: Camping og hyttegrender Camping/ hytter År 2013 År 2014 Endring (antall) Endr. i % Hele landet 9 475 853 9 882 018 406 165 4,3 Buskerud 90 3416 1 037 567 134 151 14,8 Telemark 519 217 638 511 119 294 23,0 Oppland 1 291 398 1 236 553-54 845-4,2 Nore og Uvdal 17 769 18 411 642 3,6 Hol 95 314 101 386 6 072 6,4 Kilde: Statistikknett.no For camping og hyttegrender er utviklingen fra år 2013 til år 2014 bedre enn for hoteller og lignende overnattingsbedrifter. Pga. omlegging av statistikken hos SSB i 2012 for camping og hyttegrender, kan ikke tallene sammenlignes med tidligere år, men tendensen viser samme positive utvikling. Buskerud fylke sett under ett hadde en økning på ca. 15 % fra år 2013 til år 2014. Nore og Uvdal hadde også en positiv økning i camping- og hyttegrendstatistikken i samme periode på nær 4 %. Det finnes også flere serveringssteder og aktivitets- og opplevelsesbedrifter. Av sistnevnte kan nevnes Langedrag Naturpark, Uvdal alpinsenter, Nore og Uvdal Bygdetun og stavkirker. Det holdes også flere arrangementer som festivaler gjennom året. Attraksjonene, aktivitetsbedriftene, arrangementene og serveringsbedriftene er viktige for attraktiviteten for Nore og Uvdal som besøksmål, og bidrar til økt oppholdslengde for fritidsboligbrukere og turister.

13 2.2.3 OPPLEVELSER/AKTIVITETER/ARRANGEMENTER Av kommersielle aktiviteter og opplevelsestilbud kan nevnes Langedrag Naturpark, alpinsentre i Uvdal, Nore og Uvdal Bygdetun og Uvdal og Nore stavkirker. Et av Nore og Uvdals fyrtårn er Langedrag Naturpark ved Tunhovd. Dette er den mest besøkte attraksjonen sommerstid. I tillegg til å være åpent for ordinært publikum, arrangeres også ride-, aktivitets- og familieleire, samt leirskole. Bedriften har rundt 60 70 000 besøkende i året. På Nore og Uvdal Bygdetun var det ca. 3 700 betalende besøkende i 2013. Bygdetunet er samlokalisert med Uvdal stavkirke, som er trekkplasteret. Det er lavere besøkstall ved Nore stavkirke. Videre tilbys det kommersielle aktiviteter sommerstid som rafting, motorsport, hesteaktiviteter, fjellguiding, gårdsbesøk, jakt og fiske. Uvdal har alpintilbud på begge sider av dalen. Alpinsentrene har vel 600 besøkende i gode helger og ca. 1100 besøkende på toppdagene i vinter- og påskeferiene. Utfordringen er å tiltrekke seg flere besøkende i de tidligste månedene i sesongen. I Nore og Uvdal er det flere faste årlige festivaler/arrangement, som for eksempel Middelalderuka, Fjellmatfestivalen, Rødbergdagen, lokalmatfestival, handelens dag og Numedalsrally. Middelalderuka i Numedal hadde et besøkstall på ca. 5 870 i 2013 fordelt på 50 arrangement. Av ikke-kommersielle aktiviteter er skiløyper om vinteren svært viktig. Nore og Uvdal er i dag blant de 10-15 største fjellkommunene for langrenn mht. oppkjørte km langrennsnett. Det kjøres opp årlig ca. 400 km med langrennsløyper i kommuner, med noe varierende hyppighet og i ulike standarder. Det er imidlertid en mangel på tidligløyper. En av hovedutfordringene er å sikre stabil økonomisk drift av langrennsnettet. 2.2.4 ORGANISERING Nore og Uvdal Næringsselskap SA (NUS) har ca. 120 medlemmer fra mange ulike bransjer, og er et samlende organ for hele næringslivet i Nore og Uvdal. Selskapet ble stiftet i 2008. NUS har tre hovedarbeidsområder; næringsutvikling, samfunnsutvikling og destinasjonsutvikling. Nore og Uvdal kommune finansierer driften av selskapet. Næringslivets bidrag går til markedsføring og destinasjonsutvikling. Miljøringen SA er et privat samarbeid mellom grunneiere og utbyggere i øvre Uvdal. Miljøringen ble stiftet i 2009.

14 3. FRITIDSBOLIGER 3.1. Fritidsboligstatistikk Nore og Uvdal er en av Norges største fritidsboligkommuner med nær 3 800 fritidsboliger. Nore og Uvdal er med dette den 10. største fritidsboligkommunen i landet. I følge SSB er det ca. 1 560 boliger og ca. 1 130 husstander/privathusholdninger i kommunen. Dette betyr at det er vesentlig flere fritidsboliger enn boliger og flere fritidsbolighusstander enn lokale husstander. Oppføring av hyttene og bruken av hyttene er en viktig ressurs for handel- og reiselivsnæring, byggevirksomhet samt for grunneiere/landbruk/naturbasert næring. Hytteturisten er en prioritert målgruppe i Nore og Uvdal kommune, og det er en målsetting å forlenge hytteturistenes oppholdstid og forbruk. Grunneiere, utbyggere, næringsselskapet, kommunen og øvrige næringsaktører har hatt en langsiktig strategi og hatt utvikling av fritidsbolignæringen som et satsingsområde over lang tid. Dette har bl.a. medført at Kronprinsparet valgte å kjøpe fritidsbolig i Fjellsnaret i Uvdal. Dette har bidratt til å sette Nore og Uvdal på kartet, og har gitt destinasjonen og kommunen økt positiv oppmerksomhet. TABELL 4: Antall fritidsboliger År 2000 År 2005 År 2015 Endring 2000-2015 Hele landet 347 726 374 470 419 246 21 % Buskerud 37 415 40 510 44 873 20 % Telemark 22 617 24 466 29 325 30 % Oppland 37 600 41 651 47 522 26 % Nore og Uvdal 3 151 3 472 3 774 20 % Kilde: SSB.no I Buskerud og resten av landet sett under ett har det vært en positiv økning i antall fritidsboliger fra år 2000 til 2015. Det samme gjelder for Nore og Uvdal. 50 40 30 20 10 0 Antall fullførte nye fritidsbygninger i Nore og Uvdal. År 2010-2014 41 47 36 23 19 2010 2011 2012 2013 2014 Det er også en positiv utvikling i antall fullførte nye fritidsboliger. I løpet av årene 2010-2014 er det bygget totalt 166 nye fritidsboliger. Antall solgte fritidsboliger har holdt seg forholdsvis stabilt, med 54 solgte i 2015 og 51 solgte i 2010.