UTILSIKTEDE FLYTTINGER

UTILSIKTEDE FLYTTINGER 2013-15 RAPPORT UTILSIKTEDE FLYTTINGER 2013-15 I BUFETAT, REGION VEST OG SØR Undersøkelsen ble gjennomført av Bufetat, region vest blant fosterforeldre i de to regionene. Side 1

FORORD I dag bor det rundt 11 200 barn og unge i fosterhjem i Norge. De aller fleste blir boende i fosterhjemmet til de er klare for voksenlivet. Hvor mange plasseringer som ender med utilsiktet utflytting finnes det ikke eksakte tall for. Det er gjort noe forskning på utilsiktede flyttinger fra norske fosterhjem. Men praksisfeltet, både det kommunale og det statlige barnevernet, erkjenner at man ikke har god nok kunnskap om hvorfor utilsiktede flyttinger skjer og hvordan de kan motvirkes. Samtidig vet vi at utilsiktede flyttinger i mange tilfeller innebærer betydelige påkjenninger for fosterbarn og fosterforeldre. Målet med undersøkelsen som presenteres i denne rapporten er å få kunnskap som kan bidra til at barn og unge blir boende i fosterhjemmet, og bidra til å motvirke at krevende situasjoner ender med utflytting. Rapporten er basert på svar fra fosterhjem i åtte fylker: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest- Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. I alt ble undersøkelsen sendt ut til over 4 500 fosterforeldre. 282 av dem som svarte hadde opplevde at flyttingen fra fosterhjemmet skjedde tidligere enn planlagt i perioden 2013-2015, på grunn av vanskeligheter. 167 av fosterhjemmene som svarte opplevde nesten utilsiktet flytting i denne perioden. 76 prosent av fosterhjemmene som svarte er kommunale. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i juni, august og september 2015, og ble gjennomført av en arbeidsgruppe med fire saksbehandlere/ledere fra kommunal barneverntjeneste og fire rådgivere/ledere fra Bufetat. Rapporten dekker flere temaer, og viser at fosterforeldre som har erfart utilsiktede flyttinger er sterkt kritisk til noen deler av oppfølgingen, og relativt positiv til andre deler. Det er også ulik erfaring fra fosterhjem til fosterhjem i vurderingen av oppfølgingen de har fått. Arbeidsgruppen anbefaler at det kommunale og det statlige barnevernet ser på hvordan vi sammen kan arbeide for å redusere antall utilsiktede utflyttinger, blant annet hvordan barnevernet kan gi bedre informasjon før plassering og hvordan det kan settes inn gode tiltak når det oppstår kritiske perioder i hjemmet. Bergen, 18. oktober 2016 Mallin Østerhus, leder (Fosterhjemstjenesten Bufetat, region vest) Lilly Anne Håversen (Sandnes barneverntjeneste) Margaret Riley (Stavanger barneverntjeneste) Anne B. Surdal (Gjesdal barneverntjeneste) Venke Corneliussen (Stavanger barneverntjeneste) Kjetil Aas (Fosterhjemstjenesten, Bufetat, region vest) Janne Haugstad Bø (Fosterhjemstjenesten, Bufetat, region vest) Trond Nygard-Sture (Bufetat, region vest) Side 2

INNHOLD 1 SAMMENDRAG 4 2 BAKGRUNN 5 2.1 Hvordan og hvorfor arbeidet startet 5 2.2 Arbeidsgruppen 5 2.3 Litteratur 6 2.4 Tilbud om deltakelse til de andre regionene 6 2.5 Forskningsprosjekt ved UiB 6 2.6 Presentasjon av resultater 6 3 METODE 6 4 RESULTATER: TABELLER OG KOMMENTARER 8 4.1 Generelle spørsmål om hjem, fosterbarn og bakgrunn 9 4.2 Opplæring, utdannelse og arbeidserfaring 13 4.3 Informasjon til fosterhjemmet før plassering 15 4.4 Samarbeidet med barnevernet og andre instanser 17 4.5 Vurdering av nytten av hjelp og bistand til fosterhjemmet 20 4.6 Utflytting beslutning og årsaker 24 4.7 Tiltak for å hindre utflytting 28 4.8 Etter utflytting oppfølging og holdning til ny plassering 33 5 VEIEN VIDERE HVA BØR GJØRES? 34 Side 3

1. SAMMENDRAG Forslaget til å gjennomføre undersøkelsen kom fra Mallin Østerhus, leder for Fosterhjemstjenesten region vest. Bakgrunnen er at vi vet for lite om årsaker, oppfølging og hvilke tiltak som kan motvirke kriser som ender i utilsiktet flytting (brudd). Arbeidsgruppen valgte en definisjon av utilsiktet flytting fra «Utilsiktet flytting fra fosterhjem - En litteratursammenstilling» (Elisabeth Backe-Hansen, Øivin Christiansen & Toril Havik, NOVA-notat nr. 2/2013): «En utilsiktet flytting innebærer at flyttingen fra fosterhjemmet skjer tidligere enn planlagt og på grunn av vansker som har oppstått.» Rapporten omfatter svar fra tre undersøkelsen med svar fra 449 fosterhjem fra to regioner i Bufetat; region vest og sør. Av disse har 282 erfart utilsiktet flytting og 167 fosterhjem har nesten opplevde utilsiktet flytting. Vi vurderer dette som et godt grunnlag for analyser. Muligheten for å sammenligne gruppen som har erfart brudd med gruppen som unngikk det (ofte i siste liten) har gitt anledning til interessante diskusjoner. Et stort flertall av dem som har svart er/var kommunale fosterhjem (65 til 84 prosent), og erfarte brudd/nesten brudd i perioden 2013-15. Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra undersøkelsen er den sterke mistilliten som en del fosterforeldre har til ansatte i barnevernet. Dette går først og fremst på den informasjonen fosterforeldre mener de fikk om barnet før plassering. Her svarte en av fire fosterforeldre at «Barnevernet holdt tilbake informasjon om barnet» før plassering. Rundt halvparten svarte at de fikk for lite informasjon, mens 12 til 20 prosent mente de fikk feil informasjon. Uavhengig av hva som er realiteten her, forteller dette resultatet om en stor tillitskrise mellom fosterhjem og oss i Bufetat og barneverntjenesten. Dette er en stor utfordring for oss som jobber med fosterhjem. Andre viktige resultater er bruken av tiltak i den kritiske fasen i håp om å unngå brudd. Fosterforeldre svarer at det i mange tilfeller er forsøkt få eller ingen tiltak i den kritiske fasen. Men der det er forsøkt, rapporterer mange om god effekt for noen av tiltakene. Det er også verdt å merke seg at fosterhjem som unngikk brudd i siste liten i langt større grad rapporterer om tiltak som er satt inn og som har hatt positiv effekt. Mange av fosterhjemmene som har svart mener at oppfølgingen de har fått etter brudd er dårlig. Dette var bare en kort oppsummering av en liten del av undersøkelsene. Rapporten omfatter mange andre tema også; opplæring, fosterhjemmenes utdanning og erfaring, informasjon til fosterforeldre, samarbeidet med barnevernet, nytten av tiltak og kurs, etc. Arbeidsgruppen takker fosterforeldrene for viljen til å dele sine erfaringer. Side 4

2. BAKGRUNN 2.1 Hvordan og hvorfor arbeidet startet De aller fleste barn i Norge vokser opp sammen med sine foreldre. For noen barn blir forholdene (omsorgen) i hjemmet så dårlig at de ikke kan bo hjemme. Når barnevernet skal bistå familier i disse vanskelige situasjonene er fosterhjemsplassering et mest brukte tiltaket. Det er ofte krevende for et barn å flytte inn i et nytt og ukjent miljø. Det er også en stor omstilling for de voksne å få et barn inn i sitt hjem. Noen ganger ender det med at barnet flytter før planlagt. Utilsiktede utflyttinger fra fosterhjem er ofte en påkjenning for både fosterbarn og fosterforeldre, og gjerne også for biologiske foreldre. For barneverntjenestene og Bufetat innebærer det et betydelig merarbeid å finne et nytt tilbud til fosterbarna som flytter ut. Bufetat, region vest var urolig for at antallet utilsiktede flyttinger økte. Per i dag finnes det ikke noen felles oversikt over antall utilsiktede flyttinger. Årsaken er at det er kommunene som får melding om dette. Og det finnes ikke noe system for felles rapportering per i dag. Tidligere ble utilsiktede flyttinger rapportert inn til SSB. Men det ble reist spørsmål ved kvaliteten på tallene, blant annet fordi det var ulik forståelse av hva som skulle betraktes som utilsiktet flytting. Barnevernet har en god del kunnskap og erfaring med utilsiktede flyttinger. Samtidig erkjenner vi at vi ikke vet nok hverken om årsakene, effekten av tiltak for å motvirke flytting og hvordan fosterforeldrene opplever dette. Målet med undersøkelsen er derfor å utvide kunnskapen om dette i et forsøk på å bli bedre til å håndtere situasjoner som kan ende i utilsiktede flyttinger. Arbeidsgruppen satte følgende mål: Finne viktige faktorer som øker faren for utilsiktet flytting. Finne faktorer som øker sjansen for at problemer ikke fører til utilsiktet flytting. Avdekke hvilke tiltak som bidro til at det ikke ble flytting Avdekke forhold ved hjemmet som bidro til at det ikke ble brudd Identifisere «gode intervensjoner» Rapporten inneholder data fra tre undersøkelse; to blant fosterforeldre region vest og en i region sør. Se kapittel 3. Metode for bakgrunnen for dette. Undersøkelsene ble gjennomført i juni 2015. 2.2 Arbeidsgruppen Det var viktig å sikre bred kompetanse fra kommunalt og statlig barnevern i arbeidsgruppen. Deltakere var Mallin Østerhus (Fosterhjemstjenesten Bufetat, region vest, leder for gruppen), Lilly Anne Håversen (Sandnes barneverntjeneste), Margaret Riley (Stavanger barneverntjeneste), Kjetil Aas (Fosterhjemstjenesten, Bufetat region vest), Anne B. Surdal (Gjesdal barneverntjeneste), Janne Haugstad Bø (Fosterhjemstjenesten, Bufetat region vest), Venke Corneliussen (Stavanger barneverntjeneste) og Trond Nygard-Sture (kommunikasjonsavdelingen, Bufetat region vest). Noen av medlemmene var med på deler av arbeidet. Rapporten er ført i pennen av Trond Nygard-Sture, som også har vært sekretær for arbeidsgruppen. Side 5

2.3 Litteraturgjennomgang Arbeidsgruppen mener det er viktig å bygge videre på den kunnskap som finnes, og dessuten unngå å stille spørsmål til fosterforeldre der det allerede foreligger et godt kunnskapsgrunnlag. Arbeidsgruppen gikk derfor gjennom noe litteratur og rapporter på første møte. Gruppen gikk blant annet gjennom NOVA-rapporten «Utilsiktet flytting fra fosterhjem - En litteratursammenstilling» (Elisabeth Backe- Hansen, Øivin Christiansen & Toril Havik, NOVA-notat nr. 2/2013). 2.4 Tilbud om deltakelse til de andre regionene På oppfordring fra Mari Trommald, direktør i Bufdir, fikk alle regioner tilbud om å delta i undersøkelsen. Region sør takket ja til tilbudet. 2.5 Forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen (UiB) Høsten 2015 tilbød Bufetat region vest materialet fra undersøkelsene til UiB, ved HEMIL-senteret. HEMIL-senteret er en del av Det psykologiske fakultet, og forsker blant annet på barnevern. Hemilsenteret takket ja til tilbudet, og fikk oversendt materialet i slutten av juni 2016. Hemil-senteret har sikret seg prosjektmidler fra Stiftelsen Wøyen til studien. Forsker Milfrid Tonheim leder arbeidet. 2.6 Presentasjon av resultater Selve innhentingen av svar fra fosterforeldrene ble avsluttet i juni 2015. Fra august samme år er deler av resultatene presentert i mange sammenhenger: Samlinger for enhetsledere i Bufetat, region vest, ansatte i Fosterhjemstjenesten i Bufetat, region vest, barneverntjenestene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Rogaland og regionkontoret i Bufetat, region vest. 3. FORBEREDELSER OG METODE Arbeidet med undersøkelsene ble gjennomført slik: 3.1 Forberedelser Etter litteraturgjennomgang diskuterte arbeidsgruppen hvilke tema som var riktig å konsentrere undersøkelsen om. Viktige momenter for arbeidsgruppen: Ikke stille spørsmål til fosterforeldre om det vi allerede vet. Hva spør vi ikke om fordi det metodisk ikke er mulig innen rammen for denne undersøkelsen. Få med alle fasene i prosessen: o Rekruttering og opplæring Side 6

o Formidling/godkjenning o Oppfølging i plasseringsperioden o Fasen frem mot/rett før utilsiktet utflytting o Etter utflytting Definisjon av utilsiktet utflytting. Vi valgte å bruke en definisjon fra «Utilsiktet flytting fra fosterhjem - En litteratursammenstilling» (Elisabeth Backe-Hansen, Øivin Christiansen & Toril Havik, NOVA-notat nr. 2/2013): «En utilsiktet flytting innebærer at flyttingen fra fosterhjemmet skjer tidligere enn planlagt og på grunn av vansker som har oppstått.» Med dette som utgangspunkt laget arbeidsgruppen spørsmålene. 3.2 Testing av spørsmål Siden dette er en omfattende undersøkelse med mange spørsmål, så var det viktig å teste ut spørsmålene grundig. Spørsmålene ble gjennomgått og diskutert i flere runder først både individuelt og samen i arbeidsgruppen. Deretter ble den testet ut i to runder på tre forskjellige fosterhjem som har erfart utilsiktet utflytting. Disse fikk først spørsmålene tilsendt en gang. Trond Nygard-Sture hadde så individuelle samtaler med alle hjemmene på telefon. De fikk så en ny runde med korrigerte spørsmål som de kunne gi innspill på. I tillegg gjennomførte Trond Nygard-Sture en rekke testinger av at spørreskjemaet fungerte rent teknisk. Vi har brukt Easyfact for å gjennomføre undersøkelsene. Trond Nygard-Sture har stått for gjennomføring av undersøkelsene. 3.3 Utvalg Bufetat region vest ba rådgivere sende oss epostadresser til fosterhjem de visste hadde erfart utilsiktede flyttinger (brudd). Da hadde vi 76 adresser. Etter at undersøkelsen (undersøkelse 1) var startet opp, vurderte vi dette som et lite antall. I tillegg var det en mulighet for at et utvalg basert på hukommelsen til rådgivere kunne være skjevt. Derfor besluttet vi oss for å sende undersøkelsen til alle fosterforeldre i region vest (undersøkelse 2). Vi slettet adressene til de 76 som fikk den første undersøkelsen. Første spørsmål sorterte bort de som ikke trengte å svare. Dermed satt vi igjen med svar fra to grupper: De som erfarte brudd i perioden 2013 til 2015 og de som nesten opplevde brudd i samme periode. Ved å stille de samme spørsmålene til fosterhjem som greide å unngå brudd tross kritisk situasjon regnet vi med å få en interessant sammenligning med de som opplevde brudd. Sistnevnte undersøkelse ble også sendt til fosterforeldre i region sør (undersøkelse 3). Side 7

3.4 Gjennomføringsperiode, antall respondenter og svar/svarprosent Undersøkelse 1: Fosterforeldre som opplevde brudd i perioden 2014 og 2015 (pluss noen få i 2013). Respondentene (hjemmene) er oppgitt av ansatte i Bufetats fire områder (inntakene) basert på hukommelse. Antall respondenter: 76. Antall svar: 55. Svarprosent: 76. Undersøkelsen ble gjennomført fra 5. juni til utgangen av juni. I tabellene i rapporten er svarene fra denne undersøkelsen i kolonnen merket Brudd 1. Undersøkelse 2: Alle fosterforeldre region vest har epost-adresse til fikk denne undersøkelsen (unntatt de som fikk undersøkelse 1). Antall respondenter: 2028. Antall svar: 1119. Svarprosent: 55. To grupper ble loset ut av undersøkelsen etter spørsmål 1 (til sammen 942 respondenter). De som fikk resten av spørsmålene i undersøkelsen var de som svarte at de: hadde opplevd brudd i perioden 2013 til 2015. Antall svar: 94. I tabellene under er svarene merket Brudd 2. nesten hadde opplevd brudd i perioden 2013-15. Antall svar: 83. I tabellene under er svarene merket Nesten. Undersøkelsen ble sendt ut 13. juni og avsluttet 30. juli. Undersøkelse 3: Gjennomført for region sør. Kun resultater av interesse er tatt med. Undersøkelsen ble sendt til 2491 adresser. 1262 svarte. Svarprosent: 50,1. Som i undersøkelse 2 ble to grupper loset ut av undersøkelsen etter spørsmål 1. Svarene fra dem som fikk alle spørsmålene er fordelt slik: 133 fosterforeldre som erfarte at fosterbarnet flyttet ut FØR planlagt i 2013-2015. Disse er merket BRUDD. 84 fosterforeldre som erfarte en utvikling som nesten førte til at fosterbarnet flyttet ut før planlagt i 2013-2015. Disse er merket NESTEN. 970 krysset av for at de ikke hadde erfart brudd, og 75 hadde erfaringer fra brudd før 2013. De fikk kun spørsmål 1. Til sammen satt vi igjen med svar fra 449 fosterhjem fra de to regionene; 282 som hadde erfart utilsiktet flytting og 167 fosterhjem som nesten opplevde utilsiktet flytting. Vi vurderer dette som et godt grunnlag for analyser. 4. RESULTATER Arbeidsgruppen har vært klar på at svarene kan tolkes på mange måter, og at det er viktig å ikke konkludere for raskt med hva svarene betyr. Forhastede fortolkninger er ingen tjent med. I tabellene er svarene på alle tre undersøkelsene tatt med separat. Kolonnene med tall fra undersøkelsene i region vest er merket blått. Resultatene for region sør er gjengitt i de to kolonnene til høyre, merket rosa. I tillegg er de som opplevde brudd og de som greide å unngå det skilt i egne kolonner. Noe av kommentarene er basert på krysskjøring av spørsmål. Dette er hentet fra undersøkelse 2 i region vest (brudd og nesten-brudd). Side 8

Undersøkelsene inneholder svært mye data. En del av materialet har arbeidsgruppen ikke hatt kapasitet til å gå i dybden på. Blant annet er det rikelige muligheter for å krysskjøre to eller flere spørsmål for å få frem mer interessant kunnskap. Vi oppfordrer dere som leser dette til å komme med innspill til arbeidsgruppen på tema som ikke er berørt eller ikke gått i dybden på her. 4.1 Generelle spørsmål om hjem, fosterbarn og bakgrunn 1. Hvilken type fosterhjem var du/dere ved den utilsiktede utflyttingen? (sett ett kryss) Kommunalt fosterhjem 65% 72% 84% 76% 79% Statlig familiehjem 27% 18% 7% 10% 7% Privat fosterhjem 5% 7% 7% 13% 8% Vet ikke 2% 2% 1% 2% 6% 2. Hva var barnets alder ved innflytting? (sett ett kryss) 0 til 6 år 16% 20% 49% 20% 48% 7 til 12 år 44% 31% 29% 37% 33% Fra 13 år og oppover 40% 49% 22% 42% 19% Vet ikke 0% 0% 0% 1% 0% 3. Hvor lenge hadde barnet vært hos deg/dere ved den utilsiktede utflyttingen? 3B: Hvor lenge hadde barnet vært hos deg/dere da utfordringene som nesten førte til utflytting begynte? 0 til 6 måneder 16% 11% 14% 25% 11% 7 til 11 måneder 18% 18% 12% 12% 14% 12 mnd. til 2 år 35% 27% 24% 28% 30% 3 til 4 år 20% 16% 19% 20% 19% 5 år og oppover 11% 29% 29% 14% 26% Vet ikke 0% 0% 1% 1% 0% Side 9

Som ventet er det en klar overvekt av kommunale fosterhjem i dette materialet (tabell 1). Tabell 2 viser en stor forskjell i alder ved barnets innflytting i de som erfarte brudd og nesten-brudd. Arbeidsgruppen har ikke funnet noen klar årsak til dette, men mulige forklaringer kan være: Det kan være lettere å stå i problemene dersom barnet flyttet inn som liten enn hvis de kom som ungdommer. Det er vanskeligere å få til god tilknytning til de eldste ungdommene, lettere med de små. Fosterforeldre tenker trolig i større grad at dette er «mitt barn». Er det mentalt «lettere» å flytte de over 13? Det ble forsøkt flere tiltak for å hindre utflytting i i fosterhjemmene i nesten-gruppen. Tabell 3 viser at mange barn/unge har vært lenge i hjemmet før brudd eller nesten-brudd. I godt over halvparten av svarene var barna i hjemmet i over et år, og mange var der også mer enn 5 år. 4. Hvilket forhold hadde du/dere til barnet? (sett ett kryss for det som passer best) Jeg eller partner er i slekt med barnet 18% 20% 17% 8% 10% Kjente til barnet før barnevernet tok kontakt om 13% 15% 17% 19% 20% plassering Helt ukjent for meg/oss før barnevernet tok kontakt 69% 64% 66% 72% 70% om plassering Vet ikke 0% 1% 0% 1% 0% 5. Var dere en eller to fosterforeldre i hjemmet ved innflytting? (sett ett kryss) En (deg) 4% 13% 16% 7% 15% To (deg og partner) 96% 87% 84% 91% 83% Annet 0% 0% 0% 2% 1% 6. Hva var din/deres alder ved utflytting? (Du kan sette ett ELLER to kryss) 35 år eller yngre 20% 26% 23% 15% 30% 36 til 45 år 35% 40% 65% 47% 56% 46 til 55 år 45% 38% 19% 44% 23% 56 år eller over 20% 12% 2% 10% 6% Totalt antall svar 120% 116% 110% 116% 114% Side 10

Et flertall av barna/hjemmene i undersøkelsene rundt 2 av 3 er i nøytrale fosterhjem (tabell 4). Resten er i fosterhjem i slekt eller nettverket. I de aller fleste fosterhjemmene var det to fosterforeldre; i ca. 9 av 10 av svarene (tabell 5). Det er noe forskjell på brudd- og nesten-brudd-gruppen. Rundt 80 prosent av fosterforeldrene er fra 36 til 55 år (tab. 6). 7. Hvilken paragraf ble barnet plassert etter? (sett ett kryss) 4-12 35% 41% 39% 36% 40% 4-4 9% 5% 6% 6% 6% 4-8 0% 0% 0% 0% 1% Vet ikke/husker ikke 56% 53% 55% 58% 52% 8. Bodde barnet i fosterhjem også før det kom til deg/dere? (Beredskapshjem regnes ikke med her) Ja 20% 17% 22% 21% 15% Nei 78% 83% 78% 77% 83% Vet ikke 2% 0% 0% 2% 1% 9. Hadde du/dere egne hjemmeboende barn ved utflytting? (sett ett kryss) Ingen 20% 34% 19% 32% 27% Ett barn 35% 20% 24% 28% 24% To barn 25% 20% 35% 28% 25% 3 eller flere barn 20% 26% 22% 13% 24% 9b. Hvor gamle er eget/egne barn? (Du kan sette flere kryss dersom du har flere barn) Antall 44 62 67 91 61 Yngre enn fosterbarn 43% 47% 39% 38% 30% Samme alder som fosterbarn 16% 15% 6% 9% 10% Eldre enn fosterbarn 68% 69% 78% 69% 84% Vet ikke 0% 0% 0% 0% 0% Totalt antall svar 127% 131% 122% 116% 123% Side 11

Tabell 9b viser at i et klart flertall av sakene var egne barn eldre enn fosterbarnet. Dette henger nok sammen med praksis for plasseringer, der man unngår at egne barn er i samme alder eller yngre enn fosterbarnet. Et spørsmål er om det er forskjell på fosterforeldres evne til å holde ut avhengig av om familien har hjemmeboende barn eller ikke. Ved å krysskjøre svar på spørsmål får vi dette svaret (gjelder undersøkelse 2 i region vest): Tallene kan tyde på det. Det er nemlig en klart større andel brudd vs. nesten-brudd blant dem som svarte at de ikke hadde hjemmeboende barn (67 prosent endte med brudd, 33 prosent svarte nesten brudd) enn dem som hadde ett eller to barn. Men dem som hadde tre eller flere barn hadde nesten samme fordeling som de uten barn. Se tabell: ANTALL BARN INGEN ETT TO 3 EL. FL Antall 48 39 48 42 Fosterbarn flyttet ut FØR planlagt i 2013-2015 67% 49% 40% 57% Utviklingen førte NESTEN til at fosterbarn flyttet ut før planlagt i 2013-2015 33% 51% 60% 43% Totalt antall svar 100% 100% 100% 100% 4.2 Utdanning, arbeidserfaring og opplæring (PRIDE) 10. Har du eller partneren din utdanning eller arbeidserfaring innen følgende områder, i så fall hvilke? (Du kan sette flere kryss) Utdanning i helse- og sosialfag 40% 39% 43% 39% 42% Utdanning i pedagogiske fag 33% 33% 36% 29% 29% Arbeidserfaring i helse- og sosialsektor 40% 32% 39% 38% 45% Arbeidserfaring barnehage, skole, SFO 44% 39% 45% 36% 44% Frivillig arbeid med barn/unge i lag/organisasjon 42% 44% 43% 46% 54% Jeg/vi har hatt fosterbarn tidligere 35% 33% 17% 36% 19% Vet ikke 7% 7% 6% 8% 6% Totalt antall svar 240% 228% 229% 232% 238% En svært stor andel av de som har svart har utdanning og arbeidserfaring enten i helse- og sosialfag eller pedagogikk. Mange har også engasjert seg i frivillig arbeid med ungdom. En større andel av dem som har erfart brudd har hatt fosterbarn før enn dem som er i nesten-gruppen. Arbeidsgruppen trekker frem mulige forklaringer: Side 12

Har fosterforeldre erfaring med fosterbarn fra før, så anser de det kanskje ikke som et så stort tap at det blir brudd. Gode erfaringer med tidligere fosterbarn kan gi forventninger som spiller inn, og kanskje gir de lettere opp. De som ikke har hatt barn før vil kanskje stå lenger i det, prøve hardere for å få det til å gå fordi det ellers vil oppleves som et stort tap. Statlige hjem har ekstra krevende barn, og får nytt barn. Det kan være en del av dem i dette materialet. 11. Har du/dere gått på Pride? (Pride er Bufetats grunnopplæring for nye fosterforeldre) Ja 67% 77% 80% 77% 74% Nei 33% 22% 20% 23% 26% Vet ikke 0% 1% 0% 0% 0% 11b. Begynte du på Pride før eller etter at barnet flyttet inn? (sett ett kryss) Antall 37 72 66 102 62 Før 81% 62% 71% 88% 85% Etter 19% 38% 29% 12% 15% Vet ikke/husker ikke 0% 0% 0% 0% 0% 11c. Hvor nyttig var Pride-opplæringen for arbeidet med barnet? (sett ett kryss) Antall 37 72 66 102 62 Svært lite nyttig 3% 7% 3% 10% 8% Ganske lite nyttig 16% 7% 6% 4% 13% Middels 11% 22% 41% 16% 24% Ganske nyttig 43% 36% 26% 34% 24% Svært nyttig 27% 25% 24% 36% 31% Vet ikke 0% 3% 0% 0% 0% Side 13

11d. Fikk du noen annen grunnopplæring? (De som ikke gikk Pride fikk dette spørsmålet) Antall 18 21 17 31 22 Ja 39% 48% 24% 32% 36% Nei 61% 52% 76% 68% 64% Vet ikke 0% 0% 0% 0% 0% Totalt antall 100% 100% 100% 100% 100% 11f. Hvor nyttig var denne opplæringen for arbeidet med akkurat dette barnet? (sett ett kryss) Antall 7 10 4 10 8 Svært lite nyttig 0% 20% 0% 10% 12% Ganske lite nyttig 14% 20% 0% 10% 0% Middels 43% 0% 0% 20% 38% Ganske nyttig 43% 40% 50% 30% 38% Svært nyttig 0% 20% 50% 20% 12% Vet ikke 0% 0% 0% 10% 0% En relativt stor andel 20-30 prosent av de som har svart har ikke gått Pride (tabell 11). Dette gjelder først og fremst hjem i slekt og nettverk. En ganske stor andel fra 30 til 50 prosent - synes de hadde middels/lite nytte av Pride i arbeidet med barnet (11c). En håndfull av dem som ikke gikk Pride har fått annen grunnopplæring (tabell 11d). Også blant dem er det en stor andel som har hatt middels/liten nytte av opplæringen i arbeidet med dette barnet. 4.3 Informasjon til fosterforeldre før plassering 12. Hvordan vurderer du informasjonen du/dere fikk om barnet før plassering? (du kan sette flere kryss) Fikk feil informasjon 20% 12% 13% 15% 18% Fikk for lite informasjon 49% 50% 55% 50% 51% Barnevernet holdt tilbake info. 27% 29% 25% 30% 27% Tilfredsstillende info. 33% 36% 33% 30% 35% Vet ikke 0% 3% 1% 3% 1% Totalt antall svar 129% 130% 128% 129% 132% Undersøkelsen viser at mange av fosterforeldre som har svart har stor mistillit til barnevernet. Vi viser blant annet til at 25 til 30 prosent av de som svarte mener at barnevernet holdt tilbake informasjon om barnet før plassering. Arbeidsgruppen mener det oppsiktsvekkende mange som mener at barnevernet bevisst holder tilbake informasjon fra dem, og anser dette som et viktig funn i undersøkelse. Vi tenker at Side 14

dette er fosterhjemmenes subjektive opplevelse av situasjonen de var i, og at det uansett er all grunn til å ta deres opplevelse alvorlig. Det er trolig et problem at fosterforeldre får veldig mye informasjon i tiden før plassering. Mye av dette er muntlig. Spørsmålet er hvor mye av dette de greier å ta inn og huske. Trolig er mange fosterforeldre også i en mental situasjon rett før plassering som gjør det ekstra utfordrende å få med seg og huske all informasjon. Dette kan også skyldes at noen fosterforeldre har overdrevne forventninger til hva barnevernet faktisk vet om barna, og at en del fosterforeldre tror at barnevernet har mer informasjon enn de egentlig har. Legger man til alle de som mener de fikk feil eller for lite informasjon om barnet, er altså 2 av 3 fosterforeldre misfornøyd med og kritisk til barnevernets informasjon om barnet før plassering. Her har barnevernet en betydelig utfordring. Arbeidsgruppen tror ikke det er mangel på informasjon som er hovedproblemet. Vi mener at barnevernet bør være tydeligere på hva man ikke vet om barnet. Vi bør også jobbe med hvordan vi informerer fosterforeldre i denne fasen, når de får informasjonen og trolig bør informasjonen som gis tilpasses, dokumenteres annerledes og bedre enn i dag. Ikke minst må vi i barnevernet bli flinkere til å sikre at fosterhjemmene forstår hva informasjonen de får betyr. 13. Hvordan vurderer du informasjonen du/dere fikk om barnets biologiske foreldre før plassering? (du kan sette flere kryss) Fikk feil informasjon 0% 5% 5% 8% 11% Fikk for lite informasjon 45% 40% 48% 39% 54% Barnevernet holdt tilbake info. 15% 15% 17% 14% 18% Tilfredsstillende info. 55% 46% 41% 46% 37% Vet ikke 0% 9% 4% 5% 4% Totalt antall svar 115% 115% 114% 111% 123% 14. Hvordan var informasjonen du/dere fikk om følgende før plassering: (sett ett kryss for hver linje) a) Oppfølging/veiledning (for eks. førsteårsgrupper, individuell-/gruppeveiledning) For lite informasjon 49% 38% 41% 49% 51% Feil informasjon 2% 1% 6% 4% 2% Tilfredsstillende informasjon 47% 51% 49% 43% 36% Vet ikke 2% 10% 4% 5% 11% Side 15

b) Opplæring etter innflytting (for eksempel temakvelder, helgekurs, etc.) For lite informasjon 35% 37% 49% 46% 52% Feil informasjon 2% 0% 2% 6% 1% Tilfredsstillende informasjon 56% 53% 45% 43% 39% Vet ikke 7% 10% 4% 5% 7% c) Godtgjørelse og utgiftsdekning For lite informasjon 20% 27% 28% 26% 37% Feil informasjon 4% 5% 7% 2% 13% Tilfredsstillende informasjon 71% 64% 64% 69% 49% Vet ikke 5% 4% 1% 3% 1% d) Plikter og rettigheter For lite informasjon 33% 38% 39% 29% 55% Feil informasjon 4% 1% 1% 4% 1% Tilfredsstillende informasjon 55% 54% 57% 61% 44% Vet ikke 9% 6% 4% 6% 0% Mange mener at de også fikk vite for lite om biologiske foreldre (tabell 13), men ikke så mange som i tabell 12. Også oppfølging og veiledning i blant annet førsteårsgrupper mener mange de fikk for lite informasjon om. Et spørsmål er hva de faktisk har fått informasjon om, men har glemt. Barnevernet bør se nærmere på hvordan slike tilbud markedsføres. Materialet gir rikelig anledning til å krysskjøre svar på ulike spørsmål. Arbeidsgruppen har satt opp en rekke hypoteser/spørsmål, for å se om materialet kan gi nyttig informasjon ut over det som er i tabellene over. De er tatt med på relevant sted nedover i rapporten. Her er et av spørsmålene: Side 16

SPØRSMÅL: Har flere av dem som ikke har gått Pride fått lite/ingen informasjon om oppfølging/veiledning (bla. førsteårsgrupper) enn de som har gått Pride? KONKLUSJON: Nei, datagrunnlaget gir ingen holdepunkt for det. Svarfordelingen er omtrent lik for de to gruppene. 4.4 Samarbeidet med barnevernet og andre instanser 16. Hvor mange saksbehandlere hadde du/dere fra innflytting til utilsiktet utflytting? / 16B. (NESTEN) Hvor mange saksbehandlere har du/dere hatt fra innflytting frem til nå ELLER til planlagt flytting skjedde? 1-2 69% 59% 45% 53% 37% 3-4 24% 27% 35% 32% 42% 5 eller flere 7% 15% 20% 14% 21% Vet ikke 0% 0% 0% 1% 0% 17. Hvordan vurderer du følgende? (sett ett kryss for hver linje) a) Tilgjengelighet til egen saksbehandler(e) Dårlig 16% 17% 7% 13% 11% Ganske dårlig 9% 10% 11% 20% 21% Middels 25% 20% 25% 27% 23% Ganske god 29% 20% 19% 20% 26% God 18% 29% 35% 14% 17% Vet ikke/ikke aktuelt 2% 4% 2% 5% 2% Side 17

b) Tilgjengelighet til veileder/konsulent Dårlig 9% 16% 10% 16% 25% Ganske dårlig 7% 9% 5% 14% 8% Middels 11% 17% 14% 23% 12% Ganske god 29% 22% 23% 17% 25% God 40% 29% 40% 20% 19% Vet ikke/ikke aktuelt 4% 7% 8% 11% 11% c) Samarbeidet med barneverntjenesten Dårlig 16% 15% 1% 19% 10% Ganske dårlig 11% 13% 4% 12% 20% Middels 27% 19% 13% 29% 19% Ganske god 27% 19% 36% 19% 21% God 16% 31% 42% 18% 29% Vet ikke/ikke aktuelt 2% 3% 4% 4% 1% d) Samarbeidet med skolen/barnehage Dårlig 0% 3% 1% 2% 2% Ganske dårlig 2% 6% 4% 6% 4% Middels 11% 5% 13% 11% 11% Ganske god 29% 26% 36% 22% 30% God 51% 53% 42% 44% 49% Vet ikke/ikke aktuelt 7% 6% 4% 15% 5% Side 18

e) Samarbeidet med andre instanser (for eks. PPT, etc.) Dårlig 2% 7% 2% 7% 8% Ganske dårlig 5% 4% 8% 11% 7% Middels 15% 15% 13% 15% 15% Ganske god 16% 24% 27% 16% 25% God 33% 26% 34% 25% 32% Vet ikke/ikke aktuelt 29% 23% 16% 26% 12% f) Samarbeidet/forholdet til biologiske foreldre/familie Dårlig 16% 15% 22% 15% 14% Ganske dårlig 7% 12% 12% 11% 15% Middels 24% 28% 13% 23% 20% Ganske god 18% 20% 18% 19% 20% God 16% 15% 18% 19% 15% Vet ikke/ikke aktuelt 18% 11% 17% 13% 14% De fleste fosterforeldre har hatt et lavere antall saksbehandlere enn arbeidsgruppen forventet (tabell 16). Et flertall har hatt 1 eller 2 saksbehandlere, men en del har også hatt flere. De som unngikk brudd i siste liten har tilsynelatende hatt noe færre saksbehandlere enn de som erfarte brudd. Ett av fire fosterhjem har svart at samarbeidet med saksbehandlere har vært dårlig (tabell 17a). Man kunne fryktet at resultatene kunne vært enda verre. Derimot er stort flertall fornøyd/ganske fornøyd med tilgjengeligheten av veileder/konsulent. Tabell 17c viser at et stort flertall ikke overraskende synes samarbeidet med barneverntjenesten var middels eller dårlig. Her er det interessant at nesten-gruppen i region vest er betydelig mer fornøyd med samarbeidet enn brudd-gruppen. Men i region sør er det mye mindre forskjell på gruppene. Tabell 17d viser at samarbeid med skole og barnehage er relativt godt, og at dette var et problem for ganske få. Derimot er det en del som synes samarbeidet med biologiske foreldre var krevende (tabell 17f). Hvert fjerde fosterhjem synes samarbeidet var dårlig/ganske dårlig. SPØRSMÅL: Er det forskjell på om fosterhjemmet er i slekt/nett eller nøytralt på tilgjengelighet til saksbehandler, veileder, samarbeid med barneverntjenesten og forholdet til biologiske foreldre? Side 19

KONKLUSJON: Det er ikke store forskjeller mellom nøytrale og slekt/nett-hjem. Det kan se ut som nøytrale har bedre tilgjengelighet til veileder/konsulent enn slektshjem. Forholdet til biologiske foreldre er det liten forskjell mellom typene fosterhjem. 4.5 Nytten av hjelp og bistand til fosterhjemmet 18. Hvordan vurderte du/dere nytten av tilbudene under i forhold til oppdraget som fosterforeldre? a) Førsteårsgrupper Svært lite nyttig 2% 5% 2% 3% 2% Ganske lite nyttig 0% 5% 1% 4% 1% Middels 7% 7% 10% 7% 5% Ganske nyttig 9% 10% 12% 8% 10% Svært nyttig 9% 10% 19% 16% 13% Fikk tilbud, deltok ikke 9% 7% 12% 4% 6% Fikk ikke tilbud 29% 24% 28% 32% 39% Vet ikke/ikke aktuelt 35% 31% 16% 27% 24% b) Kurs Svært lite nyttig 4% 5% 0% 2% 2% Ganske lite nyttig 5% 7% 0% 4% 5% Middels 9% 9% 13% 11% 7% Ganske nyttig 22% 27% 25% 14% 20% Svært nyttig 11% 18% 25% 22% 23% Fikk tilbud, deltok ikke 11% 11% 8% 8% 12% Fikk ikke tilbud 16% 10% 11% 23% 14% Vet ikke/ikke aktuelt 22% 14% 17% 18% 17% Side 20

c) Storsamling Brudd 1 Brudd 2 Nesten Antall 55 94 83 Svært lite nyttig 4% 5% 2% Ganske lite nyttig 0% 7% 4% Middels 11% 5% 12% Ganske nyttig 13% 23% 19% Svært nyttig 22% 23% 27% Fikk tilbud, deltok ikke 22% 11% 13% Fikk ikke tilbud 7% 4% 8% Vet ikke/ikke aktuelt 22% 20% 14% Totalt antall svar 100% 100% 100% Et stort flertall av dem som deltok på førsteårsgruppe mente det var svært/ganske nyttig (tabell 18a). Men mange deltok ikke av ulike grunner. Mellom 24 og 39 prosent oppgir at de ikke fikk tilbud. Flest oppgir dette i region sør. Det er imidlertid grunn til å tro at en del har fått tilbud om dette, uten å melde seg på, men hadde glemte det da de svarte på undersøkelsen. Arbeidsgruppen mener vi bør finne ut hvorfor mange velger bort førsteårsgrupper. Vurderer de at de ikke har tid? Oppfatter de det slik at barnevernet ser på dem som ikke gode nok når vi mener at de bør delta på dette? Bør førsteårsgrupper gjøres obligatorisk for alle? Har vi epostadressen til alle fosterforeldre? Hvordan kan vi markedsføre tilbudet bedre? Et stort flertall av dem som har benyttet seg av kurs og Storsamling vurderer det som nyttig (tabell 18b og c). 19. Dersom dere hadde ett eller flere av følgende støttetiltak fra fosterbarnet flyttet inn - hvordan vurderer du/dere nytten av dem? (sett ett kryss på hver linje) a) Ekstra godtgjørelse Antall 36 68 70 101 66 Svært lite nyttig 3% 3% 4% 4% 3% Ganske lite nyttig 6% 0% 1% 5% 2% Middels 11% 9% 7% 10% 6% Ganske nyttig 17% 15% 9% 17% 23% Svært nyttig 11% 25% 50% 23% 33% Vet ikke/ikke aktuelt 53% 49% 29% 42% 33% Side 21

b) Frikjøp Antall 36 68 70 101 66 Svært lite nyttig 11% 7% 7% 2% 8% Ganske lite nyttig 0% 1% 1% 3% 2% Middels 3% 3% 4% 9% 3% Ganske nyttig 19% 12% 9% 16% 14% Svært nyttig 50% 50% 63% 36% 55% Vet ikke/ikke aktuelt 17% 26% 16% 35% 20% c) Besøkshjem/avlastning Antall 36 68 70 101 66 Svært lite nyttig 3% 7% 7% 7% 3% Ganske lite nyttig 3% 3% 0% 4% 3% Middels 3% 3% 3% 5% 8% Ganske nyttig 8% 15% 9% 9% 8% Svært nyttig 56% 37% 56% 31% 50% Vet ikke/ikke aktuelt 28% 35% 26% 45% 29% d) Veiledning av andre enn egen saksbehandler (individuelt eller gruppe) Antall 36 68 70 101 66 Svært lite nyttig 8% 6% 1% 2% 0% Ganske lite nyttig 0% 3% 6% 10% 6% Middels 11% 6% 6% 8% 14% Ganske nyttig 6% 16% 10% 13% 23% Svært nyttig 44% 34% 54% 33% 30% Vet ikke/ikke aktuelt 31% 35% 23% 35% 27% Side 22

e) Barnehage eller SFO Antall 36 68 70 101 66 Svært lite nyttig 6% 3% 1% 1% 3% Ganske lite nyttig 0% 1% 0% 5% 6% Middels 0% 1% 4% 7% 6% Ganske nyttig 14% 6% 9% 11% 14% Svært nyttig 19% 26% 40% 25% 35% Vet ikke/ikke aktuelt 61% 62% 46% 51% 36% f) Annen praktisk hjelp Antall 36 68 70 101 66 Svært lite nyttig 0% 3% 1% 2% 5% Ganske lite nyttig 3% 3% 3% 4% 5% Middels 3% 1% 3% 13% 3% Ganske nyttig 11% 9% 7% 7% 11% Svært nyttig 8% 13% 19% 11% 12% Vet ikke/ikke aktuelt 75% 71% 67% 63% 65% Alle tiltakene vurderes som nyttig av dem som har fått tilgang til de enkelte tiltakene. Når fosterforeldre vurderer avlastning som nyttig, er det til dels i strid med faglige anbefalinger: Det er ikke bra for barna om fosterforeldre og fosterbarn skal være atskilt innimellom for at fosterforeldre skal få slappe av. Spesielt når hjemmet sliter så bør en ha svært gode grunner for (å øke) avlastning. Ikke nyttig for ungene. SPØRSMÅL: Er det forskjell på hvilke tiltak fosterhjemmene får avhengig av om de er i slekt/nettverk eller om de er nøytrale på følgende tiltak: Ekstra godtgjørelse, frikjøp, besøkshjem/avlastning, veiledning av andre enn egen saksbehandler, barnehage/sfo? KONKLUSJON: Det ser ut som det er forskjell på slektshjem på den ene siden og nett og nøytrale på den andre siden. Slektshjemmene får mindre av det meste sammenlignet med nettverkshjem og nøytrale. De som får, synes det i overveiende grad er nyttig. Bortsett fra at en del slektshjem ikke ser nytten av frikjøp. Side 23

4.6 Utflytting: Beslutning og årsaker 20. Hvem besluttet utflytting? (sett ett kryss på det som passer best) Brudd 1 Brudd 2 BRUDD Antall 55 94 133 Du/dere alene 47% 30% 32% Barneverntjenesten alene 20% 20% 26% Du/dere og barneverntjenesten sammen 31% 36% 27% Barn/biologiske foreldre trakk samtykke til plassering 2% 12% 14% Vet ikke 0% 2% 2% Totalt antall svar 100% 100% 100% Det er trolig en større andel der barneverntjenesten avgjør utflytting alene, altså mot fosterforeldrenes vilje, i dag enn tidligere blant annet fordi man i dag lytter mer til barna (brukermedvirkning). 21. Hva var årsaken/årsakene til utflyttingen, og hvilken betydning hadde de? / 21B. Hva var årsaken/årsakene til utfordringene som NESTEN førte til utflytting, og hvilken betydning hadde de? a) Barnets krevende adferd Ingen betydning 13% 21% 8% 19% 10% Noe betydning 16% 15% 4% 20% 18% Stor betydning 67% 53% 86% 50% 65% Vet ikke/ikke relevant 4% 11% 2% 11% 7% b) Barnets omsorgsbehov Ingen betydning 31% 35% 22% 43% 30% Noe betydning 25% 19% 23% 26% 25% Stor betydning 36% 34% 53% 23% 36% Vet ikke/ikke relevant 7% 12% 2% 9% 10% Side 24

c) Problemer på/med skolen Ingen betydning 47% 54% 42% 49% 44% Noe betydning 29% 13% 28% 17% 19% Stor betydning 13% 18% 22% 17% 19% Vet ikke/ikke relevant 11% 15% 8% 17% 18% d) Forholdet til egne barn Ingen betydning 36% 46% 35% 44% 37% Noe betydning 13% 10% 25% 16% 19% Stor betydning 42% 23% 33% 21% 24% Vet ikke/ikke relevant 9% 21% 7% 20% 20% e) For lite/dårlig oppfølging fra barneverntjenesten Ingen betydning 36% 31% 33% 30% 15% Noe betydning 15% 18% 24% 20% 21% Stor betydning 42% 37% 35% 38% 54% Vet ikke/ikke relevant 7% 14% 8% 12% 10% f) For lite/dårlig oppfølging fra andre instanser Ingen betydning 55% 46% 47% 35% 30% Noe betydning 22% 14% 18% 23% 24% Stor betydning 15% 17% 18% 21% 30% Vet ikke/ikke relevant 9% 23% 17% 21% 17% Side 25

g) For lite veiledning Ingen betydning 60% 49% 46% 40% 29% Noe betydning 20% 13% 23% 16% 19% Stor betydning 9% 17% 22% 28% 37% Vet ikke/ikke relevant 11% 21% 10% 17% 15% h) Mangler med rammene (økonomi, praktisk, etc.) Ingen betydning 56% 49% 43% 57% 40% Noe betydning 18% 13% 23% 14% 19% Stor betydning 11% 18% 27% 12% 26% Vet ikke/ikke relevant 15% 20% 7% 17% 14% i) Forholdet til biologiske foreldre/familie Ingen betydning 55% 44% 49% 50% 37% Noe betydning 16% 18% 19% 19% 15% Stor betydning 20% 21% 24% 16% 31% Vet ikke/ikke relevant 9% 17% 7% 15% 17% j) Samlivsbrudd/samlivsproblemer i fosterhjemmet Ingen betydning 49% 53% 49% 57% 38% Noe betydning 4% 1% 5% 4% 12% Stor betydning 2% 2% 5% 0% 1% Vet ikke/ikke relevant 45% 44% 41% 39% 49% Side 26

k) Sykdom/ulykke/død i fosterhjemmet Ingen betydning 47% 51% 48% 56% 45% Noe betydning 5% 4% 8% 1% 2% Stor betydning 4% 2% 4% 4% 4% Vet ikke/ikke relevant 44% 43% 40% 39% 49% l) Annet Ingen betydning 24% 28% 41% 30% 29% Noe betydning 2% 4% 6% 3% 2% Stor betydning 44% 26% 11% 33% 17% Vet ikke/ikke relevant 31% 43% 42% 34% 52% At krevende adferd og stort omsorgsbehov hos barnet er de klart viktigste årsakene til problemene er som ventet (tabell 21 a) og b)). SPØRSMÅL: Er det forskjell på om fosterhjemmet er i slekt/nett og nøytrale når det gjelder årsaken til utflytting? KONKLUSJON: Det er noe forskjell, men de er ikke så store at det er mulig å trekke noen konklusjoner om forskjeller. Side 27

4.7 Tiltak for å hindre utflytting 23. Hvilke tiltak ble forsøkt i de siste fasene i håp om å hindre utilsiktet utflytting, og hvordan virket de? (sett ett kryss på hver linje) a) Innført/økt veiledning Negativ effekt 0% 3% 1% 4% 2% Ganske negativ 2% 1% 2% 1% 1% Ingen effekt 13% 19% 5% 15% 6% Ganske positiv 18% 10% 17% 8% 17% Positiv effekt 9% 7% 35% 8% 26% Ikke forsøkt 55% 52% 33% 53% 38% Vet ikke 4% 7% 7% 13% 10% a2) Innført/økt veiledning: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte dette tiltaket (kun region vest)? Brudd 1 Brudd 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 5% 11% 5% Ingen effekt 31% 47% 8% Positiv/ganske positiv effekt 64% 42% 86% Totalt antall svar 100% 100% 100% b) Innført/økt frikjøp en periode Negativ effekt 0% 2% 1% 1% 4% Ganske negativ 0% 0% 2% 0% 0% Ingen effekt 5% 9% 7% 4% 2% Ganske positiv 5% 2% 6% 7% 8% Positiv effekt 5% 5% 28% 5% 20% Ikke forsøkt 75% 72% 43% 71% 55% Vet ikke 9% 10% 12% 13% 11% Side 28

b2) Innført/økt frikjøp en periode: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte dette tiltaket (kun region vest)? Brudd 1 og 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 8% 7% Ingen effekt 42% 16% Positiv/ganske positiv effekt 50% 78% Totalt antall svar 100% 100% b) Innført/mer avlastning Negativ effekt 0% 3% 4% 0% 4% Ganske negativ 0% 3% 1% 2% 0% Ingen effekt 9% 10% 1% 4% 1% Ganske positiv 2% 10% 6% 8% 8% Positiv effekt 2% 4% 25% 6% 33% Ikke forsøkt 80% 63% 52% 71% 48% Vet ikke 7% 7% 11% 11% 6% c2) Innført/mer avlastning: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte dette tiltaket (kun region vest)? Brudd 1 og 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 18% 7% Ingen effekt 42% 16% Positiv/ganske positiv effekt 39% 78% Totalt antall svar 100% 100% c) Endret økonomisk godtgjørelse Negativ effekt 0% 1% 2% 0% 4% Ganske negativ 2% 0% 0% 2% 0% Ingen effekt 5% 4% 1% 2% 5% Ganske positiv 4% 1% 6% 4% 8% Positiv effekt 0% 2% 12% 5% 10% Ikke forsøkt 82% 80% 66% 72% 62% Vet ikke 7% 12% 12% 16% 12% Side 29

d) Ekstra tilgjengelighet og oppfølging fra barnevernet Negativ effekt 0% 3% 4% 2% 6% Ganske negativ 0% 0% 0% 2% 0% Ingen effekt 13% 16% 5% 10% 7% Ganske positiv 11% 6% 13% 5% 19% Positiv effekt 7% 6% 25% 8% 15% Ikke forsøkt 69% 63% 47% 65% 46% Vet ikke 0% 5% 6% 9% 6% e2) Ekstra tilgjengelighet og oppfølging fra barnevernet: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte dette tiltaket (kun region vest)? Brudd 1 og 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 6% 9% Ingen effekt 47% 11% Positiv/ganske positiv effekt 47% 81% Totalt antall svar 100% 100% f) Ekstra tiltak for barnet Brudd 1 Nesten BRUDD NESTEN Antall 55 83 133 84 Negativ effekt 2% 1% 1% 4% Ganske negativ 0% 1% 2% 2% Ingen effekt 7% 6% 8% 7% Ganske positiv 5% 17% 11% 8% Positiv effekt 7% 13% 6% 17% Ikke forsøkt 76% 48% 62% 56% Vet ikke 2% 13% 10% 6% Totalt antall svar 100% 100% 100% 100% f2) Ekstra tiltak for barnet: Hvor nyttig var det for dem som forsøkte det (kun region vest)? Brudd 1 og 2 Nesten Negativ/ganske negativ effekt 12% 6% Ingen effekt 41% 16% Positiv/ganske positiv effekt 47% 79% Totalt antall svar 100% 100% Side 30

e) Økt samvær med biologisk familie Negativ effekt 7% 14% 14% 7% 24% Ganske negativ 2% 1% 4% 2% 1% Ingen effekt 5% 6% 5% 6% 0% Ganske positiv 4% 2% 2% 3% 5% Positiv effekt 2% 4% 2% 5% 5% Ikke forsøkt 73% 63% 59% 65% 51% Vet ikke 7% 10% 13% 13% 14% f) Annet Negativ effekt 0% 5% 7% 4% 7% Ganske negativ 0% 1% 0% 2% 0% Ingen effekt 7% 2% 7% 4% 1% Ganske positiv 4% 1% 1% 3% 4% Positiv effekt 4% 1% 5% 2% 20% Ikke forsøkt 45% 41% 34% 47% 27% Vet ikke 40% 48% 46% 38% 40% På alle tiltak er det et flertall som svarer at dette tiltaket ikke ble forsøkt (tabell 23, a til h). Men en betydelig større andel av nesten-gruppen svarer at tiltak ble forsøkt. Dette gjelder alle tiltakene. De som svarte ja på at tiltaket var forsøkt ut, fikk også anledning til å vurdere nytten. Naturlig nok rapporterer nesten-gruppen om størst positiv effekt. Men også mange i brudd-gruppene viser til positiv effekt av tiltakene, til tross for at det senere endte med brudd. Et flertall som forsøkte tiltakene mener de ga positiv/ganske positiv effekt. I nesten-gruppen som har forsøkt tiltak, rapporterer 8 av 10 om positiv effekt av de fleste tiltakene. Det tiltaket der det rapporteres om mest negativ effekt er mer samvær med biologisk familie (tabell 23f). De mest interessante tiltakene i en slik situasjon sett fra et barnevernsfaglig syn er de fire øverste av disse seks tiltakene: Innført/økt veiledning Innført/økt frikjøp en periode Ekstra tilgjengelighet og oppfølging fra barnevernet Side 31

Ekstra tiltak for barnet Innført/mer avlastning Endret økonomisk godtgjørelse Man kan tenke seg at de aller fleste fosterhjemmene har forsøkt ett eller noen få tiltak. For å finne ut av dette krysskjørte vi resultatene for brudd 2 og nesten gruppen i region vest for å se hvor mange som hadde forsøkt ett eller flere av disse 6 tiltakene. Resultatet var overraskende: 32 av 177 fosterhjem (18 prosent) svarte at de ikke hadde forsøkt noen av disse 6 tiltakene. Av disse endte 28 i brudd, mens 4 unngikk det. Hele 45 fosterhjem (25 prosent) svarte «ikke forsøkt» på de 4 første tiltakene i listen over. Av dem erfarte 37 utflytting, mens 8 unngikk det. Konklusjon: Det er en betydelig større andel som ikke forsøkte disse 4 tiltakene blant dem som opplevde brudd enn de som unngikk det (39 prosent mot 10 prosent). Det styrker arbeidsgruppens tro på at det er grunn til å se nærmere på bruken av tiltak i den kritiske fasen før et mulig brudd (se kapittel 5). Hvorfor prøves det ikke ut tiltak i flere hjem med problemer? Og hvorfor forsøkes ikke flere tiltak? En mulig forklaring kan være at barneverntjenesten ikke alltid kjenner til problemene i hjemmet, ikke før det er for sent å gjøre noe. En annen forklaring kan være at kontakten mellom fosterhjem og saksbehandler ikke er god nok. SPØRSMÅL: Er det forskjell på om fosterhjemmet er i slekt/nett eller nøytrale når det gjelder tiltak som er forsøkt i den kritiske fasen? KONKLUSJON: Små forskjeller. Innført/økt veiledning: Svært små forskjeller mellom de tre gruppene av hjem om dette er forsøkt eller ikke. Innført/økt frikjøp en periode: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale. Innført/mer avlastning: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale. Endret økonomisk godtgjørelse: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale. Ekstra tilgjengelighet og oppfølg. Fra bv.tjenesten: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale, men forskjellen er mindre her. Ekstra tiltak for barnet: Forsøkt i enda færre slektshjem enn i nett og nøytrale. De som har hatt tiltak, vurderer flertallet dem som positive. SPØRSMÅL: Er det forskjell i om tiltak er forsøkt avhengig av om det er hjemmet eller barneverntjenesten som besluttet utflytting? KONKLUSJON: For små forskjeller til å trekke noen slutning om forskjeller. SPØRSMÅL: Er det forskjell på bruk av tiltak for hjem med barn som har krevende adferd og de som ikke har krysset av på krevende adferd som årsak til utflytting/nesten utflytting? KONKLUSJON: Det kan se ut som at der hjemmet har krysset av for at barnas krevende adferd hadde «stor betydning», der har det vært flere tiltak fra tidlig av enn de med barn med mindre krevende adferd. Mange av tiltakene vurderes av et stort flertall i denne gruppen som svært nyttige. Side 32

4.8 Etter utflytting: Oppfølging og holdning til å ta imot et nytt fosterbarn 24. Hvordan opplevde du/dere oppfølgingen etter utflyttingen? Ved en feil fikk NESTEN-gruppen i region vest dette spørsmålet også. Brudd 1 Brudd 2 Nesten BRUDD Antall 55 94 83 133 Dårlig/ingen oppfølging 49% 47% 6% 58% Ganske dårlig 16% 12% 2% 11% Middels 13% 12% 2% 10% Ganske god 5% 6% 2% 5% God oppfølging 5% 14% 7% 8% Vet ikke/ikke aktuelt 11% 10% 80% 9% Totalt antall svar 100% 100% 100% 100% Det er trist at et flertall av fosterhjem opplevde oppfølgingen etter brudd som så dårlig. Det er også svært uheldig for arbeidet med å rekruttere nye fosterhjem. Vi må anta at de som har negative erfaringer i enda større grad enn de som har positive snakker om dette til andre. Og vi vet fra tidligere undersøkelser at nåværende fosterhjem er viktige ambassadører for rekrutteringsarbeidet. Arbeidsgruppen mener det er viktig å finne ut hva de trenger og ønsker seg av oppfølging etter brudd. Trolig er behovet ulikt. Det er også noen som ikke vil ha oppfølging fordi de er sinte på barneverntjenesten. 25. Ble det gjennomført sluttevaluering etter utflytting? (sett kryss for det som passer best) Brudd 1 Brudd 2 BRUDD Antall 55 94 133 Ja 33% 24% 28% Nei, fikk ikke tilbud om det 49% 55% 56% Vi ønsket ikke/vi takket nei 5% 3% 6% Vet ikke 13% 17% 11% Totalt antall svar 100% 100% 100% Side 33

26. Er du/dere interessert i å vurdere ny plassering nå? / 26B. (NESTEN-gruppen): Er du/dere interessert i å vurdere ny plassering nå/senere? Ja 9% 16% 13% 14% 10% Kanskje/usikker 9% 20% 14% 18% 36% Nei 60% 46% 43% 41% 38% Nytt barn har flyttet inn 13% 15% 2% 22% 5% Vet ikke 9% 3% 27% 5% 12% 27. Hvor sannsynlig er det at du/dere nå vil anbefale andre å bli fosterhjem? Svært lite sannsynlig 31% 20% 18% 19% 14% Ganske lite sannsynlig 25% 18% 28% 27% 29% Ganske sannsynlig 24% 29% 28% 26% 32% Svært sannsynlig 5% 19% 16% 17% 12% Vet ikke 15% 14% 11% 11% 13% Rundt halvparten svarer at de ikke fikk tilbud om sluttevaluering (tabell 25). Dette bør Bufetat og barneverntjenesten se nærmere på i fellesskap. Sluttevalueringer er en god arena både for oppfølging etter en krevende plassering og vurdering av muligheten for ny plassering. Tabell 26 viser at en del fosterhjem tross konflikter og krevende tider før brudd/nesten-brudd vil vurdere å ta imot en plassering til. Man kunne tenkt seg at andelen som var absolutt avvisende skulle være høyere enn 38 til 60 prosent. Og tatt i betraktning problemene er det relativt mange som vil anbefale andre å bli fosterforeldre (tabell 27). 5. VEIEN VIDERE HVA BØR GJØRES? Arbeidsgruppen og andre fagfolk har diskutert hvilke tema som er spesielt viktige, og hvordan de kan tas videre. 5.1 Informasjon til fosterforeldre før plassering Undersøkelsen viser til dels stor mistillit hos ganske mange fosterforeldre til informasjonen barnevernet har gitt fosterforeldrene om barnet før plassering. Vi mener det bør opprettes en arbeidsgruppe som Side 34